←  Forrige historie

Bergen ligger inneklemt mellom fjell, med Byfjorden i nord og Bergensdalen mot syd. Byen lå ved Vågen. I gammel tid var Vågen bredere, mer åpen og utsatt for vind fra nord. Om vinteren kunne både Vågen og deler av Byfjorden bli dekket av is.

Byens beliggenhet med en god havn, strategisk plassert mellom NordNorge og Europa, gjorde den til et viktig sentrum for nasjonal og internasjonal handel. Byen var liten i utstrekning. Den lå rundt Vågen, med noe bebyggelse i Skuteviken (utenfor den formelle byen) og sydover til Domkirken og Marken.

Sentrert rundt havnen ble det en naturlig konsekvens at bebyggelsen innrettet seg mot Vågen. Sjøhus omkranset havnen. Fra sjøhusene gikk smug opp til gater som gikk nord-syd langs Vågen og øst-vest syd for Vågen. En enkel eller dobbel husrekke fra sjøen til gaten ble omtalt som en gård. Husene hadde oftest gavl mot sjøen og mot gaten. Tomtene var gjerne 8-10 meter brede. På begge sider langs gatene lå bolighusene til kjøpmenn og håndverksmestere. Langsomt vokste bebyggelsen fra gaten oppover i skråningene. På Nordnes finner vi på 1600-tallet stor vekst i bebyggelsen oppover mot toppen av den nord-syd gående åsen, og endel bebyggelse på vestsiden av Nordnes-halvøyen.

På 1600-tallet ble byen inndelt i 24 roder eller distrikter, i tillegg til to roder i Sandviken. De militære områdene og Bryggen ble holdt utenfor rodesystemet. Første rode lå ved den ytterste boligbebyggelsen på Nordnes. Derfra gikk rodenumrene økende sydover Strandsiden, rundt Vågsbunnen og nordover til bygrensen, hvor de grenset mot Sandvikens første og andre rode, som lå utenfor byen.  Byens kirkesogn ble inndelt etter rodene. Rode 1-9 dannet Nykirken sogn, rode 10-18 var Domkirken sogn, og rode 19-24 var Korskirken sogn. I tillegg hadde både Domkirken og Korskirken landsogn utenfor byens grenser. Byens eldste bevarte bygning, Mariakirken, var overtatt av hanseatene og ble brukt av tyskerne på Bryggen.

Navn på smug og gater var i daglig bruk, men der var ingen offisielle adresser i Bergen. Først på 1770-tallet ble offisielle adresser basert på rodene og tomte-numre tatt i bruk.

Kart over Bergens inndeling i roder.

Fra Knut Geelmuyden: Fallende folketall i Bergen 1801-1814 – Fiksjon eller realitet ?

Hovedoppgave i historie, Bergen 1994.

Husene i byen ga lenge et mørkt inntrykk. De var ubehandlet eller tjærebredde, med et grått eller brunt preg, kanskje med grønne torvtak. Scoleus-stikket fra ca. 1580 viser sauer som beitet på takene. Trolig var der også skifertak. Etter hvert ble rød takstein tatt i bruk. Utvendig dekormaling som er funnet på Bryggen tyder delvis på et fargerikt eksteriør i byen. Innvendig kan vi på 1600-tallet finne endel dekormaling og tapeter. Fargene var stort sett rød, oker, svart og endel hvitt og grønt.

Byens forsvarsverk og kirker vil i kontrast til bolighusene ha fremstått som store og dominerende. Kirker og enkelte andre steinbygninger kan ha vært hvitkalket med skifer eller spon på takene.

Fra 1647 ble det anlagt brygge fra det daværende torget ( ved tidligere Norges Bank på nåværende Vågsalmenning ) nordover til daværende Vågsalmenningen, som nå heter Torvalmenningen. Derved ble det skapt en ny og bedre kommunikasjon mellom bydelene.

Kart over Bergen 1814.

Fra Anders Bj. Fossen: Bergen havn gjennom 500 år, bd. 1 s. 83.

Hovedgatene ble fra 1500-tallet i stor grad besatt med stein. De rikeste familiene bodde langs gatene, Øvregaten i øst og Strandgaten i vest, og delvis i Vågsbunnen. Rikfolk hadde på 1600-tallet gjerne store hus som var to etasjer høye, med loft over og glass i vinduene. I noen tilfeller ble det bygget 1-2 etasjer over en steinkjeller. Småkårsfolk hadde sjelden mer enn et lite hus med en etasje og loft, eller de bodde tett innlosjert i et hus som ble delt av mange familier.

Bybrannen i 1702 rammet 7/8 av byen. Bare småkårshusene i noen av byens ytre områder sto igjen. Det betyr at vi vet relativt lite om byens fysiske utseende før 1702. Etter brannen på Strandsiden 1640 ga kongemakten tilskudd til murfasader i det området. En tegning etter brannen der i 1686 viser at mange hus da hadde murfasader. Det var lite brukt i andre deler av trehus-byen. Om husene i vesentlig grad var kledd med panel er ukjent. Etter bybrannen 1702 begynte de rundt 1730 å legge panel utenpå tømmeret. Panelet ble da malt ensfarget, gjerne i mørkt rødt eller oker.

→  Neste historie