←  Forrige historie:    1-04  Styrking av borgerskapet

Gerrit Adriaensz skildres av et barnebarn, som ble født året etter hans død, som en høy og slank, mørk mann, alltid iført sort fløyelsfrakk med gullknapper, tilsvarende vest og knebukser, sorte silkestrømper og spennesko samt sort kasket (hatt) av samme stoff.  Det er også sagt at hodeplagget var en sort fløyelsbaret.    Ifølge dødsboskiftet 1701 hadde han også en stokk med sølvknapp.  Beskrivelsen forteller at Gerrit gjennom hele sitt liv gikk kledd etter gammel nederlandsk kjøpmannskikk, slik vi kan se dem avbildet på nederlandske malerier fra 1600-tallet.

Beskrivelsen av Gerrit ble fortalt til Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden av Gerrits barnebarn «Mad.me Raadmand Montagnes», d.v.s. Karen Knudsdtr Geelmuyden, født 7. mars 1702.  Det er altså feil at Karens opplysninger om Gerrit kom fra Karens egen opplevelse av ham:  Karen ble født året etter at Gerrit døde og må ha fått opplysningene fra sin familie.  Karen skal også ha fortalt at Gerrit i Bergen vanligvis ble kalt Gert Hollænder.

Gerrit skal ha vært meget musikalsk, spilte fløyte og hadde en god sangstemme.  Vi må tro at der var musikk i hans hus.  Denne musikalske begavelsen sies å være nedarvet i familien.   Det fortelles om mange familieorkestre i de følgende generasjonene.

Gerrit levde i barokkens tid, men rester av senrenessansen kan også ha preget hans omgivelser, både når det gjelder musikken og de fysiske omgivelsene. Omkring 1650 spilte folk i Overijssel og ellers i Europa på en sylinderformet fløyte, kalt flûte d’Allemand, nå kalt en renessansefløyte. Den var laget av tre, i 1 eller 2 deler, med et hull for munnen og 6 fingerhull.

Illustrasjon:  «Tysk» fløyte, som var vanlig i Nederland på Gerrits tid.

Ola Andreas Stang Geelmuyden påstår at Gerrit ble født omkring 1632.  Grunnlaget for påstanden er ikke oppgitt.  Vi kan derfor ikke være sikker på Gerrits alder.  Ifølge borgerboken ble han født i Geelmuyden (nå Genemuiden) i provinsen Overijssel i nederlandene.  Han ble etter tidens skikk kalt van Geelmuyden («fra Geelmuyden»).

Gerrit ble født inn i et samfunn i krig, men i et område som i hovedsak var befridd fra spansk overherredømme. I det nederlandske opprøret ble nabobyen Hasselt i 1582 erobret av William av Oranien. Når Genemuiden ble erobret er foreløpig ikke kjent, men det skjedde trolig i samme periode. Både Hasselt og Genemuiden lå ved Zwarte Water. Det fremmet handel, tross storbyene Kampen og Zwolle som dominerte området. Vi vet at Hasselt bl.a. handlet med eik som ble fløtet fra nordre Westphalen og med okser avlet i Danmark og drevet til distriktet, hvor de ble slaktet om høsten. Jordbruket var også viktig for Hasselt, som var en liten men velstående by. Velstanden gikk tapt i krigen som begynte i 1568. Det er uklart om Genemuiden fungerte på samme måte som Hasselt.

I Bergen skrives fornavnet hans som Gierdt, Gjert, Gert, Geert, Gerrit og Gerhard. Ifølge barnebarnet Karen ble han ofte omtalt som Gert Hollender. Hans egen signatur finnes med flere ulike skrivemåter, men gjerne Geert og Gerrit (Gæærit).  I motsetning til praksis på 1600-tallet er i denne historien brukt konsekvent kun en variant av navnet, Gerrit. Han har en sønn med samme navn, d.v.s. Gerrit, Geert, Gjert, etc. For lett å skille mellom far og sønn er i tekstene her valgt varianten Geert for sønnen.    
Illustrasjon:  Utsnitt av folio 76a borgerbok for Bergen 1660, det først skriftlige spor av slekten Geelmuyden:
19 Julj  Gierdt  Adriansen Gellmujden,
føed udj Holland i Gellmujden.  (Bergen Byarkiv A-0651 Borgerbok 1551-1751)              ) 

Illustrasjon:  Borgerbok for Bergen fra 1550-tallet til 1751.  Inneholder første notat om Gerrit Adriaensz van Geelmuyden i Norge. (Bergen Byarkiv A-0651/              )

Illustrasjon:  Hele oppslaget folio 75b-76a i borgerbok for Bergen:  Samme kilde som utsnittet ovenfor er hentet fra.  (Bergen Byarkiv A-0651/              ) 

 

Gerrit ble gift trolig i 1664 med Karen Pedersdtr Montagne, som det året var 31 år gammel.  Det kan stilles spørsmål ved om vielsesåret er riktig, fordi de to eldste barnene kan være født tidligere.  Karen var av en norsk slekt som kan følges til hennes tipptipp-oldemor som må være født før år 1500.  Men hennes far var av dansk slekt, og i hennes mors slekt har Karen bl.a. en nederlandsk født oldefar.

Det var vanlig at overklassen i Bergen hadde en amme til å ta seg av barnene og amming.  Ammer fra Sunnfjord var særlig kjent for å være gode og pålitelige.  Men vi har ingen dokumentasjon for at Gerrit og Karen brukte amme til sine barn.  Derimot kan det dokumenteres at Karens fetter byskriver Thomas Christensen Montagne i 1683 hadde en amme med navnet Boel til å ta seg av sine barn.

Gerrit drev i Bergen en kornforretning en gros, vin og brennevinshandel, import av hollandske varer og eksport av norske varer til Nederland.  I tillegg solgte han krambodvarer.  Hovedgrunnlaget i virksomheten synes å ha vært rederivirksomhet.  Etterhvert fikk han hjelp i handelen i Amsterdam av sønnen Adriaen som ble kjøpmann der. Gerrit hadde i tillegg til sin handelsvirksomhet og sine eiendommer flere skip og skipsparter og må, ifølge skiftet 1701, ha vært en meget rik mann med en formue på 13 325 riksdaler. Til sammenlikning kunne et lite gårdsbruk ved kysten dengang kjøpes for ca. 30 riksdaler.

Under krigen mellom England og Holland (i Bergen kalt Hollenderkrigen) solgte han brød (skipsbrød eller beskøiter) som han i 1677 mottok fra festningens bakeri (3490 voger for 2762 rdl. 5 mrk. 8 s.), dels til et hollandsk krigsskip «Kûcken» og dels til et engelsk skip.  Dette fremgår av en kvittering datert 16. februar 1680 med hans egen signatur under.  Men han skal ha gjort dette oftere, også med andre matvarer og skipsmateriell som tauverk, skipsmaterialer o.l.  Begge krigførende parter hadde ofte skip i Bergen, hvor de også utkjempet et slag i 1665.

Gerrit hadde en fremtredende rolle i Bergen, ikke bare som kjøpmann og skipsreder.  Å påta seg offentlige verv i byen var en plikt som fulgte med borgerskapet, men også en mulighet for å påvirke politikken.  Han ble utnevnt til stadshauptmann, d.v.s. leder for borgervæpningen som skulle bidra til forsvaret av byen. Dette vervet hadde han til 1672. Borgervæpningen var aktiv under slaget på Bergen våg 1665 mellom en engelsk og en nederlandsk flåte.  Viktigere for ham kan det ha vært at han ble utpekt til å delta i det første utvalg av de 16 eligerede menn som 14 August 1679 ble dannet på rådstuen i Bergen.  De 16 elegerte (utpekte) menn var et rådgivende organ som ga uttalelser til magistraten.  De kunne derved påvirke magistratens og kongens beslutninger i en retning som samsvarte med borgerskapets interesser.

Illustrasjon:   Regnskapsbilag 1668 med signatur av «Geert Adriaaenz van Geelmuyden».   Gerrit (”Geert”) Adriaaenz van Geelmuyden solgte i perioden 30. juni til 11. september 1668 tømmer, planker, spiker, etc. til vedlikehold av stillaser på Bergenhus, åpenbart på festningen. Bilaget ble signert av Gerrit (”Geert”) og festningskommandant Johan Caspar von Cicignon. (Riksarkivet, Rentekammerets festningsregnskap 1668-1771, bilag ammunisjonsregnskap mm 1668.)

I perioden 1674-1679 finnes han i skattelistene som en av byens største skattebetalere.  I 1683 nevnes han som en av kun 14 skatteytere i skattegruppe 2.  I årene 1686-1691 oppføres han med en samlet ilagt skatt lik 110 rdl.  Men med store interesser i skipsfarten hadde han også stor risiko for tap, som han noen ganger ble utsatt for.

Tradisjonen forteller at Gerrit i Bergen bodde med sin familie i det femte (syvende) hus på nedre side av Strandgaten, regnet fra Torvet. Det er mulig at dette er en misforståelse basert på det senere bostedet til barnebarnet, Knuds datter, som bodde noen få hus lenger nord.  Han bodde uansett noen få hus fra Torvalmenningen, som gradvis ble utvidet for å beskytte byen mot spredning av branner.  Utvidelsene førte til at Gerrits tomt etter bybrannen 19. mai 1702 (etter Gerrits død) har dannet det sydøstre hjørnet av Strandgaten, mot Torvalmenningen. Tomten må regnes som meget sentral, både på Gerrits og i vår tid.

Det er mulig at han bodde der allerede fra 1660, uten at vi vet det. Vi kan fra 1675 dokumentere at han bodde i 14. rode, fra 1686 kan vi dokumentere at han bodde på eiendommen som senere het 14. rode nr. 26, nå Torvalmenningen 11.

Kart over brannområdet i sentrum før 1916.

Fra Oscar Ihlebæk: Bergensbrannen 1916. Bergen kommune 1958, s. 277 (vedlegg).

Vi vet lite om livet i Gerrits og Karens hus. Det er mulig at de snakket tysk med hverandre. I Nederland snakket de en lavtysk dialekt som var nær beslektet med det tyske språket som var vanlig handelspråk i Bergen. Men vi vet at norske og tyskspråklige personer i Bergen i stor grad forsto hverandre også uten å snakke hverandres språk.

Klimaet var ulikt vår tid. 1600-tallet er den kaldeste perioden i «den lille istid», da klima var kaldere og våtere enn i vår tid. Minimumspunktene var trolig omkring 1660 og 1750. Det var strenge vintre og mye nedbør.  Vår- og høsttemperaturene var kanskje en grad lavere enn i vår tid. Trolig var øket nedbør det største problemet. Det førte til kortere vekstsesong og trolig noe dårligere avlinger enkelte år, med større avhengighet av kornimporten. Det er ikke utelukket at dette i noen grad kan ha øket Gerrits kornhandel. Temperatur og fuktighet vil også ha skapt noe lavere komfort både inne og ute.

I 1665 lå huset og særlig sjøbodene utsatt til for kanonkuler fra engelske skip som skjøt nordfra, innover Vågen. En nederlandsk ostindia-flåte med ekstremt rik last hadde søkt havn i Bergen mens de ventet på konvoi-eskorte til Nederland. En engelsk krigsflåte angrep nederlenderne. I strid med kongens intensjoner ble festningen og borgervæpningen involvert i kampen til forsvar av havnen. Det endte med at engelskmennene trakk seg tilbake. Kongen tapte derved en stor formue og mye politisk anseelse i Europa. Hans hemmelige avtale med engelskmennene om å la dem erobre den rike nederlandske flåten ble ikke oppfylt. Mange hus i Bergen ble rammet av kanonkuler, uten at vi vet om Gerrits eiendommer ble skadet. En kanonkule er fremdeles synlig i tårnet på Domkirken.

Med Gerrits senere rolle i borgervæpningen må vi tro at han deltok i kampene da borgervæpningen beskjøt engelskmennene fra skansene på Nordnes. De bidro også med støttetjenester på Bergenhus.  Men sikre på Gerrits rolle kan vi ikke være: Det berettes også om borgere som flyktet fra byen for å sikre seg selv og sine viktigste eiendeler.

 

Illustrasjon:  Del av engelsk krigskip, skutt løs under slaget på Vågen 1665. Oppbevares på Bergen Sjøfartsmuseum.  Fotograf Torill V. Geelmuyden.

 

Illustrasjon:  Del av engelsk krigskip, skutt løs under slaget på Vågen 1665. Oppbevares på Bergen Sjøfartsmuseum.

Fotograf Torill V. Geelmuyden.

→  Neste historie:    1-06  Den dansk-norske statens styre og maktgrunnlag