Hans Hansen ble gift med Anna på Berget sin datter Elsebe Thomasdatter Ruus.  Hans og Elsebe hadde en sønn og 5 eller 6 døtre.  En ble gift med en prest, de kanskje 5 øvrige døtrene ble gift med fogder, se tekstene om Inngifte i Anna på Bergets slekt.

Hans var slottskriver og i perioden 1583-1590 rådmann i Bergen.  I litteraturen er det antydet at han kan tilhøre slekten Ruus, men det er ikke dokumentert.  Det er mer sannsynlig at navnet Ruus kun er kommet inn i slekten med hans svigerfar.

Som slottskriver var Hans Hansen en fremstående mann. Mange skrivere, fogder og andre ombudsmenn for danske lensmenn og godseiere bygget opp formuer og gods i Norge, ofte med harde og ulovlige midler. Opplysninger om misbruk av stilling er ikke funnet når det gjelder Hans, men to av hans svigersønner kommer i den kategorien.  Se teksten Anna på Berget – Inngifte av fogder i hennes etterslekt  og etterfølgende tekster.

Som rådmann var Hans imot «rådmannsveitslen» (kostbare selskaper, middager o.l.).  Han skrev etter 1586 til kongen og protesterte, noe som førte til oppheving av «rådmannsveitslen», se teksten Hans Hansen – Om rådmannsveitsle.

Hans fikk 09.07.1568 kongebrev på Ask gård som forlening på livstid, senere fikk han også gården Strømsnes med underliggende gårder på Askøy.  28. mai 1606 fikk sønnen Thomas brev på disse gårdene. Det er et indisium på at Hans da var død.

Som rådmann i Bergen bodde Hans like utenfor byen, på sin gård Ask i Askøy prestegjeld.  Askøy er en øy på vestsiden av byfjorden utenfor Bergen.

Hans og Elsebe fikk 16. september 1574 kongebrev på noen ødegrunner på Stranden i Bergen. Senere ble disse disponert av svigersønnene Hans Rasmussøn og Laurits Markvardssøn og deres koner Ingeborg og Birgitte, som var døtre av Hans og Elsebe. Men Arent Nagel opplyser at samme ødegrunn og sjøgrunn har tilfalt ham og hans medarvinger etter avdøde Elsebe Thomasdatter og ber derfor om at han og konen får bruke og bebygge grunnene. Dette ble innvilget i kongebrev 28. oktober 1636.

Hans Hansen fikk 25 juli 1578 brev for seg og hustru og barn på to gårder i Vågsbotnen i Bergen.  I 1584 fikk han borgerbrev i Bergen.

Det er antydet at Hans hadde gården Unneland i Arna.  Denne gården var senere i besittelse av svigersønnen Strange Jørgensen, og deretter av sønnen Thomas Hansen Ruus. Besittelsen av gården fulgte slekten helt til Gerrit Adriaensz van Geelmuyden.

Hans ble begravet inne i Domkirken.

Absalon Pedersen (Beyer)s dagbok nevner i 1561 at Hans scrifuer eide to boder ovenfor Strandgaten i gården Saltøen på Strandsiden i Bergen. Vi har ikke bevis for at han er identisk med Hans Hansen skriver. Mer sannsynlig er det at han er Hans Søfrensøn, slottskriver på Bergenhus, som i 1538 ble forlenet med Saltødegården (N.R.I. s. 57). Plasseringen av Saltødegården er klar, fordi den hadde samme navn fra middelalderen til bybrannen 1916. Saltødegården var i 1879-kartet den tredje gården nord for Torgalmenningen.

HOVEDKILDE

Historien om slekten omkring Ingeborg og Anna på Berget, Hans Hansen og hans svigersønner er omtalt i artikkelen ”Bergenske studier.  Folk og Forholde i 15- og 1600-tallet.” av A. M. Wiesener, trykt i Bergens historiske forenings skrifter, nr. 38, 1932.