ARBEID MED DETALJENE GIR RESULTATER !
Av Knut Geelmuyden
(Tidligere arkivar ved Statsarkivet i Bergen og avdelingsleder ved Bergen Byarkiv, nå spesialrådgiver der, men mest pensjonist.     www.geelmuyden-info.no    )

Poenget med denne artikkelen er å understreke betydningen av fokus på detaljene som kan finnes i kildene.  Når løsningene er vanskelige å finne kan detaljene lede til omveier som fører frem til et resultat.  I dette tilfellet gjelder det bruk av faddere og finlesing av skiftene.

Artikkelen er basert på ca. et månedsverk eget arbeid ved arkivene i København, hjemmearbeid med foto av to store skifter og søk på internett (arkivundersøkelser på Arkivalier Online og annet), kombinert med videre gode arkivundersøkelser i København utført av Ingrid Bonde Nielsen som en byttehandel mot arkivundersøkelser som jeg har utført for henne i Bergen, Norge.  For meg som bare med store kostnader har tilgang til kildene i København var dette samarbeidet avgjørende for resultatene.

Historien om Mathias Brønsdorph (f. ca. 1712/1714 d. 7.-8. januar 1790 Sengeløse) er primært fortalt i artikkelen «Mathias Brønstorphs karriere og eiendom2.  Der fortelles også om hans to koner.

Illustrasjon:  Mathias Jacobsen Brønstorph, … Heinstrup, tegnet av Paul Ipsen 1788.  (Tegning stilt til disposisjon av  Line Christmas Møller, etter et lysbilde.)

I denne artikkelen fokuseres på spørsmålet om hvem som var foreldre til Mathias Brønstorph og hans andre kone Karen Mikkelsdatter, og hvordan et fokus på detaljer i kildene og vilje til stor arbeidsinnsats kan bidra til resultater.  Det fokuseres særlig på arbeid med å følge Mathias sin karriere, finlese dødsboskifter og undersøke barnenes faddere, supplert med endel andre kilder.

Aldersopplysninger antyder at Mathias var født om våren ca. 1712-1714.

Mathias Brønsdorph var proprietær, men er ukjent i slekten Brønsdorph.
Karen Mikkelsdatter var født ca. 1736/1737 og ble begravet 24. mars 1777 i Tjæreby sogn.   For Karen er kun fornavn og farsnavn dokumentert i kildene.

Karen og Mathias sine foreldrene var ukjente.   Ingen steder var funnet opplysninger om deres foreldre eller fødested.  Nedenfor vil bli vist hvordan grundig arbeid med detaljene i kildene førte til at av fire ukjente foreldre ble tre identifisert.  For den fjerde ble fornavnet funnet og det er skapt et grunnlag for videre leting for å identifisere ham.

Den kanskje viktigste opplysningen i skiftet etter Matahias finnes delvis i en notis 1790 fra forpakter Rasmussen av Egemark (se nedenfor) om at dødsboet ikke hadde noe tilgode hos ham, tross en seddel fra 1769 som antydet en rest på 19 rdl.  Rasmussen omtaler Mathias som sin svoger og forteller at han selv i 1770 bodde på Alkestrup og at de der avgjorde alt sitt mellomværende i forbindelse med Birkendegårds forpaktning som Rasmussen gikk inn i for ham, da Mathias kjøpte Basnæs.  Dette forteller at Mathias før kjøpet av Basnæs hadde vært forpakter på Birkendegård.  I denne detaljen finner vi spor til hvor vi skal lete for å finne mye opplysninger om Mathias sine barn og hans første kone.  Årsaken til at opplysningen om Birkindegaard er så viktig, er at det gir sporet til å finne Mathias sin historie og hans barn i perioden 1746-1768.

Opplysningen om Birkendegaard finnes i skiftet 1790 også i en avskrift av uskiftebevilling 17. november 1758 etter hans første kones død, så lenge han ble værende i enslig stand.  Et eventuelt senere samfrendeskifte kunne skje uten rettens registrering og vurdering.  Bevillingen nevner deres umyndige barn.  Der var derfor trolig flere barn i første ekteskap, hvor kun Johanne Margrethe hadde arvinger ved Mathias sin død.  I uskiftebevillingen kalles Mathias forpakter til Birchende gård på Sjælland.  Gården lå i Werslef (Værslev) sogn, Ars herred, Callundborg amt.  9. april 1759 ble det holdt samfrende skifte.  Mathias har altså raskt gått over fra en plan om uskifte til å forberede et nytt ekteskap.

Før opplysningen om Birkindegaard ble funnet var fire barn kjent:  Ifølge folketellingen 1787 var barnene Cecilia Margrete og Lucie født i siste ekteskap.  Det antydet et tidligere ekteskap.  At Karen Mikkelsdatter døde i 1777 antyder at hun var den siste ektefellen.  Det var ukjent i hvilket ekteskapl Jacobi og Anne Bergitte Marie var født i.  Mathias var ca. 52 år gammel da Jacobi ble født.  Det er et indisium på at de to nevnte barnene også kunne være født i siste ekteskap.  Statistisk kan vi anta at første vielse skjedde da Mathias var omkring 30 år gammel, d.v.s. omkring 1740-1750.  Eventuelle barn i et mulig første ekteskap var ukjente, dersom det stemmer at Jacobi og Anne Bergitte Marie hører til siste ekteskap.

I skiftet etter Mathias Brønstorph 1790 finnes avskrift av uskiftebevilling 17. november 1758 etter hans første kones død, så lenge han ble værende i enslig stand.  I uskiftebevillingen kalles Mathias forpakter til Birkende gård på Sjælland.  Et eventuelt senere samfrendeskifte kunne skje uten rettens registrering og vurdering.   Deretter finnes «Samfrende Skifte efter Sallig Brønstorphs første afgangne Hustrue Ane Margrethe Bloch af Dato 9de April 1759 …» .  Den nevnte uskiftebevillingen viser at Ane Margrethe Bloch døde før 17. november 1758.  Søk i kirkeboken for Birkinde kirke i Værslev sogn viser at hun ble begravet 6. November 1758, 38 år gammel.

Anne Margrethe Bloch var født ca. 1720 og ble begravet 6. nov. 1758 Birkendegård.  Hennes sitt skifte finnes ved Landsarkivet for Sjælland (nå Rigsarkivet, AB-031 Holbæk amt, 1752-1805 Konceptskifter, A29-36, eske E 7, skifte nr. A 36).  Skiftet ble sluttet 9. april 1759 på Birkendegaard i Verslev sogn som et samfrendeskifte mellom enkemannen Mathias Brønsdorph og de to overlevende barnene, Hans Petter, 13 år, og Johanne Dorthea, 7 år.  Avdødes bror Johan Casper Bloch utnevnte i brev, datert 5. mars 1759 på Fredriksberg, amtsforvalter R. Salten i Kalundborg til å være tilsynsverge i hans sted.

Dato for den første konens begravelse 6. november 1758 og trolig også hennes skifte sluttet 9. april 1759 antyder tidligste mulighet for Mathias sin vielse til Karen.  Eldste sønn i andre ekteskap ble døpt i oktober 1760.  Hans fødsel, eller trolig 9 måneder tidligere, antyder seneste sannsynlige tid for vielsen.

Det er søkt etter vielsen mellom Mathias og Karen 1759-1760 i følgende sogn, alle i Ars herred i Holbæk amt: Værslev, Ubby, Tømmerup, Svallerup, Store og Lille Fuglede, Røsnæs, Raklev og Kalundborg Vor Frue.  NB: To sogn mangler kirkebøker: Det gjelder Rørby før 1811 og Årby før 1800. Dette er trolig de mest interessante sognene i Ars herred. Paret er heller ikke funnet viet 1759-1760 i Føllenslev-Særslev sogn i Skippinge herred, Holbæk amt. I Værslev sogn er foretatt grundige søk for hele perioden 1736-1804 for opplysninger om Karen, ektemannen Mathias og hans første kone Bloch.

Oeders efterretninger 1771 forteller at det var Karens første ekteskap og at hun i 1771 var 35 år gammel.   Karen ble begravet 24. mars 1777, 41 år gammel.  Ekteparet bodde da på Basnæs.  (Kirkebok 1682-1804 Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, A.O. digitalt oppslag 209-212.).

Uten spor som kan peke mot ekteparets foreldre var en undersøkelse av ekteparets barn og barnenes faddere aktuell.  Det er en vanlig hypotese at blant barnenes faddere bør finnes mye slekt, prinsipielt trolig fra begge sider av familien blant hvert barns faddere.  Danmark er kanskje et lite land, men når det skal letes etter ukjent fødested oppleves landet ikke som lite.  Antallet sogn er stort.  Men skiftets opplysning om Mathias sin tilknytning til Birkindegaard i Verslev sogn løste mye av problemet:

Oversikt over barn og deres faddere

4 barn er kjente i første ekteskap:

1  Hans Peter Brønstorph ble født ca. 1746 (13 år ved foreldrenes samfrende skifte i april 1759) på ukjent sted. Konfirmert 1761 i Værslev (innført på kirkebokens nest siste tekstside).  Han kvitterte 3. Januar 1773 for mottatt morsarv 500 rdl. og renter.  Han nevnes ikke i skiftet etter faren 1790 og må antas å være død da.

2  En dødfødt gutt ble begravet 24. februar 1748 i Aunsø (Avnsø) sogn, Skippinge herred, Holbæk amt (Kirkebok 1685-1759 AO oppslag 221)

3  Marie Cathrine Brønstorph ble født  på Aunsøgaard og døpt 28. mars 1749 i Aunsø sogn, Skippinge herred, Holbæk amt (kirkebok 1685-1759 (Archivalier online (AO) oppslag 223).  Hun døde 9 år gammel og ble begravet 16. April 1757 i Værslev sogn.

a    Båret frem av                Dame Hoff paa Westerbye Gaard,
b   Faddere                             Forvalter Lassen paa Birchende Gaard,
c                                                   Forvalter Søfren Høgum paa Westerbye Gaard,
d                                                  Forpagter paa Aunsøe Gaard, Monsr. Peder Steen,
e                                                  Dame Herested paa Astrup.

4  Johanne Dorthea Brønstorph ble døpt 1. juli 1752 i Værslev sogn (kirkebokens p. 16, digitalt oppslag 3). Ved farens skifte 1790 sies at hun var født i hans første ekteskap og var halvsøster til de øvrige arvingene.  Det antydet at alle de øvrige gjenlevende arvingene var av Mathias sitt andre ekteskap, at alle hennes søsken fra første ekteskap i 1790 var døde og at alle de øvrige arvingene i 1790 var av Mathias sitt andre ekteskap.  Hun ble gift med A. Momsen, silke- og kledekremmer i København.  Momsen krevde ved Mathias sitt skifte 500 rdl med renter for sin avdøde kones arv etter sin mor.  Svogeren Barfred protesterte mot dette og mot 10 års rente fra vielsen da konen kom i hans verge:  Han mente at morsarven var utbetalt i forbindelse med at Johanne Dorthea ved sin vielse fikk sitt utstyr m.m.  Momsen ble bedt om eventuelt å fremlegge dokumentasjon i saken dersom kravet ble opprettholdt.  Svogeren Pflugmacher signerte med Barfred.

a   Båret frem av                       amtsforvalter Saltens kjæreste (kone) i Callundborg.
b  Faddere                                    borgemester Langemach i Callundbog,
c                                                         rådmann Hønberg i Callundborg,
d                                                         Jens Lassen forvalter ved Birkindegaard,
e                                                         sr. Dynes Withs kjæreste i Callundborg
f                                                          jomfru Hof fra Westerbyegaard.

Salten og Langemach i Kalundborg nevnes som faddere for barn i begge ekteskap (se nedenfor).  Det antyder at dette kan være slekt av Mathias, eller at han eller hans første kone kan være i slekt med Karen Mikkelsdatter.  Gården Westerbyegaard nevnes som bosted for fadder Grønberg i andre ekteskap og fadder jomfru Hof I andre ekteskap, og ved begge de to kjente dåpene i første ekteskap.  Det antyder at folk på denne gården kan være interessante i det videre arbeidet for å finne slekt av Mathias.

12 barn er kjent i andre ekteskap:

5  Jeremias Jacobi Brønstorph ble født i okt 1760 på Birkindegaard, Værslev sogn, og ble døpt 27 okt 1760 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland. Han døde av barnekopper, 5 år 6 måneder gammel,  20 april 1766 i Birkindegaard, Værslev sogn, begravet 23 april 1766 i Værslev sogn.  Morens navn ble som normalt ikke opplyst ved begravelsen.

a    Båret til dåpen av       madame Brønstorphs mor madame Michelsen.
b    Faddere var                   forpakter på Lerchenborg sr. Wium,
c                                                  hr. amtsforvalter Salten fra Callundborg,
d                                                  forvalter Kiersgaard på Birkindegaard
e                                                  jomfrue Blok fra Lerchenborg.

6  Christian Carl Brønstorph ble født i mars 1762 på Birkindegaard, Værslev sogn, døpt 15 mars 1762 i Værslev sogn. Konfirmert 1777 Dom. Qvasimodogeniti velædle Hr. Brønstorphs sønn Christian paa Basnes. (Kirkebok 1682-1804 for Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt,)  Farens skifte 1790 forteller at København skifterett hadde tatt urtekremmer Christian Carl Brønstorphs bo under behandling 19. oktober 1789 etter professor Horrebows krav.  Christian Carl hadde bodd til leie hos ham, men hadde noen dager tidligere, etter anmeldelsen, unnveket sitt bo.  København skifterett la derfor beslag i hans arvelodd i farens bo.  (Skifte i København for  Christian Carl Brønstorph 20/10.1789  D./782-103.)   I tillegg hadde Mathias I 1787 signert som kausjonist på en obligasjon 400 rdl som Christian Carl hadde utstedt til sin svoger Barfred og 1789 på en obligasjon 94 rdl til svoger Momsen.  Christian Carl hadde i april 1789 utstedt en obligasjon på 400 rdl til Hans Jessen, som administrator Simon Jensen i København hadde kausjonert for.  Mathias hadde kontrakausjonert, og Jensen krevde derfor beløpet utbetalt med renter.  Fordi Christian sitt bo var under konkursbehandling måtte beløpene dekkes med renter av Mathias sitt dødsbo.  Christian Carl møtte på skiftesamling og forlangte utstyr på lik linje med sine gifte søstre. De gifte søstrene hadde alle fått utstyr, og broren Andreas var to ganger utstyrt av Mathias via Momsen som nå ønsket refundert Andreas kvittering for 100 rdl.  Christian Carl hadde ikke fått utstyr, og mente derfor at enten måtte han få tilsvarende som søstrene, eller deres utstyr måtte returneres til boet for deling mellom alle arvingene.

a    Båret til dåpen av       frue grevinne Lerche.
b    Faddere var                   velædle hr. Kreiberg i Rørbye,
c                                                  hr. amtsforvalter Salten
d                                                  s. Hans Langemach i Callundborg
e                                                  jomfru Clausen fra Callundborg
f                                                  jomfru Wiumb fra Lerchenborg.

7  Birgithe Margaretha Cicillia Brønstorph ble døpt 17 juni 1763 i Værslev sogn.

a    Båret til dåpen av        madame Wiumb på Lerchenborg.
b    Faddere var                    jomfru Bloch fra Lerchenborg.
c                                                   velærv. hr. Kreiberg av Rørby.
d                                                   forvalteren Lassen (?)
e                                                   .. Cøln av Lerchenborg
f                                                    forvalteren Grønberg på Westerbyegaard.

8  Ferdinandina Henriette Brønstorph ble født 1765 på Birkendegaard, Værslev sogn, døpt 14 juni 1765 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt. Konfirmert 1779 Jomfrue Fernandine Brønstorph Hr. Brøndstorphs Datter på Basnes.  (Kirkebok 1682-1814 for Tjæreby, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 123.)   Hun døde før 1790, 25 år gammel.  Ferdinandina giftet seg 5 Apr 1785 med Jens Laurits Barfred til Bensonsdahl og hadde sønnen Friderich Mathias med ham.

a    Båret frem til dåpen av     madame Krejberg fra Rørbye prestegård.
b    Faddere var                             jomfru Wium fra Lerkenborg.
c                                                            høy velbårne hr. greve av Leiningen fra Lerkenborg.
d                                                           hr. Schwerman fra Aarbye
e                                                           forvalter Cøln fra Lerkenborg.

9  Jeremias Jacobi Brønstorph ble født 3 Aug 1766 om natten på Birkindegaard, døpt Dom. XI p. Trinit. 1766 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt (kirkebok 1736-1805 AO oppslag 19), og døde 5. september 1785 i Gundsømagle Sogn, Sømme Herred, København Amt, 19 år gammel. (Kirkebok 1651-1814 for Gundsømagle sogn, Sømme herred, Roskilde amt, digitalt oppslag 102.)

a   Båret til dåpen av                   madame Rørbye i Ubye (Weie ?) prestegård.
b   Faddere var                               inspektør sr. Sajo (?).
c                                                              velædle og høye hr. mag. David Krejberg i Rørbye.
d                                                              hr. Hammond i Bakkendrup.
e                                                              forvalter …… på Birkendegaard
f                                                               jomfru Wium på Lerkenborg.

10  Georg Flemming Brønstorph ble født 17 juli 1767 på Birkindegaard, Værslev sogn, døpt 22 juli 1767 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt. Oppkalt etter Georg Flemming von Lerche, som også var fadder.  Georg Flemming Lerche var fra 1766 eier av Birkindegaard og resten av det store stamhusgodset (Lerchenborg, Lerchenfelt, m.m.) som det tilhørte.  Han overtok stamhuset fra enken etter grev Christian Lerche, som døde 1757.

a   Båret av                                       madame hr. mag. Krejbergs i Rørbye
b   Faddere                                       hr. excellense Hr. Greve av Leiningen Westerbourg
c                                                             høyvelbårne kammerjunker Georg Flemming von Lerche
d                                                            veledle hr. kaptein Krejberg
e                                                            jomfru Wium fra Lerchenborg

11  Anna Bergitte Marie Brønstorph ble født i september 1768 på Birkindegaard, Værslev sogn, døpt 18 september 1768 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt.  Ved dåpen kalles hun Anna Birgitta Maria.  Moren Karen ble etter fødselen introdusert i kirken 26. oktober 1768.  Anna Bergitte Marie ble konfirmert 1784 i Gundsømagle kirke (Sømme herred, Roskilde amt) sammen med søsteren og døde i 1817 49 år gammel.  Navnet er også skrevet Brønsdorph.  Bosted som gift i Sengeløse på Sjælland.

Hun ble 6. desember 1785 uten trolovelse og lysning (etter betaling av kopulasjonspenger til Roskilde) gift i Gundsømagle kirke (Sømme herred, Roskilde amt) med sogneprest til Sengeløse Henrik Mathias Giertsen.   Forlovere (kausjonister) var J. Brønstorp og J. Barfred.  ( Kirkebok 1651-1814 for Gundsømagle sogn, digitalt oppslag 143 +  + )

Henrik var født 20 juni 1758 i Sund, Hordaland, Norge, døpt den 22 Juli 1758, og døde den 10 desember 1806 i Sengeløse, Sjælland.  De fikk 13 barn: David Mathias Monrad, Karen Birgitte, Georg Andreas, Johanne Dorthea, Johanne Dorthea, Mathias Brønsdorph, Jens Lauritz Barfred, Johan Christopher, Johan Christoppfer, Fernandine Henriette, Birgitte Elisabeth, Simon Jensen og Simon Jensen.

a   Båret av                                    madame Krejberg av Rørbye prestegård
b                                                         Hr. John Rørbye fra Ubye
c                                                         hr. herretsfogd Rasmus Grønberg
d                                                         hr. forvalter Cøln fra Lerkenborg
e                                                         jomfru Johanna Brønstorph fra Birkengaard

12  Cecilia Margaretha Brønstorph ble født i 1769 på Barsnes, Tjæreby sogn, Vester Flakkeberg herred, Sorø amt, døpt 2 oktober 1769 i Tjæreby kirke, Vester Flakkeberg herred, Sorø amt. (Digitalt oppslag nr. 98.)  Konfirmert 1784 i Gundsømagle kirke (Sømme herred, Roskilde amt) sammen med søsteren.  Ved folketellingen 1787 bodde hun hos faren på Heinstrup gård, Gundsømagle, Sømme, Roskilde.  Hun var da ugift.  Cecilia giftet seg 11 Nov 1788 med Johan Peter Pflugmacher, apoteker på Vaisenhuset i København.

a   Båret av                                   Madme. Pontopidan i Dalbys.
b  Faddere                                    Hr. GeheimeRaad Bierregaard til Borrebys,
c                                                         Hr. Cammer-Raad Qvistgaard.
d                                                         Hr. Provis Olevarius.
e                                                         Hr. Herreds-Foged Engholm.
f                                                          hos Madme. Pontopidan gik Jomfrue Brønsdorph.

13  Sønn Brønstorph ble født 1770 på Barsnes i Tjæreby sogn, dødfødt, begravet 23 juni 1770 i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt. (Kirkebok 1682-1804 for Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 210.)

14  Andreas Brønstorph ble døpt 16 Des 1771 (kirkeåret 1772) i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt (AO oppslag 103).  Ifølge farens skifte var han 18 år i 1790, og var da fraværende på reise til Vestindien.  Momsen presenterte i skiftet 1790 Andreas Brønstorph sin obligasjon til svoger Momsen for 160 rdl for Andreas sin utredning og reise til Vestindien.  Momsen ba om at den ble betalt av Andreas sin arvelodd.

a   Båret av                        Hr Cammer-Raad Qvistgaards Frue
b   Faddere                        Hr. Provst Olivarii Datter.
c                                              Hr. Castrup (???) i Maglebye.
d                                             Hr. Byefoged Hansen i Schielschiør
e                                             Hr. Herredsfoged Engholm paa Stidnæs (Stisnæs ?).

15  Jonas Brønstorph ble født «Die Veneris» i august 1773 i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, og ble døpt 27 august 1773 i Tjæreby kirke. (Kirkebok 1682-1804 for Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 105.)   Konfirmert 17. Trinitatis 1787, søndag etter Michaelis 1787 i Sengeløse Præstegaard.  (Kirkebok 1741-1815 for Sengeløse sogn, Smørum herred, København amt, f. 350a.)    Ifølge farens skifte var han 17 år i 1790 og var i lære hos konditor og urtkremmer Aagaard i København.

a   Båret av                                    min Kone (d.v.s. presten i Tjæreby sin kone).
b   Faddere                                    Jomfrue Brønstorph.
c                                                          Cammer-Junker Berregaard paa Berreby.
d                                                         Hr. Thanch i Schielschiør
e                                                         Cammer-Raad Qvistgaard paa Giledrup
f                                                          Byefoged Hansen i Schielschiør.

Schielschiør = Skælskør, Sorø amt.  Byen ligger på kysten vest for Næstved.
Giledrup = kanskje Gjellerup sogn, Hammerum herred, Ringkøbing amt på nord Jylland, vest for Århus.

16  Lucia Brønstorph ble født i 1774 i Barsnæs, Tjæreby sogn, Vester Flakkeberg herred, og ble døpt 2 september 1774 i Tjæreby kirke. (digitalt oppslag 106-107)   Hun kan være oppkalt etter Peder Mikkelsen Qvistgaard sin kone Lucia Jørgensdtr som døde 1759.

Ved folketellingen 1787 bodde hun hos faren på Heinstrup gård, Gundsømagle, Sømme, Roskilde.  Hun var da ugift.  Konfirmert søndag etter påske 1791 i Sengeløse, i sitt 17. år.  (Kirkebok 1741-1815 for Sengeløse sogn, Smørum herred, Roskilde amt, folio 350b.)  Ved farens død 1790 var hun i kost og lære (information) hos madame Sønnichsen i København.  Boet la 1790 ut for Lucia sin pensjon, ett kvartal,  30 rdl pluss penger som var lagt ut av madame Sørensen (for bånd, garn, skoflikker, bokflikker, drikkepenger, silke, et brev nåler, sko, kåpe) 6 rdl.  I tillegg var regning fra skredder Bøhling for varer til Lucia.  Mathias hadde mange ganger før sin død sagt at den yngste datteren Lucia skulle ha forlods sin mors gangklær, gulluhr og ditto smykker, fordi hun var den eneste av hans pikebarn som var uforsørget.  De myndige arvingene og vergene sa seg enige i dette.  I 1801 bodde hun i sitt 27. år ugift hos svogeren Henrik Mathias Giertsen i Sengeløse.

a   Båret av                                    Madame Widen fra Callundborg
b   Faddere                                    jomfrue Brønstorph
c                                                         Kammerråd Quistgaard
d                                                         Herredsfoged Engholm
e                                                         Byefoged Hansen

De mange fadderne kan grupperes for å forenkle bildet:

I første ekteskap kjenner vi fire barn med totalt 11 anførsler om personer som var faddere eller bar barnet til dåpen (ett barn var dødfødt og for ett barn er dåpen ikke funnet):

1749 Dame Hoff paa Westerbye Gaard,
1752 jomfru Hof fra Westerbyegaard.
1749 Forvalter Søfren Høgum paa Westerbye Gaard,

1749 Forvalter Lassen paa Birchende Gaard,
1752 Jens Lassen forvalter ved Birkindegaard,

1752 amtsforvalter Saltens kjæreste (kone) i Callundborg.
1752 borgemester Langemach i Callundbog,

1749 Forpagter paa Aunsøe Gaard, Monsr. Peder Steen,
1749 Dame Herested paa Astrup.
1752 rådmann Hønberg i Callundborg,
1752 sr. Dynes Withs kjæreste i Callundborg

I andre ekteskap kjenner vi tolv barn med totalt 60 anførsler om personer som var faddere eller bar barnet til dåpen (ett barn var dødfødt)..

1760: Båret til dåpen av madame Brønstorphs mor madame Michelsen.

1760: forpakter på Lerchenborg sr. Wium
1762: jomfru Wiumb fra Lerchenborg.
1763: Båret til dåpen av madame Wiumb på Lerchenborg.
1765 jomfru Wium fra Lerkenborg,
1766 jomfru Wium på Lerkenborg.
1767 jomfru Wium fra Lerchenborg
1774 Madame Widen fra Callundborg,

1760: hr. amtsforvalter Salten fra Callundborg,
1762: hr. amtsforvalter Salten
1762: Hans Langemach i Callundborg

1762: hr. Kreiberg i Rørbye,
1763: hr. Kreiberg av Rørby,
1765: madame Krejberg fra Rørbye prestegård.
1766: hr. mag. David Krejberg i Rørbye,
1767 madame hr. mag. Krejbergs i Rørbye
1767 hr. kaptein Krejberg
1768 madame Krejberg av Rørbye prestegård

1769: Hr. Cammer-Raad Qvistgaard,
1771: Baaren af Hr Cammer-Raad Qvistgaards Frue,
1773: Cammer-Raad Qvistgaard paa Giledrup
1774: Cammer-Raad Quistgaard

1773: Hr. Thanch i Schielschiør,
1771: Hr. Byefoged Hansen i Schielschiør
1773: Byefoged Hansen i Schielschiør.
1774: Byefoged Hansen

1769 Hr. Herreds-Foged Engholm.
1771: Hr. Herredsfoged Engholm paa Stidnæs (Stisnæs ?).
1774: Herredsfoged Engholm,

1760: jomfrue Blok fra Lerchenborg.
1763: jomfru Bloch fra Lerchenborg,

1763 .. Cøln av Lerchenborg
1765: forvalter Cøln fra Lerkenborg.
1768 hr. forvalter Cøln fra Lerkenborg

1769 Hr. GeheimeRaad Bierregaard til Borrebys,
1773: Cammer-Junker Berregaard paa Berreby,

1766: båret til dåpen av madame Rørbye i Ubye prestegård.
1768 Hr. John Rørbye fra Ubye

1769: Hr. Provis Olevarius,
1771: Hr. Provst Olivarii Datter,

1763: forvalteren Grønberg på Westerbyegaard.
1768 hr. herretsfogd Rasmus Grønberg

1768 jomfru Johanna Brønstorph fra Birkengaard
1769 Jomfrue Brønsdorph.
1773: Jomfrue Brønstorph
1774: jomfrue Brønstorph

1762: Båret til dåpen av hennes høye nåde frue grevinne Lerche.
1765: høy velbårne hr. greve av Leiningen fra Lerkenborg,
1767 hr. excellense Hr. Greve av Leiningen Westerbourg
1767 høyvelbårne kammerjunker Georg Flemming von Lerche

1760: forvalter Kiersgaard på Birkindegaard
1762: jomfru Clausen fra Callundborg
1763: forvalteren Lassen (?)
1765: hr. Schwerman fra Aarbye,
1766: inspektør sr. Sajo (?),
1766: hr. Hammond i Bakkendrup,
1766: forvalter Ancher på Birkendegaard
1769 Madme. Pontopidan i Dalbys.
1771: Hr. Castrup i Maglebye,
1773: baaren af min Kone (=prestefruen).

Enda enklere blir det dersom vi oppsummerer fadderne:

I første ekteskap :

1   To kvinner av slekten Hoff  Westerbye gaard (1749-1752), i tillegg til
forvalter Søfren Høgum paa Westerbye Gaard (1749).

2   Forvalter 1752 Jens Lassen forvalter ved Birkindegaard to ganger (1749-1752)

3   Amtsforvalter Saltens kone og borgermester Langemach i Kallundborg (begge to i 1752).

4 enkeltpersoner:
1749
Forpagter paa Aunsøe Gaard, Monsr. Peder Steen,
1749 Dame Herested paa Astrup.
1752 rådmann Hønberg i Callundborg,
1752 sr. Dynes Withs kone i Kallundborg

I disse tre gruppene og de fire enkeltpersonene bør vi teoretisk vente å finne slektninger av både Mathias og Anne Margrethe.

I andre ekteskap :

1   Madame Brønstorphs mor kalles 1760 madame Michelsen.

2    Wium på Lerkenborg og i Kalundborg nevnes 7 ganger 1760-1774

3    Salten og Langemach i Kalundborg nevnes 3 ganger 1760-1762.
Undersøkelser viser at Elisabeth Salten, f.d ca. 1740, tilsynelatende var g.1.m. Langemach.  NB Salten og Langemach nevnes også som faddere for barn i første ekteskap.

4    Presten David Krejberg på Rørby prestegård nevnes 7 ganger 1762-1768.

5    Kammerråd Qvistgaard og hans kone nevnes 4 ganger 1769-1774.

6    Byfogd Hansen i Skælskør nevnes 3 ganger 1771-1774. I tillegg nevnes Tanch i Skælskør i 1773.
(i ft. 1787 Skælskør købstad: forrige byfogd Andreas Hansen, 57, og konen Else Dorthea Stub, 28.  Der nevnes også 3 barn fra første ekteskap, alder 2-4 år gamle.)

7    Herredsfogd Engholm på Stidnæs (Stisnæs ?) nevnes 3 ganger 1769-1774.

8    Jomfru Blok fra Lerkenborg nevnes to ganger 1760-1763.  (Mathias Brønsdorph var gift første gang med Bloch)

9    Jomfruer Brønsdorph nevnes 4 ganger 1768-1774.  Dette må antas å være døtre av Mathias.

10  Forvalter Cøln fra Lerkenborg på Lerchenborg nevnes 3 ganger 1763-1768.
Forbindelsen mellom Birkindegaard og Lerkenborg kan kanskje antyde at dette er kun sosiale kontakter.

11   GeheimeRaad/kammerjunker Bierregaard/Berregaard til Borrebys/Berreby nevnes to ganger 1769-1773.

12   John Rørbye og konen fra Ubye nevnes to ganger 1766-1768.

13   Forvalter Grønberg på Westerbyegaard og herredsfogd Rasmus Grønberg nevnes to ganger 1763-1768.

14   Prost Olevarius og hans datter nevnes to ganger 1769-1771.

15   Greven og grevinnen som eide Lerkenborg nevnes 4 ganger 1762-1767.
Birkendegaard lå under Lerkenborgs gods, som antyder at dette er kun sosiale kontakter.

16 Endel faddere nevnes kun en gang:
1760: forvalter Kiersgaard på Birkindegaard
1762 jomfru Clausen fra Callundborg
1763 forvalter Lassen
1765 hr. Schwerman fra Aarbye,
1766 inspektør sr. Sajo (?),
1766 hr. Hammond i Bakkendrup
1766 forvalter Ancher på Birkendegaard
1769 Madame Pontopidan i Dalby
1771 Hr. Castrup i Maglebye,
1773: Prestefruen i Tjæreby sogn

I disse 16 gruppene bør vi teoretisk vente å finne slektninger av både Mathias og Karen.

Undersøkelser om fadderne

Å undersøke alle faddere som kan synes interessante kan ofte være meget tidkrevende.  Det er ofte langt ut i undersøkelsene at mange av de opplysninger som er funnet faller inn i sin rette sammenheng.  Det gjelder også i dette tilfellet.  Her inkluderes et sammendrag av en mindre del av undersøkelsene, og ikke i den rekkefølge opplysningene ble funnet.

Karen Mikkelsdatter sin søskenflokk og foreldre

Presten David Krejberg på Rørby prestegård nevnes 4 ganger 1762-1766 blant fadderne.  Antallet antyder et nært forhold.  Ved å undersøke ham og hans ektefelle ble også funnet forbindelser til hans svigerinne Marie Michelsdatter, gift Berg.

Pontoppidan i Dalby nevnes kun en gang.  Det gjorde det usikkert hvor nær forbindelsen var.  Men med prester blant fadderne og kunnskap om at der har vært prester Pontoppidan var det naturlig å undersøke om der var en prest Pontoppidan i Dalby.  Opplysninger om prester er relativt lett tilgjengelig i litteraturen.  Det førte til presten Hans Ludvig Pontoppidan, gift med Anna Cathrine Mikkelsen.

Undersøkelser av fadderne og deres ektefeller ga grunnlag for å sette sammen en hypotetisk søskenflokk for Karen Mikkelsdatter:

1  Christiane (Kirsten) Michelsdatter, født ca. 1739, død 18. Desember 1815 I Præstø, Sjælland. Hun er funnet I Wibergs prestehistorie, Oeders efterretninger og i folketellingene 1787 og 1801, hvor det bl.a. nevnes at Birgitte Cecilie Berg (17 og 28 år) er hennes søsterdatter.
Gift med David Henriksen Kreiberg, født trolig 1728 eller 1738 i Helsing eller Helsingør.  Prest til Rørby.

2  Karen Mikkelsdatter, født ca. 1736/1737, gift etter mars 1759, før oktober 1760 med Mathias Jacobsen Brønstorph.

3  Anna Cathrine Mikkelsen døpt 12. desember 1741 Lellinge, død 10. desember 1804 Stubbekøbing. Gift med Hans Ludvig Pontoppidan, født 11. Desember 1730 Torkildstrup, Falster, død 28. Juni 1802.  Prest til Dalby og Tureby på Sjælland, deretter Rønne på Bornholm.  Ekteparet nevnes bl.a. i folketellingen 1787.

4  Marie Michelsdatter, født 1744, gift med Christian Berg. At Marie og Christiane er søsken er dokumentert ved folketellingen 1787, se ovenfor.

Med denne hypotesen var det sannsynlig at bl.a. Kreyberg var Karens svoger (i moderne betydning).  Leiv Kreyberg utga i Norge 1973 et hefte om «Slekten Kreyberg i Danmark og Norge».  På s. 17-20 nevnes David Henriksen Kreyberg gift i Faxe 3. november 1761 med Christiane Michelsen på Rosenlund, f. 1738, datter av Jeremias Michelsen (1709-1787) og Birte Jørgensdatter (1713-1745).   Note 17 viser til D.P.H.T. 8 række, bind 3 pagina 35, med videre opplysninger om Jeremias og Birte sin slekt.

Her var den store overraskelsen:  Dersom dette var riktig var Karen Mikkelsdatter ikke datter av Mikkel, men av Jeremias.  Et indisium talte for at påstanden ikke var utenkelig:  Karens eldste sønn het Jeremias Jacobi.  Det kunne gi grunnlag for en hypotese om at Jeremias var oppkalling etter Karens far og at Jacobi var oppkalling etter Mathias sin far.  Men hypoteser er ikke kunnskap.  De er kun et hjelpemiddel til å finne spor i leteprosessen.

Opplysningene om Jeremias Michelsen (født ca. 1709, begr. 24. april 1787 Vor Frue kirke, København) viser at han var gift første gang med Birte (Birgitte) Jørgensdatter.

Sammenvevingen av Vium, Qvistgaard, Kreyberg, Pontoppidan og Hammond peker altså klart i retning av en tett sammenvevet slektskrets, avdekket gjennom omfattende undersøkelser basert på fadderne til Mathias Brønsdorph og Karen Mikkelsdatter sine barn.  Følgende dåp med faddere antyder forbindelser (uten å dokumentere slektskap) mellom denne slektskretsen, Engholm og Hansen m.fl. fra byen Skælskør på kysten ved Næstved:
1785: Mandags Aften Kl. 6 den 6 December i afvigte Aar, er fød hos Byefoged Andreas Hansens og Hustr. Else Dorothea Stubs liden Søn Peder Johannes, hiemmedøbt af Sogne-Presten d. 12 ejusdem, baaren til Daabs Bekræftelse i Kirken fredagen d. 28 Januarij af Jomfrue Anna Kirstine Schmidt, Mands-Faddere: Her Herreds-foged Jørgen Engholm, Hr Kammer-junker og premier-Lieutenant von Bernadorph, her ved Escadronen, Lieutenant Peder Urban Bruun, Johan Rehling (?) Qvistgaard og Ivar Qvistgaard.  (Kirkebok 1760-1815 Skælskør sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 40, folio 81a.)

Det endelige beviset for hypotesen om Karens søskenflokk og hennes far kom i dødsboskiftet etter Jeremias:

Jeremias Michelsen var ifølge registeret til enkekasseinnskytere 1739-1775 forpakter på Rosenlund og ble gift andre gang 1747 med Cecilie Egholm (f. 1722).  Undersøkelser på web viser at hun der kalles Cecilie Krøyer.  Men i skiftet etter Jeremias 1787 kalles hun Eegholm.

Skifteretten I København hadde 19. April 1787 en samling hos enken Cicilia Eegholm i 44 i Farvergaden nr. 44.  Enken fortalte at den avdøde fra første ekteskap med avdøde Birgitte Jørgensen hadde følgende etterlatte barn:

1  Kirstine Michelsen, gift med magister Kreiberg boende i Rørbye Præstegaard ved Callundborg.
2  Cathrine Michelsen gift med Consistorial Ammd. Contoppidan paa Friderichsberg
3  Marie Michelsen Enke efter …….. boende ved Aalborg i Jylland.
4  Karen Michelsen som er død, og har i ekteskap med proprietær Brønstorp «avlet endel Børn hvis navne Comparentinden ikke erindrede».

Skiftet etter Jeremias Michelsen bekrefter altså hypotesen om Karens søskenflokk, og forteller at Karen Mikkelsdatter var datter av Jeremias Michelsen og Birte (Birgitte) Jørgensdatter.  Det er ellers interessant at 10 år etter datteren Karens død var der så liten kontakt med svigersønnen Mathias og Jeremias sine barnebarn at Jeremias sin enke ikke kjente navnene på Karens barn.

Karens mor var ifølge kirkeboken tilstede og bar sønnen Jeremias Jacob til dåpen i Værslev sogn i 1760. Kirkeboken fortalte at hun het madame Michelsen. Senere undersøkelser og funnet av dødsboskifte etter faren Jeremias avslører at dette ikke var Karens mor, men hennes stemor Cecilia Egholm.

Skiftet etter Jeremias gir en enkel og god dokumentasjon på hvem som var Karen Mikkelsdatters foreldre.  Problemet var at for å finne dette skiftet var det nødvendig å utføre en uendelig mengde arbeid og gå en lang omvei i slekten for å finne ut at Jeremias Michelsen var av interesse i saken.

Dokumentasjon av Karens foreldre skjedde ved at hennes søskenflokk ble hypotetisk konstruert ved hjelp av farsnavnet og slektningers funksjon som faddere. Da en svoger Kreyberg ble funnet ledet det til Leiv Kreyberg: Slekten Kreyberg i Danmark og Norge s. 20. Der viste note 17 til Dansk Personalhistorisk tidsskrift, 8. rekke, bind 3, s. 20-36. I tidsskriftet s. 35 nevnes familien, med henvisning til samfrendeskifte etter Birte Jørgensdatter 25. september 1747. Karen var 10 år ved samfrendeskifte etter moren. Kombinasjonen av den hypotetiske søskenflokken og et samfrendeskifte som bekreftet hypotesen om søskenflokken ansees som et godt bevis på koblingen til foreldrene. (Originalen til samfrendeskiftet er foreløpig ikke gjennomgått.)

Blant faddere nevnt i kirkeboken for Lellinge 1734-1806 nevnes en rekke ganger forpaktere på Lellinge gaard.  I 1742 er dette forpagter Michelsen (AO oppslag  23) og hans «Kieriste» (kone) (AO oppslag 20).  Også Domin. 1. advent 1743 (kirkeåret 1743, reelt 1742 ?) var Jeremias Michelsen forpakter «her ved Gaarden» (Lellinge) (AO oppslag 23).   Men AO oppslag 22 viser at 14. juli 1743 var Peiter Neergaard forpakter på Lellinge grd.:  Jeremias må ha sluttet som forpakter på Lellinge mellom nyttår og sommeren 1743.  Karen Jeremiasdatter/Mikkelsdatter er likevel ikke funnet døpt der.

Undersøkelser om faddere – Qvistgaard og Vium m.fl.

Blant fadderne til Karen Mikkelsdatters barn nevnes Qvistgaard og hans kone 4 ganger 1769-1774.  Det antyder nære forbindelser. I tillegg viser skiftet etter Mathias at Peder hadde en aktiv rolle og var i nær slekt («svoger») med deres barn. Det antydet at han var en interessant fadder å undersøke nærmere.

Litteraturen påstår at Karen Mikkelsdatter var halvsøster av Peder Mikkelsen Qvistgaard. Derfor er hun i litteraturen delvis tildelt navnet Qvistgaard, som er feil. Det er tidligere ikke bevist hvor nært eller fjernt slektskapet var.  Peder Mikkelsen Qvistgaard er ifølge litteraturen tilknyttet slekten Wium.

Karen sin forbindelse til Peder Mikkelsen Qvistgaard sannsynliggjøres ved at Peder har en sentral rolle i skiftet etter Mathias Brønsdorph og at han der kaller Karens svigersønn for sin svoger.  Begrepet svoger hadde i eldre tid en bredere betydning enn i dag og indikerer kun et inngiftet slektskap, ikke nødvendigvis helt nært.  Peder er også fadder for noen av Karens barn, og hans kone bar et av hennes barn til dåpen.  I tillegg er det mulig at Karens datter Lucia (f. 1774) var oppkalt etter Peders kone Lucia Jørgensdtr (død 1759).  En direkte kildeopplysning om slektskapet var ikke funnet, utenom ovennevnte svogerskap.

I 1768 kjøpte Mathias Brønsdorph Basnæs.  At Mathias 11 år etter at den antatte slektningen Peder Mikkelsen Qvistgaards salg kjøpte den samme herregården Basnæs kan være en tilfeldighet.  Men det kan også være interesse basert på kunnskap overført fra svigerfamilien.  I alle fall antyder det samme sosiale og økonomiske nivå som den antatte svigerfamilien.

Peder Mikkelsen Qvistgaard (1712-1775) var forpakter på Gissenfeld i Sorø amt, nordøst for Næstved.  Fra 1751 til 1757 eide han herregården Basnæs i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt. Kommerceråd, fra 1758 eier av Vibygaard.  Han var sønn av Mikkel Pedersen Qvistgaard (f. 1682, d. etter 1744/45) og Dorthe Larsdatter Ziir (f. 1670 d. 1744).

Mikkel og Dorthe ble gift 12. mars 1711 i Rønbjerg sogn (Kirkebok for Rønbjerg sogn, Ginding herred, Ringkøbing amt, 1689-1816, oppslag 12).   Dorthe Larsdatter var tidligere gift med Peder Christensen Wium (1665-1710) og fikk med ham sønnen Peder Pedersen Vium (1710-1764), som altså var halvbror av Peder Mikkelsen Qvistgaard.

Peder Pedersen Vium (1710-1764) ble viet 29. juni 1740. Aversi sogn, Tybjerg herred, Præstø amt (AO opslag 64) med Maria Mikkelsdatter. Halvbroren Peder Mikkelsen Qvistgaard (1712-1775), kalt hr. Qvistgaard av Gisselfelt, omtales i kirkeboken som kausjonist og bror av brudgommen Peder da Maria ble gift i 1740. Den andre kausjonisten var brudens Michel Rasmussøn. Her har presten utelatt et ord som skulle beskrive kausjonistens relasjon til bruden. Vurdering av en rekke opplysninger og forhold gir en klar konklusjon at Michel Rasmussøn var brudens far.

Et annet barn av Michel Rasmussøn, og bror av Maria, var Jeremias Michelsen. Vi har ovenfor konkludert med at Jeremias var far til Karen Mikkelsdtr. Konklusjonen er Peder Mikkelsen Qvistgaard var svoger (i moderne betydning) av Jeremias Mikkelsen. Det gjør Peder til Karens inngiftede onkel og bekrefter et nært forhold, men utelukker også litteraturens påstand om at de var halvsøsken:  Karen hadde ikke navnet Qvistgaard, det er feilaktig tilføyet i litteraturen. Slektskapet mellom Karen og Peder Mikkelsen Qvistgaard (1712-1775) er klarlagt.

Jeremias Michelsen og Maria Mikkelsdatter hadde fem andre kjente søsken, blant dem Karen Michelsdtr. (se nedenfor).

Peder Pedersen Vium (1710-1764) og Maria Michelsdtr er antatt å ha i alle fall følgende fire barn:
Birgitte Vium
Dorethe Wiumb (ca. 1740/44
i Kallundborg-før 1765 i Kallundborg), gift 10. oktober 1761 i Kallundborg med Hans Christian Langemark (1731-1778)
Christine Vium (ca. 1747-1808) gift med Lorentz
Hammond (f. ca. 1737)
Margrethe Wiumb (1748-1788) gift med Mikkel Rasmussen.
Sammensetningen av de antatte barnene og deres ektefeller stemmer forbausende bra med Mathis og Karen sine barns faddere og forklarer mye av de sosiale forbindelsene.

En kontroll av Peder og Maria sitt skifte ville være en god bekreftelse. Register til Holbæk amt konseptskifter 1752-1805 forteller at der skal være bevart skifte etter dem:

Maria Michelsdtr. i Lerchenborg p. A43

Peder Wiimb, forpakter i Lerchenborg p. A43, kone Maria Michelsdtr.

Dette skiftet skulle være bevart på Rigsarkivet under Arkivnummer AB-031, Holbæk amt, Konceptskifter, a-37-58, E-7, Strekkode 8000419671. Men skiftet er ikke funnet.

Det er mulig at skiftet er forlagt, eller nummeret kan være feil ? Det bør undersøkes og finnes.

Fadderen hr. Hammond i Bakkendrup var identisk med Lorants Hammond, sogneprest og 1787 prost i Løve Herred.  Han var gift med Christine Vium (f. ca. 1747, d. 1808 Bakkendrup i Løve).  Christine var datter av Peder Pedersen Vium (1710-1764) og Maria Michelsdatter (1715-1786), og derved niese av Jeremias Michelsen.

Undersøkelser om faddere og svogre  –  svoger Rasmussen og slekten Wium

Grupperingen av fadderne viser at Wium på Lerkenborg og i Kalundborg nevnes 6 ganger 1760-1774.  Antallet og den lange perioden antydet sterke forbindelser, og trolig slekt.  Det ble dokumentert i avsnittet om Qvistgaard og Vium m.fl. ovenfor.

I skiftet etter Mathias Jacobsen Brønsdorph 1790 forteller Mathias sin «svoger», forpakter Rasmussen av Egemark, at han selv i 1770 bodde på Alkestrup og at de der avgjorde alt sitt mellomværende i forbindelse med Birkendegårds forpaktning som Rasmussen gikk inn i for ham, da Mathias kjøpte Basnæs. Egemark er trolig herregården Egemarke i Føllenslev sogn i Nordvest-Sjælland. Algestrup (nå Algistrup) er også en herregård i Føllenslev sogn, som lå i Skippinge herred i Holbæk amt.

Forpakterens fulle navn var Mikkel Rasmussen (ca. 1736-etter januar 1788). Han ble gift 2. august 1769 i Vor Frue sogn, København, med Margrethe Wiumb (1748-1788). Margrethe var datter av Peder Pedersen Vium (1710-1764) og Maria Michelsdtr (1715-1786), se ovenfor.

Der er funnet følgende opplysninger om Mikkel Rasmussen og Margrethe Wiumb:

De hadde en datter Karen til dåpen 24. august 1770.  Mikkel kalles da Michael Rasmussen.  Karen ble båret av madame Wiumb fra Lerchenborg, blant Karens faddere var jomfru Birgitte Wiumb, Hans Langemach, Anders Faaborg fra Kallundborg, velærværdige hr. Hammond fra Bakkestrup.  Fadderne  viser en stor grad av sammenfall med faddere til Mathias og Karens barn.
Føllenslev-Særslev sogn: 10. oktober 1771 ble forpakter Rasmussens datter Mari’s hjemmedåp confirmert, båret av mad. Hamen. Testes: major Grundtvig, birkedommer Michelsen, monsr. Michelsen, jomfru Weile.
Føllenslev-Særslev sogn: Det er mer uklart om forpakteren er identisk med monsr. Rasmussen som fikk sin datter Maria p.g.a. sykdom hjemmedøpt i august (11. ?) 1772 eller -73 (?). Hun døde noen dager senere, før dåpens konfirmasjon i kirken.
Føllenslev-Særslev sogn: I august 1774 ble forpakter Rasmussens sønn Peder Wiumb p.g.a. sykdom hjemmedøpt og 5 dager deretter døde han.
Føllenslev-Særslev sogn: Begravet: Dom. 13 Trin. 1774 Forpakter Rasmussens Peder Wiumb, 6 dager gammel.
Føllenslev-Særslev sogn: 25. desember 1775 ble forpakter Rasmussens sønn Rasmus hjemmedøpt.
Føllenslev-Særslev sogn: 16. februar 1776 fikk forpakter Rasmussens sønn Rasmus hjemmedåpen confirmert. Barnet ble båret av frøken W… (?). Testes kammerherre Adeler, captein Wedelfeld, ….. Klerker (?), jomfru Wiumb.
Føllenslev-Særslev sogn: Født 7. mars, hjemmedøpt 9. mars, døpt i kirken 16. april 1777: Forpakter Rassmussens Peder Wiumb, hans dåp confirmert, båret av mad. Langemach, testes hr. Hamon, mag. Bech, inspektør Halch, mad. Amundsen.
Føllenslev-Særslev sogn: 23. oktober 1779 forpakter Rasmussens Marie, født 23. oktober, hjemmedøpt 26. oktober.
2. desember 1779 ble Marite sin dåp bekrefet i kirken, båret av mad. Hamon, testes: hoffjunker Adeler, junker Barner, monsr. Salten, jomfru Wiumb.
Føllenslev-Særslev sogn: 26. januar 1781 forpakter Rasmussens Leopold Hartvig hjemmedøpt. Båret av mad. Krag. Testes hoffjunker Leopold Barner, Hartvig Barner, hr. Randrup, jomfru Brønstorph.

Folketelling 1. juli 1787, Holbæk amt, Skippinge herred, Følleslev sogn, Egemarke gaard:
Mikkel Rasmussen 51 forpagter paa Egemarche, Margrethe Wiimb 40 kone, begge i første ekteskap.  Barn:  Karen Rasmussen 17, Rasmus Rasmussen 12. Peder Rasmussen 11, Marie Rasmussen 8, Leopold Hartvig Rasmussen 7, Birgethe Rasmussen 4.  I tillegg bodde noen andre personer med familien.

Føllenslev-Særslev sogn: Begravet: 29. januar 1788: forpakter Rasmussens hstr.

Blant fadderne til deres barn er bl.a. birkedommer Michelsen, monsr. Michelsen, jomfru Wiumb, hr. Hamon, mad. Hamon, jomfru Brønstorph, mad. Langemach.  De gjorde tre forsøk på oppkalling av Peder Wium.

Margrethe Wiumb sin enkemann Mikkel (Michael) Rasmussen, forpakter på Egemark, fikk 8. februar 1788 kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo etter Margrethe. Ekteparet hadde ved Margrethes død 7 overlevende barn. Men Mikkel Rasmussen aktet å inngå nytt ekteskap med amtsforvalter Falks eldste ……. datter, Elisabeth Falk i Kalundborg. Skiftet ble holdt 31. juli 1790 på Egemark. Der undertegnet Jeremias Klocher, som var forpakter på Birkendegaard og fetter av såvel Margrethe som enkemannen, samt Christen Ta… (Torst ?), en gammel venn av huset, at de sammen med enkemannen ville foreta skiftet på grunnlag av en fortegnelse over boet og besetningen som enkemannen hadde laget.

I skiftet etter Mathias Brønsdorph ble Mikkel Rasmussen kalt hans svoger. Begrepet svoger brukes ikke bare om ektefelles brødre, men mer generelt om nær slekt. Samtidig forteller Jeremias Klocher at han er fetter av både Mikkel Rasmussen og Margrethe Wiumb.

«Svoger» og forpakter Mikkel Rasmussen var beslektet med Mathias sin kone Karen gjennom hans ekteskap med Margrethe Wium, datter av Peder Pedersen Vium (1710-1764) og Jeremias sin søster Maria Michelsdatter (1715-1786) (tante av Karen).

De ulike fadderne antydet at slekten Wium (Wiimb/Wiumb) og stedet Lerchenborg var særlig interessant å undersøke.  Resultatene viser at dette var korrekt, men at Wium ikke var blant Karens forfedre.  Derimot var slekten nært og på flere måter knyttet til hennes forfedre og deres nære slektninger.

Jeremias Klocher (Kløcker) var sønn av Niels Sørensen Klocker (1699-1771) og Karen Michelsdtr (ca. 1705-1777). Begge foreldrene døde i Næsby. Det er ikke klarlagt, men dersom moren Karen Michelsdtr (ca. 1705-1777) er identisk med Karen Michelsdtr (ovenfor), søster av Jeremias Michelsen og Maria Michelsdtr, vil Jeremias Klocher være en fetter av både avdøde Margrethe Wiumb (1748-1788) og Mathias sin kone Karen Mikkelsdatter (ca. 1736-1777). Med opplysningen om at Jeremias Klocher var fetter av Margrethe Wiumb synes dette å være en rimelig antakelse. Det vil også bekrefte opplysningen om at Mikkel Rasmussen var svoger (i et slektsforhold) til Mathias Brønsdorph, d.v.s. gjennom begges ektefeller.

Vi vet ikke nok om Jeremias Klocher sin farslekt til å utelukke en forbindelse der til en av ektefellene. Men i vår sammenheng synes det viktigste å være kartlegging av den sannsynlige forbindelsen mellom Mikkel Rasmussens kone, Jeremias Klocher og Mathias sin kone Karen Mikkelsdtr.

Undersøkelser om faddere  – Langemach, Salten og Wium

At Salten og Langemach finnes som faddere i begge ekteskap antyder at enten har de forbindelse med Mathias, eller de kan være felles slekt.  De ulike fadderne som er funnet antyder også at slekten Wiumb og stedet Lerchenborg er særlig interessant å undersøke.  Kirkebøkene for sognet hvor Lerchenborg ligger mangler før 1800.

To personer Langemach og Salten er funnet som faddere til barn av Mathias sitt første ekteskap.  Det antyder et mulig slektskap mellom dem og enten Mathias eller første kone Anne Margrete Bloch.  Det er funnet forbindelser mellom disse to slektene som kan antyde at de ligger på samme side av slekten.

Samtidig er det funnet forbindelser mellom Langemach og Vium (se ovenfor under Qvistgaard og Vium m.fl.)  som er klart knyttet til andre kone Karen Mikkelsdatter.  Det er mulig at Mathias eller hans første kone kan være direkte eller indirekte i slekt med Karen Mikkelsdatter.

Amtsforvalter Rasmus Rasmusen Salten i Kallundborg (født 7. august 1717) var i flere år ridefogd og forvalter for Christian Lerche sine store gods.  I 1743 solgte Lerche Lindegaarden i Kallundborg til Rasmus Rasmusen Salten.  Rasmus ble 27. januar 1750 amtsforvalter over Kalundborg, Søbygaard og Dragsholm amter. Kort før ble han gift med Albertina Maria Lengejahn født 26, juni 1712. Etter 13 år 5 måneder og 3 ukers ekteskap døde han 5. august 1762, uten barn i ekteskapet. Enken Albertina Maria døde 23. juni 1776. I testamentet nevnes vår søsterdatter Albertine Henriette, av Rasmus sin familie søstersønn Søren Neygaard, søsterdatter Elisabet, søsters barn unntatt Elisabet, bror Eggert Rasmussen bokholder i København og brorsønn Rasmus Salten som bor på Lerchenborg.  Søsterdatteren Elisabeth født 1740 ble gift med kjøp- og handelsmann Hans Christian Langemach i Kalundborg.  (J.S. Møller: Lindegaarden i Kalundborg. Dens historie og dens ejere.)

Følgende kilder viser også klart at Salten og Langemark har forbindelser til Wium:

I folketellingen 1787, Merløse herred, Holbæk Købstad, Ahlgaden 70, nevnes følgende:
Jens With, husbonden, 47 år, gift 2. gang, kammerråd og amtsforvalter
Christiane Wiim, hans frue, 31 år, gift 1. gang
Fire barn av hans første ekteskap, alder 4 til 11 år gamle

I folketellingen 1787, Ars herred, Kalundborg Købstad, Cordilgaden 141, nevnes følgende:
Søren Herrschend, husbonde, 35 år, gift 1. gang, Tolder og consumptions inspecteur
Elisabeth Salten, hans kone, 47, gift 2. gang
Hans Ottosen Langemark, konens søn af første ekteskab, 21, ugift, nylig ankommen fra Aarhuus latinske skole
Dortea Wiimb Langemark, konens datter av første ekteskab, 21 år, ugift (oppkalt etter Dorethe Wiumb, som var første konte til Elisabeth Saltens første mann Hans Christian Langemark.) !!!
Rasmus Salten Langemark, søn av konens første ekteskab, 18 år, ugivt, nylig ankommen fra Aarhuus latinske skole
Eggert Langemark, ligeledes, 13 år, ugivt
Hans Christian Herrschend, deres barn, 8 år
+ tjenerskapet: en fullmektig, en skriverdreng, en gårdskarl, to tjenestepiker.

Hans Christian Langenmark, f. 1.6.1731 Kalundborg
g. 10.10.1761 Kalundborg m. Dorethe Wiimb, f. ca. 1740 Kalundborg, d. før 1765 Kalundborg.
g. 27.3.1765 Kalundborg m. Elisabeth Salten, f. 1740 Kalundborg

Folketellingen 1787, Merløse herred, Store Taastrup sogn, på Bonderupgaard:
Peder Lassen Wiimh, husbonde, 62 år, 2. ekteskap, oberauditør og jorddrot
Mette Wiim fød Ring, matmor, 42 år, 1. ekteskap
Karen Sophia Wiim, barn av 2. ekteskap, 15 år
Lauritz Hieronymus Wiim, barn av 2. ekteskap, 15 år
Frederica Wiim, barn av 2. ekteskap, 14 år
Karen Sophie Ring, konens moder, 70 år, enke etter 1. ekteskab

1. januar 1768 hadde veledle hr. Hans Langemach og konen Elisabeth Salten en datter til dåpen, kalt Dorthe Wiimb, født 26.12.1767. Madame Viimb på Lerchenborg bærer barnet og mad. Leerager står hos. Faddere: hr. Zelling, forvalter Salten fra Draxholm, monsr. Hans Wilhelm Bager fra Skamstrup og jomfru Birgitte Viimb.

På 1760-tallet i Kalundborg Vor Frue finnes Christian Langemach, Hans Langemach og jomfru Salthen nevnt blant faddere, delvis i sammenheng.

Fra danske DIS (v/ K. Thidemann): Jens Mikkelsen Jensen, f. 1749, d. 1800, g.m. Cathrine Elisabeth Friderichsdtr, barn: Niels Voetmann Jensen dp. 14.7.1796.

Vrads herreds skifteprotokoll nevner Jens Mikkelsen i Salten 14.6.1800, fol. 261.266.

Ifølge Oeder døde forpakter ved Lerchenborg Peder Wiimb omkr. 1768, mens hans enke stadig bodde på Lerchenborg i 1771.

I Nygaards sedler nevnes Peder Larsen Wiimb 1748 som birkeskriver ved Bregentved m.fl. kirker. I annen sammenheng nevnes en fadder Peder Wiimb, skriver på Brentved.

Peder Lassen Wiimb, født 25.8.1723 Skophus, d. 25.4.1804 Roskilde
G.1. før 1759 m. Sophie Amalie Bulpontan
G.2. omkr. 1763 m. Mette Hieronymusdtr. Ring
Peder var sønn av Lars Nielsen Skophus og Helvig Pedersdtr. Vium
Mette var datter av Hieronymus Jacobsen Ring og Karen Sophie Rosengaard.

Undersøkelser om faddere  – Rørby

John Rørbye, 1725-1810
John Rørbye ble født i 1725 av foreldre Niels Joensen Rorby og Inger Christensen Sveistrup.  Niels ble født i 1683, i Horsens Købstad, Skanderborg Amt. Inger ble født circa 1690.

John giftet seg med Martha Simonsdatter Wedseltoft 1759, 34 år gammel. Det er påstått at Martha ble født på 8. november 1739, i Svallerup, Holbæk, men det stemmer ikke med opplyst alder i 1759.

John døde 1810, 85 år gammel. Han var sognprest i Ubye 24 Nov 1810 pg 35 42 6.
K
one Martha Wedseltoft (død)
Barn:
1. August Rorby capitain & landinspecteur i Kallundborg
2.
Ferdinand Henrich Rorby forvalter i Drammen / obrs.krigs Commissair i Drammen
3.
Georg Flemming Rorby capitain i Thisted
4.
Inger Magdalene Rorby = Soeborg/Solberg pastor i Hagested (Inger Malene Rorby) Barn: Christiane Soeborg jomfru
5.
Amalia Magdalene Christiane Caroline Rorby enke = afg. Bagge/Bappe/Bazze i Khvn
6.
Mette Elisabeth Rorby = Struer pastor i Stor.Fuglede
Konens bror: Wedseltoft, provst i Raklev
[Arts-Skipping Herred; Book 1 1801-30; Film #49225]

Undersøkelser om faddere  – Kontakter til Rauberg og Grønberg

Kirkebok for Værslev sogn 1740 oppslag 74 nevner en annen forpakter på Birkendegård (herredsfogden Peder Rauberg). Det er uklart om han er identisk med Peder Rauberg som hadde en datter Elisabeth Christine til dåpen 17.3.1741 i Valløby, Prestø. Men på web sies at han var forpakter i Vallø. Hans første kone Walborg Katrine Schønning ble begravet der i september 1734, samme dag som en datter Walborg Catrine ble døpt (AO oppslag 49). Gift. 2. m. Ericha Maria Henrichsdtr Lyth (AO oppslag 50). De hadde en datter Elisabeth Christine døpt 1741. Etter det forsvinner de fra Vallø. Det er tenkelig at de da har dradd til Holbæk amt.

1776 23 Juli Skifte-afkald.  Ericha Maria Henrichsdatter Lyth
Kalundborg Byfoged.
Ericha Maria Lyht sal Rauberg enke i Callundborg 23 jul 1776 pg. 237.

Peder Rauberg Herredsfoged (død)
Barn: Christiane Rauberg = P. Grønberg i Kielleklinte.
Henrich Rauberg i Callundborg.
Carl Henrich Rauberg i Khvn.
( Kalundborg Byfoged Skifte-afkald; Book 39, 1579-1807; Fhl film 314094)  OBS: Dette er fra Aurelia Clemmons

En Peder Rauberg er født 1702, med slektsforbindelse til Rasmus Grønberg som var gift med både Christiane Rauberg og Elisabeth Christine Rauberg.

Henrich Clausen Rauberg pensionist degn i Bjergsted 23 Apr 1810 pg 33      44
Barn: Gerhard Oldenborg Rauberg
Rasmus Salten Rauberg
Niels Peder Rauberg
Peder Carl Rauberg
Erike Marie Rauberg
Albertine Henriche Rauberg
Christine Henriche Rauberg = Lund garver i Khvn
(Arts-Skipping Herred; Book 1 1801-30; Film #49225)

Følgende faddere har trolig relasjon til Mathias eller hans første kone.

Faddere i første ekteskap:

1  Hans Peter Brønstorph ble født ca. 1746 på ukjent sted.   Fadderne ukjente.

2  Dødfødt barn.

3  Marie Cathrine Brønstorph ble født  på Aunsøgaard og døpt 28. mars 1749 i Aunsø sogn, Skippinge herred, Holbæk amt (kirkebok 1685-1759 (Archivalier online (AO) oppslag 223).
a    Båret frem av                Dame Hoff paa Westerbye Gaard,
b   Faddere                             Forvalter Lassen paa Birchende Gaard,
c                                                   Forvalter Søfren Høgum paa Westerbye Gaard,
d                                                  Forpagter paa Aunsøe Gaard, Monsr. Peder Steen,
e                                                  Dame Herested paa Astrup.

4  Johanne Dorthea Brønstorph ble døpt 1. juli 1752 i Værslev sogn (kirkebokens p. 16, digitalt oppslag 3).
a   Båret frem av                amtsforvalter Saltens kjæreste (kone) i Callundborg.
b  Faddere                             borgemester Langemach i Callundbog,
c                                                  rådmann Hønberg i Callundborg,
d                                                 Jens Lassen forvalter ved Birkindegaard,
e                                                  sr. Dynes Withs kjæreste i Callundborg
f                                                   jomfru Hof fra Westerbyegaard.

Andre faddere av mulig særlig interesse:

Flertallet av de identifiserte fadderne synes å tilhøre slektskretsen omkring Karen Mikkelsdatter.  Det kan ha i alle fall tre mulige forklaringer:
Endel av fadderne kan være av felles slekt uten at det er avslørt,
Mathias sin slekt kan høre til andre områder enn Sjælland,
eller det kan være dårlige kontakter i slekten.

Følgende faddere har usikker kobling til Karens slekt:
Bloch
forvalteren Grønberg på Westerbyegaard og herredsfogd Rasmus Grønberg
hr. Schwerman fra Aarbye
inspektør sr. Sajo (?),
Geheimeråd/kammerjunker Bierregaard/ Berregaard til Borreby/ Berreby
Hr. Provst Olivarii Datter
Hr. Castrup i Maglebye
Byefoged Hansen i Schielschiør
Thanch (?) i Schielschiør
Hr. John Rørbye fra Ubye
forvalter Cøln fra Lerkenborg
Herredsfoged Engholm paa Stidnæs (Stisnæs ?).

Salten og Langemach i Kalundborg nevnes som faddere for barn i begge ekteskap.  Det antyder at dette kan være slekt av Mathias, eller at han eller hans første kone kan være i slekt med Karen Mikkelsdatter.  Gården Westerbyegaard nevnes som bosted for fadder Grønberg i andre ekteskap og fadder jomfru Hof I andre ekteskap, og ved begge de to kjente dåpene i første ekteskap.  Det antyder at folk på denne gården kan være interessante i det videre arbeidet for å finne slekt av Mathias.

Anne Margrethe Bloch

Det følgende er kun notater for å huske hvilke områder som er undersøkt i letingen etter Anne Margrethe Bloch sine foreldre og hennes vielse til Mathias.  Formålet er å unngå dobbeltarbeid:

Houlbjerg herred i Viborg amt,
undersøkt
viede 1737-1750, døpte 1737-1750 i følgende sogn:
Vejerslev sogn
Vellev sogn
Gerning sogn
Hvorslev sogn
Sahl sogn
Gullev sogn