Strange Jørgensen ble gift med Hans Hansen og Elsebe Thomasdatter Ruus sin datter Sidsel Hansdatter.

Strange var født i Faaberg, Danmark i 1539 og døde i Bergen 1610.  Han ble 1579 gift med Sidsel som var født 1559 og døde 1615.

Strange kom 1572 til Norge og tjente i mange år danske adelsmenn.  Han var i 15 år fogd over Lysekloster, senere Munkeliv klostergods og Gidske gods.  I 1598 ble han fogd over Nordhordlen.

9. oktober 1601 tok han borgerskap i Bergen. I 1602 ble han rådmann der.

Bygdeboken for Haus, bd. II Haus sogn, antyder s. 82, nr. 88, at fogdekonen Sissela Madsdtr. på Unneland (død 1655) kan være hans brordatter. Hun var først gift med fogd Gudmandt Erichsen (nevnt 1620, 1633), deretter med fogd og rådmann i Bergen Nils Pedersen Harboe (død 1651). Hennes to ektemenn hadde besittelsen av Nedste Mjelde i Haus sogn. Se også Frå Fjon til Fusa 1956 s. 70-74.

Svogeren Erik Olsen og Sidsels søster Margrete hadde brev på Fjøsanger på sin levetid. 24. august 1604 fikk Strange Jørgensen på vegne av Eriks enke Margrete kongebrev på Fjøsanger, som Anders Lauritzen (Heiberg) forsøkte å trenge seg inn på. Anders var fogd og fullmektig over Apostelkirkens gods, som Fjøsanger hørte til. Etter Margretes død 1605 fikk Strange og hans kone «Sitzele» Hansdatter sammen med Elsebe Eriksdtr, alle boende i Bergen, kongebrev 19. april 1606 på Fjøsanger for deres levetid. Dette kan oppfattes som at Strange trer inn for å hjelpe sin niese Elsebe, og at det reelt er hennes bruksrett som skulle sikres.

I svigersønnen Bostedes slektsopptegnelser fortelles bl.a. følgende: Strange Jørgensen ble heftig syk 21. juli 1609. Han «ble rørt» (fikk lammelser) på venstre side, arm, ben og lår. Det skjedde hjemme i huset i hans lille stue, mens han gikk på gulvet og snakket med noen bønder. Noen få dager senere ba han om og fikk sakramentet. Deretter ble han liggende en tid, men var også oppe iblant. Da han tidlig morgen 9. november ble svært syk, tilkalte han sine svogre Hans Rasmussen, Laurits Marckussen og deres hustruer. Han ordnet opp i uenighet som hadde vært mellom dem, og overga seg til gud. Samtidig ankom magiater og biskop Anders Michelsen, magister og sogneprest Anders Buch,  rådmann og byfogd i Bergen Søffren Søffrensøn  og magister Thomas Hansen (konens bror) med Mourits Bostede (svigersønn) og noen naboer. Da fikk han sakramentet for andre gang, sa godnatt til sin kone, datter, de andre pikene i huset og alle andre, og døde.

I tillegg til Fjøsanger og Espeland i Fana hadde han på samme vilkår brev (årlig avgift) på Unneland i Arna sogn, Haus prestegjeld. Han har trolig ikke bodd fast på disse gårdene.

Han ga 500 rdl. til et orgel i Domkirken. Han opprettet Stranges fattighus. Til dette fattighuset ga han for salg skipet «Svarte Ravn» med alt utstyr. Det ble solgt for 300 rdl, og rentene fra salget skulle brukes for fattighuset. Blant andre gaver han ga var ettergivelse av 200 rdl som svogeren Thomas Hansen Ruus hadde lånt til studier.

Han ble begravet 9. februar 1610. I gravfølget deltok de fremste embetsmenn og borgere i byen. Han ble begravet inne i Domkirken, ved siden av sin egen kirkestol og ved siden av svigerfaren Hans Hansen skriver.

5 barn, hvorav kun datteren Margrete overlevde ham.

HOVEDKILDE

Historien om slekten omkring Ingeborg og Anna på Berget, Hans Hansen og hans svigersønner er omtalt i artikkelen ”Bergenske studier.  Folk og Forholde i 15- og 1600-tallet.” av A. M. Wiesener, trykt i Bergens historiske forenings skrifter, nr. 38, 1932.