Hans Rasmussen var gift med Ingeborg, som var datter av Hans Hansen og Elsebe Thomasdatter Ruus.  Hans døde før 16. juli 1633.  Han var skriver på Bergenhus.

Hans og Ingeborg fikk i kongebrev 23. juli 1604 (N. Rigs-Reg.) tildelt kongens gods Herdla gård på livstid. Brevet viser at Hans allerede en tid hadde hatt anledning til å bruke gården.

Hans hadde vært i strid, antakelig om konenes arv, med sine to svogre Strange Jørgensen og Laurits Markvardssøn, se i tekstene om dem.

Ca. 1610 ble han fogd i Sogn. Her opptrer han mot bøndene på samme måte som hans svoger Laurits gjorde i Nordhordlen, slik at Hans i 1616 ble avsatt som fogd. I kongebrev 18. juni 1616 (se under Laurits Markvardssøn) fortelles om Laurits og Hans «at de udi disse forledne aaringer meget ubilligen have faret afsted med en part af vore undersaatter der sammesteds, som de have havt udi befaling, idet de nogle bønder deres penge og formue have afskattet uden lovlig aarsag, endog de det ikke have ført Os til regnskab. Udi lige maade og bøndernes odelsgods har mere afskattet end afkjøbt.» I tillegg har de hugget ut kronens skoger og begått annen urettferdighet. Mot Hans nevnes spesielt en rekke saker, bl.a. at da Gjøde Pederssens gods i Sogn skulle vurderes, tok fogden ut av boet før vurderingen 3 hester, 6 kyr, 6 okser, 4 fete griser, samt sengetøy, kjøkkentøy m.m.  Vinteren 1614 lot han også hugge 50 tylfter tømmer i kronens skoger.  Han tok også Stedje gård fra bøndene som bodde der for å beholde den selv, og en rekke andre liknende forseelser.

Etter at Hans ble avsatt som fogd bodde han i Bergen. Han kan være identisk med den Hans Rasmussen, født i Bergen, som tok borgerskap der 6. mars 1622. I et brev 17. juli 1633 (N. Rigs-Reg.) omtales han som død.

HOVEDKILDE

Historien om slekten omkring Ingeborg og Anna på Berget, Hans Hansen og hans svigersønner er omtalt i artikkelen ”Bergenske studier.  Folk og Forholde i 15- og 1600-tallet.” av A. M. Wiesener, trykt i Bergens historiske forenings skrifter, nr. 38, 1932.