←  Forrige historie

Gerrit og Karen hadde 5 sønner og 2 døtre:
Marie                                          f. ca. 1663  d. 1684
Peder                                          f. ca. 1663  d. 1723
Knud                                           f. ca. 1667  d. 1749
Catharina Johanne              f. ca. 1668 d. 1744
Adrian                                       f. 1669        d. 1705?
Hans                                           f. 1670       d. ca. 1684
Geert                                          f. 1671      d. 1721

Det var vanlig at overklassen i Bergen hadde en amme til å ta seg av barnene og amming. Ammer fra Sunnfjord var særlig kjent for å være gode og pålitelige. Det er sannsynlig at Gerrit og Karen brukte amme til sine barn, men vi har ingen dokumentasjon på det. Derimot kan det dokumenteres at Karens fetter, byskriver Thomas Christensen Montagne, i 1683 hadde en amme med navnet Boel til å ta seg av sine barn.

Etter nederlandsk skikk, delvis også gammel norsk overklasseskikk, skulle barnene ikke delta ved foreldrenes fellesmåltid før de var store nok til å oppføre seg. Deretter var det skikken at de sto ved bordet. Bare de voksne satt. Mest sannsynlig gikk skillet ved konfirmasjonen, slik at barnene deretter fikk sitte.

Skattelistene gjør det delvis mulig å følge hvem av barnene som bodde hjemme fra år til år, og hvor mange tjenere familien hadde hjemme i huset.

I de første årene fra 1664-1679 var alle barnene hjemme.  Deretter viser skattelistene at barnene delvis var bortreist.  I 1679 reiste den eldste sønnen Peder 14 år gammel til København for å studere til prest.  Han ble der til 1682.

Datteren Marie ble gift allerede i juni 1680 (eller 1682?)  med kjøpmann Ludvig Middelstorp. De bodde i nabolaget og drev krambod. Vielsen ble utført etter et kongebrev datert 10. mai 1680. Det ga tillatelse til at paret ble viet i hjemmet uten trolovelse eller lysing fra prekestolen. Maria var bare 16-18 år gammel, og Ludvig var 18-21 år gammel. Dette var et meget ungt brudepar. Vi kan ikke utelukke at bruden var gravid. De kan ha søkt tillatelse til å holde vielsen hjemme i huset for å ha den mer diskret. Men vielse i huset kan også være et utslag av jakten på status.

I 1683 bodde 5 barn hjemme: Knud, Adrian, Hans, Giert og Catharina.  Med utgangspunkt i tidens akademiske skikk må vi tro at sønnen Peder nå kan ha vært enten i stilling som huslærer el.l. eller på studietur i Europa.

Tiden omkring 1684 kan ha vært tung for familien. Maria døde omkring mars/april. Hans døde 13 år gammel, men vi vet ikke om det var før eller etter skattelisten 1684. To hjemmeboende sønner nevnes. På grunn av lav alder er det sannsynlig at Geert var hjemme. Knud og/eller Adrian må ha vært bortreist. Datteren Catharina må ifølge skattelistene ha flyttet hjemmefra allerede ca. 15 år gammel. Antakelig er hun satt i tjeneste som del av sin opplæring til husmor.  Vi kan ikke vite om hun senere har flyttet hjem igjen, fordi det enkelte år kun nevnes antall barn som bodde hjemme, uten at kjønn er opplyst.

I 1685 og 1686 er Knud det eneste av barnene som bodde hjemme.  Deretter må Knud ha reist, for i 1688 er kun sønnen Adriaen hjemme.   Adrian reiste fra Bergen trolig i 1688. Han kom ikke tilbake.

I perioden 1689 til 1692 bor tre av barnene hjemme.  Det må være Knud, Catharina og Geert.

Sønnen Knud ble gift og satte eget bo i 1694. I koppskattmanntallet 1700 står Knud med egen husholdning, men bor i samme rode som faren. Avstand i manntallslisten mellom Knud og Gerrit antyder at de bodde i hvert sitt hus.

Ola Stang Geelmuyden antyder at da datteren Catharina Johanne giftet seg (1700 eller før) med Lyder Fasting, kan det ha vært mot farens ønske.  Det synes som om et element av familietradisjon her kommer til syne.

I 1700 var kun en sønn tilstede.  Den hjemmeværende sønnen kan ha vært den yngste, Geert.

Tradisjonen forteller at sønnene etter tur oppholdt seg i Nederland på besøk hos sin slekt.  I tillegg til besøkene i Nederland kunne guttene også være borte for å gå i lære. Dødsboskiftet etter Gerrit i 1701 forteller at Adrian hadde gått i kjøpmannslære i England før han slo seg ned i Amsterdam som kjøpmann.

Det var vanlig å hjelpe barnene å etablere seg ved å gi dem hjemmegifte, d.v.s. et beløp eller en verdi. Det ble normalt gitt i forbindelse med ekteskapet og skulle være likt for alle barnene. Likheten gjaldt i alle fall innen samme kjønn. Når det gjaldt arv var en sønns arvelodd dobbelt så stort som en datters arvelodd.

Gerrit og Karen bidro med hjemmegifte («hjemmefølge» eller medgift) til alle sine barn, unntatt Geert som i 1701 fremdeles var ugift. Geert fikk derfor beløpet utbetalt forlodds i Gerrits dødsboskifte med 503 riksdaler. Adrian var hjulpet med 1500 riksdaler til bruk i England og Amsterdam. Det var kanskje i tillegg til hans hjemmegifte siden annet ikke nevnes i skiftet etter Gerrit. Et brorslodd i dette skiftet var 1440 riksdaler. Det førte til at Adrian ikke fikk noe arvelodd, fordi hans forskudd var 60 riksdaler høyere enn arven (kanskje i tillegg til hans hjemmegifte ?).

I tillegg til egne barn var også andre slektninger i huset: Etter at Maria døde 1684 ble Gerrit formynder for barnene Ludvig og Karen Middelstorp. De kan ha vært i huset hos besteforeldrene.  De kan også delvis ha vært hos sin far og hans nye kone. Men barnebarnet Karen nevnes 1700 i huset. I Gerrits skifte blir oppfostringskostnader for henne motregnet mot rentene av hennes morsarv, som Gerrit har ivaretatt.

Både praksis med lik fordeling av hjemmegifte (utjevnet ved arvefordelingen) og motregning av oppfostringskostnader viser tidens strenge regnskap med økonomiske fordeler.  Det var trolig en naturlig konsekvens av tidens generelle pengefattighet og barns behov for rettferdig fordeling av midler de trenger for å etablere seg.

I perioden 1687-1689 var Gerrit også formynder for Johanna Adelus de Lillienskiold Montagne.  Hun bodde hos ham. Hun var datter av Karens bror Peder Pedersen Montagne, toller i Bergen. Johanna Adelus ble 1689 gift med en svoger av sin fetter Knud Gerritsz van Geelmuyden, nemlig Jan Storch som døde 1694.  Hennes neste ektemann Enevold Kiønig anla rettsak mot hennes slektninger Thomas Christensen Montagne og Gerrit Adriaensz van Geelmuyden.  Se under teksten Konflikter.

I hele perioden 1683-1700 hadde familien to tjenestepiker og en tjenestedreng.  Det er trolig at de ikke bare hadde oppgaver i huset. De må også ha utført oppgaver knyttet til næringsdriften. 1683-1688 het drengen Samuel Monsen, I 1689 het drengen Jens.  Som tjenestepiker finner vi 1683-1684 Agata Clausdtr.  Agata kan være identisk med piken som kaltes Augusta Clausdtr. i 1685.  1683-1685 finner vi også Anne Janszdtr, som kan være identisk med Anna Jensdtr. som var der i 1686.   Agnete Christensdatter hadde 1686 kommet i tjeneste i stedet for Agata (Augusta ) Clausdatter.

Vi vet ikke noe om tjenestefolkenes evner til å lese og skrive. Det kan ha hatt betydning for deres funksjon i tjenesten. Sølvi Sogner har gjort undersøkelser om slike kunnskaper hos unge, vesentlig sjøfolk, arbeidere og tjenestepiker, som hadde emigrert fra Bergen til Amsterdam omkring Gerrits tid: Ca. 40-50% av mennene kunne signere selv, mens bare 8-10% av kvinnene som kom fra Bergen kunne signere. Tilsvarende tall for personer fra landdistriktene på Sørlandet var vesentlig lavere. Vi vet ikke om dette gjenspeiler kunnskapsnivået blant arbeiderbefolkningen i Bergen, eller om de utvandrende arbeiderne hadde svakere kunnskaper enn gjennomsnittet.  Evne til å signere behøver ikke nødvendigvis å bety evne til å lese, og enda mindre til å skrive.

→  Neste historie