Han var en av Bergens største skipsredere i sin tid. Det ga han store muligheter til inntekt.  Men det ga også stor risiko for tap.   Under Gyldenløvefeiden (1675-1679) hadde bergensrederne enorme tap.  Blant de mer enn 18 rederne som led store tap nevnes bl.a. Gerrit.  I 1691 var han blant de fremste av hovedrederne i Bergen. Hans arvinger var fremdeles med blant rederne under høykonjunkturen 1702-1710 (den spanske arvefølgekrig).

Risikoen for tap i skipsfarten var stor.  I gode tider kunne skipsfart gi god fortjeneste.  I andre perioder var fraktratene lave, samtidig som forlis eller kapring kunne gi store tap. Når vi ser på hans eierinteresser i 1701 var risikoen derfor spredt på 13 skip.  Han tok risikoen ved å eie to skip alene. I de andre og partseide skipene eide han i 1701 ½ i ett skip, ¼ i 4 skip, 1/8 i 4 skip, 5/64 i ett skip og 5/128 i ett skip.  Når vi ikke tar hensyn til skipenes størrelse og kvalitet kan vi derfor si at knapt halvparten av skipsinvesteringene var høyrisikoinvesteringer hvor han eide to skip alene, og vel halvparten var en begrenset risiko ved at risikoen var fordelt på 11 skip som han eide sammen med andre redere.

Graden av risikovillighet varierte:  I 1688 eide han kun ett skip som eneeier.  I 1696 var han eneeier av 3 skip og hadde eierandeler i 15 andre skip.  Hans rolle i Bergens skipsfart er tydelig i 1696, da kun tre skipsredere hadde større skipsflåte enn ham:  Jørgen Thormøhlen var den klart største og mest risikovillige med 11 eneeide skip og parter i kun 8 andre skip.  Jacob Andersen Widing hadde 5 eneeide og parter i 16 andre skip.  Abraham von Erpecom hadde like mange eneeide og partseide skip som Gerrit, men hans eneeide skip var noe større enn Gerrits.  Dette var byens fire største redere i 1696.

Det er ikke usannsynlig at omfanget av skipsinvesteringene og risikofordelingen på få eller mange skip kan ha variert med hvor god handelen var til ulike tider, og med variasjonen i risikoen for å bli kapret under krig i Europa eller ved seilas på Middelhavet, hvor nordafrikanske samfunn så kapring av skip og mannskap som en inntektskilde.  I lange perioder hvor andre europeiske land var i krig, men Danmark-Norge var nøytral, var det svært lønnsomt å satse på skipsfart i Bergen.

Ved å dele sine eierinteresser på flere skip kunne eieren kanskje også disponere skipsrom til flere destinasjoner, som ga flere muligheter i handelen. Men her må vi ikke glemme at han også kan ha leiet skipsrom på andre skip, eller leiet bort en andel av skipsrommet på sine skip.  Det var vanlig at skipene tok last også for andre enn skipseierne.

Gerrits skipsfartsinteresser er nær knyttet til endel av hans eiendommer i Bergen, se teksten “Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – Hans bolig og eiendommer”.  Han eide bl.a. ¼ av en stor reperbane, som var viktig for utrusting av skipene.  En annen av eierne i reperbanen var Abraham von Erpecom, som også var en av de største skipsrederne i Bergen.  I tillegg eide han stor lagerkapasitet i sin sjøbod i Skuteviken og lagerboder sentralt plassert nær Torget og sin egen bolig.

Følgende skip og eierandeler er kjent:

GERRITS SKIPSFLÅTE

Kildene gir ikke mulighet til å få en full oversikt over Gerrits skipsflåte. I de fleste årene er ikke bevart lister over skipseiere i Bergen, og for partseide skip blir bare noen få av eierne opplyst. Skipenes størrelse er noen ganger opplyst. I andre tilfeller vil antall kanoner, kanonporter eller mannskapets størrelse gi en antydning. I noen tilfeller kan det oppstå tvil om det er samme skip som gjenfinnes på ulike tidspunkt, eller om et skip er gått tapt og erstattet av et nytt med samme navn.

Nedenfor er nevnt 22 skip som Gerrit eide helt eller delvis. De viktigste kildene er en oversikt over Bergensskip i 1688 og dødsboskiftet i 1701, supplert med sjøpass og mindre fullstendige skipseierlister for andre år. Oversikten over hvilke skip han eide vil være ufullstendig. Årstallene viser hvilke år eller perioder vi vet at Gerrit var eier eller medeier i skipene, men vi vet ikke hvilke år skipene ble kjøpt eller tapt/solgt.

1684-1701 Engel Tobias (eller Tobiæ Engell) var et defensjonskip av 4. klasse, d.v.s. et væpnet handelskip med lettelser i tollen. Det hadde kun 6 kanoner. I 1687 og 1697 opplyses at det var 75 lester stort. I 1688 het skipperen Hans Gyttri, og han hadde et mannskap på 9 mann. Vi vet at skipet i 1692 skulle dra til St. Malo i Normandi, Frankrike, og i 1693 til England og til Østersjøen. Gerrit var i 1684 partseier, men i 1687 eller 1688 ble han eneeier. Han eide fremdeles skipet ved dødsboskiftet i 1701, da det lå på Vågen og ble verdsatt til 350 riksdaler.

1684-1701 Jomfru Cathrine var også et defensjonskip med 6 kanoner. Gerrit var i 1684 partseier. I 1693 skulle skipet til Nantes like syd for Normandi, Frankrike, med skipper Søren Sørensen Stuksen. Gerrit var da blitt eneeier. Han eide fremdeles skipet ved skiftet i 1701, da skipet med last var verdsatt til 3000 riksdaler. Vi må anta at lasten var hoveddelen av verdien.

Fortuna var et vanlig skipsnavn. Fortuna eller Cronede Fortuna har vært brukt på flere skip som Gerrit hadde eierinteresser i. Alternativt eide han flere ukjente skip:

Navnet brukes for et defensjonskip nevnt i 1685 med 6 kanoner og to tilsvarende skip nevnt 1688, det ene ført av skipper Paul Christensen og det andre av skipper Carsten Carstensen, begge med et mannskap på 8 mann. Gerrit nevnes i alle tre tilfeller som partseier i skipet. I det ene tilfellet opplyses at skipet har fire eiere, inkludert Gerrit, skipperen og Jørgen thor Møhlen. Vi kan ikke utelukke at disse tre opplysningene gjelder enten samme skip, med skifte av skipper i løpet av 1688, eller mer sannsynlig (?) to skip, se nedenfor:

1685?/1688-1701 Fortuna: Ved skiftet 1701 nevnes et skip ført av Carsten Carstensen, liggende på havnen i Bergen. Skipperens navn antyder at dette skipet er det samme som er nevnt Fortuna ved minst en av opplysningene i 1688. Gerrit eierpart i skipet var 1/4, verdsatt til 400 riksdaler.

1685?/1688-1701 Cronede Fortuna var et defensjonskip av 4. klasse, med 6 kanoner. Skipper var i 1688 Anders Hysing med et mannskap på 9 mann. Gerrit er partseier. I 1691 skulle et skip Fortuna med skipper Anders (Andreas) Hysing til Frankrike, England, Holland og Spania. Samme skip og skipper nevnes også i 1693. Reder var begge ganger Gerrit, men det er ikke klart om han er partseier eller eneeier. Ved skiftet i 1701 nevnes et skip ført av Anders Hysing. Skipperens navn antyder at det er samme skip som er kalt Cronede Fortuna i 1688 og Fortuna i 1691 og 1693. Det er ikke uvanlig å se små variasjoner og forkortelser i et skips navn. Gerrit eier 1701 1/4 i skipet, verdsatt til 200 riksdaler uten last.

-1701 Fortuna: Ved skiftet 1701 nevnes et skip kalt Fortuna, ført av Bartel Segelcken, hvor Gerrit eier 1/4 verdsatt til 150 riksdaler uten last.

1688 Christianus Quintus var et defensjonskip av 1. klasse, d.v.s. med plikt til å føre 34 kanoner i krig. I 1688 ble skipet ført av Frants Ross med et mannskap på 40 mann. Skipet var bygget av furu i Norge, med kanonporter til 54 kanoner.

1688 Haabet var et defensjonskip av 1. klasse, d.v.s. med plikt til å føre 34 kanoner i krig. Skipet var i 1688 14-16 år gammelt, bygget i Kristiania av eik med 48 kanonporter. Det førte i 1688 kun 13 kanoner og 3 basser (mindre kanon, kanskje svingbar). Skipet ble ført av skipper Christen Mogensen med et mannskap på 32 mann. Gerrit var partseier.

1688 Salvator var et «slette» skip. Det ble i 1688 ført av skipper Jens Erichsen med et mannskap på 6 mann. Begrepet «slette skip» brukes om noen av skipene i den laveste klassen av defensjonskip, d.v.s. defensjonskip med den minste toll-reduksjonen.

1688 Samson var et defensjonskip av 4. klasse (6 kanoner). Det nevnes 1688 med skipper Jacob Sivertsen og et mannskap på 8 mann. Gerrit var partseier.

1688 St. Helena nevnes 1688 som et «slette» skip, ført av skipper Peder Giertzen med 7 mann. Gerrit var partseier. I 1693 het skipperen Lauritz Tygesen Gad. Skipet skulle da til England, Skotland, Holland, etc. Gerrit var partseier sammen med bl.a. Abraham von Erpecom.

1688-1693 De Liefde var et defensjonskip av 4. klasse, med 6 kanoner. Skipet nevnes 1688 med skipper Gunder Berentsen og et mannskap på 10 mann. Gerrit var da partseier. I 1691 skulle skipet til Spania, Holland, etc. I tillegg til Gerrit finner vi Abraham von Erpecom og Jacob Andersen blant eierne. I mai 1693 skulle skipet fra København til Holland, England «og flere steder». Eier var da skipperen selv. Gerrit har trolig solgt sin eierpart. I august 1693 hadde skipperen flyttet over til skipet Charitas, hvor Gerrit også var partseier.

1688-1693 Statt Bergen var et defensjonskip av 1. klasse, med plikt til å føre 34 kanoner i krig. Skipet var bygget 1675 av eik i Nederland, med 50 kanonporter. Men i 1688 førte skipet kun 24 kanoner, skipper var Niels Erichsen med et mannskap på 40 mann. Gerrit var partseier. I august 1693 skulle skipet til Portugal. Redere var da Gerrit og Abraham von Erpecom.

1688-1701 Charlota Amalia var et defensjonskip av 1. klasse, d.v.s. med plikt til å føre 34 kanoner i krig. I 1688 hadde skipet «kun» 24 kanoner. Skipet var bygget i Nederland av eik i 1671 og hadde 56 kanonporter. Dette var altså et meget stort skip. Det ble ført av skipper Conradus de Lange med et mannskap på 40 mann. I august 1693 skulle skipet til Portugal. Gerrit var partseier, bl.a. sammen med Daniel Wolpmann. Skiftet i 1701 forteller at hans eierpart var 5/128. Skipet var da ventet fra Portugal, og eierparten med last var verdsatt til 200 riksdaler.

1688-1701 Oranieboom var et defensjonskip av 4. klasse (6 kanoner), ført i 1688 av skipper Hans Tygesen med et mannskap på 9 mann. Gerrit var partseier. I 1701 het skipperen Ole Rev, og Gerrits 1/4 eierpart uten last var verdsatt til 150 riksdaler.

1688-1701 Printz Friderich var et defensjonskip av 1. klasse, d.v.s. med plikt til å føre 34 kanoner i krig. Skipet var bygget ved Bergen, halvt av furu, halvt av eik. Det hadde 48 kanonporter, men førte i 1688 kun 24 kanoner. Skipper var Henrich Nielsen, som hadde et mannskap på 42 mann. Gerrit var partseier. I januar 1701 fortelles at skipet var ventet fra Portugal. Gerrit hadde da en eierpart lik 5/64. Parten med last var forsikret og verdsatt til 400 riksdaler.

1691 Reventlows Vaaben nevnes to ganger i 1691. Gerrit var partseier, bl.a. sammen med Abraham von Erpecom og Daniel Wolpmann. Skipet fikk i februar sjøpass til St. Martin i Frankrike. I mars ble det utstedt sjøpass til England, Spania og Portugal.

1691-1701 Prints Carl nevnes i april 1691 da skipet skal til Frankrike, Spania, England og Holland. Skipets størrelse er ukjent. Mathias Mortensen var skipper 1691-1701. Gerrit var partseier. I 1701 var parten oppgitt som 1/4 av skipet, og eierparten med last og utredning ble verdsatt til 1000 riksdaler.

1693 Staathuus von Bergen skulle i juli 1693 til England etc. Skipper var Carsten Christensen. Blant partsrederne var Gerrit, sammen med bl.a. Gunder Berentsen og Abraham von Erpecom.

1693-1701 Charitas ble ført av skipper Gunder Berentsen. Det skulle i 1693 til «diverse steder». Blant eierne er Abraham von Erpecom og Jacob Andersen, som også i annen sammenheng eide skip sammen med Gerrit. I januar 1701 lå skipet i Bergen uten last, og Gerrits 1/8 eierpart ble verdsatt til 150 riksdaler.

-1701 Jomfru Alida Catharina ble 1701 ført av skipper Laurits Tygesen. Ifølge skiftet eide Gerrit 1/8 av skipet, som med utredning (uten last) var verdsatt til 300 riksdaler. Gerrits last ombord var verdsatt til 450 riksdaler og skulle til Amsterdam.

-1701 St. Ole. Skipet lå januar 1701 på Vågen med skipper Olle Nielsen. Gerrits eierpart var 1/8, verdsatt til 180 riksdaler.

-1701 Et ukjent skip med skipper Adser Lauritsen lå i januar 1701 på Vågen. Gerrits eierpart i skipet ble verdsatt til 50 riksdaler.

De 22 skipene fordeler seg på noen få kategorier, med 7 væpnede defensjonskip av 4. klasse, d.v.s. av liten til moderat størrelse, ca. 50-100 lester. Han var medeier i 5 store defensjonskip av 1. klasse. Her var andelene små, med investeringer på linje med de mindre skipene hvor andelene var større. I tillegg eide han andeler i 2 slette skip og 8 skip av ukjent størrelse og bevæpning. I de fleste tilfellene eide han kun part i skipene.

Defensjonskipenes bevæpning reduserte risikoen for kapring. Vi vet ikke om det var denne økte sikkerheten eller retten til redusert toll som var viktigst for Gerrit når han stort sett kjøpte parter i slike skip.

 

ÅR SKIPSNAVN EIEREN OM SKIPET Sjøpass 1 Sjøpass 2 Gerrit dødsboskifte
Charitas Andelseier Sjøpass 25.8.1693, skipper Gunder Berentsen, eiere Gerh. Geelmuyden, Abraham v. Erpecom, Jacob Andersen, Herman Wolf, til diverse steder. 1/8 eierandel i Gunner Berentsens førende skip uten last, som det her ligger. Verdi 150 rdl
1688 De Liefde Andelseier Defensjonskip av 4. sort (6 kanoner) og eksempsjonskip, skipper Gunder Berentsen og 10 mann. Sjøpass DK 21.03.1691, reder Gerhard Geelmeyden, Abraham v. Erpecom, Jacob Andersem, Martin Lauritsen, skipper Gunder Berentsen, til Spania, Holland, etc. Sjøpass DK 30.5.1693, skipper Gunder Berentsen, eier skipperen selv, fra København til Holland, England og flere steder.
1687 Engel Tobias Andelseier Defensjonskip med 6 kanoner, 75 lester. Skipet nevnes i Bergen 1687 og 1695. Hele skipet som det ligger på Vågen. Verdi 350-«-2 i skiftet
1688 Engel Tobias Eneeier Defensjonskip av 4. sort (6 kanoner) og eksempsjonskip, skipper Hans Gyttri og 9 mann. Sjøpass DK 8.7.1693, skipper Søren Sørensen Stuksen, reder Gerh. Geelmuyden, Til England, Baltiske hav, etc.
1685 Fortuna Andelseier Defensjonskip med 6 kanoner Sjøpass DK 31.3.1691, skipper Andreas Hysing, reder Gerh. Geelmuyden, til Frankrike, England, Holland, Spania. Sjøpass DK 8.7.1693, skipper Anders Hysing, reder Gerh. Geelmuyden. 1/4 eierandel i Anders Hysings førende skip, uten last. Verdi 200 rdl i skiftet
1688 Fortuna Andelseier Defensjonskip av 4. sort (6 kanoner) og eksempsjonskip, skipper Paul Christensen og 8 mann. Dette skipet hadde kun 4 eiere, inkludert Gerrit, skipperen og Jørgen Thormøhlen. 1/4 eierandel i Fortuna (ukjent hvilket skip), ført av Bartel Segelcken, uten last. Verdi 150 rdl i skiftet
1688 Fortuna Andelseier Defensjonskip av 4. sort (6 kanoner) og eksempsjonskip, skipper Charsten Charstensen og 8 mann. 1/4 eierandel i skipet som føres av Carsten Carstensen, som det her nu ligger. Verdi 400 rdl i skiftet
1684 Jomfru Cathrine Andelseier Defensjonskip med 6 kanoner Sjøpass DK 29.8.1693 for skipet Jomfru Catharina, skipper Hans Jacobsen, reder Gerh. Geelmuyden, til Nantes. Hele skipet med last. Verdi 3000 rdl. I skiftet
1684 Tobiæ Engell Andelseier Defensjonskip med 6 kanoner Sjøpass DK 8.3.1692, skipper Oluf Ref, reder Gerh. Geelmuyden, til St. Malo.
1688 Charlota Amalia Andelseier Defensjonskip 1. sort (d.v.s. 34 kanoner), skipper Conradus de Lange og 40 mann. Bygget i Holland av eik 1671, har 56 kanonporter, men fører 24 kanoner. Sjøpass DK 15.8.1693, skipper Conradus de Lange, redere Gerh. Geelmuyden, Daniel Wolpmann, Til Portugal. 5/128 eierandel i Charlotte Amelia, med last, ventes fra Portugal. Verdi 200 rdl i skiftet
1688 Christianus Quintus Andelseier Defensjonskip 1. sort (d.v.s. 34 kanoner), kaptein Frants Ross og 40 mann. Bygget i Norge av furu i 1680, med port-kapasitet til 54 kanoner.
1688 Cronede Fortuna Andelseier Defensjonskip av 4. sort (6 kanoner) og eksempsjonskip, skipper Anders Hüsing og 9 mann.
1688 Haabet Andelseier Defensjonskip 1. sort (d.v.s. 34 kanoner), skipper Christen Mogensen og 32 mann.
Ca. 14-16 år gammelt, bygget i Christiania av eik med 48 åpne porter, men fører kun 13 kanoner og 3 basser.
Jomfru Alida Catharina Andelseier 1/8 eierandel, ført av Laurits Thygesen, med utredning. Verdi 300 rdl i skiftet
1688 Oranieboom Andelseier Defensjonskip av 4. sort (6 kanoner) og eksempsjonskip, skipper Hans Tygesen og 9 mann. 1/4 eierandel, skipper Ole Rev, uten last. Verdi 150 rdl i skiftet
Prints Carl Andelseier Sjøpass 25.4.1691, skipper Mathias Mortensen, eiere Henrik Greve, Gerh. Geelmuyden. Til Frankrike, Spania, England, Holland. 1/4 eierandel, skipper Mathias Mortens, med last og utredning. Verdi 1000 rdl i skiftet
1688 Printz Friderich Andelseier Defensjonskip 1. sort (d.v.s. 34 kanoner), skipper Henrich Nielsen og 42 mann.
Bygget 1672 ved Bergen av halvt furu og halvt eik, 48 åpne porter men fører kun 24 kanoner.
5/64 eierandel, med last, som den ventes fra Portugal. Eierandelen var forsikret. Verdi 400 rdl i skiftet
Reventlows Vaaben Andelseier Sjøpass DK 14.2.1691, skipper Peder Kiempe, Redere Anna Maria Hiort f. Heidemann, Henrik Greve, Gerh. Geelmuyden, Abraham v. Erpecom, Daniel Wolpmann. Til St. Martin i Frankrike. Sjøpass DK 31.3.1691, skipper Peder Kiempe, Redere Anna Maria Hiort f. Heidemann, Henrik Greve, Gerh. Geelmuyden, Abraham v. Erpecom, Daniel Wolpmann. Til England, Spania, Portugal.
1688 Salvator Andelseier Slette skip, skipper Jens Erichsen og 6 mann.
1688 Samson Andelseier Defensjonskip av 4. sort (6 kanoner) og eksempsjonskip, skipper Jacob Sivertsen og 8 mann.
St. Helena Andelseier Sjøpass DK 15.7.1693, skipper Lauritz Thygesen Gad, redere Gerh. Geelmuyden, Abraham v. Erpecom, Crein Hoft, Johannes Seehuusen, Johan Nicolay Weinvig, Rasmus Jansen, Marie sal. Henrik Heltbergs. Til England, Scotland, Holland, etc.
St. Ole Andelseier 1/8 eierandel, skipper Olle Nielsen, som den ligger på Vågen. Verdi 180 rdl i skiftet
1688 Statt Bergen Andelseier Defensjonskip 1. sort (d.v.s. 34 kanoner), skipper Niels Erichsen og 40 mann.
Bygget i Holland 1675 av eik, med 50 åpne porter, men fører kun 24 kanoner.
Sjøpass DK 15.8.1693, skipper Niels Erichsen, redere Abraham v. Erpecom, Gerh. Geelmuyden, til Portugal.
1688 Ste. Helena Andelseier Slette skip, skipper Peder Giertzen og 7 mann.
Staathuus von Bergen Andelseier Sjøpass DK 8.7.1693, skipper Carsten Christensen, redere Gerh. Geelmuyden, Gunder Berentsen, Johannes Carstensen, Peter Petersen, Abraham v. Erpecom, Bastian Reimers, etc., Til England etc.
Ukjent skip Andelseier 1/8 eierandel, skipper Adser Lauritsen, som det ligger her. Verdi 50 rdl i skiftet