←  Forrige historie

Vi vet ikke når Gerrit døde. Det er antatt at det skjedde i januar 1701, knapt et halvt år før konen Karen, som døde i månedskiftet mai/juni samme år. Gerrits skifte ble holdt 28. februar 1701. Ifølge skiftet var han en meget rik mann med en brutto formue på 13 325 riksdaler. Etter fradrag av gjeld 1 803 riksdaler var netto formue til arv 11 522 riksdaler. (Byfogden i Bergen, arvebok A nr. 2 1690-1706 folio 135b, for konen se folio 150b).

Boets verdier settes i perspektiv når vi vet at et lite gårdsbruk ved kysten dengang kunne kjøpes for ca. 30 riksdaler. Sammen med fiske ga det et nøkternt levebrød for en bondefamilie.

Dødsboskiftet etter Gerrit i 1701 kan fortelle detaljer om livet i huset, om familiens materielle gjenstander og om hans næringsvirksomhet.  Spor av matlaging finner vi i skiftets opplysninger om morter med stang, dørslag, tre store gryter, 1 liten gryte, to skjæringer til å henge dem i, ett stekespidd, og ildtang og ildskyffel til å stelle bålet i den åpne gruen. Skinkekjel og fiskekjel var laget i kobber.

Der er opplysninger om innbo, handelsvarer, skip og eiendommer m.m.  Avskrift av dødsboskiftet med detaljopplysninger om gjenstandene i boet finnes i en egen tekst, “Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – hans dødsboskifte”.  Opplysninger om hans eiendommer finnes i teksten “Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – hans bolig og eiendommer”.   “Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – hans skipsfart” omhandler hans skipsfartsinteresser.

Blant Gerrits gjeld finner vi bl.a. krav for restene av dattersønnen Ludvigs morsarv og hele datterdatteren Karens morsarv. Rentene av hennes morsarv ble motregnet mot utgiftene til hennes underhold under oppveksten.

Gerrit må ha handlet med sønnen Knud, som også var kjøpmann. Knud hadde et krav 105 riksdaler for krediterte varer. Også sønnen Geert hadde et krav på 100 riksdaler, ukjent av hvilken grunn, i tillegg til kravet om kompensasjon for sitt hjemmefølge. Kanskje har kravet på 100 riksdaler sammenheng med Geerts kjøpmannsvirksomhet ?

Svigersønnen Ludvig Middeltorp opprettholdt kontakt med Gerrit. Det vises ved at han skyldte svigerfaren 180 riksdaler.

Gerrit hadde bl.a. en reserve i gull (antakelig små gullbarrer) for 144 riksdaler Av gjenstander til bruk hadde han sølv for 436 riksdaler, tinn 59 riksdaler, kobber 21 riksdaler, messing 12 riksdaler, malm 4 riksdaler, jernfang 3 riksdaler. Han hadde innbo og utstyr av treverk for 105 riksdaler. Det inkluderte bl.a. et kostbart skap i store stuen (16 riksdaler), fire bord, 39 stoler (35 riksdaler) og to forgylte speil (24 riksdaler). 16 malerier var verdsatt til 20 riksdaler. Der var også store verdier i sengeklær (69 riksdaler), duker etc. (32 riksdaler) og linklær (110 riksdaler).

Skiftet nevner kjøpmannsvarer (1549 riksdaler) og skipsparter (6980 riksdaler). Reelt er fordelingen mellom disse postene feil, fordi skipspartene inneholder store verdier i last eller kjøpmannsvarer, anslått til ca. 4100 riksdaler. Det betyr at fordelingen anslagsvis skal være kjøpmannsvarer for 5649 riksdaler og skipsparter for 2880 riksdaler. Det endrer bildet av hans næringsvirksomhet. Hans skipsfart var meget stor blant Bergens redere. Men hans kjøpmannskap viser seg å være av vesentlig større betydning enn skipsfarten. Husk også at skiftet ble holdt om vinteren, som var den stille perioden i handelen. De viktigste varene var hvete og salt, fulgt av bl.a. stoffer, malt, vin og brennevin og franske plommer. Lageret av handelsvarer må i februar antas å være lite, selv om skipslisten i skiftet forteller at hans skip dro med last også på denne årstiden. Vi må anta at hans beholdning av kjøpmannsvarer var vesentlig større i f.eks. august, etter stevnetiden i Bergen, samtidig som også hans gjeld antakelig vil være større på den tiden av året.

Enken Karen fikk i skiftet sin halvdel av felleseiet. Hun overtok både Unneland og jordegodset i Sogn, sammen med bolighuset og tomten med tilhørende steinkjellere og sjøboder samt hagen ved Engen. Hver av de tre sønnene fikk et brorslodd (arvelodd) tilsvarende 1440 riksdaler. Adrian hadde tidligere fått utbetalt så mye at han i dette skiftet ikke mottok noe. Datteren Catharine fikk en søsterlodd (arvelodd) lik 720 riksdaler, og Maries sønn Ludvig og datter Karen delte et søsterlodd med 1/3 til Karen og 2/3 til Ludvig.  Verdiene ble ikke utbetalt kontant. Boets gjenstander og gjeldskrav ble fordelt etter verdi, slik at hver arving fikk verdier tilsvarende sin arv.

Datteren Catharina Johanne fikk en eierandel i bolighuset med tomt og hage og tilhørende sjøboder, samt i de to sjøbodene og nøst i Sandviken og en andel i reperbanen. Tilsvarende andeler ble delt mellom datteren Maries to etterlatte barn, Ludvig og Karen Middelstorp. Barnebarnet Karen fikk også en større andel i disse eiendommene som sikkerhet for den morsarven som Gerrit hadde ivaretatt. Også til Gerrits sønner ble det gitt noen små andeler i eiendommene for å få summene i arveoppgjøret til å gå opp.

Glass nevnes ikke i skiftet. Det kan tolkes som at de ikke hadde glass, eller at det ble ansett som småting som ikke ble tatt med blant boets verdier. Dersom de ikke hadde glass kan de ha drukket av store krus eller seidler som ble sendt rundt bordet. Trolig drakk Gerrit av et av de fem krusene med sølv lokk som nevnes. To av dem var av porselen, inkludert ett vinkrus. Ett var brunt og to små krus var hvite.

Brygging og grovere kjøkkenarbeid kan ha skjedd i ildhuset. Fyrfat og fyrbekken viser behovet for å ha varme i rom som ikke hadde ildsted. Ett par vridde lysestaker i tinn og to par lysestaker i messing tyder på at de brukte kostbare talglys til nødtørftig lys i mørke morgenstunder og kvelder.

Gerrit og Karen må ha sovet i en himmelseng. Det avsløres ved at skiftet forteller om fire gardiner og en kappe for en seng. Gardiner rundt sengen ble brukt for å holde på sengevarmen i kalde hus. Vi vet ikke hvordan tilstanden var i Gerrit og Karens hus. Men stoffhimlingen over sengen skulle på 1600-tallet ikke bare holde igjen varmen i sengen, men skulle også beskytte mot vegglus og andre insekter som falt fra taket. I noen tilfeller ble tilsvarende himlinger også hengt over matbordet, uten at vi vet om det skjedde i Gerrits hus.

Karen sørget for at klærne ble holdt pene. Blant annet hadde de en klespresse til det. Om det var klær eller annet som ble oppbevart i skapene er ukjent. Men de hadde ett skap i den store stuen, ett ute i hagen, et gammelt skap på salen og et lite skap med leddiker i. I tillegg sto en kiste i kjellerstuen. Det er uklart om skapet i hagen var ved bolighuset. Det er kanskje mer trolig at den nevnte hagen er landstedet ved Lille Lungegårdsvann.

Familien hadde endel sengeklær. At det blant sengeklærne nevnes to likputer viser at de levde med bevisstheten om at døden ville komme til huset. Det var bra å være forberedt.

Familien fulgte tidens rikmannskikk med å ha mange sølvgjenstander, særlig til bruk for servering ved spisebordet. Men tallerknene og mange serveringsfat var nøkterne i tinn. Tinn omtales gjerne som fattigmanns-sølv, men bør her sees som et utslag av nøktern velstand.

Moderne bestikk med kniv, skje og gaffel finnes ikke i huset. Gafler manglet helt. Det betyr at familien fulgte den gamle skikken å spise med fingrene. Kniver nevnes heller ikke. Det må bety at hver person hadde sin kniv, f.eks. i beltet, og at de brukte sin egen kniv ved måltidet. Derimot nevnes 12 fine skjeer og 8 daglig-skjeer, alle i sølv. Dette var i en periode hvor sølvskjeer var kostbare. Bøndenes skjeer var gjerne i tre eller horn, og ble ofte delt av flere ved samme måltid. På denne tid var det også vanlig at besøkende hadde med seg sin egen skje. Huset hadde 20 skjeer. Men de hadde så mange som 56 tallerkener og 37 stoler, inkludert 18 forgylte lærstoler, 12 rysslær-stoler (rysslær er rødt lær av kalveskinn), 6 med vevet trekk og Gerrits egen lenestol. Sammen med husets 20 duker og 60 servietter antyder disse tallene at der ble holdt store selskaper i huset.

Skikken var å skille menn og kvinner i selskapene. De oppholdt seg i ulike rom, slik at hensynet til det andre kjønn ikke la hemninger på selskapet. I tillegg var rikelig alkoholservering vanlig.

Store selskaper ble holdt i en sal i andre etasje mot gaten. I første etasje var det oftest to stuer mot gaten. Den ene ble brukt som kontor og mottaksrom for kjøpmannen. Det er sannsynlig at også Karen og Gerrits hus fungerte slik. Huset har fremstått som et overklassehus, bl.a. med sine to kostbare forgylte speil og sine 16 malerier. Kan vi undre på om disse maleriene kom fra Gerrits hjemland Nederland, omkring Rembrandts tid ?

Dødsboskiftet forteller hvordan hans uvanlig store formue var plassert.  Vel halvparten av bruttoformuen (52,4%) besto av eierandeler i skip.  Handelsvarer utgjorde tilsynelatende 9,4%. Det er misvisende, fordi verdien av skipspartene i stor grad inkluderte last, d.v.s. kjøpmannsvarer. Reelt utgjorde eierparter i skip bare ca. 21,4%, mens 42,4% var kjøpmannsvarer.

 

Oversikt over formuen i Gerrits dødsboskifte 1701
  PROSENT** BELØP
Handelsvarer   11,6   1549
Skips-parter *   52,3   6980
VARER OG SKIP     64,0 8529
         
Unneland 3,4      
Sogn 3,2      
På landet   6,5   870
I Bergen   12,4   1650
EIENDOM     18,9 2520
         
Gull   1,1   144
Sølv   3,3   436
Diverse   3,3   435
LØSØRE     7,6 1015
         
GJELD OG KRAV        
Umyndiges midler 3,6      
Hjemmegifte Geert 3,8      
Annen gjeld 4,6      
Skifteomkostning 1,5      
Skyldig gjeld   -13,5   -1803
Krav mot andre   9,4 1254
Netto gjeld -4,1 -549
         
Brutto bo     100,0 13335
Netto bo   86,4 11522
* Skipsparter inkluderer mye handelsvarer i form av skipslast.
** Tabellen er utregnet med omtrentlige tall, d.v.s. at mindre feil er tilstede, stort sett under 0,1%..

Eiendommene i Bergen utgjorde 12,4% av bruttoformuen. Verdiene var i hovedsak knyttet til bolig, boder for oppbevaring av handelsgodset og andel i en reperbane.  Gårdene utenfor byen var den halve gården Unneland, som utgjorde 3,4%, og jordegods i Sogn tilsvarende 3,2% av boets formue.

Unneland kom fra enkens slekt og hadde fulgt den slekten i flere generasjoner.  Gerrit har altså her ikke investert i jordbrukseiendommer.  Men i tillegg har han i Sogn eiet jordegods tilsvarende 12 løp smørs leie som også kom fra Karens slekt. Eiendommene i Bergen må være hans egne investeringer.  De utgjorde 1/8 av bruttoformuen og var i hovedsak knyttet til bolig, boder for oppbevaring av handelsgodset og andel i en reperbane, som må ha vært viktig for hans  skipsfartsinteresser.  Kun ett hus synes å ha vært brukt til utleie av boliger.  Handelsvarer og skip utgjorde ca 2/3 av brutto formue.  De viktigste varene var hvete og salt, fulgt av bl.a. stoffer, malt, vin og brennevin og franske plommer.  Vurdering av handelsvarenes omfang bør ta hensyn til at boet ble registrert i februar.  Vi må anta at det meste av varene ble solgt om høsten, og at nye varer kom inn ut på våren. Lageret av handelsvarer på denne årstiden må antas å være lite, selv om skipslisten i skiftet forteller at hans skip dro med last også på denne årstiden.

Utestående gjeldskrav utgjorde ca. 1/10, som må sees i forhold til at boet skyldte ca. 1/7 av brutto.  D.v.s. at boets gjeld var større enn boets krav.  Skyldig gjeld kan deles opp i midler som han ivaretok for sine myndlinger (3,6), sønnen Geerts hjemmegifte for å likestilles med sine søsken (3,8%), annen gjeld (4,6%) og omkostninger ved skiftet (1,5%).  Det betyr at det meste av gjelden var ivaretakelse av umyndige slektningers arv.  Helheten skaper inntrykk av et bo som ikke bare var uvanlig stort, men som også var i økonomisk solid tilstand.

Ulike sølvgjenstander illustrerer familiens velstand og status, mens et lager av gull (antakelig gullbarrer) trolig var en reservekapital.  Ulikt innbo og utstyr i tinn, kobber, messing, malm, jern og tre, samt 16 malerier, sengeklær, duker, lintøy, m.m. er knyttet til familiens drift og selskap som ble holdt.  Det er ikke urimelig å anta at mange av de 16 maleriene kan være importert fra Nederland.   Den «private» del av boet var liten, sett i forhold til den del av boet som ble brukt til næring.

Boets brutto formue da Gerrit døde var 13325 Riksdaler 5 mark 11 skilling. Netto formue til arv  var 11 522 rdl.  Til sammenlikning kunne et lite gårdsbruk ved kysten dengang kjøpes for ca. 30 riksdaler og sammen med fiske gi godt levebrød for en bondefamilie.

→  Neste historie