←  Forrige historie:    Nederland og frihetskampen 1564-1648

Forholdene i Nederland var på 1600-tallet svært ulike forholdene i Norge.  I Norge var kostholdet preget av nøkternhet.  I Nederland var lønningene og levestandarden for folk flest vesentlig høyere enn i Norge.  Dette ga vanlige folk en rimelig sikkerhet for å kunne spise seg mett hver dag, og til å ha et variert kosthold.  Man var ikke begrenset til fisk, grøt og flatbrød, som var noen av hovedelementene i det norske kostholdet, i vanskelige tider supplert med barkebrød.  Mange nordmenn valgte å utvandre til Nederland, se teksten  Utflytting fra Norge til Nederland på 1600-tallet

Kostholdet var godt og variert p.g.a. gode inntekter og en jevn og sikker tilgang på et stort utvalg av råvarer til markedene.

Kosten i nederlandene inkluderte gjerne godt brød, men også paier, pannekaker og vafler.  Frokosten startet dagen og inneholdt gjerne brød og smør, tynt øl og ofte suppe.  Omkring kl. 12 var det middag, gjerne med fisk, fugl eller en suppe.  Kjøtt var for vanlige arbeidsfolk, som i Norge, forbeholdt de større begivenhetene.  Middagen inkluderte gjerne salat, og gratinering var vanlig.  Dessert var ikke uvanlig etter middagen.  Eksempler på dessert var oster eller f.eks. eplesaus med rosiner og mandler.  Kveldsmat kom mellom kl. 18 og 21.  Da spiste man gjerne rester fra middagen.

På markedet var det mulig å få mange typer sydfrukter og fjærkre eller ingredienser som ikke var vanlige i norsk kosthold, f.eks. stuet turnips til fisk, linser i kjøttsaus eller erter med smør.  Ellers var «hutsepot» vanlig blant arbeidsfolk.  Det var en lapskausaktig gryte, vanligvis uten kjøtt, men med grønnsaker og med ferskt brød til.

Ludvig Holberg omtaler i sin Levnedsbeskrivelse (Første levnetsbrev, Epistel 447, F.Beyers aas 1986, 106-107) noen forhold som han hadde observert på sine reiser i nederlandene. Selv i de tarveligste husene fant han «en overordentlig renslighet». Men Holberg så dette også som en ulempe. En vertshusgjest som med støvlene etterlot seg skitt på gulvet eller sølte en dråpe vann der, ble av vertshusholderen straks beskyldt for å grise det til. Han følte det som om han var nær ved å bli lyst i bann. Men Holbergs reaksjon må også sees på bakgrunn av hans utsagn om at det å spytte på gulvet i et vertshus vel ikke var en helligbrøde. Holberg nyanserer også nederlendernes rensliget. De var renslige i det små, men urenslige i det store: De vasket gulvene, men ikke hendene. De spiser alle av samme fat, noen ganger stikker de også fingrene rett i fatet. Holberg sier at han derfor noen ganger er nær ved å brekke seg. Han ser likevel at det er forskjell på hendene i forhold til personenes bakgrunn. Han mener at nederlenderne kombinerer stor rikdom med stor fattigdom: De bor i store, elegante hus, men bor likevel trangt fordi de mangler gårdsplass og vanligvis hage. Han forteller også om en gang han ble invitert til en kjøpmann som absolutt ikke var av den lavere klasse. Men måltidet besto kun av en eneste fiskerett: Holberg avslo senere invitasjoner til ham ! Men motsetningen til slike ubehagelige opplevelser var at nederlenderne var ærlige og oppriktige.

1600-tallet i Nederland var preget av handel, spekulasjoner og byggevirksomhet.  Særlig i storbyen Amsterdam med 150 000 innbyggere var virksomheten intens.

Nederland var et unntak i Europa ved at der ikke var noe monarki eller statskirke.  Den reformerte kirke (kalvinistisk) var dominerende, med kanskje 50% av befolkningen.  I Amsterdam var det omkring 1660 i tillegg 16 ulike gjendøpersamfunn.  Der var menonitter, kvekere, hugenotter, rike jøder utvist fra Portugal, fattige jøder rømt fra Øst-Europa, katolikker uten rett til å ha offentlige verv eller kirker (men som likevel fikk lov til å drive sin religiøse virksomhet i det skjulte).  I tillegg var det tillatt å ikke være medlem i noe kirkesamfunn.  Bl.a. enkemannen Rembrandt unngikk straff for å leve i synd med sine to hushjelper fordi han ikke tilhørte et kirkesamfunn som kunne vokte over hans livsførsel.

Det var i Norge langt færre som kunne lese og skrive enn tilfellet var i Holland.  Det reduserte de norske innvandrernes muligheter til å avansere sosialt.  I tillegg hadde  nordmennene rykte for å være preget av mindre renslighet enn nederlenderne.

Kilde:  Informasjon om vanlige folks dagligliv er hentet fra Lokalhistorisk magasin nr. 4, 2007, John Hollen:  «…aldri mer til å spise barkebrød, salt sild og havresuppe.  Amen.»  Om utvandringen på 1600-tallet fra kysten av Norge til Holland – først og fremst til Amsterdam.

→  Neste historie:    Graviditet og fødsel i Nederland