FLÅTENS VANLIGE SEILINGSOMRÅDE

Bergens handel var grunnlaget for byens økonomi. Mengden av Bergens egen skipsfart skjedde rundt Nordsjøen og i Baltikum. De fleste skipene fra Bergen gikk på 1600-tallet ikke syd for Lisboa i Portugal, bl.a. p.g.a. risiko for kapring fra ”tyrkerne” (nord-afrikanerne) sine skip og enkelte negative forhold i handelen. Jørgen thor Møhlen hevdet i 1685 at Bergens-kjøpmennene seilte på bare 6 havner i hele Frankrike, Spania og Italia. Mye frakt til det området gikk på utenlandske skip. Skipsfart fra Bergen til Vestindien (Karibia) og andre fjerne områder var ikke vanlig.

HANDELENS VARESLAG

Det ble importert mange typer varer, men de dominerende varetypene var få. Fra Spania og Portugal ble hentet mye salt. Fra Frankrike kjøpte de mye salt, vin og brennevin. I Baltikum hentet de mest korn og malt, fra Nederland kolonialvarer, tobakk, krydder og redskaper, fra Danmark korn og fra Tyskland korn og brennevin. Også mye tekstiler ble importert.

Tilsvarende ble det eksportert mange typer varer, men de viktigste varene var stor vårsild, vanlig sild, saltet brosme, tørrfisk, torsketran, trelast og tjære. Det meste av fiskevarene var særlig aktuelle i Pommern, Prøysen og Livland (d.v.s. sydlige Estland og nordlige Latvia), med et noe bredere marked for tørrfisken, bl.a. til Spania og Portugal. Trevarer var en særlig nyttig last til salthavnene i Frankrike og Portugal/Spania. Men trelast, særlig til skipsbygging, gikk også til Nederland. Dit solgte de også tørrfisk, skinn, tran, tjære, m.m.

Når her er nevnt de områder som var særlig store og viktige for Bergens handel, er det lett å undervurdere den øvrige utenrikshandelen: Hele området rundt Nordsjøen var av stor betydning for Bergen. Skipslistene viser også at det var vanlig på en reise å være innom flere land. Det antyder at skip fra Bergen ikke bare handlet der, men også utførte frakt mellom disse landene.

Det var viktig å innrette handelen slik at skipene hadde last begge veier, og at salgsvarer kunne finansiere kjøpene: Sild og saltfisk til Østersjøen finansierte kjøp av korn derfra. Trelast og tørrfisk til den Iberiske halvøyen finansierte kjøp der av tekstiler, kolonialvarer, m.m., men særlig salt.

I Bergen ble trevarer og tjære særlig hentet fra Sjølenene (Romsdalen til Numedalen) og delvis i Sunnhordland. Sild ble hentet fra Vestlandet, og tørrfisk fra NordNorge.