Arvestoffet DNA bestemmer hvilke egenskaper vi har. DNA består av 46 kromosomer eller 23 kromosom-par. De fleste kromosomene vil endre seg gjennom generasjonene ved at arveegenskaper fra mor og far vil blande seg. I tillegg skjer enkelte mutasjoner, d.v.s. endring av gener.  Dette gjør hvert nye barn til et unikt individ, ved at noen gener bringes videre fra en av foreldrene, mens andre gener blir utelukket og erstattet med gener fra den andre av foreldrene.

To kromosomer reagerer annerledes enn de øvrige. Det mannlige Y-kromosomet overføres i prinsippet uendret fra generasjon til generasjon. Det betyr at Y-dna fra Gerrit i prinsippet arves uforandret av alle hans mannlige etterkommere, forutsatt at de nedstammer fra ham i ubrutt mannslinje. At Y-dna i prinsippet ikke endrer seg betyr at det ikke er utsatt for utveksling av gener (arvemateriale) fra begge foreldrene. Det betyr ikke at Y-dna er skjermet mot mutasjoner. Enkelte mutasjoner kan forekomme, slik at noen gener blir endret. Disse forandringene kan brukes til å skille mellom ulike grener av menneskeslekten. Men mutasjonene er sjeldne. Det betyr at vi ved hjelp av Y-dna kan avgjøre om en mann er en etterkommer av Gerrit eller etter en av hans relativt nære slektninger. Delvis kan vi også i noen tilfeller skille mellom ulike grener av slekten.

Tilsvarende finnes i X-kromosomet gener som oppfører seg på liknende måte som Y-dna. I selve X-kromosomet skjer utveksling av gener på samme måte som i vanlige kromosomer. Men i cellekjernen finnes endel arvemateriale, kalt mitrokondia-dna (mt-dna). Mt-dna oppfører seg omtrent som Y-dna, ved at det ikke er utsatt for utveksling av gener fra begge foreldrene: Det arves kun fra moren. Men i motsetning til Y-dna overtas det av alle barn, uavhengig av kjønn. Men fordi det kun arves fra mor og i prinsippet ikke endrer seg, kan det brukes til å spore kvinner som i ubrutt kvinnelinje er etterkommere etter Karen eller de av hennes nære kvinnelige slektninger som ikke er beslektet gjennom et mannsledd. Også mt-dna utsettes for mutasjoner, slik at vi kan skille mellom de ulike grenene av menneskeslekten, og delvis ulike slektsgrener blant Karens etterkommere.

Y-dna og mt-dna endrer seg lite. Genetikere forteller at mutasjoner i Y-dna statistisk er anslått å skje omtrent hver ….. generasjon. For mt-dna er det anslått til omtrent hver …. generasjon. Kombinert med et anslått antall år mellom hver generasjon kan vi antyde hvor langt tilbake i tid en mulig slektskobling kan finnes. Men vi må huske at dette er basert på teori og statistikk. Det betyr at ved bruk i slektshistorie har vi ikke presis kunnskap om når endringene skjedde. Vi kan kun antyde et mulig svar.