←  Forrige historie:  Jøder i Europa og slektens mulige historie

En av slektens menn har fått testet sitt Y-dna. Før vi kan avgjøre med sikkerhet at dette også er Gerrit Adriansz van Geelmuydens Y-dna, trenger vi at en mann som nedstammer fra en annen av Gerrits sønner blir testet. Dersom disse testene viser felles Y-dna vil vi vite at dette er identisk med Gerrits.

Slektens Y-dna er (med ett avvik blant 25 markører) gjenfunnet hos Henry Cuadras, bosatt i California, USA. Hans familietradisjon forteller at han nedstammer fra en apache-stamme, ukjent hvilken. Hans farslekt er fulgt til 1800. Hans bestefar bodde i grenseområdet mellom Arizona og Mexico. Før det bodde hans forfedre i Mexicos kystområder, ned mot den sydligste spissen. Henry Cuadras antar at en av hans kvinnelige forfedre løp for langsomt til å slippe unna en av våre slektninger. I det følgende finner vi at der kan være andre forklaringer.

Hvordan er det mulig at slektens Y-dna gjenfinnes blant apacher i Mexico ?

Genetisk teori og statistikk antyder at forbindelsen mellom Henry Cuadras og slekten Geelmuyden kan finnes 7-13 generasjoner tilbake i tid. Vi kan i denne sammenheng anslå Gerrit som tiende generasjon. Dette antyder at Henry kan være etterkommer etter Gerrit eller hans barn/barnebarn. Alternativt kan det felles slektsleddet ligge omtrent ved Gerrits oldefar, d.v.s. omkring år 1550. Men disse antydningene er omtrentlige.

Columbus oppdaget Amerika i 1492. Etter den tid var mange spanske ekspedisjoner vestover. Gerrit kan ha hatt spanske slektninger ombord. Det var mest menn som emigrerte fra Spania til Amerika. 

Det er påstått at mange i skipsmannskapene på vei til Amerika var omvendte jøder eller omvendt til kristne.  Disse var særlig utsatt for forfølgelse fra inkvisisjonen i Spania og Portugal. Som ferske kristne, kanskje reelt skjulte jøder (krypto-jøder) kunne de avsløre seg for inkvisisjonen f.eks. ved å ikke spise svinekjøtt, eller andre små skikker som de hadde fra sine forfedre som etter familietradisjonen var jøder.

Det er kjent at i New Mexico er deler av hispanos-befolkningen etterkommere etter «conversos», d.v.s. jøder som på 13-1400-tallet konverterte til kristendommen og under den spanske inkvisisjonen, som startet i 1481, flyktet til mellom-Amerika. Da inkvisisjonen etter noen tiår fulgte etter til den nye verden trakk kryptojødene nordover i Mexico, New Mexico og sydlige Colorado. De søkte seg bort fra de sentrale spanskokkuperte områdene og mot utkantene, hvor de kunne være mer skjult. Mange fikk indianske koner.  Dette er dokumentert gjennom DNA-undersøkelser som viser mutasjoner som er anerkjent som typisk for jødiske befolkninger.  Jon Entine i hans bok «Abrahams children» viser at forbausende mange i området har DNA med mutasjoner som skapte brystkreft. Det er trolig at flertallet er gruppert i enkelte mindre distrikter i området. De aktuelle mutasjonene er vanlige hos jøder, men finnes nesten aldri hos andre deler av verdens befolkning. Også en rekke andre gen-baserte sykdommer som primært finnes blant jøder er oppdaget i denne del av verden.

Noen flyktninger kan ha praktisert sin jødiske religion, trolig i det skjulte, andre kan bare ha hatt i behold noen av sin families gamle skikker. Det fortelles om lokale skikker hos mange enkeltfamilier, skikker som trolig er levninger etter jødiske forfedre. Det gjelder f.eks. tildekking av speil under sorg for at ånden ikke skal forsvinne i speilbildet, tenning av stearinlys på fredager, nekting av å spise svin, nekting av å arbeide på lørdagene (sabbaten), omskjæring av nyfødte guttebarn, og kosting av gulvet slik at støvet ble samlet midt på gulvet. Hos aktive jøder var formålet med slik kosting å unngå at støvet rammet den lille teksten fra skriftene som var hengt opp ved inngangsdøren i jødiske hus. Hos etterkommerne var skikken uten praktisk betydning, men ble likevel praktisert. Da inkvisisjonen i 1571 kom til Mexico, flyktet mange til nordre New Mexico og sydlige Colorado, hvor den egentlige jødedommen forsvant. En undersøkelse av slike slekter i New Mexico viser at når mannslinjens DNA avslører jødisk opphav, er kvinnelinjens opphav nesten alltid i den amerikanske urbefolkningen. (Jon Entine: Abrahams children. Race, Identity and the DNA of the chosen people. New York 2007.)  Det kan ha vært en Geelmuyden-slektning blant disse emigrantene som gjemte seg for inkvisisjonen.  Gjenfinning av Gerrits Y-kromosom hos apachen Henry Cuadras kan være en indikasjon på at tradisjonen om slektens jødiske opphav kan være riktig, slik familietradisjonen forteller. Dette er ikke et bevis, men er et ekstra element som viser at slektens historie er forenlig med at tradisjonen kan være korrekt.

En annen mulighet er det nederlandske vestindia-kompaniet som hadde mange skipsanløp og kolonier i mellom-Amerika og nordlige syd-Amerika. Et medlem av slekten kan ha vært sjømann, soldat eller handelsmann på en av vestindia-kompaniets ekspedisjoner til det amerikanske kontinentet. Vi kan heller ikke utelukke at Gerrit har vært med der.

En tredje mulighet er en senere migrasjon. Det tidligste slektsmedlem som vi kan dokumentere var i området, er Gerrits oldebarn Giert (f. 1759 i København). Han forlot København i 1780 med et skip til den nederlandske øy-kolonien St. Eustatius. Vi vet ikke hvor lenge han var i området, før han gjenfinnes i Nederland i 1788. Vi vet heller ikke om han på 1780-tallet besøkte det mellom-Amerikanske fastlandet.

Foreløpig vet vi ikke hvordan en gren av slekten ble indianere i mellom-Amerika.

→  Neste historie    Engelsk:   DNA and the Sephardic Diaspora:   Spanish and Portuguese Jews in Europe

→  Neste historie    Norsk:       DNA og den sefardiske diaspora:  Spanske og portugisiske jøder i Europa