Ove Wogensen omtales 20. desember 1631 av Laurits Markvardssøn som svoger.  Den mest nærliggende forklaring på svogerskapet er at konen Kirsten kan ha vært datter av Hans Hansen skriver.  Men det er usikkert fordi begrepet svoger dengang også ble brukt om et noe bredere slektsforhold.

Ove tok 1609 borgerskap i Bergen. Han ble ifølge Edvardsen 21. mars 1620 utnevnt til byfogd i Bergen (N. Mag. II s. 544), men var allerede 25. september 1618 «tilforordnet» som byfogd (N. Mag. II s. 183, anm. 2). Han var byfogd til 17. juli 1622, da han ble utnevnt til rådmann i Bergen. Han nevnes siste gang i trykte kilder i juni 1632. 12. mars 1642 omtales konen Kirsten som enke (se Børnepenger for Bergen i 1645).

I et overslag over «Børnepenger for Bergen i 1645» nevnes Kirsten under Domkirkesognet. Hun var enke og hadde gjort overslag over sin formue. Hun lovet sine to barn følgende arv etter deres far: arvepenger 1600 daler, samt 200 lod sølv og jordegods tilsvarende 2 1/2 løp leie, 1 pund og 3 mark. Arven skulle forbli hos moren til barnene var myndige. Ove Wogensen eide hus og have i Markegaten ved Engen.  I koppskattmanntallet 1645 nevnes Kirsten i 12. rode og skattet for en tjenestedreng og en tjenestepike.

HOVEDKILDE

Historien om slekten omkring Ingeborg og Anna på Berget, Hans Hansen og hans svigersønner er omtalt i artikkelen ”Bergenske studier.  Folk og Forholde i 15- og 1600-tallet.” av A. M. Wiesener, trykt i Bergens historiske forenings skrifter, nr. 38, 1932.