«Minner fra et langt liv» 

Else Orstein ble født 1920 som datter av Ivar Geelmuyden (1888-1928) og Sigrid Hafstad (1891-1980). Hun skrev i 1997-2003 sin selvbiografi, som du finner her. Historien er delt i følgende 6 kapitler:

Innhold:
1 Barndom og ungdom
2 Voksenlivet
2b Voksenlivet –  Vedlegg om mine reiser
3 Arbeidslivet
4 Det amerikanske eventyr
5 Mitt franske eventyr
6 Avslutning

 

6.  Avslutning

Denne beretningen er jo bare en liten del av det hele.  Det har vært mange gleder og noen sorger. Noe har vært vellykket og noe har mislykkes.  Men jeg har gjort så godt jeg har kunnet, føler at det ikke kunne vært annerledes.  

Mitt liv har også vært fylt av andre nære og fjernere menneskers sorger og gleder, noe som også har betydd meget i mitt liv.  Men det hører ikke til i denne historien. To-tre ganger kunne mitt liv ha tatt helt andre retninger. Men når jeg ser på mine tre barn og fire barnebarn, er jeg glad for at det ble som det ble.  

En av sidene ved å bli gammel er at etter hvert som årene går, mister en gode venner og bekjente som har betydd noe for en. Som et eksempel kan jeg nevne at bare av de 48 som deltok i min 70-årsdag på Hjelmås er nå, 12 år etter, 12 personer døde og 3 er ute av drift på sykehjem.  Det er virkelig trist.                                  

Det er fint å se at mine barnebarn Rolf, Jørgen, Carl og Irene alle er blitt voksne og godt i gang med studier og arbeid, og at de alle greier seg bra.  De er fremtiden og mitt største ønske er at det skal gå bra med dem alle videre i livet.  

Jeg er nå 83 år. Det meste av mitt liv er levet.  Jeg avslutter derfor nå disse minnene fra mitt liv, fordi jeg gjerne vil se det ferdig og selv gi dem til min nærmeste familie og noen få gode venner.

Else Orstein

Bergen, april 2003

 

 

Unn sin tale til feiringen av Elses 90-årsdag i 2010

Mor – 90 år

90 år – og du har vært min kjære mor i 62 år.

Du er fremdeles opptatt av meg og mine – og du klager aldri!

Du er et fantastisk eksempel på vitalitet, selvstendighet og klare seg selv. Men det som gjør deg helt spesiell – ditt ønske og fokus på å hjelpe, bidra, avlaste og støtte. Legge dine egen ting til side for å hjelpe familie, kjente og kollega.

Mange her har jo lest din selvbiografi – den har veldig mange lest og hatt glede av, blant annet noen av mine venninner.  At du har skrevet bok og at den er så interessant er også imponerende, men derfor har jeg viet denne talen til noen gode minner som jeg har.

Du ville så gjerne komme tilbake til jobb.  Vi bodde i leilighet på Møhlenpris – og jeg skjønner deg godt at etter hjemmeværende med 3 barn ville du gjerne det.  Men jeg nektet! Det er et sterkt minne (som ikke er så godt) at jeg som 6 åring stod i trappeoppgangen i naboblokken hvor det var en fantastisk barnehage med takterrasse. Jeg hyl skrek – jeg ville ikke.  Og jeg fikk min vilje.

Jeg er lei meg for det!  Men du fikk det til etter hvert likevel. Jeg begynte på skolen og du jobbet 4 timer. Du engasjerte hushjelp. Du var supereffektiv på jobben – for å klare å gjøre mest mulig på de få timene du følte du kunne være borte.  Jeg husker at du sa til meg engang at du gjorde du en heldagsjobb på halve tiden.  Det ble det jo resultater av – du ble etter hvert kontorsjef og personal sjef – og da du sluttet som pensjonist ble jobben din fordelt på flere personer.

Vi 2 var på Bulken fjellstue sammen året før jeg begynte på skolen og vi reiste til Mjølfjell hvor du installerte meg på Tom Mustad’s skiskole. Der var jeg alene uten noen jeg kjente var før – og jeg som var stille og sjenert – det var litt tøft – men bra.

Vi måtte hjelpe til hjemme –matstell, rydde, oppvask (oppvaskemaskin eksisterte jo ikke,, henge opp tøy til tørk, rulle tøy, fiske med garn, rense garn, sløye fisk og filetere (men det lærte jeg av tante Dagny da jeg var ca10 år).  Men det var bare bra. Jeg husker også at det var en energi og innsats i å holde alt rent, ordentlig og på stell, med begrensende ressurser.

Jeg husker at jeg var litt i opposisjon til deg dag jeg var i tenårene – men jeg tror det var en relativ mild form.

Du leste mye – vi fikk TV relativt sent.  Jeg har arvet det både genetisk og ved eksempelets makt.

Vi reiste på tur til Østlandet for å besøke Ingeborg på Tjøme og Aud i Horten.  Stor opplevelse å fly til Oslo da jeg var 17 år i 1965, 2 teaterbesøk og alle de viktigste turiststedene i Oslo, hydrofoil til Tønsberg.

Sommer på Hjelmås. I mange år jobbet du noen dager og kom til Hjelmås med båten onsdag ettermiddagsbåten.  Utrolig smart ordning – men den gang utfordret du nok det etablerte mønsteret.

Men det gjorde jo også at vi fikk tettere kontakt med far – når han måtte være alene med oss – så det var jo kjempebra.  Men der var det jo også hushjelp – for at ikke husstellet skulle bli en for stor stressfaktor.

Utallige minner fra Hjelmås vår, sommer og høst.  Men kan noe være bedre enn blikkstille, solfylte tidlige morgenstunder da vi rodde ut på fjorden og mellom øyene for å trekke garn.  Og dette opplevde vi ofte fordi vi drev matauk – vi satte garn de fleste hverdagene – og garn må trekkes tidlig før solen kommer for høyt på himmelen.

Da jeg var 12 år bygget dere hytte på Kvamskogen.  Jeg var også med da hytten kom i ferdigelementer, men det var jo mye arbeid etterpå.  O g mange fine turer i august, nyttårshelg, vinterferie og påske.  Men Kvamskogen kjente vi jo allerede fra jeg var ca 7, fordi deres venner Sigrifid og Knut Lie delte sin hytte med dere fra jeg var ca 7 og familen Lie var sammen med oss på Hjelmås i 14 dager om sommeren inkludert en superkjekk gutt som var 2 år eldre enn meg.

Jeg vokste opp med harmoniske forhold rundt meg. Trygt og godt og mye støtte.

Du sydde klær og jeg arvet klær fra Kari – der fikk jeg mye pent.  Men jeg husker også lange handleturer hvor vi sammen trålet butikkene når jeg trengte ny klær – og i Bergen den gang måtte man gå pent kledd.  Det var vårkåpe og vinterkåpe og det var kjoler til mange type anledninger.  Sko skulle være velstelte – det var rutine hver morgen og gi dem en omgang med skosverte.  Jeg har fremdeles en flott ballkjole som du laget da jeg var ca 18 år – den er fremdeles moderne.  Og jeg fikk bunad da jeg ble russ.

Men jeg husker godt hvordan dere måtte budsjettere og fordele penger – for å få det til å strekke til .  Men noen pengelotteri måtte kjøpes med håp om en gevinst.

En ting jeg også husker veldig godt i tenårene.  Hver morgen idet jeg gikk av sted til skolen, så lå du på kne og vasket over gang, kjøkken og bad – før du skulle være på jobb kl 0900.

Da Rolf ble født – da kom du og var hos meg i 14 dager – selv om du var i jobb. Den gang var det nok ikke i farens tanker at han skulle trå til – så tidene har forandret seg. Jeg husker hvor godt det var og får en utrolig service.

Det å få støtte, hjelp når man er svak og trenger det – der har du vært formidabel.  Jeg ble veldig syk rett etter påske og jeg skulle ta eksamen i slutten av mai, og jeg var jo voksen med 22 år.  Men jeg lå hjemme med høy feber i 2 uker før legene stilte diagnose og sendte meg på sykehus.  Jeg husker at jeg badet i svette om natten og hver natt kom du og skiftet sengetøy.  Jeg husker så godt hvordan du gjorde alt du kunne for å gjøre det bedre for meg.

Og ved flere anledninger – når jeg har hatt behov, sykdom eller reiser – så har du latt jobb være jobb og reist over fjellet for å hjelpe meg.  Så i mitt voksne liv – så er du den som har gjort mest for å støtte og hjelpe uten forbehold.

Da jeg så en mulighet til å få en jobb offshore – så var det ja med en gang for å komme å være ansvarlig i 2 uker hver 3. uke i ett år (da var du akkurat blitt pensjonist).  Det gjorde du så bra at det var ingen ønsker fra Rolf og Carl om å gjøre slutt på den rytmen.  Carl var bare 6 år da du startet på den jobben og du ble en viktig person.

Etter året i Oslo, så reiste du til universitet i Frankrike for å studere fransk og fikk nye venner i Frankrike, og som har ført til utstrakt ytterligere språkstudier og mange reiser.

Blant annet ble du og far utrolige gode venner med Carl og Peg fra USA som opprinnelig var mine venner – mange turer til USA og rundreiser sammen med dem og de har kommet å besøkt deg flere ganger, senest for 1 år siden.

At du har så mange venner som er yngre enn deg – er et godt tegn.  Og jeg er takknemlig for hva dine yngre venner gjør for deg – Magrethe og Ole Jacob i en særstilling.

Du meldte deg til tjeneste i Human Etisk Forbund og har i uttalige år – og inntil relativ nylig tatt på deg oppdrag med å bistå familier som har mistet sin kjære, samtalet med dem og framført tale og livshistorier i uttallige begravelser.  Det er en uvanlig, krevende jobb og krever et lyttende og forståelsesfullt sinn.

Og det har blitt en del jobbturer for meg til Bergen, spesielt i 1998 og 2001 og 2006 – 2007, – da bodde jeg på hotell Mor i Rugdeveien – med fantastisk oppvartning og service.  Jeg tenkte da jeg tok den jobben at det ville være fint å kunne være litt mer i Bergen og være til støtte – men så ble det omvendt – du trengte ikke noe hjelp.  Veldig godt få meg at vi fikk mer tid sammen – det er jeg veldig glad for.  Du er kjemisk fri for klaging og kreving – et utrolig eksempel til etterfølging.

Du fikk fjellstøvler i 80 års gave og jeg kjøpte gåstaver i Canada til deg – jeg tror du var den første i Bergen, du fikk mange kommentarer, men de forlenget dine turer og det er ikke mange år siden du sluttet å gå i fjellet og fortsatt kommer du deg ut og går stort sett hver dag.

Ja – det er mange gode minner. Takk for et godt liv!

**

Etterord om mor.

Mor klarte seg godt i årene etter at hun skrev sin selvbiografi.  Hun reiste fremdeles, hodet fungerte klart og hun var aktiv med å gå turer.  Hun hadde stor glede av sine mange yngre venninner, som hun gjerne gikk på konserter sammen med.  Hun var generøs og opptatt av å gjøre så godt hun kunne for alle omkring henne, ikke minst for sine barn og barnebarn.  Men ikke alle anerkjente eller var i stand til å se det.  Gradvis ble selvfølgelig helsen dårligere og turene ble kortere.  Men selv i de siste årene gikk hun daglig 1 time tur i gatene omkring der hun bodde på Landås, etter hvert ble turene redusert til 1/2 time.  Da krevde også hverdagen så mye at hun gjerne spiste middag på eldresenteret ved Landåstorget.

Mor opplevde også store sorger i sine senere år.  Fra omkring 2000 ble noen forhold i familien dårligere enn ønsket.  Hun mistet kontakt med noen i familien, tross at slik andre oppfattet det, gjorde hun mange og aktive forsøk på å gjenetablere gode forhold.  Det var hennes største sorg og det preget henne.  Den manglende kontakten varte i ca. 15 år, gjennom hennes sykdom og sykehjem-opphold helt til hennes død.  Det gjorde seg også utslag i hva som var mulig omkring fars dødsannonse, tross at mor den gang fremdeles var gift med far (men separert).  Mor og far hadde et meget godt forhold det siste året han levde og var blitt meget gode venner igjen.

Etter hvert fikk mor Alzheimers sykdom.  Den kom sent, men hurtig.  Antakelig var den tilstede før den ble oppdaget, men fordi mor hadde gode rutiner med å notere i dagbok alt hun skulle gjøre, gikk det lengre tid før sykdommen ble oppdaget.  De første sporene av sykdommen som ble oppdaget, var trolig at hun fikk problemer med kontrollen av sine månedsregnskap, som hun alltid gjennomførte.  16. mars 2015 kom hun inn på et vurderingsopphold på Kolstihagen sykehjem.  Det skulle vare tre uker, men på grunn av sykdommen ble hun værende 3 måneder, før hun fikk fast plass på Fantoft omsorgsenter og flyttet inn der 27. juli 2015, etter at vi dagen før hadde innredet rommet hennes slik at det mest mulig skulle se ut som hennes stue.  Hun likte seg godt på Fantoft.  Tross sykdommen beholdt hun sin milde fremtreden og sin omsorg for andre omkring henne.  Etter hvert preget sykdommen henne sterkt.  Hun fikk vanskelig for å finne ord og å uttrykke sine tanker.  Men det var likevel tydelig at der var mye bevissthet bak fasaden.  Ved en anledning sa hun klart og tydelig «Jeg elsket alle mine barn.»  Hun var lenge oppegående.  Men pga svakt blodtrykk i benene fikk hun et trykksår.  Det klarte ikke personalet å holde under kontroll, og etter hvert forsvant hele hælen, helt inn til beinet.  Hun ble avhengig av rullestol.  Mor døde stille 23. desember 2016 på Fantoft omsorgsenter.