Bakgrunn

Ingeborg og hennes datter Anna identifiseres i sin samtid med tilnavnet «på Berget».  Det finnes flere steder i Bergen kalt «på Berget»:

På 1500-tallet finnes det en badstue «på Berget» ovenfor Lille Øvregate, nær nåværende Fløybane.

I litteraturen er det påstått at Ingeborg og Annas «på Berget» lå omtrent der hvor et postkontoret i Bergen sentrum ble bygget, øst for den gamle telegrafbygningen og nord for den gamle hovedbrannstasjonen. Dette var feil.

Bostedet «på Berget» kan nå lokaliseres til området ved Walckendorfsgate, under og øst for hotell Neptun, se nedenfor.

Annas ektemann Thomas Ruus var innvandrer fra Holland. Det betyr at han neppe arvet eiendommer i Norge.  Eiendommer i hans eie må derfor enten være arvet fra Annas familie eller kjøpt.

«Anne på biergit»s hus brente i en stor bybrann fredag 19. desember 1561. Brannen startet kl. 19.00 to gårder utenfor Rådstuen og gikk nordover omtrent ut til området ved nåværende Østre Muralmenning, like nord for Annas hus. En ung jente som var alene hjemme startet brannen da hun skulle tenne i ovnen for å lage mat. Totalt 86 gårder og varehus langs Strandgaten brente, inkludert flere dobbelgårder. Etter brannen og en ny reguleringsplan ble Muralmenningen opprettet og murhuset «Muren» bygget på almenningen.

Illustrasjon:  Utsnittet av Scoleus-stikket over Bergen ca 1580 viser bygningen Muren og området hvor «Berget» lå.

Hvor lå Annas hus ?  Bybeskrivelse og resonnement

Lokalisering av Anna på Bergets hus kan skje ved hjelp av Absalon Pedersen (Beyer)s dagbok.  Dagbokens liste over hus som ble ødelagt i brannen 1561, sammenholdt med Bernt Lorentzens bok «Gård og grunn i Bergen i middelalderen» og kartene over området før og etter bybrannen 1916, gjør det mulig å lokalisere Annas hus (og derved «Berget») ganske presist.

Teksten nedenfor vil gi endel bybeskrivelse og forklare hvordan vi kan slutte oss til hvor Annas eiendom lå:

Strekningen fra midt på Torvalmenningen til Muren er 300 meter lang. Allerede lenge før 1500-tallet var her et strede, den senere Strandgaten. Ifølge bykartet 1879 var det ved Torgalmenningen en avstand på 40-50 meter mellom Strandgaten og bunnen av hopene ved Vågen. På 1500-tallet kunne gårdene i tillegg bli bygget 70-90 meter utover sjøen langs hopene. Hopene ga le for fartøyene. Der var mindre naturlig le på vestsiden (Strandsiden) av Vågen enn langs Bryggen. Avstanden mellom hopene og Strandgaten reduseres noe utover mot Nykirken. Avstanden tillot landsetting av skip i eldre tid, før strandområdet ble fullt utbygget.

Brannstrekningen i 1561 var ca. 450 meter. På nedsiden av gaten brente 39 eiendommer, av dem minst 9 dobbelgårder, d.v.s. minst 48 husrekker fra sjøen til Strandgaten. Det stemmer med von Heinnens kart fra 1702 (se Christopher Harris: Bergen i kart, s. 45) som viser 43 husrekker, men her er ikke medregnet 3 husrekker som tidligere sto der Torgalmenningen i 1702 ble utvidet samt 2 tidligere husrekker ved Muren, totalt 48 husrekker. Det kan ha vært 1-2 flere husrekker, fordi kartet viser at Krugegården var en dobbelgård, trolig med 3 husrekker.

På oppsiden av gaten ble enkelte større eiendommer delt i perioden 1561-1702. Med dette forbehold stemmer Absolons beskrivelse godt også ovenfor Strandgaten. Eiendomsfordelingen i von Heinnens kart stemmer også godt med bykartet av 1879 som viser tomtedelingen på den tid. D.v.s. at tomte-inndelingen har vært relativt stabil, men uten at vi kan forutsette total stabilitet. Bl.a. kan to tomter ha blitt tatt i bruk til dobbeltgårder eller større hus. Men tomtefordelingen før bybrannen i 1916 stemmer godt overens med eiendomsfordelingen ved utgangen av middelalderen, med få justeringer. Bernt Lorentzen har (s. 196-234) på grunnlag av mange kilder lokalisert beliggenheten til flere eiendommer, slik at usikkerhetsmomentet reduseres. Kartet i 1879 kan altså brukes som hjelpemiddel til å lokalisere Annes eiendom.

Strandgatens trasè før brannen 1916 antas å være den samme som i senmiddelalderen. Traseen ble endret etter brannen 1916. Gaten ble bredere. Utgangspunktet i syd er omtrent det samme, men nordover mot Muren svingte den gamle gaten tidligere litt mer vestover enn dagens trasè, før den gikk svakt tilbake østover mot hvelvingen i Muren. Det betyr at Annas eiendom lå lenger vest enn vår tids trase for Strandgaten.  Bebyggelsen ovenfor Strandgaten kan enkelte steder ha strukket seg opp mot Markeveien, men Absalons beskrivelse i 1561 viser at det normalt var kun en rekke eiendommer langs Strandgaten, eventuelt med enkelte bakhus. I perioden 1561-1702 kom bebyggelse langs smauene fra Strandgaten til Markeveien. Særlig nord for Muralmenningen ble hagene mellom smauene ikke bebygget før på 1800-tallet.

Absalon Pedersen (Beyer) nevner hvilke hus som brente, regnet i rekkefølge sørfra, se teksten Bybrann i Bergen 1561 – Liste over brente hus.  Han skiller i listen mellom først øvre og deretter nedre side av Strandgaten.  Annas hus nevnes som den femte siste (nordligste) eiendom som brente ovenfor Strandgaten.  Normal bredde på hustomtene ovenfor gaten kan antyde at tomter etter nedbrente hus i 1561 ble inkludert i Muralmenningen.  Det kan antyde at Annas hus, den femte siste (nordligste) eiendom, tilsvarer …………  (forutsatt at Muralmenningen ikke senere er utvidet).

Bernt Lorentzen nevner at før brannen 1561 var der en åpning eller en smal almenning ved Muren og en almenning ved Smørsgården. Antakelig var der også enkelte veiter oppover mot det åpne området vest for bebyggelsen. Eiendommene i brannområdet varierer i bredde, men gjennomsnittet er knapt 10 meter. Etter 1561-brannen og senere branner ble det regulert enkelte nye eller bredere almenninger på tvers av Strandgaten.

Illustrasjon:  Gamle Strandgaten år ….   På venstre side av gaten her hadde Ingeborg og Anna sin bolig og eiendom.

Illustrasjon:  Walckendorfsgate ble anlagt etter bybrannen 1916, her sett mot Muren i bakgrunnen.  Muren ble bygget etter bybrannen 1561.  Hotell Neptun til venstre (vet) og Berstad-huset til høyre (øst).  Den nye gaten etter 1916 gikk gjennom Ingeborg og Annas tomt på Berget.  Fronten av deres bolighus ved Strandgaten lå trolig like innunder vest-fasaden på Berstad-huset.

Ifølge Absalon Pedersen var det utenfor Smørsalmenningen mot Muren 9 eiendommer eller husrekker nedenfor gaten (det forutsetter at Krugegården og Benkestoks gård hadde enkle husrekker, cfr. von Heinnens kart i 1702), men 12 eiendommer ovenfor gaten. Lorentzen får det til å stemme med 1879-kartet, forutsatt at vi tenker oss de gamle gårdene (3 husrekker) gjenreist på Muralmenningen.  (NB Den femte nordligste branntomt er da midt under hotell Neptun !)  Det gjelder enkle husrekker. På nedsiden blir det lavere antall husrekker kompensert bl.a. med passasjer til hopene. Absalon forteller at eiendommene 25 og 26 i listen ovenfor Strandgaten lå på Smørsalmenningen. Lorentzen konkluderer at 30. Tønnis Clauessons gaard var hus nummer 4 ovenfor gaten, regnet nordover fra Smørsalmenningen. Det tilsvarer i 1879-kartet Strandgaten 40, som sammen med Rentesmuget nord for eiendommen har en bredde på ca. 10 meter. Anne på Bergets eiendom er da nummer 8 regnet fra Smørsalmenningen, på oppsiden av gaten. Tilsvarende var eiendommen den femte siste som brant ovenfor gaten, men vi vet vel ikke nøyaktig hvor siste hus ovenfor gaten, skipper Gierts hus, lå i forhold til Muren. Men dersom vi godtar Lorentzens plassering av Tønnis Clauessons gaard, blir Anne på Bergets eiendom å plassere som nummer 4 nord for Rentesmuget og blir identisk med 10. rode nr. 10 eller Strandgaten nr. 48 før 1916-brannen. Resonnementet forutsetter at Smørsalmenning har lagt samme sted 1561-1880, som vi vel kan regne med.

Konklusjon

10. rode nr. 10 eller Strandgaten nr. 48 var den største tomten i området. Tomtens nordøstre hjørne ligger få meter nord for det sydvestre hjørnet av det såkalte Berstad-huset (krysset Jon Smørs gate / Walckendorfsgate) og stikker noen få meter inn under bygget. Derfra går tomtens lange sydøstre kant sydvestover tvers over Walckendorfsgaten til det tidligere Nordre Rentesmuget, langt innunder hotell Neptun. Eiendommen ligger under vel 1/3 av Neptuns nordøstre fasade, regnet nordvestover fra hjørnet Jon Smørs gate / Walckendorfsgate.

Lorentzen aksepterer Absalons 12 hus som overensstemmende med 1879-kartet, forutsatt at vi teller med 3 husrekker på nåværende Østre Muralmenning. Men for det første vet vi ikke nøyaktig hvor det siste nedbrente huset lå, for det andre synes det som kartet viser 10 eiendommer, d.v.s. at dersom vi legger til 3 får vi 13, ikke 12. Her er en liten usikkerhet. Dersom de to sydligste smale eiendommene i kartet opprinnelig var en større eiendom vil tallet kunne stemme med Lorentzens ressonement, men det skyver Tønnis Clauessons gaard til nordsiden av Rentesmuget, Strandgaten 42, og Anne på Bergets hus ett hakk nordover, til 10. rode nr. 11 eller Strandgaten 50, en eiendom av tilsvarende form og lengde, men litt smalere enn 10. rode nr. 10.

Vi har altså identifisert Anna på Bergets eiendom til å være enten 10. rode nr. 10, d.v.s. den gamle Strandgaten nr. 48, eller nabotomten 10. rode nr. 11, d.v.s. den gamle Strandgaten nr. 50.  Disse to tomtene ligger nå på tvers av Walckendorfsgate, såvidt innunder huset i øst  (Berstad-huset) og med vestenden av tomten langt innunder hotell Neptun.  Husene må ha lagt med fasaden innunder huset i øst, men med største del av bygningskroppene der Walckendorfsgate nå ligger.

Kirketilhørighet og tegning av bo-området ca. 1580

I Scholeus-stikket er Muren identifisert. Muren ble reist av Erik Rosenkrantz året etter 1561-brannen. Skissene som ga grunnlag for Scholeus-stikket er tegnet ca. 1580. Siden vi kan lokalisere Annas bosted i forhold til Muren, er det også mulig å antyde omtrent hvor i bildet deres eiendom var plassert, tross bildets noe upresise karakter. (Se artikkel i Bergen historiske forenings skrifter 1973.)

Før reformasjonen lå Strandsiden til Korskirken sogn. En opplysning i 1538 viser at Jonsklosterets kirke en periode ble brukt som sognekirke for området. Senere lå området ut til Østre Muralmenning etter reformasjonen under Domkirken sogn. Jonsklosterets tomt var ca. 45×72 meter og lå med kirken bak de husene som på bykartet 1879 hadde adressene Strandgaten 26 og 28.

Bybrann i Bergen 1561 – Liste over brente hus

«Anne på biergit»s hus brente i en stor bybrann fredag 19. desember 1561. Brannen startet to gårder utenfor Rådstuen og gikk nordover omtrent ut til området ved nåværende Østre Muralmenning, like nord for Annas hus. Totalt 86 gårder og varehus langs Strandgaten brente, inkludert flere dobbelgårder. Etter brannen og en ny reguleringsplan ble Muralmenningen opprettet.

Lokalisering av Anna på Bergets hus kan skje ved hjelp av Absalon Pedersen (Beyer)s dagbok, sammenliknet med et bykart fra 1879 og avhandlingen «Gård og grunn i Bergen i Middelalderen» av Bernt Lorentzen, utgitt 1952 i Det Hanseatiske Museums skrifter nr. 16.

Utsnittet av Scoleus-stikket over Bergen ca 1580 viser bygningen Muren og området hvor «Berget» lå.

Absalon Pedersen (Beyer) nevner hvilke hus som brente, regnet i rekkefølge sørfra.  Absalon nevner husene som brente i rekkefølge fra Rådhuset, med skille mellom først øvre og deretter nedre side av Strandgaten:

1. Først herr Nilsis gaard (sogneprest på Voss)
2. bagerhuset ouen gaden
3. it par hus, hørde en Hollender til
4. koperslagerens gaard
5. Paal Vendelboes gaard
6. Knud gulsmed
7. Niels Lauritzons gaard
8. Bertel buntmagers
9. Iørgen gulsmeds
10. Lauris scriuers
11. Frans Københaffns
12. skruffvehusen
13. Anders Bolsons
14. Villam Vilkens
15. herr Seffrins Annes hus
16. Rasmus bryggers
17. Tynnis Clauessons tuenne boder
18. Hans scrifuers ij Saltøen tuende boder
19. Rasmus smeds, raadmand
20. Elin Torkelsdotters bod
21. Tynnis Damsons ij par
22. Jacob Munch j par
23. Anders Søgn it par
24. Jens Morsing it eldhus
25. Den Danske Hollender it nyt hus
26. den D. Flenningen it nyt hus

Ilden hafde icke videre giort skade, dersom desse tuenne hus hafde icke verit bygd paa alminningen offuen faare Smørsgaard, fordi den stenmur i Smørsgaard hafde neden fore forhindret ilden.

27. Cornelius Varvuigs gaard brand oc op
28. Didrik Godkops
29. her Gøstaffs gaard
30. Tønnis Clauessons gaard (Audunagaarden)
31. og 32. Oluf Nilsen Smit miste to ofuen gaden
33. Per Timbermand
34. Anne paa biergit
35. Arent Jostson
36. Varuig
37. den Danske Hollender
38. skiper Giertt

Nu ville vi opregne alle gaardene neden for mod sjøen:

1. bagerboden
2. her Michel
3. Christern scriuer to nye hus, det ene var dett same aar bygd
4. Hans Smed
5. lagmannen (Mats Størsøns hus + Trond Benkestoks gård nr. 2)
6. her Eske Bille
7. Trond Iffuerson (de to siste på Seljahusenes grunn)
8. Schelteus (med «Gåsegrunn»)
9. Iøren Hermensson
10. Tinia (eller Tiner ?) Karin
11. her Jacobs Magdalene
12. Iens Hallensfar gaard (de to siste Destingen)
13. Rasmus Smed
14. Anders Baadmand (de to siste Arnagard)
15. her Nils paa Wos
16. Knud Genuelson
17. Lauris Waag
18. hustru Synniffue
19. borgermester Lasse Persson
20. Dagfin
21. fro Ingegerds gaard, som Iacob bundtmager vdi bodde
22. Tynnes Clauesson, en nye gaard («Halsnøyhusene»)
23. Saltøen, en dubbelgaard med fire kramboder
24. gamle Oluff Nilson
25. Rasmus smed
26. Tynnes Damson
27. noch gadehus Tynnes
28. Elin Torkelsdotter
29. her Iøren paa Manger it par
30. Jacob Munck
31. Anders Søgns gaard, er ein dubbelgaard
32. Iens Morsing
33. Smørsgaard, en dubbelgaard, oc Iens Stalsuendt
34. Nils Smits gaard, en dubbelgaard
35. Anders Eriksons gaard, enfoldig
36. Iffuer Torstensons gaard, dubbel, aldelis ny (Audunagården)
37. Krugegorden
38. Trond Benkestoks gaard
39. Erik Rosenkrantz gaard, dubbelt

(Avskrift og nummerering er hentet fra Bernt Lorentzen: Gård og grunn i Bergen s. 234, inkludert enkelte av hans kommentarer. Hans tekst gir også grunnlag for endel av bybeskrivelsen.)

Se:
Bergen historiske forenings skrifter nr. 38 s. 308f, s. 313, s. 333.
Absalon Pederson Beyers dagbok
«Gård og grunn i Bergen i Middelalderen» av Bernt Lorentzen, utgitt 1952 i Det Hanseatiske Museums skrifter nr. 16.

Anna på Berget – Inngifte av fogder i hennes etterslekt

På 15- og 1600-tallet kom mange dansker til Norge for å gjøre karriere. Det var gjerne menn med gode forbindelser til adel og myndigheter i Danmark. De var ofte i tjeneste hos danske adelsmenn når de kom hit. De forsøkte å forbedre sin økonomi. Det skjedde delvis delvis ved ulovlig utpining av befolkningen, delvis ved å kjøpe norsk jordegods på mer eller mindre lovlig måte, og delvis ved inngifte i norske slekter som hadde mye jordegods. Norske slekter med mye jordegods var ofte etterkommere etter norske stormannslekter.

Selv om noen fogder var en stor belastning for befolkningen, ser vi også mange fogder som vi ikke har funnet negative opplysninger om. Blant fogdene som giftet seg med Anna på Bergets etterkommere finner vi både gode og dårlige fogder. De viser et eksempel på at danskene holdt sammen og skapte det vi kan se som et fogdedynasti. Dette fogdedynastiet inkluderte fogdene Hans Hansen, Strange Jørgensen, Laurits Markvardsen, Hans Rasmussen, Ove Wogensen, Jørgen Jørgensen. Se tekstene om dem.

Hovedkilde for tekstene om fogder i Anna på Bergets etterslekt:

Historien om slekten omkring Ingeborg og Anna på Berget, Hans Hansen og hans svigersønner er omtalt i artikkelen ”Bergenske studier.  Folk og Forholde i 15- og 1600-tallet.” av A. M. Wiesener, trykt i Bergens historiske forenings skrifter, nr. 38, 1932.