b8 BARN AV GERRIT OG KAREN

Gerrit Adriansz van Geelmuyden (1632-1701) og Karen Pedersdtr. Montagne (1633-1701) hadde følgende 7 barn:

2-1-a Marie Geelmuyden (ca. 1663-1684)
2-1-b Peder Gerritsz van Geelmuyden (ca. 1663-1723 )
2-1-c Knud Gerritsz van Geelmuyden – Hans historie ( ca. 1667-1749 )
2-1-d Catharina Johanne Geelmuyden ( ca. 1668-1744 )
2-1-e Adriaen Gerritsz van Geelmuyden ( 1669- )
2-1-f Hans van Geelmuyden ( 1670-ca. 1684 ) (Ingen barn)
2-1-g Geert Gerritsz van Geelmuyden ( 1671-1721 )

NB  Koden som er brukt for hvert barn forteller generasjon, barnekull i den generasjonen, og deretter alfabetisk nummerering innen barnekullet.  For foreldre med flere ekteskap vil hvert ekteskap med barn utgjøre ett kull.

2-1-a Marie Geelmuyden (ca. 1663-1684)

Marie ble født omkring 1662-1664.  Hun ble gift 7. juli 1680 i Domkirken, Bergen,  bare 16-18 år gammel, med Ludvig Middelstorp.  Han var bare 18-21 år gammel.  Dette var et meget ungt brudepar.  Vielsen ble holdt hjemme i huset etter kongelig tillatelse (ekteskapsbevilling) datert 10. mai 1680.

Allerede etter knapt 4 års ekteskap døde Marie.  Dødsboskiftet er datert 12 April 1684 i Bergen.

Vigselen er notert i listen over trolovelser i Domkirken 1663-1683, folio 72a.  Vigselen skjedde etter kongebrev.  Et kongebrev til vielse er normalt en tillatelse enten til vielse tross nært slektskap, eller til vielse uten forutgående trolovelse eller vielse hjemme i huset.  Det er ukjent hva som her var innholdet i kongebrevet.

Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden forteller i manus 1824 at ekteparet bodde i den murede hjørnegård på søndre side av Smidsalmenning (?).  Der fant Fredrik Christian i den øverste brannfri kjeller, hvor gulvet hadde sorte og hvite fliser, en pent oppmuret nisje, hvorpå var anbrakt med forgylte bokstaver «S. Maria Geelmuyden og Alida Fasting 1684».  På bakgrunn av at vi vet at Maria døde i 1684, må vi anta at S. betyr salig, d.v.s. avdød.

Ektemannen Ludvig Middelstorp var født ca. 1659-1662, sønn av Ludvig Middelstorp som var født i Lüneburg i Tyskland.  Faren fikk borgerskap som kjøpmann 1641 og bodde i Cort Pihl smuget.

Ludvig fikk 18.02.1682 skjøte fra Lauritz Sørensen på en hustomt og 4 kjellere, antakelig ved Smørsalmenningen.  20. november samme år fikk han borgerskap som kjøpmann.  Det er sagt at Ludvig og Marie drev krambod.

24. mai 1684 fikk Ludvig ekteskapsbevilling for sitt andre ekteskap, med Alchie Lydersdtr. Fasting. Bemerk den korte tiden (6 uker) fra Maries skifte til bevillingens dato.

Vi bør ikke vurdere den korte tiden mellom dødsfall og ny vielse (antakelig ca. 10 uker) ut fra vår tid.  I eldre tid var ekteskapet et viktig arbeidsfellesskap.  Mange oppgaver i hjemmet var avhengig av en kone.  Det blir særlig viktig  med små barn i huset.

Ludvig eide jord på Søreide, i tillegg til at han Ifølge manntallet 1701 også var odelseier av søre Eide.

Ludvig døde 1706 på sin gård Søreide i Fana, hvor det ble holdt skifte etter ham i juni 1706.

Marie fikk to barn som begge døde unge.  Hun er uten nålevende etterkommere.

Barn av  2-1-a   Marie Geelmuyden (ca. 1663-1684) og  Ludvig Middelstorp (1659/62-1706) :

3-1-a  Ludvig Ludvigsen Middelstorp f. ca. 1682 død ung etter 18.6.1706 i Bergen.  Ingen barn
3-1-b  Karen Ludvigsdatter Middelstorp  f. 1683 d. 1706, druknet på Vågen.  Ingen barn

Personalhistorisk tidsskrift 1916 s. 29 og 40 handler om utdrag av kanselliets register angående vielser, dåp og begravelser 1676-1681. Der nevnes 10. mai Ludwig Midelstorf og Maria Gelmuyden i Bergen u. Tr. og L. N.R. 21. Det første må vel bety uten trolovelse og lysning. Originalen bør kontrolleres !

Se også Pers. hist. tidsskrift 1 VI p. 41 note.

2-1-b Peder Gerritsz van Geelmuyden  (CA. 1661/65-1723)

Peder ble født omkring 1661-1665.  Han ble «privat dimittert» sommeren 1679 som student til Kjøbenhavn universitet, 14 år gammel.  Han fikk baccalaurus-graden 22. juni 1680 og ble cand. theol. 1682.  Deretter dro han til England, hvor han 8. september 1682 ble registrert som student ved universitetet i Oxford under navnet Petrus Gerhardus Gelmey, Bergis Normannorum.

Søknad om stillingen som prest i Vikør er datert 7. desember 1689 .  Ifølge Lampe skal han samme dag (7. des.) som han signerte søknaden ha fått stillingen som sogneprest til Vikør (Kvam) prestegjeld i Hardanger, consigneret 9. mars 1700.   (Det bør kontrolleres).   Peder ble 21. desember 1723 prost i Hardanger.  Han hadde mye jordegods i Hardanger.  Han døde 21 desember 1723 på Os prestegård.

Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden skrev i 1824 et manuskript om slekten Geelmuyden.  Der omtaler han Peder som «en meget agtværdig og berømt Lærer i sin Tid». Det baserer han på at han har snakket med gamle menn fra Hardanger som hadde tjent som dreng hos Peder, og som «berømmede ham meget». Han etterlot seg mye jordegods som Fredrik Christian skrev at familien på den tid fremdeles nøt godt av.

Peder ble gift første gang sommeren 1690 (ifølge Lampe viet 9. juli) med Margaretha Christophersdatter Garmann.  Margaretha var født 1670 i Os (ifølge Lampe døpt 6. januar 1670)  ved Bergen, og døde 1. juli 1712 på Vikør prestegård.  Hun var datter av Christopher Garmann og Margaretha Sørensdatter Hofmann.  Christopher Garmann ble født 1639 Bergen og døde 1. juli 1721.  Christopher var sogneprest til Os 1668-1721 og prost i Sunnhordland fra 1703.  Peder og Margaretha fikk fire døtre og fem sønner.

Peder ble gift andre gang 19. juni 1713 med Christine Jersin, født 1672 i Stavanger.  (Kilde bør kontrolleres, kirkebøker for viede mangler.  Adresse skal være i 8. rode.)  Hun døde 1733 på Vikør prestegård, og var datter av biskop i Kristiansasnd Jacob Jensen Jersin og Alhede Burchhardsdatter.  Christine var enke etter lektor i teologi Michael Leigh.  Peder og Christine hadde en sønn og tre døtre i ekteskapet.

I bygdeboken for Fusa nevnes skifte etter Hans Vintcenson i 1769.  Det nevner sølvgjenstander etter Peder Gerritsz Geelmuyden og konen Margaretha Garmann.  Hans sin datter Brita overtok ved dette skiftet bl.a. 5 sølv skjeer og «bekar» med tre føtter, merket P. Geelmuyden og M. Garmand, vekt for «bekaret» 4 1/2 lod. (Kilde: P. B. Slaatun: Soga for Fusa-Hålandsdal og Strandvik bd. IV, utgitt Bergen 1967, s. 455.)   Det bør undersøkes om her er en forbindelse, eller mer sannsynlig: Om han har kjøpt sakene på en auksjon, f.eks. i forbindelse med skifte etter Peder eller en av konene ?

Peder hadde 9 barn i første ekteskap og 4 barn i andre ekteskap.  Av disse 13 barnene døde 4 som små.  2 døde unge, før vanlig ekteskapsalder  og uten barn.  2 døde ca. 30 år og 57 år gamle uten barn.  Det betyr at av 13 barn av Peder døde 8 uten kjente barn.  1 døde 29 år gammel med to barn som begge døde unge.  Av de 13 var det kun 6 barn som ble 43-74 år gamle, og kun 4 som fikk etterslekt.

Alle Peders nålevende etterkommere nedstammer gjennom kvinneledd.  De bruker ikke slektsnavnet.  Blant hans etterkommere er Fridtjof Nansen og den danske polfarer Knud Rasmussen.

Barn av  2-1-b  Peder Gerritsz van Geelmuyden (ca. 1663-1723) og Margaretha Christophersdatter Garmann (1670-1712) :

3-2-a  Geert Pedersen Geelmuyden  f. 1691,  død ung.   Ingen kjente barn
3-2-b  Christopher Garmann Pedersen Geelmuyden  f. 1692 d. 1759, 67 år gammel
3-2-c Herman Pedersen Geelmuyden                  f. 1694 d. 1751, 57 år gammel.   Ingen kjente barn
3-2-d Peder Pedersen Geelmuyden                     f. 1697 d. 1716, 19 år gammel.  Ingen barn
3-2-e Anna Margrethe Pedersdatter Geelmuyden      f. 1699 d. 1728, 29 år gammel
3-2-f Karen Pedersdatter Geelmuyden f. 1702 d. 1706, 4 år gammel.  Ingen barn
3-2-g Adrian Pedersen Geelmuyden    f. ca. 1703 d. 1734, ca. 31 år gml.  Ingen barn
3-2-h Karen Pedersdatter Geelmuyden f. 1708 d. 1708.  Ingen barn
3-2-i Karen Pedersdatter Geelmuyden f. 1709 d. 1728, 19 år gammel.  Ingen barn

Barn av  2-1-b  Peder Gerritsz van Geelmuyden (ca. 1663-1723) og Christine Jersin (1672-1733) :

3-3-a Alida Pedersdatter Geelmuyden        f. 1714 d. 1715.  Ingen barn
3-3-b Alida Catharina Pedersdatter Geelmuyden f. 1715 d. 1789, 74 år gammel
3-3-c Gerhard Pedersen Geelmuyden f. 1717 d. 1775, 58 år gammel
3-3-d Maria Elisabeth Geelmuyden f. 1718 d. 1761, 43 år gammel

Se:
SAB: Sollied: sk.p. 139-998-1823-1845.
Kbh. Univ. Matr. II pag. 94 og 99.
Personalhistorisk tidsskrift 1990, s. 205-206.
Lampe-Thrap: Bergen stifts geistlighet etter reformasjonen,  s. 420.

2-1-c Knud Gerritsz van Geelmuyden  (ca. 1667-1749)

Knuds offentlige verv

Knud hadde offentlige verv som medlem (elegert mann) og leder av 16-mannsutvalget de elegerte menn.  Han var sjef for borgervæpningen (stadshauptmann), som må bety at han hadde klatret gradene som offiser der.  Han var også kirkeverge i Domkirken.

I likhet med faren Gerrit var også Knud  sjef for borgervæpningen (stadshauptmann).  Han hadde vervet i hele perioden 1727-1740.  I egenskap av stadshauptmann var han også formann for byens eligerte menn (16-manns råd).  Det er påstått at han skjøttet disse vervene med stor dyktighet.  Byens stadshauptmann oppbevarte også inntil 1772 arkivet for de elegerte menn.  Det betyr at de eldste delene av de elegerte menns arkiv, som nå er ved Bergen Byarkiv, i 14 år lå i Knuds hjem på hjørnet av Torvalmenningen og Strandgaten.  Tidligere må faren Gerrit ha hatt det eldre arkivet hjemme hos seg på samme adresse.

Knud Geelmuyden ble utpekt til eligert mann i 1727.  Det var strid i magistraten om de eligerte menn kunne supplere seg selv, eller om magistraten skulle utpeke de nye medlemmene.  Men de eligertes kandidater ble godkjent.  Han var altså primært borgerskapets og ikke magistratens valg, selv om de godkjente valget.  Han ble tvunget til å sitte i vervet til 1740.  Som stadshauptmann (leder for borgervæpningen) fungerte han også som formann for de eligerte menn.  Hans periode var preget av mye strid.  Vi vet ikke hvordan det interne samarbeidet blant de eligerte menn fungerte.  Vi kan altså ikke si om denne striden ble drevet frem av Knud, eller om det var den generelle situasjonen blant handelsborgerskapet og i de eligerte menn som drev striden.  Uansett må han ha stått midt i denne striden, og den må ha preget hans liv i denne perioden.  Vi vet at han på 1730-tallet et par ganger søkte høyere myndigheter om å slippe fri fra vervet, uten å lykkes.  Det kan bety at arbeidet og striden var en stor belastning, kanskje også at det var et hinder for hans kjøpmannskap.  Det kan også bety at magistraten ikke så ham som den mest stridbare, oppsetsige eller drivende kraft i striden.

I Knuds periode het stiftamtmannen Vilhelm August v. d. Osten (1728-1732), Ulrich Kaas (1732-1737) og Christian Bagger (1738-1741).

I 1729 arbeidet de eligerte menn for å få redusert skattebyrden.  De argumenterer med at byens borgere fremdeles sliter etter de store tapene under bybrannen 1702.  Men saken ga ingen resultater.  Sommeren 1731 mottok de et skriv fra 29 kjøpmenn med endel klager.  Det førte til at utvalget tross forbud sendte et skriv direkte til sentrale myndigheter, uten å gå veien om magistraten.  Magistraten sendte skriftlig protest  og irettesettelse på dette, signert bl.a. av Knuds slektninger i magistraten, Claus Fasting og Christen Montagne.

De eligerte menn viser selvsikkerhet i saken.  De må ha fått stiftamtmannen på sin side.  Han har i utvalgets protokoll skrevet inn i januar 1732 et vedtak om at de kan motta skriv og klager fra borgerskapet.  Dersom de har forelagt saken for magistraten uten at magistraten reelt har videreført rimelige saker, har utvalget rett til å sende saken direkte videre til stiftamtmannen.  Det samme gjelder ved klager over magistraten.  Problemet var likevel at magistraten ikke fortalte om de tok saken videre, slik at utvalget ikke visste hva som var gjort.

Samme år skrev statholderen til magistraten og påla dens medlemmer å trekke seg fra behandlingen av saker av betydning for dem eller deres familie.  Inhabilitet i mange saker hadde vært et av borgerskapets ankepunkter mot magistraten.

Politimester og borgermester Claus Fasting var blant de mest omstridte av magistratens medlemmer, ikke minst i forholdet til de eligerte menn.  Men han kom godt fra det etter at en undersøkelseskommisjon 1733-1738 (for byens regnskaper fra 1702-) vurderte bl.a. hans forhold.  De eligerte klaget bl.a. over at han med sine slektsforbindelser hadde for altfor stor innflytelse i byen.  Fasting ga derimot i brev til undersøkelseskommisjonen 8. mai 1737 (pakke 897) uttrykk for at slektskap ikke hjalp ham.  Han påsto at stadshauptmennene Jacob Philip (1714-1727) og Knud Geelmuyden, «disse mine begge saakaldede Svogrer» hadde vist ham lite vennskap i forbindelse med hans politimesterembete.

Den nevnte undersøkelseskommisjonen viste at byens regnskaper fra 1727 i stor grad ikke var reviderte, bl.a. p.g.a. magistratens overbelastning og de eligerte menns sendrektighet eller manglende prioritering og vilje til samarbeid med magistraten.  Til undersøkelseskommisjonen omtaler Fasting særlig den uenighet som oppsto mellom magistraten og de eligerte menn etter at Knud Geelmuyden ble stadshauptmann.  For kemnerregnskapene påviste undersøkelseskommisjonen at manglende avslutning av revisjonen for regnskap etter 1715 hadde sin årsak i at de eligerte menn og magistraten var uenige om enkelte utgiftsposter som de eligerte menn ikke hadde visst om eller samtykket i.

Undersøkelseskommisjonen avsluttet sitt arbeid med erklæring og innberetning til kanselliet 21. 5 og 29.12.1738, uten at noen av de da fungerende ble stilt til ansvar.

En stor del av konflikten mellom de eligerte menn og magistraten skyldtes at begge parter så seg selv som den fremste representant for bysamfunnet.  Magistraten så åpenbart de eligerte menn som et underordnet organ, mens disse etterhvert reagerte mot magistratens formynderskap og krevde en likestilling i byens styre.

Denne kombinasjonen, og magistratspersonenes personlige økonomiske interesser og slektskap i byen, gjorde det vanskelig å komme til enighet og samarbeide.  Det kan også ha betydning at økonomien i Bergen disse tiårene var svekket, og at også magistratens inntekter ble redusert.  De måtte derfor kjempe for både sin egen økonomi og magistratens posisjon.  Samtidig krevde de eligerte menn mer innflytelse i byens administrasjon, særlig i forhold til økonomiske interesser, og delvis i et kritisert samarbeid med handelsborgerne.  Etter 1740 ble magistraten mildere i tonen i sine skriv, og i de neste 50 år ble de eligerte menn gradvis styrket.

En annen konflikt som Claus Fasting sto i,  gjaldt skorsteinene i sjøgårdene på Strandsiden.  Ifølge reguleringsplanen etter bybrannen 1702 skulle skorsteinene fjernes.  De ble likevel stående.  Da rivingspåbudet skulle iverksettes ble Fasting beskyldt for vilkårlighet og egennytte.  Avgiftene som enkelte hadde betalt for å ha sine skorsteiner stående var forsvunnet. (jfr bl.a. stiftamtmannens kopibok nr. 51, skriv 22.7 og 30.9.1732 fra stiftamtmannen til statholderen.)

Halkild Nilsen (BHFS nr 62 1958/59 s. 126) forteller at Knud allerede i 1732 ba om å bli løst fra sitt verv.  Han fortalte at arbeidet påførte ham store personlige tap fordi han forsømte sin forretning, og han hadde også lagt ut mye penger ved deres møter, uten å få dette refundert.  Han må ha fått søknaden avslått.  I 1735 har han forsøkt igjen, og magistraten svarte i brev 28.12.1735 at den ikke godtok oppsigelsen.  I stedet minnet de ham på at han burde ivareta sine plikter med større trykk inn tidligere, slik at magistraten fikk de erklæringer de hadde bedt om.  Han hadde i sitt skriv klaget over at aldri var en stadshauptmann blitt behandlet slik som han var blitt behandlet av magistraten.  Det benektet magistraten, som hevdet at de alltid hadde møtt ham med den aktelse som han og hans stilling kunne gjøre krav på.

Blant de saker som magistraten hadde på 1730-tallet var revisjon av regnskapene etter det Bergenske Grønlands-kompani.  Selskapet hadde mislyktes, der var rot i papirene og økonomiske konsekvenser som ingen ønsket å påta seg.  (Saken er også omtalt i «Egede-festskriftet 1958», i artikkel av Halkild Nilsen, og i korrespondanse til stiftamtmannen og til rentekammeret.)

Knuds eiendommer

Knud hadde eiendommer i 14. rode,  sjøboden i Sandviken og hagen ved Lille Lungegårdsvannet.

Han eide også gårdene Unneland i Arna, Heldal i Fana og Kronstad i Årstad, i tillegg til to gårder på Radøy.  Han eide også flere kirker.  Kirker var interessante investeringsobjekter p.g.a. det jordegodset som var tillagt dem.

I tillegg nevner auksjon i 1751, etter enkens død, at han også eide tre små bolighus.  To av dem var ved Apotekerhagen.  Det ene besto av en stue med en gammel jernovn, et kjøkken og en liten hageplass av samme bredde som huset.  Det andre var et nabohus, med hage både foran og bak.  Trolig var det et av disse husene som ved auksjonen kalles vognhuset.  Et hus på Markeveien, bebodd av Anna Kofoed, besto av en stue, ett kjøkken og kammer ovenpå, med underliggende grunn.

Det var vanlig i Bergen at tomtene var pålagt en grunnavgift til Manufakturhuset.  De to tomtene i Apotekerhagen var pålagt en liten årlig avgift til Branndirektøren.

Etter at Knud døde i mars 1749 og enken Anna Beatha døde i november 1750, ble sønnen, rådstuskriver Hans Geelmuyden, boende en tid i bolighuset i 14. rode.

Fredrik C D Geelmuyden forteller i sitt manuskrift at datteren Canuta Beatha etter Knuds død fikk kjøpe huset i skiftet.  Videre skriver Fredrik at kjøpmann Daniel Wallem fortalte ham at han kjøpte huset 23. juli 1756 fra Canuta Beatha.  Om kvelden samme dag startet en bybrann som ødela 1500 bygninger og la øde nesten hele bebyggelsen mellom Torvalmenningen og Nordnes, inkludert det huset som Gerrits sønn Knud hadde bygget.  Wallem nektet å overta huset før salgsummen ble halvert.  For å unngå rettsak måtte hun akseptere at kjøpesummen ble halvert fra 3000 riksdaler til 1500 riksdaler.

Historien i forrige avsnitt viser hvor lett en muntlig overlevering kan skape en feil historie.  Historien som sådan kan være korrekt, men den gjelder ikke huset på Gerrits tomt !  Vi kan dokumentere at det ikke var huset i 14. rode nr. 26 som i 1756 ble solgt fra Canuta Beatha.  Kanskje har Canuta Beatha bodd i et hus litt lenger nord i Strandgaten.  I alle fall bodde Daniel Wallem omkring 1772 i 14. rode nr. 16.  Den tomten lå ved Strandgaten (nå nr 7), fire hus nord for Gerrits tomt.

Adressen 14-26 med hus og sjøboder ble solgt ut av slekten 5. mars (tinglest 8. november) 1751.  Auksjonen skjedde bare ca. tre måneder etter Anna Beathas død, og før dødsboskiftet var avsluttet.  Kjøper var Herman Danielsen.  Huset ble altså ikke kjøpt av Canuta Beatha i morens dødsboskifte.  Huset, bygget for Knud etter brannen i 1702, omtales i skjøtet og i auksjonsprotokollen som et stort, grunnmuret hus på hjørnet.  Huset hadde inngang fra gaten.  I første etasje var på høyre side en daglig stue med tapet på veggene, med jern ”vindovn”, og et lite, tapetsert kammer fra stuen.  Deretter kom man inn i en stor tapetsert stue, med ”vindovn” og vinduer mot Torvet og tilgang til et stort kjøkken.  I gangen  var et spiskammer.  I andre etasje var en stor sal med ”vindovn”, fire fag vinduer mot gaten og tre fag vinduer mot Torvet.  I tillegg var der to andre kammere med vindu mot Torget.  Over salen og kammerne var et loft (lemmen).

Dødsboskiftet i 1751 forteller at en av stuene ble kalt blå-stuen, og at kontoret med alle papirene var plassert ved siden av blåstuen.  Ola Andreas Stang Geelmuyden plasserer blåstuen i andre etasje, uten at det er funnet dokumentasjon for det.  Det var vanlig at kjøpmennene vanligvis hadde kontoret i første etasje, helst like ved siden av inngangen.

Nedenfor huset var gårdsplassen som nå hadde fått utkjørsel og port mot Torget.  Torget betyr i denne sammenheng Torvalmenningen.  En stor muret kjeller ved gårdsplassen var delt i flere rom ved hjelp av treverk.  Dette var trolig en av Gerrits brannfrie steinkjellere.  Før naboen på nedsiden, Benjamin Angel, lå der også et lite, grunnmuret bolighus med en tapetsert dagligstue med ”vindovn”, og på andre side av gangen en annen stue, også den med kakkelovn.  Over stuene var to  kammere, og under huset et ildhus med bryggerkjel, samt en krambod-kjeller, med utgang mot Torvet.  Kanskje var ildhuset identisk med Gerrits gamle ildhus, eller med hans andre brannfrie kjeller.

Til Knuds eiendom hørte også to sjøboder med to loft med lem over og fri vinde til oppheising av varene.  Gården kaltes Knud Geelmuydens gård.  Ovenfor sjøbodene lå Grete Hennings sjøboder.

Den nye eieren av 14. rode nr. 26 Herman Danielsen fikk ikke et langt liv i huset.  Etter hans død kjøpte Christopher Rogge eiendommen på auksjon 15. mai 1765.  Allerede året etter overtok Jens Dverhagen eiendommen ved skjøte tinglyst 1. desember 1766.  Med familien Dverhagen kom eiendommen tilbake til slektskretsen rundt Geelmuyden:  Jens sin sønn Christen Smit Jensen Dverhagen, født 1773, ble gift med Elisabeth Maria Geelmuyden.  Elisabeth var sønnedatter av Knuds bror Peder, d.v.s. en grandniese av Knud.  Etter Jens Dverhagens død ble hans enke gift med Martin Holvech, men i 1819 gikk eiendommen ut av også denne slekten.

Det murhuset som Fredrik C. D. Geelmuyden kjente, og som var orientert mot Torvalmenningen, var bygget etter 1756.  Vi vet ikke om husets murer var nye, eller om de sto igjen etter at Knuds hus brente.  Fredrik trodde at dette nyere huset hadde tilhørt Gerrit.  Et bilde fra 1858 viser det store huset som da sto på tomten, med to etasjer, valmet tak, en dør mot Strandgaten og to dører mot Torvalmenningen.  Bildet viser to gamle steinkjellerne ”nede i gården”.  Dette kan være Gerrits kjellere, hvor han oppbevarte mange av sine verdier, relativt trygt mot brann.

Ved Lille Lungegårdsvannets nordvestre strand hadde ekteparet overtatt Gerrits eiendom.  Her hadde de et hus og tilbrakte mange gode sommerstunder, ifølge datteren Karen.  Eiendommen omtales som en ”meget smuk lysthave udenfor byen, hvor der voksede æble og pæretrær og hvor de gamle ofte var ude om sommeren”.   Dette landstedet kan ha sammenheng med at boet inneholdt en ”gartnerbok”, som kanskje kan fortelle om en av parets interesser.

Knud forteller i 1743 at han også hadde et hus på sin gård Unneland.  Gården ble drevet av forpaktere, så vi kan oppfatte dette huset som et lyststed.

Gravkjeller i Korskirken

Også i Korskirken finnes en gravkjeller som har tilhørt slekten, eller ”Geelmeydens Arvinger tilhørende”.  Den kan ikke være knyttet til Gerrit eller Karen, men bør nevnes når slektens eldre historie omtales.  Denne murte kjelleren lå i sakristiet på korets sørside.  Det er foreløpig ukjent hvem i slekten denne gravkjelleren tilhørte.

I Korskirken finnes også en teglstein med to utskårne våpenskjold (alliansevåpen).  Steinen er nå murt fast i østmuren inne i kirkens nordre sakristi.  Det venstre (mannens) våpen har en springende hjort i skjoldet, en halv hjort i hjelmen, og er merket med initialene HG.  Våpenets innhold tyder på at dette kan være G for Geelmuyden.  Det høyre (kvinnens) våpen har tre hoder i skjoldet, et tre på hjelmen, og er merket med initialene DOD.  D kan være første bokstav i et slektsnavn, men vanligere kan OD stå for hennes farsnavn (O…datter).  Et utydelig årstall kan være 1699 ?

Det er foreløoig uklart hvem denne gravkjelleren har tilhørt. Det er også uklart om alliansevåpenet tilhørte slekten. Kombinasjonen HG og DOD er foreløpig ikke knyttet til et kjent ektepar i slekten.

Familiens kirkestol og gravkjeller i Domkirken

Kirkestol

I kirkene var det vanlig at de som hadde økonomi, leiet en kirkestol (benk).  Knud bygget sin kirkestol i Domkirken for egne penger og tok den i bruk i 1706.  Stolen kalles nr. 2 under orgelverket, helt bak i kirken og langt fra prekestolen.  Opplysning om at stolene nede i kirken var betalt av kirken er for Knuds stol feil, se nedenfor.  «Stolen» må ha vært på et galleri eller hengt oppe på kirkens bakvegg.   Stolen var innebygget, med to stolerom som hadde 4 plasser hver.   Inngang til stolen var gjennom tårnet.  Derfor kunne hardt vær om vår, høst og vinter føre snø og sludd inn i stolen, såvel som kulde og trekk.  Det er sannsynlig at familien pakket seg godt inn mot kulden når de besøkte kirken.

I 1709 fikk svogeren Lyder Fasting overta halve kirkestolen.  Han måtte betale 25 riksdaler i førstefeste.  Denne avgiften hadde Knud sluppet fordi han selv fikk bygget og finansiert stolen, og fordi han som kirkeverge hadde hatt mye strev med kirkens bygningsmessige tilsyn etter bybrannen.  Årlig leie for hele stolen var 5 riksdaler, mens en vanlig åpen kirkestol kostet kun 24 skilling.  I 1736 søkte Knud om å få redusert leie p.g.a. stolens plassering og andre svakheter, og fordi han hadde ytet mye til kirken ved å ikke ta provisjon for leveranser av murstein og takstein, og ved å ettergi penger som kirken skyldte til ham.  Men kirkevergen mente at dette ikke var mer enn en mann med hans inntekt burde yte.  I tillegg skyldte Knud og svogeren Lyder Fasting stoleleie for 7 år.  Kirkens inspektører nektet å redusere stoleleien og krevde restansene innbetalt.  Men samtidig ble det gitt ordre om utstedelse av skjøter på stolen til Knud og Lyder, 30 år etter at Knud bygget og fikk tildelt kirkestolen.

Gravkjeller

Knud ble begravet 18. mars 1749.  Anna Beatha døde 7. november 1750.  Begge ble begravet i Domkirken i en muret gravkjeller eller gravkapell.

Rundt korets bue var der fem slike gravkapeller bygget på utsiden.  Fire av dem hadde dør direkte fra koret, det femte lå mellom koret og skrudhuset, med dør fra forhallen.  Geelmuyden-familiens gravkapell lå til venstre for alteret, på den østlige side av koret ut mot kirkegården.  En beskrivelse av gravstedene i 1774 antyder at familiens gravsted lå som nr. 2 av de fem gravstedene, regnet fra øst mot vest.  Denne gravkjelleren omtales tidlig på 1800-tallet som ”prektig”.  Det må være det gravkapellet som Herman Garmann tidligere innrettet (fikk bygget ?), og hvor hans kone og barn ble begravet i 1669.  Vi har ikke full oversikt over hvem i familien som ble begravet i denne gravkjelleren.  Men vi vet i alle fall om følgende begravelser der:  Sønnen Paulus i 1738, Knud selv i 1749, hans kone Anna Beatha i 1750, datteren  Canuta Beatha i 1768, sønnen Hans i 1778.

Bergen Domkirke.

Grunnriss av østlige del av Bergen domkirke,  med de tidligere gravkamrene rundt koret.  Knud og Anna Beathas gravkjeller var i nordøst, med inngang til venstre for alteret (den nordligste hadde inngang fra gangen mot skrudhuset).

Kjøpmann Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden mente at det ble for kostbart for ham å vedlikeholde gravkjelleren, da resten av slekten ikke ville bidra økonomisk.  Gravkjelleren ble derfor overlatt til kirken før 1824.  Gravkapellene ble revet 1871-1883.  Dette gravkapellet var kun ett av tre gravsteder som Knud og Anna Beatha eide.  Foreløpig er de to andre gravstedene ukjente.

Knuds kone Anna Beatha Storch

Knud ble gift 20. juni 1694 i Korskirken med Anna Beatha Willumsdatter Storch, født 6. juni 1675 i Bergen.   Hun var datter av Willum Heidenwortz.  Hennes mor var av slekten Storch.

Datteren Karen omtaler henne som meget streng og aktpågivende i sitt hus.  Døtrene måtte om sommeren være på Unneland 14 dager hver for å påse at alt gikk riktig for seg der.  Hver uke ble smør og melk ført til byen med hest.  Dette ble levert til faste kunder, etter at fru kansellirådinne Anna Beatha selv hadde målt og veiet det på kjøkkenbordet.  Direktesalg av ferske varer på døren til faste kunder var en vanlig salgsform i det ”by-nære” jordbruket, og ga høyere priser enn det bønder lenger fra byen kunne oppnå for sine varer.

Den nøkternhet og økonomiske forsiktighet som historien ovenfor viser, er ikke synlig når vi ser listen over de mange smykkene som var i dødsboet:  Der var en ring med en stein og fire ringer med rosenstener.  Rosenstener kan være ulike edelstener, f.eks. diamant eller granat, slipt med flat underside og 3-48 fasetter på oversiden, oftest med rund form.  Et par gull øreringer hadde perler og et annet par hadde ”..andelok” (?) og 4 rosenstener.  Der var også en diamant ”brose” (brosje ?), ett diamant-kors med 6 rosenstener, en gjenstand med en ekte ”..andelok” (?) og og noen stener, en knapp med 8 tafelstener (toppen av en stokk med tavleslipte stener ?), en enkel rosensten, ett perlebånd med 157 ekte  perler med ett smykke og diamanter i, i tillegg til 22 ekte perler med en liten gullhake.  Det mest verdifulle smykket var perlebåndet til pris 76 riksdaler, men mange av smykkene hadde meget høy kostnad.  Solgt på auksjon til en antatt lav pris ble det betalt 284 riksdaler for disse smykkene.  Kanskje viser smykkene sosiale ambisjoner, som også er synlige i historien om Knuds ”honette ambisjoner”.  Men det er også mulig å se smykkene som en investering og en økonomisk reserve.

Vi kan undre på om Anna Beatha deltok som pleierske i farens virksomhet som kirurg.  Vi kan ikke utelukke at hun har fått medisinske kunnskaper fra sin far.  Kanskje har hun også brukt kunnskapene til å ivareta sin familie.  Et indisium for denne tolkningen er at hun tok vare på  75 gamle medisinske bøker, som åpenbart må være arv etter faren Willum Hedvart.

Skattelistene 1711 viser at Knud brukte parykk.  Anna Beatha brukte ”sætt”, d.v.s. et oppsatt løshår.

Anna Beatha døde 7. november 1750 og ble begravet 23. november 1750, drøyt halvannet år etter Knud.

Dødsboskiftet etter Knud og Anna Beatha

Det ble ikke holdt dødsboskifte da Knud døde.  Ekteparet søkte og fikk tidlig, 20. juni 1721, kongelig tillatelse til at den lengstlevende skulle få sitte i uskiftet bo.  Tillatelsen ble gjentatt 21. august 1731.  Først etter Anna Beathas død 7. november 1750 ble dødsboet delt.

Noen av boets gjenstander og hva de kan fortelle om Knud og Anna Beatha sitt liv, er beskrevet i Knud sin historie.

Dødsboet handlet om store verdier.  Boets formue  var 18 013 riksdaler, og gjelden var 3 924 riksdaler.  Netto formue var 14 088 rdl 12 sk.  Det ga hver av brødrene Geert, Hans og Willum en arv (brorslodd) lik 1 878 rdl 2 mrk 8 sk.  De fem søstrene fikk alle 939 rdl hver (søsterlodd).  Der var mange konflikter i dødsboskiftet etter Knud og Anna Beatha.  Meningene var sterke og mistanker kommer delvis klart til uttrykk.  Uttalelser i skiftet antyder at noen av arvingene kan ha forsøkt å sikre seg en større andel enn de skulle ha.

SKIFTE ETTER ANNA BEATA WILLUMSDTR STORCH

Skifte begynt 8. januar 1751, sluttet 19. mai 1752,

Bilde 1010654

4. mars: Fleischer mente at han hadde grunnlag for å kreve fra skifteretten regning for 1/8 part i salig Adrian Geelmuydens førende skip og last, som av hans svigerfar er …. adbilde 1010656

Boet hadde krav mot madammene Dreier og Ortmann i Holland.  Fleischer tilbød, for å fremskynde skiftets avslutning, å innbetale 400 rdl i boet i i den saken, i bytte mot alle brev og regninger som angikk salig Adrian Geelmuydens førende skip og last.  Alle arvingene var fornøyet med dette.  Det gjensto skifterettens eventuelle vedtak i saken og transport av dokumentene.  De 400 rdl skulle eventuelt fratrekkes hans ovenstående krav i boet, og det resterende snarest utbetales ham.  Dersom de ikke bekrefter mulig fratrekk, ville han førstkommende mandag deponere beløpet i skifteretten.

Fasting hadde intet imot ordningen, samtidig som det siktet mot boets fordel og nytte.

Kjennelse:    Fleischers tilbud om boets tilgodehavende i Amsterdam ble godtatt av skifteretten, også på de umyndiges vegne, og tilsynsmennene skal gi ham transport på fordringen, og overlevere ham de papirer som

Bilde 1010657

hører til saken, og han betaler inn de 400 rdl.

6. Mars 1751:

Skifteretten mottok en kontra-regning underskrevet av madam salig Bærent Smiths, rådmann Montagne og inspektør Geelmuyden, hvorved de allene tilstår kanselliråden den endelige sum 417 rdl 12 sk.

Fleischer erklærte at han, for ikke å forsinke skiftebehandlingen, ville la denne innsigelsen avgjøre ved vanlig domstol, og straks mot sin vilje anlegge sak mot sin kjære svoger og svigersker, og krevde at skifteretten lot dette spørsmål bli avgjort der.  Han ba om skifterettens utskrift av det som gjaldt dette tema.  Videre krevde han at når dom var gitt for de 400 rdl for de hollandske affærene til avkortning i hans krav, for den resterende sum av kapital og renter ved skiftets slutning (om det ikke tidligere kunne skje) vedbørlig utlegg måtte gjøres, og at den resterende kapital med renter måtte forbli hos skifteretten inntil endelig dom.

Rådmann Montagne på madame Smiths, inspektørens og egne vegne krevde at skifteretten først skulle avgjøre uenigheten.

Fleischer lot det være opp til skifterettens skjønn om de kunne ta avgjørelse i en ikke opplyst sak (!), da hans papirer og dokumenter ligger hjemme på hans gård, og han trengte tid til å forsvare seg.

Kjennelse:

Skifteretten torde ikke avvise diskusjonen om denne regning, men må avgi kjennelse.  Men for at partene skal få tid til å komme med dokumentasjon, utsettes saken til boets slutning.  Kanselliråden skal da tilkjennes renter, og det skal også avgjøres hvem av partene som skal trekkes for rentene.  Kanselliråden må få den saksutskrift han har krevet.  Retten ber også om at alle må komme frem med sine innspill, slik at boet ikke skulle bli unødvendig forsinket.

Bilde 1010663

Om fordringen i Holland som er overdratt til Fleischer
Dette er alt slikt som det ikke kan skje avgjørelse, for
For siste post er den av samtlige arvinger  og av retten for de umyndige samtykket i og avgjort
Om alt dette behøves derfor ingen beslutninger.

? Fleischers fordring 570 rdl for 1/3 i det av salig Adrian G førte, men forliste skip. Dette kravet er av de fleste arvingene akseptert, men av 3 arvinger er han kun godkjent for 417 rdl.  Reduksjonen har sammenheng med anførte renter, men kreditor har beregnet seg like renter til utgift som til inntekt, derfor kan skifteretten både derfor og av andre grunner, så langt den kan forstå seg på slike kjøpmanns-beregninger, ikke anse hans krav og regning for høy, men antar den til utgift for 570 rdl.

? Omtrent samme beskaffenhet har det med konsistorialrådens fordring 210 rdl til rest, som kommer fra forstrakte penger til nevnte skip, i hvilket kravet de berørte tre av arvingene vil redusere for anførte renter, og påberoper seg at kreditor skal ha lovet å ikke ville kreve renter.  Men slik rentefrihet kan ikke bevises, og kreditor har krav på renter.  Kravet står derfor fullt ut til utgift med 210 rdl.

Bilde 1010665

Boets utgift er utbetalt kontant av tilsynsmennene til enhver vedkommende, unntatt følgende:
? Fleischer for 570 rdl 1 mrk 14 sk utlagt
De av ham for den amsterdamske fordring til boet utlovete  400 rdl
samt kontant hos tilsynsmennene                                           170 rdl 1 mrk 14 sk
er            570 rdl 1 mrk 14 sk

 

Barn av  2-1-c  Knud Gerritsz van Geelmuyden ( ca. 1667-1749 ) og Anna Beatha Willumsdtr Storch (1675-1750):

 

a  Catharina Maria Geelmuyden (1695-1696), 1 år gammel.  (Ingen barn)
b  Geert van Geelmuyden (1697-1780), 83 år gammel
c  Catharina Maria van Geelmuyden (1698-1698).  (Ingen barn)
d  Wilhelm Geelmuyden (1699-1699).  (Ingen barn)
e  Paulus Geelmuyden (1701-1738), 37 år gammel
f   Karen Knudsdtr Geelmuyden (1702-1802), 100 år gammel.
g  Wilhelm Geelmuyden (1703-1757), 54 år gammel
h  Johan Geelmuyden  (1704-1743), 39 år gammel
i  Catharina Geelmuyden (1705-1774), 68 år gammel
j  Maria Elisabeth Geelmuyden (1706-1796), 89 år gammel
k  Anna Beathe Geelmuyden (1708-1708)  (Ingen barn)
l  Adriaen van Geelmuyden (1709-1737), 28 år gammel.  (Ingen kjente barn)
m  Hans Geelmuyden (1710-1778), 68 år gammel
n  Anna Dorothea van Geelmuyden (1711-1793), 82 år gammel
o  Canuta Beatha Geelmuyden (1715-1768), 53 år gammel

 

2-1-d Catharina Johanne Geelmuyden

Catharina Johanne er påstått født omkring 1668.      I 1684 nevnes Catharina ikke i skattelistene sammen med sine foreldre. Hun må derfor ha flyttet hjemmefra allerede ca. 15 år gammel. Antakelig er hun satt bort i tjeneste som del av sin opplæring til husmor. Vi kan ikke vite om hun senere har flyttet hjem igjen, fordi det enkelte år kun nevnes antall barn som bodde hjemme, uten at kjønn er opplyst.

At hun fikk barn så sent som i 1719 antyder at hennes fødselsår kan være senere enn opplyst.  Konklusjonen nedenfor om  tidspunkt for hennes vielse  kan statistisk passe med  det, fordi en kvinnes alder statistisk var omkring 24  år ved vielsen.  Det samme gjelder ektemannens antatte fødselsår ca. 1676.     Dette kan  antyde at Catharina Johanna er født omkring 1676-1678.  Men at Catharina Johanna forsvinner fra familien i skattelistene allerede i 1684 tyder på det motsatte.

Hun må ha vært i Amsterdam sommeren 1701:  Hun nevnes som fadder for broren Adriaens datter Engelina Maria, døpt i en evangelisk-luthersk gudstjeneste i kirken Kerk aan huis i Amsterdam 10.6.1701.  Vi vet ikke om Catharina Johanna kun var på besøk hos familien, eller om hun var i tjeneste der, i likhet med mange andre norske kvinner.  Dette stiller spørsmål ved det påståtte og udokumenterte vigselsåret 1700: Det er sannsynlig at hun ble gift etter at hun kom tilbake fra Amsterdam.  (Ola Stang Geelmuyden oppfatter fraværet fra hjemmet som at hun kan ha blitt gift tidligere, men statistikk og fraværet av tidligere barn tyder ikke på det.)     Vi må anta at hun ble gift 1701-1702.  Catharina døde 1744 i Bergen.

Det er teoretisk mulig at der i Amsterdam var en annen Catarina Johanna, som var fadder for broren Adriaen sitt barn i 1701. Men det er lite sannsynlig. At Catarina Johanna var fadder i Amsterdam for broren Adrian sin datter 10.6.1701 gir grunnlag for å konkludere at hun i likhet med tidligere sine brødre har vært i nederlandene for å besøke sin familie. Det må også bety at hennes vielse til Lyder Fasting må ha skjedd senere, etter at hun returnerte til Norge.

Hennes ektemann Lyder Lydersen Fasting var født ca. 1676 i Bergen.  Lyders foreldre var Lyder Fasting og Elisabeth von Recken (død 1677).  Han fikk borgerskap 16.10.1699 som kjøpmann i Bergen. Han eide hager på Engen.  9. august 1714 meldte han at han hadde tapt 340 riksdaler i forbindelse med sjøskade på et skip.

Der har trolig tidlig vært forbindelser mellom slektene Fasting og Geelmuyden.  Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden forteller i manus 1824 at Catharinas søster Marie og hennes mann Ludvig Middeltorp bodde i den murede hjørnegård på søndre side av Smidsalmenning. Der fant Fredrik Christian i den øverste brannfri kjeller, hvor gulvet hadde sorte og hvite fliser, en pent oppmuret nisje, hvorpå var anbrakt med forgylte bokstaver «S. Maria Geelmuyden og Alida Fasting 1684».

Lyder ble begravet 26. juni  1759 i Bergen Domkirke.  Det må ha vært en rik begravelse:  I likhet med sine svigerforeldre ble Lyder begravet i et festet gravlokale (”arvebegravelse”) i Domkirken.  Det ble ringt med kirkeklokkene, sølvstakene ble hentet frem på alteret og presten holdt likpreken.  Alt dette kostet ekstra og var ikke vanlig ved ordinære begravelser.

Lyder og Catharina Johanne hadde fire døtre.  Deres etterkommere bruker ikke slektsnavnet Geelmuyden.

Barn av  2-1-d  Catharina Johanne Geelmuyden (ca. 1676-1744) og  Lyder Lydersen Fasting  ( 1676-1759):

3-5-a Karen Fasting (1702-1779)       Ugift.  Ingen barn
3-5-b Elisabeth (Lisbeth) Maria Fasting (ca. 1704-1745)
3-5-c Alida Catharina Fasting (1706-1759)   Ingen kjente barn
3-5-d Lydia Catharina Fasting (1719-1779)   Ugift.  Ingen kjente barn

SE:
E. A. Thomle: Lidt om familien Fasting.
Pers.hist. tidsskrift III p. 159 og 3. 4. bd. 1 s. 132ff., 3. r. bd. 1 s. 146.
H. Christensen: Skeid 1821-1921 s. 19 (v/ SAB = 948.33 C46)
S. O. Fasting: Slekten Fasting i Danmark.

2-1-e Adrian Gerritsz van Geelmuyden

Adrian ble født 1669, kanskje 7. oktober.

Det var vanlig at mye av yrkesopplæringen skjedde i familien.  Derfor må vi anta at Adriaen fikk mye av sin opplæring hjemme i farens handelsvirksomhet.  Det er også påstått at han gikk i ”skipperskolen”.  Farens dødsboskifte forteller at Adrian hadde fått utbetalt 1500 riksdaler, som han hadde ”fortært på fremmede steder”, d.v.s. i England og i Nederland.  Dette gir grunn for å tro at han oppholdt seg en periode i England, kanskje i lære.  Han forlot Bergen trolig i 1688.  Valget av England var i denne perioden naturlig.  Der var handel mellom Bergen og England.  I tillegg var faren i utgangspunktet nederlender, og Nederland var 1689-1702 i personalunion med England.  Omkring 1695 slo han seg ned som kjøpmann i Amsterdam.  Pengene var antakelig også et kapital-grunnlag for å etablere seg som kjøpmann der.

Adrian og sønnen Pieter skal ha vært medlemmer i Bergensfarer-lauget i Amsterdam.  Det var en organisasjon for kjøpmenn som handlet med Bergen («Bergenvaarder»).

I Amsterdam bodde Adrian i huset nr. 31 på ”Nieve Waals Eiland” som kjøpmann og kommisjonær for sin far.  Også flere andre bergenske kjøpmenn benyttet Adrian som kommisjonær i Amsterdam.  Bl.a. sendte hans brødre Knud og Geert varer til ham i 1715.  I perioden omkring 1701-1703 er adressen oppgitt som ”Of de Binnekaut van het Nieuveland 3die huus van de Bentemerbrucke”.

Adrian deltok i et lite orkester.  I Amsterdam besøkte den 15 år yngre dikteren Ludvig Holberg ham ofte på sine reiser og spilte musikk med ham.  Holberg forteller om dette i en av sine epistler.  De var også indirekte beslektet ved at Ludvig Holbergs kusine Lindgaard var gift med Adrians bror Geert Gerritsz van Geelmuyden.  Også Adrians brorsønn, presten Geert Geelmuyden, besøkte ham på sine reiser.

Ludvig Holberg omtaler skipper Adrian i ”Det lykkelige skibbrudd”.  Det er påstått at det er med vår Adrian som rollemodell.  Dersom det er riktig antyder det at Adrian kanskje også reiste som skipper, uten at det er dokumentert.

Adrian ble gift  20. september 1696 i Amsterdam med Catharina Abo, født 20. mars 1671 i Amsterdam.  Testamentet deres er datert 11. juli 1697.  Ekteparet fikk 5 eller 6 barn, men nålevende etterkommere er ikke kjent.

Ekteparets dødsår er tidligere ikke funnet i Amsterdam, og det har vært antatt at de etter sønnens og barnebarnenes død flyttet fra byen.  Senere er det påstått at Adriaen døde i Amsterdam 1705, men det må være feil.    I Amsterdam viser begravelsesbøkene at Catharina Abo ble begravet 15. september 1703 fra Oude Luthersche Kerk.  Der var to Adrian Geelmuyden som ble begravet 7. september 1703 og 4. april 1722.  Når Ludvig Holberg forteller at han besøkte ham og spilte i et lite orkester i hans hjem i 1715 må vi anta at han døde i 1722.  (se Lars Roar Langslets uforklarte henvisning HV 12. s. 108, kanskje Holbergs samlede verker ?).

Adrian har ikke kjente nålevende etterkommere med navnet Geelmuyden.  Adrian Gerritsz van Geelmuyden og Catharina Abo hadde 5 barn.

Barn av  2-1-e  Adrian Gerritsz van Geelmuyden (ca. 1669-    ) og  Catharina Abo  ( 1671-       ):

3-6–a   Joan Gerard Geelmuyden (1697-død ung ) (Ingen kjente barn)
3–6–b    Pieter Adriaensz Geelmuyden (1698-1730)
3-6–c   Catharina Elisabeth van Geelmuyden (1699-1725)  (Ingen kjente barn)
3-6–d   Engelina Maria van Geelmuyden (1701-1703)  (Ingen barn)
3-6–e   Johanna Lucia Geelmuyden (1702- )  (Ingen barn)

2-1-f Hans van Geelmuyden  (1670-ca. 1684)

Hans ble født 1670.  Han ble oppkalt etter sin tantes far, stiftbefalingsmann Hans Hansen Smit de Lilienskiold.  Slik kom navnet Hans inn i slekten.

Hans døde ca. 1684 i Bergen, omkring 13 år gammel.   Han var uten etterkommere.

2-1-g Geert Gerritsz van Geelmuyden

Geert ble født 1671.  I likhet med faren finnes fornavnet i flere varianter, oftest Geert, Giert og Gerrit.  Her er valgt varianten Geert, for å skille ham fra faren.

Han var først noen år i farens forretning i Bergen.   Tradisjonen forteller om Gerrit og Karens familie at familiens barn, i alle fall sønnene, etter tur besøkte familien i Nederland.  Vi må anta at det også gjelder Geert.

Et mulig spor av et slikt besøk finnes i Albert Heutinks email om kriminalsaker i Genemuiden  (Vanavond weer een aflevering van de criminele voorvallen in het Genemuiden van de 17de eeuw).  Der nevnes «Op Jacobu 1690 Gerrit Noorwegen over het mes trekken wegens Willem Roos».  I Bergen ble navnet van Geelmuyden brukt fordi familien kom fra den byen.  Det ville trolig være unaturlig at de brukte det etternavnet når de var på besøk tilbake i byen.  Du bruker ikke i byen Geelmuyden et navn som forteller at du kommer fra Geelmuyden  /van Geelmuyden/  dersom du kom fra Bergen i Norge.  Derimot er det da trolig at de i byen Geelmuyden (Genemuiden) ville blitt knyttet til Bergen eller Norge, hvor de kom fra, altså kanskje Noorwegen.  I 1690 var Geert 19 år gammel.  Vi kan heller ikke utelukke at faren Gerrit var en tur tilbake i Geelmuyden, uten at det er kjent.  Men som en moden mann ville hans risiko for å havne i en kriminalsak være mindre.    En tredje mulighet er at kriminalsaken kan gjelde en annen Geert / Gerrit fra Norge:  Midt på 1700-tallet og senere finnes en familie i byen kalt Noorwegen:  Det var ikke uvanlig med nordmenn i Nederland.  Skattelistene gjør det usikkert om han kan ha vært i Nederland:  I 1689-1690 var tre barn hjemme hos foreldrene i Bergen.  Det er spekulert på om det må inkludere Geert, uten at det er dokumentert.  Dette kan trenge flere undersøkelser.

Trolig var Geert også en tid på besøk hos sin eldre bror i Amsterdam.

3 mars 1704 fikk han borgerskap som kjøpmann.  Han må ha drevet endel skipsfart.  I perioden 1706-1709 sender han sammen med andre minst et skip til Amsterdam.  Ved en annen anledning har han et tap på 393 riksdaler i tilknytning til et skip.  Han var også en av deltakerne da et kompani i Bergen i 1702 fikk enerett på Finnmarks-handelen for 12 år.  Virksomheten begynte i 1703, og førte i løpet av 12 år til et samlet tap for kompaniet på 70 000 riksdaler.

Broren Knud var involvert i hvalfangst gjennom  1/16 eierpart i skipet Fortuna (senere de Liefde) på 70 lester.  Enten Geert eller faren Gerrit eide 1/32 i det samme skipet.  Hvalfangsten møtte sterk konkurranse særlig fra Nederland.  Den var vellykket i enkelte år, men var økonomisk meget risikabel.  Fangsten ble i Bergen brukt i et trankokeri i Nyhavn i Sandviken.

Ola Andreas Stang Geelmuyden forteller at han bodde ”ute på Stranden” og ”på Strandgaten, utenfor Nykirken”.  Det er tvilsomt, fordi skattelistene forteller at han bodde i 14. rode, d.v.s. nær Torget.  Valg av gravkirke stemmer overens med bosted i 14. rode.  Trolig skulle begrepet være «syd på Stranden».

Ved bybrannen 1702 hadde han nylig arvet sine foreldre.  Han mistet da et kostbart hjørnehus på Torvet, sammen med mange kjøpmannsvarer.  Men han mistet ikke alt han eide, som så mange andre.  Han beholdt litt tilovers etter brannen.

Torget i Bergen 1816. Tegning av J. F. L. Dreier.

I likhet med broren Knud viser skattelistene 1711 at Geert brukte parykk, og at hans kone brukte ”sætt”, d.v.s. et oppsatt løshår.   I tillegg hadde en liten sønn mistet håret i småkopper.  Sønnen brukte derfor parykk.  Listene har form av selvangivelse, d.v.s. at  mannen i husholdningen selv skrev ned og signerte under opplysningene i listen.  Ved denne anledning stavet Geert sitt navn som Gerrit.  Men vi vet at han varierte skrivemåten av sitt navn.

Geert og hans familie ble hardt rammet.  Først mistet Geert store verdier i bybrannen 1702.  Han beholdt nok midler til året etter å kunne gifte seg.  Men hans kone døde i barsel etter ca. to år, og Geert led flere økonomiske tap.  Han kalles i 1717 fremdeles negotiant og borger.  Han må derfor ha drevet sin kjøpmanns- og redervirksomhet.  Et tegn på det er at han i april 1713 signerer på at han har mottatt 215 anker fransk brennevin, som var  ombord på skipet Postillionen.  Skipet var kapret som prise og brakt inn til Bergen.  Kanskje ble varene lagret i Gerrits tidligere sjøbod i Sandviken, som han eide sammen med Knud.

Kanskje var Geerts kjøpmannsvirksomhet ikke omfattende, eller den ble redusert p.g.a. dårlige resultater ?  Han har i alle fall i perioden 1704-1713 antakelig også fungert som funksjonær eller assistent for sin første svigerfar, Jacob von der Wida, som var direktør ved Manufakturhuset.  Han signerte flere viktige dokumenter på vegne av direktøren.  Da svigerfaren i 1713 kom i vanskeligheter kausjonerte Geert for 500 riksdaler for ham.

Illustrasjon:  Manufakturhuset.

Geert hadde etter tradisjonen dårlig helse.  At han 70-80 år etter sin død ble referert til som ”syke fetter Geert” antyder at helseproblemene var store og reelle.  Det kan ha hatt konsekvenser for hans økonomiske virksomhet og næringsgrunnlag.  Han ble kun 50 år gammel.

Begravelsen skjedde 21. april 1721 inne i Domkirken, på nordre side under stolene.  Begravelsen kostet 17 riksdaler.

Ifølge familietradisjonen drev enken forretningen videre etter Geerts død.  Den var da liten, nærmest en krambod med manufaktur og kortevarer.  Kortevarer er varer som ikke blir målt eller veiet, men solgt stykkevis, dusinvis el.l., f.eks. knapper, sakser, kammer og andre småsaker.  Det må bety at hans virksomhet var blitt klart redusert i forhold til det vi tidligere kan dokumentere.  Det bekreftes av hans skifte 28. mai 1721.  Det forteller at han ikke etterlot seg noe til arv p.g.a. boets ”slette tilstand”.  Dersom han etterlot seg en krambod, slik tradisjonen forteller, må gjelden ha oppveiet krambodens verdi.

Geert ble gift to ganger:

Han fikk bevilling 24. august 1703 til ekteskap med Johanna Margaretha von der Wiida (vigseldato ukjent).  Grunnen til at de måtte ha tillatelse til ekteskapet var at hans mors foreldre var hennes mormors foreldre.  Navnet hennes ble i familien forkortet til Gretha.  Hennes foreldre var Jacob Cortsen von der Wiida og Anna Stoud Lauritzdatter.  Johanna Margaretha døde i barselseng.  I skiftet 20 mai 1707 etterlot hun en arv på 600 riksdaler.

Geerts andre kone er i litteratur og manuskrifter vekselvis kalt Karen, Cornelia og Nielsche Marie, alle med navnet Lindgaard.  Foreldrene skulle være toller Nils Rasmussen Lindgaard og Abigael Pedersdatter Lem.  Men Karen Nilsdatter Lindgaard ble i 1703 gift med Jacob Jacobsen Widding, som i 1717 fremdeles var i live da Geert og Jacob på vegne av sine koner selger deres eiendom og møllebruk i Eidsvåg.  Karen døde 1767.  Hun kan ikke ha vært gift med Geert.

Den tidligere forvirringen om konens navn betyr at vi ikke helt kan utelukke at han mellom første og siste ekteskap kan ha vært gift med Cornelia, som er påstått født 1686 og begravet 22.7.1775 som stemmer med Nielsches begravelse.  Ingen Cornelia er funnet.   Et slikt hypotetisk ekteskap er derfor lite sannsynlig og ville uansett være uten overlevende barn.  Cornelia Lindgaard/Geelmuyden er ikke funnet blant faddere eller døde i Bergen.  Det styrker sannsynligheten for en forveksling av Cornelia og Nielscke Marie som er funnet som fadder fem ganger i Nykirken og Domkirken, tre av gangene kalt Geelmuyden (1721-1735) og tre ganger fadder sammen med andre Geelmuyden, to ganger sammen med andre som vi kan forutsette er nær slekt av Geelmuyden.

En kontroll av skiftene etter Nils Rasmussen Lindgaard og Abigael Pedersdtr. Lem  vil trolig vise at Cornelia ikke eksisterte.  Men foreløpig er Cornelia ikke utelukket.  Det som er bevist er at Nielsche Marie Lindgaard var enke etter Geert Geelmuyden og at hun døde i 1775 i Bergen.

Trolig ble Nielsche i 1704 gift med Geert og var mor til de 5 yngste av Geerts barn.

Familietradisjonen forteller at Geerts kone ble kalt ”tante Nielscke”.  Det er fortalt av hennes niese Karen Knudsdtr. Geelmuyden, gift Montagne.  Vi kan dokumentere at Geert var gift med Nielscke Marie Lindgaard.  Hun nevnes som enke i Geerts skifte, og hun er funnet som fadder fem ganger i Nykirken og Domkirken, tre av gangene kalt Geelmuyden (1721-1735).  Noen har påstått at Nielsche ble født 12.4.1668 dp. 14.4.1668.  Det er for tidlig.  Hun var født ca. 1687 og ble begravet 22. juli 1775 på Domkirkegården ved Bergen Domkirke, 88 år gammel.  Hennes begravelse og skifte bekrefter at hun var enke etter Geert Geelmuyden.

Kart over Bergen på 1660-tallet, tegnet av festnngskommandant Johan Caspar von Cicignon, som også signerte regnskapsbilaget for Gerrits leveranser i 1668.

Geerts skifte i 1721 forteller at han hadde to barn etter første ekteskap, Geert 17 år og Jacob 16 år.

Etter siste ekteskap hadde han fire barn, Johanne Margrethe (kalt Grethe) 10 år, Abigael Catrine 8 år, Niels Christian 7 år og Karen 4 år.  Geert hadde også en sønn som døde 5 år gammel i 1715.  Han var trolig født i farens andre ekteskap med Nielscke Marie.

Geerts to barn fra første ekteskap døde før enken Nielscke Marie.  Det er mest sannsynlig at guttene etter farens død ikke ble fostret av stemoren Nielscke Marie, men vokste opp hos sin mors familie, von der Wiida.  Sønnen Jacob Geertsen har idag etterkommere, også med slektsnavnet.  En gren av sønnen Geert Geertsens etterkommere lever i Nederland, men ingen av hans nålevende etterkommere bruker  slektsnavnet.

Av de fire overlevende barnene fra Geerts andre ekteskap døde to døtre ca. 11 og 17 år gamle i løpet av de første ni årene etter Geerts død.  Den siste datteren Johanne Margrethe døde ca. 39 år gammel.  Hennes små barn døde alle før 1748.

Den eneste av Geerts barn etter andre ekteskap med nålevende etterkommere er Niels Christian.  Han og hans enke Helena Pedersdatter Mørch døde i 1770 og 1771 i København.  Deres barn var unge og i økonomisk vanskelige forhold.  At disse arvingene var ukjente ved skiftet etter Nielscke Marie antyder at hun ikke hadde kontakt med sin sønn Niels Christian før hans død.  Hennes nærmeste familie var i hennes alderdom døde eller ukjente for slekten i Bergen.

Nielsche Marie satt som enke i 54 år.  Det var økonomisk vanskelig for en kvinne å være alene.  Dersom hun selv fostret sine barn må belastningen ha vært stor, selv med hjelp fra slekten.  Det er trolig at enken fikk et  hardt og strevsomt liv.  Alderdommen var heller ikke enkel for en enslig, fattig kvinne på 1700-tallet.  Men hun hadde i behold en støtte i alderdommen:  Hun bodde hos sin niese, Karen Knudsdatter Geelmuyden (gift Montagne).

Skiftet etter  ”Nielsche Marie Lindgaard sal. Giert Geelmuydens” ble forseglet 6. juli 1775.  Hun var fattig og etterlot ingen arv.  28. juni 1776 fortelles at arvingene ikke kjennes med sikkerhet.    Begravelsen var besørget av  ”edelmodige venner ”.

Geert og Nielsche Marie har etterslekt gjennom sønnen Niels Christian.  Det er trolig at noen av barnebarnene i København har etterkommere i Danmark, men uten navnet Geelmuyden.  I tillegg reiste en sønn av Niels Christian til Nederland, hvor han har nålevende etterslekt, også med slektsnavnet.

Barn av 2-1-g  Geert Gerritsz van Geelmuyden (1671-1721) og Johanna Margaretha von der Wiida (    -1705):

3-7-a  Jacob von der Wiida Geertsen Geelmuyden f. 1704 d. 1768
3-7-b  Geert Geertsen Geelmuyden      f. 1704 d. 1764

Barn av 2-1-g-2 Geert Gerritsz van Geelmuyden (1671-1721) og Nielsche Marie Lindgaard (Ca. 1687-1775):

3-8-a Johanna Margreta Geertsdatter Geelmuyden  f. 1707 d. 1740
3-8-b Karen Geertsdatter Geelmuyden f. 1708/17     (Ingen barn)
3-8-c Sønn, ukjent navn ( mulig Gerhard f. ca. 1710 d. 1715 )    (Ingen barn)
3-8-d Abigael Cathrine Geertsdatter Geelmuyden f. 1710 /13 d. ung    (Ingen kjente barn)
3-8-e Niels Christian Geertsen Geelmuyden f. ca. 1713 d. 1770