Gerrit hadde en fremtredende rolle i Bergen, ikke bare som kjøpmann og skipsreder. Å påta seg offentlige verv i byen var en plikt som fulgte med borgerskapet, men også en mulighet for å påvirke politikken. Samtidig var det mange som forsøkte å unngå slike verv fordi tidsbruken hemmet deres kjøpmannsvirksomhet. Kanskje kan Gerrits langvarige verv antyde at han var villig til å påta seg disse, og at dette ikke bare var en tvang for ham.

Han ble 20. desember 1680 utnevnt av magistraten til leder for borgervæpningen i Bergen (stadshauptmann). Utnevnelsen ble 12. mars 1681 bekreftet av kongen. Borgervæpningen skulle bidra til forsvaret av byen. Stillingen var uten lønn. Han fikk kommando over borgervæpningens 8 kompanier. Han skulle holde skyteøvelser, mønstre dem ved behov og sørge for vaktholdet i byen. Han sto under magistratens ordre, men kunne handle selvstendig og på egen hånd i akutte situasjoner, f.eks. ved brann eller fiendtlige angrep m.m.

Ifølge litteraturen må han også ha hatt dette vervet tidligere, frem til 1672. Trolig var han aktiv under slaget på Bergen våg 1665 mellom en engelsk og en nederlandsk flåte, uten at vi vet hvilken posisjon han da hadde i borgervæpningen.

Vi vet ikke hvorfor Gerrit ble leder for borgervæpningen. Kanskje følte han seg forpliktet eller presset til å akseptere vervet ? Men det kan også ha vært en positiv mulighet til å øke sin status eller knytte forbindelser til nyttige personer. Vi kan også spørre hvorfor han var ønsket i vervet ? Var det fordi andre forsøkte å slippe, eller var han rett og slett dyktig til oppgavene ? Kan det tenkes at han hadde militær erfaring fra hær eller borgervæpning i Nederland ?

Utvalget «de eligerte menn» («16-manns-utvalget») ble etter initiativ fra borgerskapet opprettet første gang 1679 av byens myndighet, magistraten, som et rådgivende organ. Ordningen ble godkjent av kongen 31. juli 1680. 16-manns-utvalget kan sees som en forløper for formannskapet, men var ikke et demokratisk organ.

Da utvalget 14. august 1679 ble dannet på rådstuen i Bergen var Gerrit utpekt til å delta. Derved fikk han mulighet til å forsøke å påvirke magistratens og kongens beslutninger i en retning som samsvarte med borgerskapets interesser. Det er ikke åpenbart at dette alltid samsvarte med interessene til hoveddelen av byens befolkning. Da Bergen brente i 1702, året etter at Gerrit døde, forteller en embetsmann at befolkningen var lite villig til å hjelpe med brannslukking ved storkjøpmennenes hus. Grunnen skal ha vært en konflikt mellom de ulike sosiale lag i Bergen.