Bergen har vært en sentral by i slekten Geelmuydens historie.  Innvandreren Gerrit Adriaensz van Geelmuyden kom til Bergen i 1660 eller mulig noe tidligere.  Men da hadde andre deler av slekten allerede bodd trolig mer enn 150 år i byen.  Han hadde på 1600-tallet sin bolig innerst i Vågen, og et landsted ved nordvestre hjørne av Lille Lungegårdsvann (som dengang var åpent mot Store Lungegårdsvann og videre til Puddefjorden).

Bergen ble etter tradisjonen opprettet som by i 1070.  Men det er mulig å spore bebyggelse og jordbruksaktivitet på stedet 3-400 år før den tid.  Spekulasjonene antyder at her har vært gammel jordbruksaktivitet, som kan ha utviklet seg til en lokal handelsvirksomhet, før kongemakten regulerte området og ga det egne lovregler.

  

Illustrasjon:  Bergen ca. 1580, sett fra vest.  Scoleus-stikket. Bildet er tegnet på grunnlag av skisser laget fra ca. 7 ulike utsiktspunkter i Bergen, men antakelig fullført uten at tegneren var i Bergen. Det betyr at det som er sett fra ett utsiktspunkt antas å være relativt korrekt, men sammensetningen av flere skisser skaper enkelte feil i bildet.

Det er antatt at området lå under kongsgården Årstad, som lå like syd for den gamle byen.  At kongemakten eide byområdet bekreftes bl.a. ved at brukerne av eiendommer i området opprinnelig ikke var eiere av sine tomter, men måtte betale årlig grunnleie for tomten.

Byen oppsto på østsiden av havnen Vågen og utviklet seg til Norges største by.  Byens betydning var et resultat av dens rolle som stapelhavn og administrasjonsenter.  Kongemakten hadde lenge et hovedsete her, biskopen hadde sete her, i tillegg til at erkebiskopen hadde en stor gård for administrasjon og handel.  Byens hovedhandel var tørrfiskeksport av fisk fra Nord-Norge og import av korn og salt fra utlandet.  Byen var senter og mellommann for handelen mellom utlandet og Nord-Norge, i tillegg til at de lokale kjøpmennene forskutterte innkjøpene til beolkningen i nord ved store kreditter som flere ganger måtte avskrives med tap.  I tillegg til handelen med Nord-Norge og Europa var byen senter for den lokale handelen på hele Vestlandet.

Opprinnelig synes byen å ha vært preget av norske stormenn fra Vestlandet.  Byen bredte seg gradvis mot syd, vest og deretter mot nord rundt Vågen.  Området langs østsiden syd for festningen Bergenhus fikk senere navnet Bryggen (kort for Tyskebryggen), området i syd kalles Vågsbotten og mot vest Strandsiden.  Fra 1200-tallet er tyskerne dominerende blant de utenlandske handlende.  Hanseatene fikk fra 1300-tallet etterhvert kontroll med Bryggen og fikk p.g.a. kongemaktens avtaler med Hansa-byene bl.a. tillatelse til å ha sin egen jurisdiksjon på Bryggen.  Hanseatenes makt i Bergen var sterk til 1500-tallet, men ble deretter gradvis redusert og forsvant.  Men det tyske språket holdt seg lenge som handelspråk i Bergen, og i den tidligere tyske kirken Mariakirken ble det holdt prekener på tysk inntil 1860-tallet.

Tyskerne på Bryggen fremsto som en tysk enhet sammen med en del tyske håndverkere utenfor Bryggen.  I siste del av middelalderen er byen også sterkere preget av utenlandske kjøpmenn og håndverksmestere som bosatte seg her.  Disse utlendingene økte sterkt i antall på 1600-tallet.  Forutsetningen for at de kunne virke i Bergen var at de løste borgerskap i byen, d.v.s. avla ed til byen og lovet å påta seg å betale skatter til byen og virke i kommunale verv.  Som borger i byen fikk de ta del i byens privilegier.

  

llustrasjon:  Til venstre:  Bergen på 1660-tallet, da Gerrit Adriansz van Geelmuyden var ny i byen.
Til  høyre:  Bergen på 1740-tallet, sett fra nord. Byen og havnen er synliggjort med alle båtene på Vågen, hvor slekten i de første generasjonene hadde bolighus på vestsiden innerst i havnen. Nede til venstre, nordøst for selve byen, ligger Skuteviken hvor slekten hadde sjøbod og stort nøst.

Illustrasjon:  Bergen sett fra nord 1829.    Havnen Vågen midt på bildet, med Skuteviken og Sandviken i venstre bildekant og Puddefjorden i høyre bildekant.                   Av J. L. F. Dreier

Disse utlendingene og nordmennene i Bergen holdt til utenfor Bryggen.  De bredte seg gradvis vest- og nordover i Vågsbotten og på Strandsiden.  Det var mye strid mellom tyskerne og de «norske» borgerne i Bergen.  De var i sterk konkurranse om handelen, både mot nord, på Vestlandet og mot utlandet.  Etterhvert som det hanseatiske forbundet ble svekket, ble det lettere for norske myndigheter å hevde seg overfor tyskerne på Bryggen.  Sammen med presset fra de «norske» borgerne i Bergen førte det til at tyskerne gradvis ble svekket.  I løpet av 1700-tallet hadde borgerne og de norske myndighetene helt overtatt kontrollen.

I hele perioden var det norske myndigheter i Bergen.  På festningen Bergenhus satt sentralmyndigheten og dens representanter.  I byen satt de geistlige myndighetene og byens myndighet.  Etter reformasjonen kom på 15- og 1600-tallet et økende antall representanter for de danske myndighetene hit som fogder o.l.  De giftet seg ofte inn i norske slekter og ble gradvis «fornorsket», men beholdt gjerne forbindelser til overklassen og embetstanden.

Dette danner bakgrunnen for våre forfedre, som er synlige i Bergen allerede midt på 1500-tallet, mer enn 100 år før slekten Geelmuyden kom til byen.  Vi vet ikke hvor langt tilbake i tid slekten har hatt sitt bosted i Bergen.

Byens folketall i eldre tid er omdiskutert.  Det første sikre tallet er i 1801, da byen hadde          18 127 bosatte innbyggere.  Byen var i mange hundre år Norges største by, frem til 1814.   I 1825 var byen forbigått i folketall av Christiania (Oslo), fordi Stortinget og landets sentrale administrasjon ble lagt dit og skapte øket aktivitet gjennom byråkrater og handlende.

Illustrasjon:  Bergen sett fra syd 1831, med Store Lungegårdsvann foran, Puddefjorden til venstre med Laksevåg nordover på vestsiden.  Byfjorden ligger i bakgrunnen nord for byen.           Av J. L. F. Dreier

Bergen fortsatte som lokalt administrasjonsenter for store deler av Vestlandet, i tillegg til at byen hadde en omfattende handel både lokalt og nordover.  Byen var fremdeles hovedsenter for landets skipsfart og handel med utlandet, en posisjon den mistet i løpet av 1900-tallet.

Bergen  2007  og Gerrits gamle landsted

Gerrit hadde en eiendom eller landsted ved Lille Lungegårdsvann.  Vannet er nå vesentlig mindre p.g.a. utfylling.  Hans tomt som dengang grenset mot vannets nordvestlige hjørne, lå derfor nord for det nåværende vannet,  vest for Byparken, stort sett under den store bygningen som kalles Permanenten (Vestlandske kunstindustrimuseum).  Tomtegrensen mot øst (d.v.s. mot vannet) lå omtrent langs østsiden av veien foran Permanenten.  Vestsiden av Gerrits landsted grenset mot det som dengang var Vaskerelven (nå fra krysset i enden av Vaskerelven og et stykke ned i Foreningsgaten).  Huset lå delvis ut i gaten som nå kalles Foreningsgaten.

Illustrasjon:  Bergen sentrum med Lille Lungegårdsvann. 

Gerrits bolighus lå  på vestsiden av Vågen.  Nå er hans eiendom helt innerst i Vågen.  Bolighuset lå på hjørnet mellom Strandgaten og Torgalmenningen.  Sjøboder hadde han bl.a. ved Vågen nedenfor bolighuset.

   

Illustrasjon:  Bergen sentrum med Lille Lungegårdsvann. 

Gerrits bolighus lå  på vestsiden av Vågen.  Nå er hans eiendom helt innerst i Vågen.  Bolighuset lå på hjørnet mellom Strandgaten og Torgalmenningen.  Sjøboder hadde han bl.a. ved Vågen nedenfor bolighuset.

   

Bergen var i 2007 Norges nest største by, med 250 000 innbyggere. Byen er nå omkring 40 kilometer fra nord til syd og fra øst til vest. I byens ytre deler er store handlesentra med det meste av tjenestetilbudet som trenges i bydelene.  Sentrum har nå relativt lav bosetning. Det egentlige handelsentrumet er nå meget lite, og har en tendens til å krympe fordi handelen i stor grad er flyttet ut til bydelsentraene. De tre bildene under viser det gamle byområdet, som også nå er de sentrale delene av Bergen

Folketall i Bergen :

Årstall

Folketall

1801

 18 127

1900

 72 251

1950

113 804

2008

250 000