Vi vet lite om Karen Pedersdatter Montagne, som ble gift med Gerrit Adriaensz van Geelmuyden.  Hun skal være født 21. januar 1663 i Bergen, men det er mulig at datoen er hennes dåpsdag, som vanligvis var ca. en uke etter fødselen.

Det er vanlig at kildene i eldre tid gir lite opplysninger om kvinnene. Også familietradisjonen har lite å fortelle om henne. Vi er derfor nesten uten kunnskaper om slektens felles stammor.

Tradisjonen forteller at Gerrit fikk en ikke liten medgift ved vielsen med Karen.  Gerrit eide gården Unneland.  Tidligere eierforhold viser at denne gården må være overtatt fra Karens mor, som hadde fått den fra sin mor igjen.   Det er også dokumentert at Gerrits jordegods i Sogn kommer fra Karens familie.

Karen ble gift med Gerrit få år etter hans innvandring.   Vigselåret er antatt å være 1664. Karen ville det året være 31 år gammel, som er gammelt for en kvinnes første ekteskap på 1600-tallet. Vi har ikke opplysninger om tidligere ekteskap for Karen. Det kan stilles spørsmål ved om vielsesåret er riktig. De to eldste barnene kan være født tidligere.

Bergenskvinne omkring 1650.

Under navnet «Karen Gierdt Gielmeyens» var hun 25. august 1672 fadder for Lucas, sønn av smed? Jens Knudsøn.  Andre faddere var Karen Jermands, Lauritz Berendtsøn Blockedreyer, Deteleff Paust og Lauritz Thomesøn Bewer.

Det ble ringt for Karen Pedersdatter i Korskirken 05.06.1701.   Dette må derfor være hennes begravelsesdag.  Vi kan forutsette at seremonien ved begravelsen skjedde i Domkirken, som var sognekirke for området 10. til 18. rode. Sønnen Knud og etterslekten hadde en gravkjeller ved koret i Domkirken. Men vi vet ikke om den tilhørte familien allerede i 1701.

Karens og slektens felles forfedre

Vi har endel kunnskaper om hennes forfedre.  Karen hadde både nederlandske og danske forfedre med posisjoner og i alle fall endel penger.  Men hun tilhørte også en gammel norsk familie som har vært beryktet for heksekunster.  Både tipp-tipp-oldemoren, tipp-oldemoren og bestefarens søster var anklaget som hekser, men de ble alle frikjente, trolig etter lang tid og store belastninger.  Vi vet ikke om det dårlige ryktet fremdeles fulgte hennes morslekt i Karens tid.

Karen og derved slektens forfedre kan følges tilbake til hennes tipp-tipp-oldemor som er født på slutten av 1400-tallet.  Se på forsiden, i slektstreet og i teksten her:

Karens farslekt

Familien Montagne skal ha vært velstående, og tradisjonen forteller at Gerrit fikk en ikke liten medgift ved vielsen med Karen. Når Gerrit satt med gården Unneland, viser tidligere eierforhold at denne gården må være overtatt fra Karens mor, som hadde fått den fra sin mor.  Gerrits jordegods rundt Vadheim i Sogn var også overtatt fra Karens foreldre.

Karens farslekt er ikke kjent lenger enn til hennes far og hans foreldre.  De var danske og kom fra Kolding, hvor Karens farfar var rådmann.  Se tekst om hennes far, Peder Jensen Montagne – Bakgrunn og jordeiendom.

Karens morslekt

Karens mor Karen Thomasdatter Ruus døde kort før 1669.  Hennes foreldre var den lærde lesemester på Bergen Katedralskole Thomas Hansen Ruus  og Adelus Trulsdatter Krog.  Thomas ble kun ca. 40 år gammel, og Adelus levde minst 44 år som en rik enke i Bergen.  Hun døde etter 1657.

Adelus var datter av sogneprest til Kvinnherad, senere kannik og sogneprest til Domkirken Truls Lauritsen Krog, død ca. 1600 , sønn av Laurits Nilsen Krog.

Thomas Hansen Ruus var sønn av slottskriver og rådmann Hans Hansen og hans kone Elsebe Thomasdatter Ruus.  Elsebe var datter av Thomas Ruus og hans kone Anna på Berget, og datterdatter av Ingeborg på Berget.  Ingeborg var født sent på 1400-tallet.

Familien Montagne skal ha vært velstående og sosialt ansett i sin samtid:  En tante var gift med Danmarks rikes skriver, senere lagmann i Bergen, og en bror var toller og gift med datter av lagmann og adelsmann Hans Hansen de Lilienskiold.

Karens dødsbo

6. juli 1701 ble det holdt dødsboskifte etter Karen i Bergen.  Et utdrag av opplysninger fra skiftet finnes i arkivet til Bergens byfogd i en «arvebok», som var en del av overformynderens saksbehandling.  Det følgende er en avskrift fra denne boken.

Ved skiftet etter enken Karen fikk myndighetene et problem. De ble nektet adgang til å registrere boets eiendeler i varehusene. Det gjør det mulig at boet er underregistrert og reelt var større. Kan det ha skjedd av hensyn til at konkurrentene ikke skulle få vite hva de hadde av varer ? Mer sannsynlig var det for å redusere de offentlige kostnadene ved skiftet. Det ga også mulighet for skjevfordeling av arven ved arvesvik, uten at vi vet om det skjedde. Karens bo var 6222 riksdaler brutto. Gjelden var 1389 riksdaler. Det ga netto formue til arv 4833 riksdaler. Ved Karens skifte arvet hver av de fire levende brødrene verdier for 966 riksdaler. Catharina fikk et søsterlodd, d.v.s. 483 riksdaler. Maries to barn delte et søsterlodd med 322 riksdaler til Ludvig og 161 riksdaler til søsteren Karen, som druknet i juni 1706.

«Anno 1701: den 6. Julij til Skifte og Deeling blev foretagen Sl. Karen Giert Geelmuydens Sterfboed til efterretning for hendes efterladte Børn: Hr. Peder Geelmeyden Sognepræst til Vigøers Præstegjeld, Knud Geelmeyden, Adrian Geelmeyden, som boer i Amsterdam. Item Lyder Fasting på sin Hustrues veigne.  Item desligeste den Sl. Quindes dotter Sl. Marie Geelmeydens Ludvig Middelstorps Hustrues Børn Ludvig Middelstorp og Karen Middelstorp x) som er ugift og hafver til formynder bet. hendes Morbroder Knud Gielmeyden, Endnu en Søn Nafnlig Giert Geelmeyden som er fuldmyndig.

Bodens formue opteigner forvalteren (:som jeg icke kand finde meg udi eller efter begiæring faa underretning:) at beløbe tilsammen                                                                                                                   6222 Rdlr       3 mrk      14 s

Derimod anteigne de den bortskyldige Gield                                       1389 Rdlr              –              8 s
Af det ofuerblevne har de tildelt Arfingerne som følger.
Hr Peder Gielmuyden for den lod no. 2                                                        966 Rdlr       4 mrk         4 s
Knud Gelmeyden for den Lod no. 1                                                                 966 Rdlr       4 mrk         4 s
Giert Gelmeyden for den Lod no. 5                                                                 966 Rdlr       4 mrk         4 s
Adrian Geelmuyden den lod 3                                                                            966 Rdlr      4 mrk         4 s
hvoraf vil afgaa efterdi Arfven Transporteres av landet uden Riget til Kongen 1/6      161 Rdlr        –        12 s
og Øfrigheden en 10end part                                                                                                                            80 Rdlr   3 mrk     6 s
Catharina Luder Fastings tildelte og Sl. Marie Gelmeydens 2de Børn,
Sønnen Ludvig som er myndig                                                                                                                       322 Rdlr   1 mrk      6 s
og datteren Karen Middelstorp som er umyndig                                                                               161 Rdlr        –          12 s
er tilsammen                                                                                                                                                             483 Rdlr   2 mrk      2 s

Saaledis af Registreringen uddragne, som af os icke kunde forseigles efterdi ingen vil gjøre os oplysning om voris paastand om ofuen meldt. Testi                                   Jens Jensen

Totalt til arv var 4833 riksdaler 3 mark 6 skilling.  Skiftet forteller at forvalteren har registrert boets formue.  Fordi kilden er overformynderens bok kan vi her ikke vite sikkert om det er tale om skifteforvalteren eller en handelsforvalter.  I sistnevnte tilfelle vil det bety at myndighetene ikke fikk tilgang til å kontrollere oppstillingen av boets aktiva.  Det gjør det ikke usannsynlig at arvingene i Bergen har underregistrert boet, kanskje for å redusere kostnadene ved skiftet. Dersom det derimot er tale om skifteforvalteren, blir usikkerheten kun en sak mellom to myndighetspersoner, hvor den første kanskje ikke har gjort jobben så detaljert eller skriftlig som han skulle. »

Se også: Personalhistorisk tidsskrift 1. r. bd. 2 s. 227 note Personalhistorisk tidsskrift bd. VI