1. Mathias Brønstorphs karriere, liv og eiendom
Mathias Brønstorph døde 7.-8. januar 1790, 78 år på fire måneder nær. Det antyder at han var født ca. april/mai 1712. Ifølge Oeders efterretninger 1771 var han da 58 år gammel, i sitt andre ekteskap. Alder ble normalt oppgitt som ved kommende fødselsdag. Det antyder at han var født ca. 1714. Vi kan anta at Mathias var født om våren 1712-1714. Navnet er også skrevet Brønsdorph, og han skriver alltid navnet uten å bruke farsnavnet. Det var også vanlig at han kun brukte forbokstav i stedet for fornavnet. Hans liv før 1748 er for det meste ukjent.
Hans første kone var Anne Margrethe Bloch, døpt 26. mars 1720 i Vor Frue kirke. Hun var datter av Johan Pedersen Bloch og Cathrine Møller. Med utgangspunkt i en statistisk sannsynlighet for at mannen er 30 år og kvinnen 24 år ved vielse, kan vi anta at de ble gift omkring 1742-1744. Det passer bra med at eldste sønn ble født ca. 1746. Vi vet ikke hvor eller når de ble gift, eller hvor deres eldste sønn ble født omkring 1746.
Aunsøgaard
Begravelsen av en sønn i februar 1748 og en datters dåp i mars 1749 tyder på at Mathias på denne tiden var på Aunsøgaard i Aunsø (Avnsø) sogn, Skippinge herred, Holbæk amt.
Vi vet ikke hvilken rolle han hadde på Aunsøgaard, og vi vet lite om Mathias sin bakgrunn før 1748.
Aunsøgaard ligger øst-sydøst for Birkendegaard. Gården ble i 1751 solgt til Christian Lerche til Lerchenborg, som også eide Birkendegaard. Aunsøgaard er omtalt i Danske slotte og Herregårde, anden udgave, bd. 3.
Herregården Birkendegaard og Lerchenborg gods
Mathias Brønstorph ble forpakter av Birkendegaard, som lå i Værslev sogn, Skippinge herred, Holbæk amt på Sjælland.
Når Mathias overtok forpaktningen av Birkindegaard er ukjent. Barnedåp i Aunsø sogn i mars 1749 antyder at han overtok Birkendegaard etter den tid. Dåp av Mathias sin datter viser at han var forpakter på Birkendegaard i alle fall før juli 1752, da hans datter ble døpt i Værslev. Dagens bygninger på stedet er bygget etter Mathias sin tid.
Kanskje har Mathias en bakgrunn med kontakt med slekten Lerche på Jylland ? Men det er foreløpig ukjent. Men vi vet at kontakten med Lerche fikk stor betydning for ham. Herregården Birkendegård ligger øst for Kallundborg nord på Sjælland. Gården omtales i Danske slotte og herregårde bind 3.
Den tidligere høye offiseren Christian Lerche (fra 1751 greve, døde 6.12.1757, enken levde til 1800) kjøpte Birkendegaard i 1743, etterhvert som del av en større godssamling med hovedsete på Lerkenborg like syd for Kallundborg på Sjælland. Det danske riksarkiv har endel arkivmateriale fra Lerchenborg gods, bl. a. skiftemateriale, overformynderi og legdsvesen. Resten av arkivet er returnert til Lerchenborg gods, hvor det er gjennomgått i søk etter opplysninger om Mathias Brønstorph, uten resultat.
Slekten Lerche hadde også gods og forbindelser på Jylland, hvor et gods Lerkenborg ligger ved Ørslev kloster ved Limfjorden, nord for veien mellom Skive og Viborg i Jylland. Det er mulig at Mathias sin forbindelse til Lerche og Birkindegaard har forbindelse med et mulig slektsopphav fra de aktuelle delene av Jylland.
Hovedgården Bonderup i Merløse herred (ved Holbæk-Ringsted landevei) ble kjøpt 1754 av Chr. grev Holstein Ledreborg (?), som i 1766 solgte den for 36 000 rdl. til herredskriver, senere overauditør P. Larsen Wiimb, som eide den til 1796.
Bonderup er også det gamle navnet på Lerkenfeldt i Vesthimmerland, inntil 1689 da Peder Madsen Lerche kjøpte gården.
I 1758 bodde jomfru Blok (trolig søster av Mathias sin kone) på Birkendedaard og var sammen med Mathias og forvalter Balche på Westerbygaard sin kone, faddere for forvalteren Hans Kjærsgaard sin datter. Ulike forpaktere og forvaltere går igjen som faddere til hverandres barn. Det er noe uklart om dette er et resultat av sosiale forbindelser. Men jeg har fått et inntrykk av at der også ofte kan være mye slektskap i denne gruppen. At Mathias både i 1758, 1759 og 1761 var fadder for barn av forvalteren på Birkendegaard Hans Kiersgaard (Kjærsgaard) kan derfor antyde, men kan ikke dokumentere, et mulig slektskap. Det samme kan gjelde for forvalter Grønberg på Westerbyegaard som også var blant Kjærsgaards faddere i 1761, i tillegg til at han også finnes blant fadderne til Mathias sine barn.
Første spor etter Mathias sin første kone ble funnet i skiftet etter Mathias. Der nevnes «Samfrende skifte efter Sallig Brønstorphs første afgangne Hustrue Ane Margrethe Bloch af Dato 9de April 1759 …». I kombinasjon med opplysning om Birkendegaard gjorde dette det mulig å komme videre i undersøkelsene.
Ved begravelsen 6. november 1758 i Værslev kirke var Anne Margrethe i sitt 39. år. (Kirkebok Værslev 1758, AO oppslag 60, pagina 218.)
Mathias fikk først kongelig bevilling datert 17. nov. 1758 til å sitte i uskiftet bo, under forutsetning at han ikke ble gift igjen. Men nesten umiddelbart må situasjonen ha endret seg, trolig med at han fant en ny potensiell brud. Anne Margrethe Bloch sitt dødsboskifte ble sluttet 9. april 1759 på Birkendegaard i Verslev sogn som et samfrendeskifte mellom enkemannen Mathias Brønsdorph og de to overlevende barnene, Hans Petter, 13 år, og Johanne Dorthea, 7 år. Skiftet ble holdt etter kgl. bevilling 17. november 1758. Avdødes bror Johan Casper Bloch utnevnte i brev, datert 5. mars 1759 på Fredriksberg, amtsforvalter R. Salten i Kalundborg til å være tilsynsverge i hans sted. Den utnevnelsen kan oppfattes som en antydning om at Salten var tilknyttet den første konens slekt. Boets formue til fordeling ble ansatt til 1400 riksdaler. Faren hadde krav på sin bolodd 700 rdl, resten var til fordeling med 2/3 eller 466 rdl 4 mrk til sønnen og 1/3 eller 233 rdl 2 mrk. til datteren. Men Mathias erklærte at han ensidig av egne midler og kjærlighet til sin kone økte begge barnenes arv til 500 rdl til hver, på betingelse av at arven sto hos ham uten renter til sønnen ble fullmyndig 25 år gammel, og til datteren med hans vilje og samtykke kom i et anstendig ekteskap. Dersom Mattias skulle dø ville Salten tre inn som barnenes formynder. Skiftedokumentet signeres M. Brønsdoph (!) som far og R. Salten som tilsynsverge. (Landsarkivet for Sjællend, nå Rigsarkivet, AB-031 Holbæk amt, 1752-1805 Konceptskifter, A29-36, eske E 7, skifte nr. A 36, se også Holbæk amt konceptskifter; 1763-1781; FHL film 49204).
I et brev 5. mars 1778 (i skiftet 1790) fortalte Mathias om hva som senere skjedde med morsarven: Sønnens arv var utbetalt til ham, men datterens arv var fremdeles hos Mathias, fordi hun fremdeles var under vergemål. Sønnen bekreftet 3. januar 1773 at han hadde mottatt arven. Datteren søkte og fikk 10. juli 1778 kongelig bevilling til å selv være sin egen verge og motta og råde over arvemidlene, forutsatt at hun var under en manns (kurators) tilsyn etter loven. Avskrift av bevillingen bekreftes av Johanne Dorthea med hennes signatur 1. august 1778, hvor hun fritar overformynderen for ansvar, og faren Mattias bekrefter hennes signatur som hennes kurator.
Ekteskapet med Mathias var ifølge Oeders efterretninger 1771 første ekteskap for Karen Mikkelsdatters. Hun var i 1771 35 år gammel. Det antyder at Karen ble født ca. 1735-1736. Det stemmer noenlunde overens med at Karen døde 1777 på herregården Basnæs i Tjæreby sogn, 41 år gammel. Hun ble begravet 24. Mars 1777 (Kirkebok 1682-1804 Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 209.). Navnet til Mathias sin andre kone Karen Mikkelsdatter bekreftes i hans skifte ved avskrift av en kongelig bevilling 29. mars 1777 til å sitte i uskiftet bo etter henne.
Der var et skille i oppgaver mellom rollene som forvalter (daglig driftsleder) på godsene, og den overordnete rollen som forpakter på godset. Men det var sosialt ikke ubetydelige roller som lå mellom adelens og den alminnelige befolkningens nivå. Det synes sosialt naturlig at Mathias i mai 1760 var fadder for prestens barn i Værslev sogn, og at han som forpakter i 1758 var fadder for en datter av forvalteren på Birkendegård Hans Kiærsgaard.
Mathias kan ha vært forpakter på Birkendegaard til 1768, da han overtok Barsnæs. Mathias sitt dødsboskifte inneholder opplysninger om at hans svoger Rasmussen overtok forpaktningen av Birkindegaard for Mathias, da sistnevnte i 1768 kjøpte Barsnæs. Godset fikk ny eier i 1766, med stor gjeldsbelastning. Der var behov for å øke inntektene fra godset. Det er spekulasjon å undres på om dette la et press på Mathias og kan ha vært medvirkende til at han i 1768 kjøpte Barsnæs og fikk sin «svoger» til å overta forpaktningen på Birkindegaard ? (Begrepet svoger betør i eldre tid inngiftet slektning, og ble brukt også om fjernere slektsforhold enn i vår tid.)
Herregården Barsnæs
Fra 1768 til 1778 var Mathias eier av herregården Basnæs i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, ved kysten like sydøst for Skælskør, vest for Næstved på Sjælland. Gården er i senere beskrivelser sagt å ha 607 hektar. Basnæs er nevnt første gang i 1366.
Gården i tiden før Mathias kjøpte
Basnæs fikk 1629-1631 en ny og særlig staselig, grunnmurt hovedbygning i rød murstein, kjeller, to etasjer med flere tårn og spir og alle vinduskarmer i huggen stein. Vollen var kvadratisk, omgitt av bred vollgrav, med huset på sydlig del av vollen.
Til godset hørte på 1620-30-tallet Vidskønne by i Tjæreby sogn og 25 gårder og to hus i Øtslev og Sipperud byer i Ørslev sogn (=ca 3/4 av Ørslev sogn). I tillegg ble godset utvidet med øyen Glæno med 13 gårder og ett hus og konge- og kirketienden av Tjæreby sogn med jus patronatus og kirkejorder. Etterhvert også 21 andre gårder og noen hus i Tjæreby sogn. Det er også fortalt at en by Brangstrup på 8 gårder ble nedlagt og jordene lagt under hovedgården. Det er ikke undersøkt om hele dette godset fremdeles fulgte Barsnæs da Peder og senere Mathias kjøpte herregården.
Barsnæs var 1736–1749 eiet av grev Frederk Conrad Holstein til Holsteinborg (død 1749). Som godseier omtales greven som stiv og stedig. Både borgen og ladegården ble i 1746 omtalt som meget forfallen og så i høy grad øde ut. Men ved borggården fantes «en smuk Lysthave og ved Ladegaarden en annen Have eller rettere en liden Skov eller Vildnis med skiønne Allèer igiennem. … Gaarden ligger særdeles smukt og angenemt, ikke langt fra Stranden med Skov, Vand og marker runden om.» Om selve borggården ble sagt at selv om huset var gammelt i 1746, var det temmelig moderne og kunne gjerne innrettes etter siste mote, men værelsene var meget øde og ingen av dem var holdt vedlike. Vi vet ikke om eiendommen ble oppgradert i perioden 1746-1751, men med karakteristikken av greven og beskrivelsen midt i hans eierperiode, er det lite sannsynlig.
I 1751 ble gården endelig solgt på auksjon, og en måned senere solgt videre til Peder Mikkelsen Qvistgaard. Peder hadde vært forpakter på herregården Gissenfeld i Sorø amt, nordøst for Næstved. Peder kan ha kjøpt som en investering, med sikte på oppgradering av godset.
Litteraturen påstår feilaktig at konen Karen Mikkelsdatter var halvsøster av Peder Mikkelsen Qvistgaard. Dette er nå motbevist, men han var gift med søster av Karens mor. Det er mulig at han også på andre måter var i slektskretsen omkring Mathias og Karen.
Peder solgte Barsnæs i 1757, etter 5 års besittelse, til grev Frederik Otto Wedel-Jarlsberg.
Hovedbygningen sies å ha vært praktfull, men brente i 1758. Bare kjellere og hjørnetårn sto etter brannen. Etter brannen oppførte greven en ny bygning i bindingsverk. Grev Wedel-Jarlsberg solgte herregården 1763 for 62 000 riksdaler til obert de Favin, som 1764 solgte til justisråd, landdommer og amtsforvalter Niels de Hofman, som et halvt år senere, i 1765, solgte til krigsråd Peder Johansen Neergaard til Ringsted kloster, en av datidens rikeste godseiere. På ettårsdagen for skjøtet overdro han 1766 Barnæs til sin sønn Johan Thomas de Neergaard. Han skal ha flyttet inn endel bønder fra sitt gods Ringsted, fordi han mente det ville heve kvaliteten på bondebefolkningen på Barsnæs, både når det gjaldt tenkemåte og sedelighet.
Gården ble i 1716 solgt på auksjon for 40,000 Rd. I 1736 ble den også solgt på auksjon for 44,100 Rd., før den i 1751 ble solgt fra et dødsbo for 31,000 Rd. Hva Peder Mikkelsen Qvistgaard betalte for sitt kjøp samme år er ikke undersøkt, i likhet med prisen ved noen senere salg.
Mathias sin eierperiode
I 1768 kjøpte Mathias Brønsdorph gården. Mathias kalles her landmann. At Mathias 11 år etter Peder Mikkelsen Qvistgaards salg kjøpte den samme herregården Barsnæs kan være en tilfeldighet. Men det kan også være interesse basert på kunnskap overført fra svigerfamilien. I alle fall antyder det samme sosiale og økonomiske nivå som den antatte svigerfamilien.
Fra 1768 til 1778 var Mathias eier av herregården Basnæs. Mathias omtales som en dyktig landmann. Han benyttet trolig bindingsverkhuset som Wedel-Jarlsberg bygget.
Da Mathias i 1778 solgte gården, i alt 778 Td. Hrtk., var prisen 70,000 Rd. D. C. (riksdaler dansk kurant). Kjøpet var tidligere avtalt (kanskje allerede i 1770 ?) med far til kjøperen med formål å opprette et stamhus for slekten Lowson.
Gården i tiden etter Mathias solgte
Fra 1778 kom herregården over til slekten Lowzow og fikk i 1779 status som stamhus, en status som få år senere ble byttet bort. Gården ble i 1791 overført til Lowzows svoger Chr. L. Schütz som eneeier. Han bygget en ny hovedbygning på tomten etter det i 1757 nedbrente huset, etter å ha revet rester og tårn. I tillegg var han ivrig på å utskifte og utflytte bondegodset. Han solgte i 1805. Inkludert Lowson hadde Barsnæs på vel 100 år hatt 21 eiere.
Gården er omtalt i Slotte og Herregårde, anden udgave, København 1964, bind 5, og av Trap: Danmark, 3. Udg. II, 46.
Herregården Gundetved
Fra 1778 til 1782 var Mathias eier av herregården Gundetved (efter 1799 kalt Selchausdal) i Sæby sogn, Løve herred, Holbæk amt, Sjælland. Gården ligger noe syd for veien mellom Holbæk og Kalundborg, men nærmest Kalundborg. (Omtalt i Trap II 455.)
En tidligere eier 1696-1710 hadde bygget en ny hovedbygning i bindingsverk. Dette var gårdens hovedbygning til 1856. Gårdens pris i 1710 var 24 000 riksdaler. Kjøperens enke solgte etter hans død i 1720 for bare 13 300 riksdaler. I 1729 var prisen igjen 27 000, i 1755 30 000 riksdaler. I 1775 ble gården solgt for 40 000 til grevinne Hedevig Sophie Levetzau til Sæbygård. Etter hennes død kort etter solgte arvingene gården ved auksjon i 1778 for bare 34 700 riksdaler til Mathias Brønstorph. Mathias solgte i 1782 til Niels Munch Krag, uten at jeg har undersøkt salgsprisen. Men den ble senere igjen videresolgt for 43 000,- til Selscau som i 1799 ga gården dens nye navn.
Gården er omtalt i Slotte og Herregårde, anden udgave, København 1964, bind 3.
Gården Heinstrup
Mathias Brønstorph kjøpte gården Heinstrup trolig i 1782. Gården Hejnstrup ligger i sydkanten av Gundsømagle, like utenfor byen, hvor Hejnstrupvej går østover og svinger syd akkurat ved gårdens tun, i retning mot Tågerup. Gundsømagle ligger på østsiden av Roskilde fjord, like sydøst for Jyllinge.
I folketellingen 1787 bodde Mathias på Heinstrup gård, Gundsømagle sogn , Sømme herred, Roskilde amt, som enkemand, husbond og proprietær, 75 år gammel. De to døtrene Cecilia Magrete, 18 år, og Lucie 11 år, var de eneste hjemmeboende barn og omtales som barn av siste ekteskap. Det var første opplysning som ble funnet som fortalte at Mathias var gift to ganger. Senere ble det bekreftet i hans skifte. Han hadde han 9 tjenestefolk (ugifte, bortsett fra en enkemann). De fire kvinnelige tjenestefolkene var 20-30 år gamle. Blant de 5 mannlige tjenestefolkene var to 13 år, to 20-24 år og en 84 år gammel. (Dansk Demografisk Database: Roskilde, Sømme, Gundsømagle, Heinstrup Gaard, FT-1787, C3392.)
Illustrasjon: Mathias Brønstorph, tegnet i 1788 på Heinstrup.
Mathias solgte Heinstrup i 1788 for 15 000 riksdaler. Skiftet forteller i 1790 at en del av salgsummen, i alle fall 6 000 rdl, ble stående igjen som heftelse på gården Heinstrup.
En hypotese om årsaken til at Mathias flyttet fra gård til gård er at han brukte sine egenskaper som en dyktig landmann til å heve verdien på gårdene, før han med fortjeneste flyttet til neste gård. Skiftet etter hans første kone og skiftet etter Mathias viser at han mellom de to skiftene klarte å bygge opp en større kapital.
Før 1700 var forholdet mellom godseierne og bøndene i teorien preget av patriarkatet, at godseierne til en viss grad var ansvarlige for at deres bønder klarte seg og frivillig skulle bidra til det. Vi skal absolutt ikke overdrive påstanden om godseiernes omsorg, men tidens holdninger kan for endel ha mildnet bøndenes situasjon og risiko. Men der skjedde en endring tidlig på 1700-tallet. Godset ble i større grad sett som en forretningsdrift som skulle gå med overskudd. Godseierne stilte da større krav til bøndene. Det øket det økonomiske og arbeidsmessige presset på dem. Risikoen økte også for at de kunne bli kastet fra gården når de ikke oppfylte kravene. Samtidig ble stavnsbåndet (oppholdsplikt) innført 1733 for menn mellom 14 og 36 (senere 4 til 40) år, delvis for å sikre mannskap til hæren og delvis fordi bondesønner ikke ønsket å akseptere gårdfeste hos godseierne i en vanskelig tid for jordbruket. (På Sjælland var der også tidligere et stavnsbånd, vornedskap.) At bøndene ble ufrie skulle bidra til at godseierne beholdt billig arbeidskraft på godsene. Godseierne hadde også stor makt og myndighet over bøndene. Mange godseiere og deres forpaktere og forvaltere kunne i øket grad på 1700-tallet bli oppfattet som bondeplagere. Denne utviklingen skjedde i stor grad i Mathias sin levetid. Stavnsbåndet ble gradvis opphevet 1788-1800, d.v.s. redusert fra samme år som bildet av Mathias ble tegnet og hans siste gods ble solgt. Det synes tydelig at godsdriften for Mathias var forretningspreget, eller i alle fall preget av at godsenes verdi skulle forbedres i hans eierperioder. Han brukte godsene til gradvis å øke sin kapital betydelig. Betyr det at han også ble oppfattet som en bondeplager, enten i sine krav overfor bøndene eller i sin bruk av spanskrøret eller andre straffemetoder ? Dette vet vi ikke. Spørsmålet må stilles, men det blir feil å påstå et svar. Ingen opplysninger om dette er funnet når det gjelder Mathias. Det var godseierens rett å disiplinere sine bønder og tjenestefolk. Om Mathias stilte urimelige krav eller disiplinerte i urimelig grad kan vi foreløpig ikke svare på.
Etter salget av Heinstrup flyttet Mathias til svigersønnen Henrik Mathias Giertsen i Sengeløse. En av Mathias døtre (trolig Lucia) må ha flyttet med ham og nevnes 4. september 1803 som jomfru Brønstorph, som hadde æren å bære et barn til dåpen. (Kilde: Kirkebok 1-170-3 for Sengeløse 1795-1816 pag. 72).
Spor av Mathias sitt liv
I kirkebok for Tjæreby 1764 nevnes dåpen for et barn av oberst von Favin. Fordi foreldrene var reformerte ble dåpen holdt på Basnes, ikke i kirken. Blant fadderne var en jordmor fra København. Saken viser at det er mulig at også Karen Mikkelsdatter kan ha benyttet jordmor ved sine barnefødsler, men uten at vi vet om dette var tilfellet.
Mathias og hans familie hadde trolig en rimelig god posisjon i samfunnet. Det kan oppfattes som at det å tjene hos forpakter Brønstorph ga høy status for tjenestefolket: En rekke av tjenestefolket ble benyttet av befolkningen til å bære frem barn til dåpen. På Birkendegaard ser vi dette bl.a. i 1752, 1756, 1757, 1758, 1759, 1760 og 1762. Også familien selv ble brukt som faddere, f.eks. Mathias selv og hans kone i 1756 og 1773 og datteren Lucia ved en dåp i Sengeløse i 1803.
Da Mathias solgte Heinstrup var han 74-76 år gammel. Det er mulig at han solgte gården bare av hensyn til alderen. Men trolig flyttet han til datter og svigersønn på grunn av sykdom. Skiftet forteller om svakhet og tiltakende sykdom, at han hadde vært for svak til å skrive, plagene strakte seg også til «øynenes svakhet», og han hadde hatt store belastninger før han døde. Helsen på slutten av livet har vært dårlig. Det er derfor en rimelig hypotese at han solgte Heinstrup av hensyn til sin «tiltagende» dårligere helse.
I boet var regning fra doktor Markus Woldike Kall i Roskilde (distriktslege for Roskilde by og amt) som ved 4 reiser under hans siste sykdom hadde stelt Mathias i hans svakhet. Legen tilbrakte 1, 2 og 5 dager hos Mathias. Han krevde ikke betalt for korrespondanse og ordinasjoner fordi kuren denne gangen ikke ga ønsket resultat. Skiftet inneholder en regning med detaljert oversikt over medikamenter som Mathias det siste halvåret hadde kjøpt fra Waisenhus apotek i København. Han døde mindre enn 2 år etter flyttingen.
Dødsboskiftet etter Mathias 1790 var omfangsrikt og er med mange detaljer beskrevet i en bok på 275 sider. Det forteller om gjenstandene han hadde med seg da han sammen med en datter flyttet til en annen datter og en svigersønn i Sengeløse, hvor han døde 1-2 år senere. Vi ser tydelige spor etter et overklasse-innbo. Særlig skal nevnes et åtte dagers stueur «i ansigt», herved malet futteral. Et «Cvadrille» bord tyder på kortspill. Kvadrille var et fransk kortspill for 4 personer som var meget populært på 1700-tallet. Det er omtalt som en fire manns utgave av l’hombre, med både solo-spill og makker-spill. Han hadde også et brettspill med brikker. Han har også brukt snus, som han hadde i en «skilpadde dåse» med sølv «charnering». Vogner og kane ga muligheter til å bevege seg omkring med komfort. En regnskapsbok viste at han holdt styr på sine økonomiske forhold.
Et spanskrør ble trolig sett som en nødvendighet. Mathias sitt eksemplar hadde forgylt knapp. Tilsvarende var et bestikk med 12 par kniver og gafler i sølvplett, ikke i sølv. Men der var også noe sølv: En kaffekanne, en pepperbøsse, en (!) spiseskje og 1 (!) teskje var i sølv. Men det var misvisende og trolig bare til hans daglige bruk: I et låst skap var det både kanne, vannskål, serveringstallerken, to tepotter, en melkepotte, to tedåser, to sukkerfat, en pepperbøsse, en «colot-skje», 5 spiseskjer, 8 «slette» spiseskjeer, to fiskeskjeer og 11 teskjeer, alt i sølv. Der var flere låste skap og kister i boet.
Han sov i en himmelseng med overdyne med dun og to underdyner. Han hadde 4 hodeputer og flere tepper, etc.
På pikens rom var der også en te-maskin, og i gangen hadde han en paraply. Et gammelt klaver som sto på loftet kan antyde at en av hans koner spilte klaver, uten at vi vet det.
Han har trolig vanligvis gått kledd i sort. Skiftet nevner hans sorte kledning. Den viser nøkternhet i boet, ved at kledningen var gammel og hadde vært snudd. Konen Karen døde 13 år tidligere. Men hennes gangklær var i behold i boet og skulle sammen med Karens gullur (!) og smykker gå til datteren Lucia, som var uforsørget.
Barnene hadde trolig fått god utdannelse. Det fortelles om to sønner som hadde sin egen lærer og som i tillegg i to sommere hadde fått undervisning i fransk hos E. Castrup. Fordi de var «en honet mann» sine barn hadde de ved undervisningen også fått servert kaffe, aftensmat m.m. Også døtrene fikk undervisning: Datteren Lucia var i pensjon hvor hun fikk sin opplæring.
Der var også kontanter tilgjengelig. 120 riksdaler var oppbevart hos svigersønnen Henrik Mathias Giertsen, og selv hadde Mathias 50 riksdaler hos seg.
Innboet forteller om et staselig hjem som står i stil med portrettet av Mathias fra 1788. Også begravelsen må ha vært staselig. Det ser ut som om boet betalte 99 rdl til sørgeklær. Likkisten var sort med hvite perler og 12 blå skruer, kisteplaten var i forsølvet tinn med inskripsjon og løvverk, kirken ble pyntet, der var kjøpt klær og likklede til liket, de geistlige fikk sin betaling, 2 store alterlys ble innkjøpt, 8 andre vokslys, og der ble kjøpt mye godt: To tønner malt til øl til byen, smør, rødvin, gammel fransk vin, cognac, rom, fransk vineddik, rød caps vin, madeira vin, akevit, 30 potter dansk brennevin, sjokolade, brød, kringler, tvebakker, snurbrød, franske tvebakker, hveteknopper, fisk, egg, fløte, oksekjøtt, kalkuner, ender, hvetemel, kaffebønner, melis, konfekt, 24 sitroner, kanel, nelliker, pepper og ingefær. I tillegg ble kjøpt røketobakk og et dusin keiserpiper, sørgebrev ble sendt ut. Arbeidshjelp ble leiet inn til begravelsen, og 10 riksdaler ble betalt for å få Mathias begravet i Sengeløse kirke, etc. Det ble brukt 185 riksdaler på begravelsen som trolig skulle vise Mathias sin status og stand.
2. Mathias Brønstorphs dødsboskifte 1790
Mathias Brønstorph døde tidlig i januar 1790. Hans dødsboskifte finnes i Landsarkivet for Sjælland (nå på Rigsarkivet), Københavns amt, Archivalfortegnelse unummererte bo, Ekstra ordinære boer, pagina 4, Mathias Brønstorph 5/6-1791, Kommisarie skifte. Skiftet er innført i en egen bok og utgjør 275 sider, som er fotograferte. Her er gjengitt skiftets hovedinnhold, delvis som et sammendrag og delvis som en ekstraktavskrift. Det er ikke foretatt en fullstendig avskrift.
Ved skiftet 1790 etter Mathias nevnes bl.a. hans kister og hans to chatoller, som alle var låst og nøklene forseglet og overlevert til andre for ivaretakelse frem til skiftet. Mathias hadde bodd og døde hos svigersønnen Henrik Mathias Giertsen og sin datter Anna Bergitte Marie. Trolig flyttet han dit på grunn av sykdom: Skiftet forteller om svakhet og tiltakende sykdom, at han hadde vært for svak til å skrive, plagene strakte seg også til «øynenes svakhet», og at han hadde hatt store belastninger før han døde.
Skiftet beskriver følgende:
I dagligstuen:
Ett chatoll med oppsats eller skap med 5 porcelains oppsatser på.
En innlagt dragkiste med fire skuffer.
Et åtte dagers stueur i ansigt, herved malet futteral.
Et speil i forgylt ramme med lysearmer.
Et enge Cvadrille bord.
To blå malte te-bord.
En ruslær lenestol og 8 ordinære stoler.
Et gammelt innlagt brettspill med tilhørende brikker.
Et bestikk hvori 12 par sølvplett kniver og gafler.
En porcelain purpune krukke.
Et spansk rør med forgylt knapp.
I sengekammeret:
Et forseglet chatoll.
Et stort speil med forgylt ramme.
Et nattbord
Et nattbord med gingangs betrekk.
En himmelseng med blått trykket lerrets omheng
derudi:
En blåtærnet lerrets overdyne med dun.
2 blådigtens underdyner.
4 ditto hodeputer og et blåtrykket teppe.
2 uldne blåstripete ditto.
3 trekke puter med hørlerreds vaare
Et par forlerreds laquer.
Et natt-skrin.
En skilpadde snustobakk dåse med sølv charnering.
I pikens kammer:
Et skack sengested med sirtses omheng.
derudi:
En rødstripet ulden overdyne.
2 grønstripete lindede underdyner.
En blåstripet ditto.
En graaestripet ditto.
En blåstripet ditto.
En blå og grønnstripet ditto.
En rødstripet trekke-pute.
Et par høelerreds lakener
Et speil i forgylt ramme.
En kobber temaskin med plate.
En enge dragkiste, med 4 skuffer, som brukes av piken.
Et blåmalt slagbord.
I gangen:
Et rødmalt furu kleskap.
En stor furukiste brunmalt
En enge dragkiste med serviettpresse.
En grønnmalt eikekiste.
En paraply («Pare-Plye»).
Av ovennevnte store furukiste ble etter hr. Giertsens forlangende tatt ut til bruk ved avdødes begravelse følgende:
3 høegarns duker og 18 ditto servietter.
1 blågarns ditto, alt merket K. B. (NB: trolig Karen Brønstorph ?)
2 par høegarns laquer par merket M.B. (NB: trolig Mathias Brønstorph )
Et hånd klede og et … putevar.
I gjestekammeret:
Et skak sengested med gammel sirtsen omheng.
På loftet:
Et gammelt klaver.
I gården:
En jagt-vogn.
Et messingbeslagen seletøy til 4 hester.
2 får.
En gammel karret som i nærværende tid står i Tostrup prestegård.
En kane med bjeller.
I tillegg nevnte hr. Giertsen å ha i sin bevaring:
En sølv kaffekanne.
En pepperbøsse.
En ditto spiseskje.
En te ditto.
2 røde Bays gardiner à 2 mrk.
Et speil i brun ramme 4 mrk.
Den avdødes sorte kledning, som er gammel og vent, ble på den eldste sønns instendige anmodning tatt ut, mot at han erstattet antatt verdi 6 rdl.
Mer ble ikke funnet som tilhørte boet, bortsett fra det som var innelåst i boets gjemmer.
Etter signering av papirene for skiftets første dag kom Henrik Mathias Giertsen på at han hadde 120 riksdaler i forvaring for svigerfaren siden 11. september 1788, i tillegg til 50 riksdaler som de fant hos avdøde etter dødsfallet. Svigersønnen Henrik beholdt nå pengene for å bestride begravelsesomkostningene, så langt pengene holdt.
15. januar 1790 holdes neste skiftesamling. Da nevnes at svigersønnen Momsen var syk og ikke kunne delta i dagens likbesigtigelse og i skiftesamlingen ble samlingen utsatt til 5. februar. Arvingen Christian Carls arv ble inndratt av Københavns skiftekommisjon under hans hos dem til behandling stående bo.
Det forseglete skapet ble nå åpnet. Der var sølvsaker, som medregnet de av Henrik Giertsen bevarte sølvsaker utgjør:
En sølvkanne med fat, som med de øvrige gull- og sølvtøy av juvelerer hr. Giertsen ble veiet og vurdert til 75 lod Københavns prøve à 4 mrk 4 s.
En ditto vannskål ditto prøve 28 lod à 4 mrk 4 s.
En ditto presenteer tallerken vog 65 lod 2 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.
En ditto tepotte med fat Københavns prøve vog 33 lod 3 qvintin à 4 mrk 4 s.
En mindre ditto et fat ditto prøve vog 17 lod 1 qvintin à 4 mrk 4 s.
En melkepotte på 3 b.en ditto prøve vog 20 lod 2 qvintin à 4 mrk 4 s.
2 tedåser vog 20 lod 1 1/2 qvintin à 4 mrk.
2 sukkerfat vog 17 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
En pepperbøsse vog 4 lod 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.
En Colot-skje vog 14 lod 3 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
6 spiseskjeer med matt arbeid vog 26 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
8 slette ditto vog 32 lod à 4 mrk 4 s.
En fiskeskje vog 12 1/4 lod à 4 mrk 4 s.
En mindre ditto vog 10 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
11 teskjeer vog 12 lod 2 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.
bilde 157
I skiftet etter Mathias er avskrift av uskiftebevilling 17. november 1758 etter hans første kones død, så lenge han ble værende i enslig stand. Et eventuelt senere samfrendeskifte kunne skje uten rettens registrering og vurdering. Bevillingen nevner deres umyndige barn.
(Merknad: Der var derfor trolig flere barn i første ekteskap, hvor kun Johanne Margrethe hadde arvinger ved Mathias sin død. I ettertid er 4 barn fra første ekteskap identifiserte.)
I uskiftebevillingen kalles Mathias forpakter til Birchende gård på Sjælland. Gården lå ifølge senere samfrendeskifte i Werslef (Værslev) sogn, Ars herred, Callundborg amt. 9. april 1759 ble det holdt samfrende skifte etter hans første ekteskap. Skiftets personale vurderte boet til 1400 rdl, hvor Mathias fikk 700 rdl, sønnen 466 rdl 4 mrk og datteren Johanne Margrethe 233 rdl 2 mrk. Men Mathias erklærte da at han av egne midler og kjærlighet til sin kone forbedret barnenes arv til lik arv 500 rdl til hver, på betingelse av at arven sto hos ham uten renter til sønnen ble fullmyndig 25 år gammel, og til datteren med hans vilje og samtykke kom i et anstendig ekteskap.
Momsen krevde ved Mathias sitt skifte 500 rdl med renter for sin avdøde kones arv etter sin mor. Barfred protesterte mot dette og mot 10 års rente fra vielsen da konen kom i hans verge: Han mente at morsarven var utbetalt i forbindelse med at Johanne Dorthea ved sin vielse fikk sitt utstyr m.m. Momsen ble bedt om eventuelt å fremlegge dokumentasjon i saken dersom kravet ble opprettholdt. Pflugmacher signerte med Barfred.
Denne debatten er underlig med tanke på at skiftet inneholder et brev datert 5. mars 1778 hvor Mathias forteller om hva som er skjedd med arven: Sønnens arv er utbetalt til ham, men datterens arv var først fremdeles hos Mattias, fordi hun fremdeles var under vergemål. Sønnen bekrefter 3. januar 1773 at han har mottatt arven. Datteren søkte og fikk 10. juli 1778 kongelig bevilling til selv å være sin egen verge og motta og råde over arvemidlene, forutsatt at hun er under en manns (kurators) tilsyn etter loven. Avskrift av bevillingen bekreftes av Johanne Dorthea med hennes signatur 1. august 1778, hvor hun fritar overformynderen for ansvar, og faren Mathias bekrefter hennes signatur som hennes kurator. Spørsmål er om vi skal oppfatte debatten slik at Mathias fremdeles hadde hennes arvemidler, men nå under hennes kontroll ?
Navnet til Mathias sin andre kone Karen Mikkelsdtr. bekreftes i hans skifte ved avskrift av kongelig bevilling 29. mars 1777 til å sitte i uskiftet bo etter henne.
Det ble bestemt at 12. mars 1790 skulle holdes auksjon i boet etter Mathias.
I boet var regning fra doktor Markus Woldike Kall i Roskilde (distriktslege for Roskilde by og amt) for hans oppvartning av Mathias i hans svakhet, ved fire reiser under hans siste sykdom. Han tilbrakte 1, 2 og 5 dager hos Mathias. Han krevde ikke betalt for korrespondanse og ordinasjoner fordi kuren denne gangen ikke ga ønsket resultat.
Mathias hadde mange ganger før sin død sagt at den yngste datteren Lucia skulle ha forlods sin mors gangklær, gulluhr og ditto smykker, fordi hun var den eneste av hans pikebarn som var uforsørget. De myndige arvingene og vergene sa seg enige i dette.
Mathias hadde signert 1787 som kausjonist på en obligasjon 400 rdl som Christian Carl hadde utstedt til sin svoger Barfred og 1789 på en obligasjon 94 rdl til svoger Momsen. Christian sitt bo var nå under konkursbehandling, og beløpet med renter måtte dekkes av Mathias sitt dødsbo.
Momsen presenterte Andreas Brønstorph sin obligasjon på 160 rdl til svoger Momsen for Andreas sin utredning og reise til Vestindien. Momsen ba om at den ble betalt av Andreas sin arvelodd.
Boet utbetalte også 99 rdl, særlig til klær o.l., mulig sørgeklær ettersom det bl.a. inkluderte noen åpenbare slike elementer, til Jonas og Lucie. Svoger Pflugmacher hadde kjøpt medikamenter og lagt ut penger for Mathias, noe han forbeholdt seg å komme tilbake til.
Ifølge dødsboet p. 134 døde Mathias 8. januar 1790.
Christian Carl hadde i april 1789 utstedt en obligasjon på 400 rdl til Hans Jessen, som administrator Simon Jensen i København hadde kausjonert for. Mathias hadde kontrakausjonert, og Jensen krevde derfor beløpet utbetalt med renter, siden Christian Carl var konkurs.
Hr. forpakter Rasmussen av Egemark sendte 1790 en notis om at dødsboet ikke hadde noe tilgode hos ham, tross en seddel fra 1769 som antydet en rest på 19 rdl. Rasmussen omtaler Mathias som sin svoger og forteller at han selv i 1770 bodde på Alkestrup og at de der avgjorde alt sitt mellomværende i forbindelse med Birkendegårds forpaktning som Rasmussen gikk inn i for ham, da Mathias kjøpte Basnæs.
Hr. E. Castrup i Magleby skyldte Mathias 42 riksdaler fra 1779. Castrup hadde hatt umake med Mathias sine sønner Christian og Jeremias som Castrup underviste i fransk i to sommere, ved at de kom til ham en gang i uken med sin lærer hr. Foss, og også som en honet manns barn ble bevertet med kaffe, aftensmat, m.m.. Derfor etterga Mathias denne gjelden mot at Castrup betalte 20 rdl til klædeskremmer Mommesen (!) i København. Castrup var misfornøyet med denne betaling for arbeidet med guttene, som han mente var for liten.
Momsen skrev i mai, med en kopi av gullsmed Lorentz Linde seniors revers i januar 1789 til Mathias på 102 rdl, som nå restet 72 rdl., samt 10 billetter fra Linde til Monsen, da Momsen i juli 1789 har godtatt denne reversen som betaling i regning med avdøde Mathias, men ikke har kunnet få pengene fra Linde som var gått konkurs. Han ba derfor om at reversens rest 72 rdl ble dekket av boet. Momsen ville levere reversen tilbake til Mathias for å få annen betaling, men Mathias hadde da blitt belastet med sin sykdom. Henrik Mathias Giertsen snakket med Mathias i oktober, da Mathias hadde en litt bedre periode, og Mathias gjorde klart at Momsen måtte bli betalt, uten at det da ble gjennomført. Momsen pekte på at Mathias sin inntekts- og utgiftsbok ville bekrefte hans fremstilling.
Christian Carl møtte på skiftesamling og forlangte utstyr på lik linje med sine gifte søstre. De gifte søstrene hadde alle fått utstyr, og broren Andreas var to ganger utstyrt av Mathias via Momsen som nå ønsket refundert Andreas kvittering for 100 rdl. Christian Carl hadde ikke fått utstyr, og mente derfor at enten måtte han få tilsvarende som søstrene, eller deres utstyr måtte returneres til boet for deling mellom alle arvingene. De andre arvingene lovet å svare på dette i neste skiftesamling.
Hr. Capitain Jensen fremla oppsigelse av 11. juni 1790 for Mathias sin kapital 6000 rdl som boet hadde stående i hans gård Heinstrup, til utbetaling 11. desember 1790.
Ved auksjonen 12. mars 1790 i Sengeløse prestegård over boets effekter innkom 897 rd 5 mrk. Til fradrag gikk auksjonskostnader 91 rdl 4 skilling. Når Jensens utbetalte renter for kapital 6000 rdl i Heinstrup, 112 rdl 3 mrk legges til, utgjorde kapitalen 918 rdl 4 mrk. før fratrekk av andre skiftekostnader og regninger (bl.a. dr. Kal 22 rdl 3 mrk og dr. Mangor 33 rd, skredder Bøhling 14-4-5 og 400 rdl som med arvingenes samtykke ble satt ut på rente etter obligasjon av 4. mai), totalt 737 rdl 1 mrk 9 sk. Disse kostnadene ble utbetalt når der var kontanter i boet, for å unngå renteutgifter mm som kunne belaste boet. Boets restbeholdning var da 181 rdl 1 mrk 9 sk. Ved auksjonen var solgt gjenstander i gull, sølv, tinn, kobber, malm, glass og porcelain, linned, sengetøy, kangklær, møbler, en jaktvogn, en karet og en kane samt bøker mm.
Følgende medikamenter var solgt til Mathias (pagina 209-, bilde 1020340-):
31. august 1789 brækvand 8 s,
5. september brækvand 8 s.,
china deocl. (?) 6 mrk 8 s.,
6 pulver 1 mrk 8 s.
8. september China decoct. 6 mrk 8 s.,
5. Cremortari 12 s,
10. 4 pulver 1 mrk.
11. China decoct. 6 mrk. 8 s.
12. Saft 1 mrk 8 s.
15. China decoct. 6 mrk. 8 s.
Pulver 1 mrk
17. China decoct. med extract 10 mrk.
17. september Spansk flue plaster 3 mrk
Calsam 1 mrk 8 s.
Pulver 1 mrk
Eske til innpakning 10 s.
19d. China decoct. med extract 10 mrk
Pulver 1 mrk 8 s.
22. Brækvand 8 s.
22d. Pulver 1 mrk 2 s.
22d. Pulver 1 mrk 2 s.
Campher mixtur 1 mrk 4 s.
23. Brækvand 8 s.
23d. Rhabarver dråper 3 mrk 8 s.
Salve 1 mrk. 4 s.
26d. Rhabarver dråper 3 mrk 8 s.
26d. Salve 10 s.
30. ditto 10 s.
ditto 10 s.
27. Utlagt for vognleie til hr. doctor Mangor 3 rdl.
28d. 6 pulver 1 mrk 8 s.
16 styk china pulver 6 mrk
Utlagt for express sendt med medicin til hr. Brønsdorph 3 mrk
3. oktober China dråper 4 mrk 12 s.
Pulver 1 mrk 8 s.
Salve 10 s.
10. China dråper 4 mrk. 12 s.
5te til en kryderpoese 10 s.
17. Plaster 1 mrk 4 s.
1 skind 1 mrk 8 s.
19d. Thee 1 mrk 8 s.
Hyllethee 4 s.
20d. Rhabarber 2 mrk. 8 s.
Cremortartari 1 mrk 8 s.
26d. Campher mixtur 1 mrk 12 s.
Laxatid 1 mrk 12 s.
Linement 2 mrk 12 s.
Haudtus (?) 1 mrk (vurder om det kan være «hovtus»= hestehov = tussilago farfara ? )
Eske til innpakning 8 s.
2. Novbr. China decoct. 5 mrk 8 s.
3. Laxatid 2 mrk.
Salve 12 s.
7. decbr. Campher emulsion 1 mrk
Liniment 2 mrk 12 s.
Urter 2 mrk
12te Liniment 2 mrk 12 s.
Lamaringer (?) 1 mrk
21. Salve 10 s.
6. januar 1790 Salt 2 mrk
Dråper 4 mrk
Regningen for medisiner er signert Waisenhus apotek, 1. februar 1790.
Boet la ut for Lucia sin pensjon, ett kvartal, 30 rdl pluss penger som var lagt ut av madame Sørensen (bånd, garn, skoflikker, bokflikker, drikkepenger, silke, et brev nåler, sko, kåpe) 6 rdl. I tillegg var regningen fra skredder Bøhling for varer til Lucia.
Henrik Mathias Giertsen ba om refusjon for sine spesifiserte utgifter til Mathias sin begravelse. Det inkluderte en sort likkiste med hvite perler og 12 blå skruer, kisteplate i forsølvet tin med inskripsjon og løvverk, pynting av kirken, klær til liket, likklede, betaling av geistlige, 2 alterlys for 17 rdl, 2 tønner malt til øl til byen, smør, rødvin, gammel fransk vin, conjac, rom, fransk vineddik, rød Caps vin, madeira vin, aquevit, 30 potter dansk brennevin, sjokolade, brød (d.v.s. kringler, tvebakker, 12 stk snurbrød, 20 franske tvebakker, 10 hveteknopper, små tvebakker), fisk, egg, fløte, oksekjøtt, 4 kafuner (?), 4 ender, hvetemel, 8 vokslys, kaffebønner, melis, konfekt, 24 sitroner, kanel, nelliker, pepper og ingefær, røketobakk, 1 dusin keiserpiper, arbeidshjelp, sørgebrevenes postkostnad, 10 rdl for at Mathias skulle bli begravet i Sengeløse kirke, med mye mer, totalt 185 rdl 1 mrk 8 s., minus forskudd fra skiftekommisær 170 rdl, restkrav 15 rdl 1 mrk 8 s. En så verdig mann som hans salig svigerfar fortjente den hederligste begravelse, uten spørsmål om hva som kunne spares fra den.
Henrik Mathias Giertsen hadde også etter Mathias sin ordre lagt ut følgende under hans sykdom:
4. sept. 1789
…
…
Resten av skiftet er ikke referert av hensyn til arbeidsinnsatsen. Gjennomgang antyder at det ikke vil gi videre opplysninger av stor betydning.
3. Mathias Brønstorph og Karen Mikkelsdatter – jakten på foreldre
ARBEID MED DETALJENE GIR RESULTATER !
Av Knut Geelmuyden
(Tidligere arkivar ved Statsarkivet i Bergen og avdelingsleder ved Bergen Byarkiv, nå spesialrådgiver der, men mest pensjonist. www.geelmuyden-info.no )
Poenget med denne artikkelen er å understreke betydningen av fokus på detaljene som kan finnes i kildene. Når løsningene er vanskelige å finne kan detaljene lede til omveier som fører frem til et resultat. I dette tilfellet gjelder det bruk av faddere og finlesing av skiftene.
Artikkelen er basert på ca. et månedsverk eget arbeid ved arkivene i København, hjemmearbeid med foto av to store skifter og søk på internett (arkivundersøkelser på Arkivalier Online og annet), kombinert med videre gode arkivundersøkelser i København utført av Ingrid Bonde Nielsen som en byttehandel mot arkivundersøkelser som jeg har utført for henne i Bergen, Norge. For meg som bare med store kostnader har tilgang til kildene i København var dette samarbeidet avgjørende for resultatene.
Historien om Mathias Brønsdorph (f. ca. 1712/1714 d. 7.-8. januar 1790 Sengeløse) er primært fortalt i artikkelen «Mathias Brønstorphs karriere og eiendom» (se øverst). Der fortelles også om hans to koner.
Illustrasjon: Mathias Jacobsen Brønstorph, … Heinstrup, tegnet av Paul Ipsen 1788. (Tegning stilt til disposisjon av Line Christmas Møller, etter et lysbilde. Originalen var i rødkritt og var kjent på 1960-tallet, men er nå ikke lokalisert.)
I denne artikkelen fokuseres på spørsmålet om hvem som var foreldre til Mathias Brønstorph og hans andre kone Karen Mikkelsdatter, og hvordan et fokus på detaljer i kildene og vilje til stor arbeidsinnsats kan bidra til resultater. Det fokuseres særlig på arbeid med å følge Mathias sin karriere, finlese dødsboskifter og undersøke barnenes faddere, supplert med endel andre kilder.
Aldersopplysninger antyder at Mathias var født om våren ca. 1712-1714.
Mathias Brønsdorph var proprietær, men er ukjent i slekten Brønsdorph.
Karen Mikkelsdatter var født ca. 1736/1737 og ble begravet 24. mars 1777 i Tjæreby sogn. For Karen er kun fornavn og farsnavn dokumentert i kildene.
Karen og Mathias sine foreldrene var ukjente. Ingen steder var funnet opplysninger om deres foreldre eller fødested. Nedenfor vil bli vist hvordan grundig arbeid med detaljene i kildene førte til at av fire ukjente foreldre ble tre identifisert. For den fjerde ble fornavnet funnet og det er skapt et grunnlag for videre leting for å identifisere ham.
Den kanskje viktigste opplysningen i skiftet etter Mathias finnes delvis i en notis 1790 fra forpakter Rasmussen av Egemark (se nedenfor) om at dødsboet ikke hadde noe tilgode hos ham, tross en seddel fra 1769 som antydet en rest på 19 rdl. Rasmussen omtaler Mathias som sin svoger og forteller at han selv i 1770 bodde på Alkestrup og at de der avgjorde alt sitt mellomværende i forbindelse med Birkendegårds forpaktning som Rasmussen gikk inn i for ham, da Mathias kjøpte Basnæs. Dette forteller at Mathias før kjøpet av Basnæs hadde vært forpakter på Birkendegård. I denne detaljen finner vi spor til hvor vi skal lete for å finne mye opplysninger om Mathias sine barn og hans første kone. Årsaken til at opplysningen om Birkindegaard er så viktig, er at det gir sporet til å finne Mathias sin historie og hans barn i perioden 1746-1768.
Opplysningen om Birkendegaard finnes i skiftet 1790 også i en avskrift av uskiftebevilling 17. november 1758 etter hans første kones død, så lenge han ble værende i enslig stand. Et eventuelt senere samfrendeskifte kunne skje uten rettens registrering og vurdering. Bevillingen nevner deres umyndige barn. Der var derfor trolig flere barn i første ekteskap, hvor kun Johanne Margrethe hadde arvinger ved Mathias sin død. I uskiftebevillingen kalles Mathias forpakter til Birchende gård på Sjælland. Gården lå i Werslef (Værslev) sogn, Ars herred, Callundborg amt. 9. april 1759 ble det holdt samfrende skifte. Mathias har altså raskt gått over fra en plan om uskifte til å forberede et nytt ekteskap.
Før opplysningen om Birkindegaard ble funnet var fire barn kjent: Ifølge folketellingen 1787 var barnene Cecilia Margrete og Lucie født i siste ekteskap. Det antydet et tidligere ekteskap. At Karen Mikkelsdatter døde i 1777 antyder at hun var den siste ektefellen. Det var ukjent i hvilket ekteskap Jacobi og Anne Bergitte Marie var født i. Mathias var ca. 52 år gammel da Jacobi ble født. Det er et indisium på at de to nevnte barnene også kunne være født i siste ekteskap. Statistisk kan vi anta at første vielse skjedde da Mathias var omkring 30 år gammel, d.v.s. omkring 1740-1750. Eventuelle barn i et mulig første ekteskap var ukjente, dersom det stemmer at Jacobi og Anne Bergitte Marie hører til siste ekteskap.
I skiftet etter Mathias Brønstorph 1790 finnes avskrift av uskiftebevilling 17. november 1758 etter hans første kones død, så lenge han ble værende i enslig stand. I uskiftebevillingen kalles Mathias forpakter til Birkende gård på Sjælland. Et eventuelt senere samfrendeskifte kunne skje uten rettens registrering og vurdering. Deretter finnes «Samfrende Skifte efter Sallig Brønstorphs første afgangne Hustrue Ane Margrethe Bloch af Dato 9de April 1759 …» . Den nevnte uskiftebevillingen viser at Ane Margrethe Bloch døde før 17. november 1758. Søk i kirkeboken for Birkinde kirke i Værslev sogn viser at hun ble begravet 6. November 1758, 38 år gammel.
Anne Margrethe Bloch var født ca. 1720 og ble begravet 6. nov. 1758 Birkendegård. Hennes skifte finnes ved Landsarkivet for Sjælland (nå Rigsarkivet, AB-031 Holbæk amt, 1752-1805 Konceptskifter, A29-36, eske E 7, skifte nr. A 36). Skiftet ble sluttet 9. april 1759 på Birkendegaard i Verslev sogn som et samfrendeskifte mellom enkemannen Mathias Brønsdorph og de to overlevende barnene, Hans Petter, 13 år, og Johanne Dorthea, 7 år. Avdødes bror Johan Casper Bloch utnevnte i brev, datert 5. mars 1759 på Fredriksberg, amtsforvalter R. Salten i Kalundborg til å være tilsynsverge i hans sted.
Dato for den første konens begravelse 6. november 1758 og trolig også hennes skifte sluttet 9. april 1759 antyder tidligste mulighet for Mathias sin vielse til Karen. Eldste sønn i andre ekteskap ble døpt i oktober 1760. Hans fødsel, eller trolig 9 måneder tidligere, antyder seneste sannsynlige tid for vielsen.
Det er søkt etter vielsen mellom Mathias og Karen 1759-1760 i følgende sogn, alle i Ars herred i Holbæk amt: Værslev, Ubby, Tømmerup, Svallerup, Store og Lille Fuglede, Røsnæs, Raklev og Kalundborg Vor Frue. NB: To sogn mangler kirkebøker: Det gjelder Rørby før 1811 og Årby før 1800. Dette er trolig de mest interessante sognene i Ars herred. Paret er heller ikke funnet viet 1759-1760 i Føllenslev-Særslev sogn i Skippinge herred, Holbæk amt. I Værslev sogn er foretatt grundige søk for hele perioden 1736-1804 for opplysninger om Karen, ektemannen Mathias og hans første kone Bloch.
Oeders efterretninger 1771 forteller at det var Karens første ekteskap og at hun i 1771 var 35 år gammel. Det antyder at hun ved en vielse 1759-1760 var ca. 24 år gammel, m.a.o. i vanlig alder for kvinners første vielse. Karen ble begravet 24. mars 1777, 41 år gammel. Ekteparet bodde da på Basnæs. (Kirkebok 1682-1804 Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, A.O. digitalt oppslag 209-212.).
Uten spor som kunne peke mot ekteparets foreldre var en undersøkelse av ekteparets barn og barnenes faddere aktuell. Det er en vanlig hypotese at blant barnenes faddere bør finnes mye slekt, prinsipielt trolig fra begge sider av familien blant hvert barns faddere. Danmark er kanskje et lite land, men når det skal letes etter ukjent fødested oppleves landet ikke som lite. Antallet sogn er stort. Men skiftets opplysning om Mathias sin tilknytning til Birkindegaard i Verslev sogn løste mye av problemet:
Oversikt over barn og deres faddere
4 barn er kjente i første ekteskap:
1 Hans Peter Brønstorph ble født ca. 1746 (13 år ved foreldrenes samfrende skifte i april 1759) på ukjent sted. Konfirmert 1761 i Værslev (innført på kirkebokens nest siste tekstside). Han kvitterte 3. Januar 1773 for mottatt morsarv 500 rdl. og renter. Han nevnes ikke i skiftet etter faren 1790 og må antas å være død da.
2 En dødfødt gutt ble begravet 24. februar 1748 i Aunsø (Avnsø) sogn, Skippinge herred, Holbæk amt (Kirkebok 1685-1759 AO oppslag 221)
3 Marie Cathrine Brønstorph ble født på Aunsøgaard og døpt 28. mars 1749 i Aunsø sogn, Skippinge herred, Holbæk amt (kirkebok 1685-1759 (Archivalier online (AO) oppslag 223). Hun døde 9 år gammel og ble begravet 16. April 1757 i Værslev sogn.
a Båret frem av Dame Hoff paa Westerbye Gaard,
b Faddere Forvalter Lassen paa Birchende Gaard,
c Forvalter Søfren Høgum paa Westerbye Gaard,
d Forpagter paa Aunsøe Gaard, Monsr. Peder Steen,
e Dame Herested paa Astrup.
4 Johanne Dorthea Brønstorph ble døpt 1. juli 1752 i Værslev sogn (kirkebokens p. 16, digitalt oppslag 3). Ved farens skifte 1790 sies at hun var født i hans første ekteskap og var halvsøster til de øvrige arvingene. Det antydet at alle de øvrige gjenlevende arvingene 1790 var av Mathias sitt andre ekteskap og at alle hennes søsken fra første ekteskap i 1790 var døde. Hun ble gift med A. Momsen, silke- og kledekremmer i København. Momsen krevde ved Mathias sitt skifte 500 rdl med renter for sin avdøde kones arv etter sin mor. Svogeren Barfred protesterte mot dette og mot 10 års rente fra vielsen da konen kom i hans verge: Han mente at morsarven var utbetalt i forbindelse med at Johanne Dorthea ved sin vielse fikk sitt utstyr m.m. Momsen ble bedt om eventuelt å fremlegge dokumentasjon i saken dersom kravet ble opprettholdt. Svogeren Pflugmacher signerte med Barfred.
a Båret frem av amtsforvalter Saltens kjæreste (kone) i Callundborg.
b Faddere borgemester Langemach i Callundbog,
c rådmann Hønberg i Callundborg,
d Jens Lassen forvalter ved Birkindegaard,
e sr. Dynes Withs kjæreste i Callundborg
f jomfru Hof fra Westerbyegaard.
Salten og Langemach i Kalundborg nevnes som faddere for barn i begge ekteskap (se nedenfor). Det antyder at dette kan være slekt av Mathias, eller at han eller hans første kone kan være i slekt med Karen Mikkelsdatter. Gården Westerbyegaard nevnes som bosted for fadder Grønberg i andre ekteskap og fadder jomfru Hof i andre ekteskap, og ved begge de to kjente dåpene i første ekteskap. Det antyder at folk på denne gården kan være interessante i det videre arbeidet for å finne slekt av Mathias.
12 barn er kjent i andre ekteskap:
5 Jeremias Jacobi Brønstorph ble født i okt 1760 på Birkindegaard, Værslev sogn, og ble døpt 27 okt 1760 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland. Han døde av barnekopper, 5 år 6 måneder gammel, 20 april 1766 i Birkindegaard, Værslev sogn, begravet 23 april 1766 i Værslev sogn. Morens navn ble som normalt ikke opplyst ved begravelsen.
a Båret til dåpen av madame Brønstorphs mor madame Michelsen.
b Faddere var forpakter på Lerchenborg sr. Wium,
c hr. amtsforvalter Salten fra Callundborg,
d forvalter Kiersgaard på Birkindegaard
e jomfrue Blok fra Lerchenborg.
6 Christian Carl Brønstorph ble født i mars 1762 på Birkindegaard, Værslev sogn, døpt 15 mars 1762 i Værslev sogn. Konfirmert 1777 Dom. Qvasimodogeniti velædle Hr. Brønstorphs sønn Christian paa Basnes. (Kirkebok 1682-1804 for Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt,) Farens skifte 1790 forteller at København skifterett hadde tatt urtekremmer Christian Carl Brønstorphs bo under behandling 19. oktober 1789 etter professor Horrebows krav. Christian Carl hadde bodd til leie hos ham, men hadde noen dager tidligere, etter anmeldelsen, unnveket sitt bo. København skifterett la derfor beslag i hans arvelodd i farens bo. (Skifte i København for Christian Carl Brønstorph 20/10.1789 D./782-103.) I tillegg hadde Mathias I 1787 signert som kausjonist på en obligasjon 400 rdl som Christian Carl hadde utstedt til sin svoger Barfred og 1789 på en obligasjon 94 rdl til svoger Momsen. Christian Carl hadde i april 1789 utstedt en obligasjon på 400 rdl til Hans Jessen, som administrator Simon Jensen i København hadde kausjonert for. Mathias hadde kontrakausjonert, og Jensen krevde derfor beløpet utbetalt med renter. Fordi Christian sitt bo var under konkursbehandling måtte beløpene dekkes med renter av Mathias sitt dødsbo. Christian Carl møtte på skiftesamling og forlangte utstyr på lik linje med sine gifte søstre. De gifte søstrene hadde alle fått utstyr, og broren Andreas var to ganger utstyrt av Mathias via Momsen som nå ønsket refundert Andreas kvittering for 100 rdl. Christian Carl hadde ikke fått utstyr, og mente derfor at enten måtte han få tilsvarende som søstrene, eller deres utstyr måtte returneres til boet for deling mellom alle arvingene.
a Båret til dåpen av frue grevinne Lerche.
b Faddere var velædle hr. Kreiberg i Rørbye,
c hr. amtsforvalter Salten
d s. Hans Langemach i Callundborg
e jomfru Clausen fra Callundborg
f jomfru Wiumb fra Lerchenborg.
7 Birgithe Margaretha Cicillia Brønstorph ble døpt 17 juni 1763 i Værslev sogn.
a Båret til dåpen av madame Wiumb på Lerchenborg.
b Faddere var jomfru Bloch fra Lerchenborg.
c velærv. hr. Kreiberg av Rørby.
d forvalteren Lassen (?)
e .. Cøln av Lerchenborg
f forvalteren Grønberg på Westerbyegaard.
8 Ferdinandina Henriette Brønstorph ble født 1765 på Birkendegaard, Værslev sogn, døpt 14 juni 1765 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt. Konfirmert 1779 Jomfrue Fernandine Brønstorph Hr. Brøndstorphs Datter på Basnes. (Kirkebok 1682-1814 for Tjæreby, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 123.) Hun døde før 1790, 25 år gammel. Ferdinandina giftet seg 5 Apr 1785 med Jens Laurits Barfred til Bensonsdahl og hadde sønnen Friderich Mathias med ham.
a Båret frem til dåpen av madame Krejberg fra Rørbye prestegård.
b Faddere var jomfru Wium fra Lerkenborg.
c høy velbårne hr. greve av Leiningen fra Lerkenborg.
d hr. Schwerman fra Aarbye
e forvalter Cøln fra Lerkenborg.
9 Jeremias Jacobi Brønstorph ble født 3 Aug 1766 om natten på Birkindegaard, døpt Dom. XI p. Trinit. 1766 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt (kirkebok 1736-1805 AO oppslag 19), og døde 5. september 1785 i Gundsømagle Sogn, Sømme Herred, København Amt, 19 år gammel. (Kirkebok 1651-1814 for Gundsømagle sogn, Sømme herred, Roskilde amt, digitalt oppslag 102.)
a Båret til dåpen av madame Rørbye i Ubye (Weie ?) prestegård.
b Faddere var inspektør sr. Sajo (?).
c velædle og høye hr. mag. David Krejberg i Rørbye.
d hr. Hammond i Bakkendrup.
e forvalter …… på Birkendegaard
f jomfru Wium på Lerkenborg.
10 Georg Flemming Brønstorph ble født 17 juli 1767 på Birkindegaard, Værslev sogn, døpt 22 juli 1767 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt. Oppkalt etter Georg Flemming von Lerche, som også var fadder. Georg Flemming Lerche var fra 1766 eier av Birkindegaard og resten av det store stamhusgodset (Lerchenborg, Lerchenfelt, m.m.) som det tilhørte. Han overtok stamhuset fra enken etter grev Christian Lerche, som døde 1757.
a Båret av madame hr. mag. Krejbergs i Rørbye
b Faddere hr. excellense Hr. Greve av Leiningen Westerbourg
c høyvelbårne kammerjunker Georg Flemming von Lerche
d veledle hr. kaptein Krejberg
e jomfru Wium fra Lerchenborg
11 Anna Bergitte Marie Brønstorph ble født i september 1768 på Birkindegaard, Værslev sogn, døpt 18 september 1768 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt. Ved dåpen kalles hun Anna Birgitta Maria. Moren Karen ble etter fødselen introdusert i kirken 26. oktober 1768. Anna Bergitte Marie ble konfirmert 1784 i Gundsømagle kirke (Sømme herred, Roskilde amt) sammen med søsteren og døde i 1817 49 år gammel. Navnet er også skrevet Brønsdorph. Bosted som gift i Sengeløse på Sjælland.
Hun ble 6. desember 1785 uten trolovelse og lysning (etter betaling av kopulasjonspenger til Roskilde) gift i Gundsømagle kirke (Sømme herred, Roskilde amt) med sogneprest til Sengeløse Henrik Mathias Giertsen. Forlovere (kausjonister) var J. Brønstorp og J. Barfred. ( Kirkebok 1651-1814 for Gundsømagle sogn, digitalt oppslag 143 + + )
Henrik var født 20 juni 1758 i Sund, Hordaland, Norge, døpt den 22 Juli 1758, og døde den 10 desember 1806 i Sengeløse, Sjælland. De fikk 13 barn: David Mathias Monrad, Karen Birgitte, Georg Andreas, Johanne Dorthea, Johanne Dorthea, Mathias Brønsdorph, Jens Lauritz Barfred, Johan Christopher, Johan Christoppfer, Fernandine Henriette, Birgitte Elisabeth, Simon Jensen og Simon Jensen.
a Båret av madame Krejberg av Rørbye prestegård
b Hr. John Rørbye fra Ubye
c hr. herretsfogd Rasmus Grønberg
d hr. forvalter Cøln fra Lerkenborg
e jomfru Johanna Brønstorph fra Birkengaard
12 Cecilia Margaretha Brønstorph ble født i 1769 på Barsnes, Tjæreby sogn, Vester Flakkeberg herred, Sorø amt, døpt 2 oktober 1769 i Tjæreby kirke, Vester Flakkeberg herred, Sorø amt. (Digitalt oppslag nr. 98.) Konfirmert 1784 i Gundsømagle kirke (Sømme herred, Roskilde amt) sammen med søsteren. Ved folketellingen 1787 bodde hun hos faren på Heinstrup gård, Gundsømagle, Sømme, Roskilde. Hun var da ugift. Cecilia giftet seg 11 Nov 1788 med Johan Peter Pflugmacher, apoteker på Vaisenhuset i København.
a Båret av Madme. Pontopidan i Dalbys.
b Faddere Hr. GeheimeRaad Bierregaard til Borrebys,
c Hr. Cammer-Raad Qvistgaard.
d Hr. Provis Olevarius.
e Hr. Herreds-Foged Engholm.
f hos Madme. Pontopidan gik Jomfrue Brønsdorph.
13 Sønn Brønstorph ble født 1770 på Barsnes i Tjæreby sogn, dødfødt, begravet 23 juni 1770 i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt. (Kirkebok 1682-1804 for Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 210.)
14 Andreas Brønstorph ble døpt 16 Des 1771 (kirkeåret 1772) i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt (AO oppslag 103). Ifølge farens skifte var han 18 år i 1790, og var da fraværende på reise til Vestindien. Momsen presenterte i skiftet 1790 Andreas Brønstorph sin obligasjon til svoger Momsen for 160 rdl for Andreas sin utredning og reise til Vestindien. Momsen ba om at den ble betalt av Andreas sin arvelodd.
a Båret av Hr Cammer-Raad Qvistgaards Frue
b Faddere Hr. Provst Olivarii Datter.
c Hr. Castrup (???) i Maglebye.
d Hr. Byefoged Hansen i Schielschiør
e Hr. Herredsfoged Engholm paa Stidnæs (Stisnæs ?).
15 Jonas Brønstorph ble født «Die Veneris» i august 1773 i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, og ble døpt 27 august 1773 i Tjæreby kirke. (Kirkebok 1682-1804 for Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 105.) Konfirmert 17. Trinitatis 1787, søndag etter Michaelis 1787 i Sengeløse Præstegaard. (Kirkebok 1741-1815 for Sengeløse sogn, Smørum herred, København amt, f. 350a.) Ifølge farens skifte var han 17 år i 1790 og var i lære hos konditor og urtkremmer Aagaard i København.
a Båret av min Kone (d.v.s. presten i Tjæreby sin kone).
b Faddere Jomfrue Brønstorph.
c Cammer-Junker Berregaard paa Berreby.
d Hr. Thanch i Schielschiør
e Cammer-Raad Qvistgaard paa Giledrup
f Byefoged Hansen i Schielschiør.
Schielschiør = Skælskør, Sorø amt. Byen ligger på kysten vest for Næstved.
Giledrup = kanskje Gjellerup sogn, Hammerum herred, Ringkøbing amt på nord Jylland, vest for Århus.
16 Lucia Brønstorph ble født i 1774 i Barsnæs, Tjæreby sogn, Vester Flakkeberg herred, og ble døpt 2 september 1774 i Tjæreby kirke. (digitalt oppslag 106-107) Hun kan være oppkalt etter Peder Mikkelsen Qvistgaard sin kone Lucia Jørgensdtr som døde 1759.
Ved folketellingen 1787 bodde hun hos faren på Heinstrup gård, Gundsømagle, Sømme, Roskilde. Hun var da ugift. Konfirmert søndag etter påske 1791 i Sengeløse, i sitt 17. år. (Kirkebok 1741-1815 for Sengeløse sogn, Smørum herred, Roskilde amt, folio 350b.) Ved farens død 1790 var hun i kost og lære (information) hos madame Sønnichsen i København. Boet la 1790 ut for Lucia sin pensjon, ett kvartal, 30 rdl pluss penger som var lagt ut av madame Sørensen (for bånd, garn, skoflikker, bokflikker, drikkepenger, silke, et brev nåler, sko, kåpe) 6 rdl. I tillegg var regning fra skredder Bøhling for varer til Lucia. Mathias hadde mange ganger før sin død sagt at den yngste datteren Lucia skulle ha forlods sin mors gangklær, gulluhr og ditto smykker, fordi hun var den eneste av hans pikebarn som var uforsørget. De myndige arvingene og vergene sa seg enige i dette. I 1801 bodde hun i sitt 27. år ugift hos svogeren Henrik Mathias Giertsen i Sengeløse.
a Båret av Madame Widen fra Callundborg
b Faddere jomfrue Brønstorph
c Kammerråd Quistgaard
d Herredsfoged Engholm
e Byefoged Hansen
De mange fadderne kan grupperes for å forenkle bildet:
I første ekteskap kjenner vi fire barn med totalt 11 anførsler om personer som var faddere eller bar barnet til dåpen (ett barn var dødfødt og for ett barn er dåpen ikke funnet):
1749 Dame Hoff paa Westerbye Gaard,
1752 jomfru Hof fra Westerbyegaard.
1749 Forvalter Søfren Høgum paa Westerbye Gaard,
1749 Forvalter Lassen paa Birchende Gaard,
1752 Jens Lassen forvalter ved Birkindegaard,
1752 amtsforvalter Saltens kjæreste (kone) i Callundborg.
1752 borgemester Langemach i Callundbog,
1749 Forpagter paa Aunsøe Gaard, Monsr. Peder Steen,
1749 Dame Herested paa Astrup.
1752 rådmann Hønberg i Callundborg,
1752 sr. Dynes Withs kjæreste i Callundborg
I andre ekteskap kjenner vi tolv barn med totalt 60 anførsler om personer som var faddere eller bar barnet til dåpen (ett barn var dødfødt)..
1760: Båret til dåpen av madame Brønstorphs mor madame Michelsen.
1760: forpakter på Lerchenborg sr. Wium
1762: jomfru Wiumb fra Lerchenborg.
1763: Båret til dåpen av madame Wiumb på Lerchenborg.
1765 jomfru Wium fra Lerkenborg,
1766 jomfru Wium på Lerkenborg.
1767 jomfru Wium fra Lerchenborg
1774 Madame Widen fra Callundborg,
1760: hr. amtsforvalter Salten fra Callundborg,
1762: hr. amtsforvalter Salten
1762: Hans Langemach i Callundborg
1762: hr. Kreiberg i Rørbye,
1763: hr. Kreiberg av Rørby,
1765: madame Krejberg fra Rørbye prestegård.
1766: hr. mag. David Krejberg i Rørbye,
1767 madame hr. mag. Krejbergs i Rørbye
1767 hr. kaptein Krejberg
1768 madame Krejberg av Rørbye prestegård
1769: Hr. Cammer-Raad Qvistgaard,
1771: Baaren af Hr Cammer-Raad Qvistgaards Frue,
1773: Cammer-Raad Qvistgaard paa Giledrup
1774: Cammer-Raad Quistgaard
1773: Hr. Thanch i Schielschiør,
1771: Hr. Byefoged Hansen i Schielschiør
1773: Byefoged Hansen i Schielschiør.
1774: Byefoged Hansen
1769 Hr. Herreds-Foged Engholm.
1771: Hr. Herredsfoged Engholm paa Stidnæs (Stisnæs ?).
1774: Herredsfoged Engholm,
1760: jomfrue Blok fra Lerchenborg.
1763: jomfru Bloch fra Lerchenborg,
1763 .. Cøln av Lerchenborg
1765: forvalter Cøln fra Lerkenborg.
1768 hr. forvalter Cøln fra Lerkenborg
1769 Hr. GeheimeRaad Bierregaard til Borrebys,
1773: Cammer-Junker Berregaard paa Berreby,
1766: båret til dåpen av madame Rørbye i Ubye prestegård.
1768 Hr. John Rørbye fra Ubye
1769: Hr. Provis Olevarius,
1771: Hr. Provst Olivarii Datter,
1763: forvalteren Grønberg på Westerbyegaard.
1768 hr. herretsfogd Rasmus Grønberg
1768 jomfru Johanna Brønstorph fra Birkengaard
1769 Jomfrue Brønsdorph.
1773: Jomfrue Brønstorph
1774: jomfrue Brønstorph
1762: Båret til dåpen av hennes høye nåde frue grevinne Lerche.
1765: høy velbårne hr. greve av Leiningen fra Lerkenborg,
1767 hr. excellense Hr. Greve av Leiningen Westerbourg
1767 høyvelbårne kammerjunker Georg Flemming von Lerche
1760: forvalter Kiersgaard på Birkindegaard
1762: jomfru Clausen fra Callundborg
1763: forvalteren Lassen (?)
1765: hr. Schwerman fra Aarbye,
1766: inspektør sr. Sajo (?),
1766: hr. Hammond i Bakkendrup,
1766: forvalter Ancher på Birkendegaard
1769 Madme. Pontopidan i Dalbys.
1771: Hr. Castrup i Maglebye,
1773: baaren af min Kone (=prestefruen).
Enda enklere blir det dersom vi oppsummerer fadderne:
I første ekteskap :
1 To kvinner av slekten Hoff Westerbye gaard (1749-1752), i tillegg til
forvalter Søfren Høgum paa Westerbye Gaard (1749).
2 Forvalter 1752 Jens Lassen forvalter ved Birkindegaard to ganger (1749-1752)
3 Amtsforvalter Saltens kone og borgermester Langemach i Kallundborg (begge to i 1752).
4 enkeltpersoner:
1749 Forpagter paa Aunsøe Gaard, Monsr. Peder Steen,
1749 Dame Herested paa Astrup.
1752 rådmann Hønberg i Callundborg,
1752 sr. Dynes Withs kone i Kallundborg
I disse tre gruppene og de fire enkeltpersonene bør vi teoretisk vente å finne slektninger av både Mathias og Anne Margrethe.
I andre ekteskap :
1 Madame Brønstorphs mor kalles 1760 madame Michelsen.
2 Wium på Lerkenborg og i Kalundborg nevnes 7 ganger 1760-1774
3 Salten og Langemach i Kalundborg nevnes 3 ganger 1760-1762.
Undersøkelser viser at Elisabeth Salten, f.d ca. 1740, tilsynelatende var g.1.m. Langemach. NB Salten og Langemach nevnes også som faddere for barn i første ekteskap.
4 Presten David Krejberg på Rørby prestegård nevnes 7 ganger 1762-1768.
5 Kammerråd Qvistgaard og hans kone nevnes 4 ganger 1769-1774.
6 Byfogd Hansen i Skælskør nevnes 3 ganger 1771-1774. I tillegg nevnes Tanch i Skælskør i 1773.
(i ft. 1787 Skælskør købstad: forrige byfogd Andreas Hansen, 57, og konen Else Dorthea Stub, 28. Der nevnes også 3 barn fra første ekteskap, alder 2-4 år gamle.)
7 Herredsfogd Engholm på Stidnæs (Stisnæs ?) nevnes 3 ganger 1769-1774.
8 Jomfru Blok fra Lerkenborg nevnes to ganger 1760-1763. (Mathias Brønsdorph var gift første gang med Bloch)
9 Jomfruer Brønsdorph nevnes 4 ganger 1768-1774. Dette må antas å være døtre av Mathias.
10 Forvalter Cøln fra Lerkenborg på Lerchenborg nevnes 3 ganger 1763-1768.
Forbindelsen mellom Birkindegaard og Lerkenborg kan kanskje antyde at dette er kun sosiale kontakter.
11 GeheimeRaad/kammerjunker Bierregaard/Berregaard til Borrebys/Berreby nevnes to ganger 1769-1773.
12 John Rørbye og konen fra Ubye nevnes to ganger 1766-1768.
13 Forvalter Grønberg på Westerbyegaard og herredsfogd Rasmus Grønberg nevnes to ganger 1763-1768.
14 Prost Olevarius og hans datter nevnes to ganger 1769-1771.
15 Greven og grevinnen som eide Lerkenborg nevnes 4 ganger 1762-1767.
Birkendegaard lå under Lerkenborgs gods, som antyder at dette er kun sosiale kontakter.
16 Endel faddere nevnes kun en gang:
1760: forvalter Kiersgaard på Birkindegaard
1762 jomfru Clausen fra Callundborg
1763 forvalter Lassen
1765 hr. Schwerman fra Aarbye,
1766 inspektør sr. Sajo (?),
1766 hr. Hammond i Bakkendrup
1766 forvalter Ancher på Birkendegaard
1769 Madame Pontopidan i Dalby
1771 Hr. Castrup i Maglebye,
1773: Prestefruen i Tjæreby sogn
I disse 16 gruppene bør vi teoretisk vente å finne slektninger av både Mathias og Karen.
Undersøkelser om fadderne
Å undersøke alle faddere som kan synes interessante kan ofte være meget tidkrevende. Det er ofte langt ut i undersøkelsene at mange av de opplysninger som er funnet faller inn i sin rette sammenheng. Det gjelder også i dette tilfellet. Her inkluderes et sammendrag av en mindre del av undersøkelsene, og ikke i den rekkefølge opplysningene ble funnet.
Karen Mikkelsdatter sin søskenflokk og foreldre
Presten David Krejberg på Rørby prestegård nevnes 4 ganger 1762-1766 blant fadderne. Antallet antyder et nært forhold. Ved å undersøke ham og hans ektefelle ble også funnet forbindelser til hans svigerinne Marie Michelsdatter, gift Berg.
Pontoppidan i Dalby nevnes kun en gang. Det gjorde det usikkert hvor nær forbindelsen var. Men med prester blant fadderne og kunnskap om at der har vært prester Pontoppidan var det naturlig å undersøke om der var en prest Pontoppidan i Dalby. Opplysninger om prester er relativt lett tilgjengelig i litteraturen. Det førte til presten Hans Ludvig Pontoppidan, gift med Anna Cathrine Mikkelsen.
Undersøkelser av fadderne og deres ektefeller ga grunnlag for å sette sammen en hypotetisk søskenflokk for Karen Mikkelsdatter:
1 Christiane (Kirsten) Michelsdatter, født ca. 1739, død 18. Desember 1815 I Præstø, Sjælland. Hun er funnet I Wibergs prestehistorie, Oeders efterretninger og i folketellingene 1787 og 1801, hvor det bl.a. nevnes at Birgitte Cecilie Berg (17 og 28 år) er hennes søsterdatter.
Gift med David Henriksen Kreiberg, født trolig 1728 eller 1738 i Helsing eller Helsingør. Prest til Rørby.
2 Karen Mikkelsdatter, født ca. 1736/1737, gift etter mars 1759, før oktober 1760 med Mathias Jacobsen Brønstorph.
3 Anna Cathrine Mikkelsen døpt 12. desember 1741 Lellinge, død 10. desember 1804 Stubbekøbing. Gift med Hans Ludvig Pontoppidan, født 11. Desember 1730 Torkildstrup, Falster, død 28. Juni 1802. Prest til Dalby og Tureby på Sjælland, deretter Rønne på Bornholm. Ekteparet nevnes bl.a. i folketellingen 1787.
4 Marie Michelsdatter, født 1744, gift med Christian Berg. At Marie og Christiane er søsken er dokumentert ved folketellingen 1787, se ovenfor.
Med denne hypotesen var det sannsynlig at bl.a. Kreyberg var Karens svoger (i moderne betydning). Leiv Kreyberg utga i Norge 1973 et hefte om «Slekten Kreyberg i Danmark og Norge». På s. 17-20 nevnes David Henriksen Kreyberg gift i Faxe 3. november 1761 med Christiane Michelsen på Rosenlund, f. 1738, datter av Jeremias Michelsen (1709-1787) og Birte Jørgensdatter (1713-1745). Note 17 viser til D.P.H.T. 8 række, bind 3 pagina 35, med videre opplysninger om Jeremias og Birte sin slekt.
Her var den store overraskelsen: Dersom dette var riktig var Karen Mikkelsdatter ikke datter av Mikkel, men av Jeremias. Et indisium talte for at påstanden ikke var utenkelig: Karens eldste sønn het Jeremias Jacobi. Det kunne gi grunnlag for en hypotese om at Jeremias var oppkalling etter Karens far og at Jacobi var oppkalling etter Mathias sin far. Men hypoteser er ikke kunnskap. De er kun et hjelpemiddel til å finne spor i leteprosessen.
Opplysningene om Jeremias Michelsen (født ca. 1709, begr. 24. april 1787 Vor Frue kirke, København) viser at han var gift første gang med Birte (Birgitte) Jørgensdatter.
Sammenvevingen av Vium, Qvistgaard, Kreyberg, Pontoppidan og Hammond peker altså klart i retning av en tett sammenvevet slektskrets, avdekket gjennom omfattende undersøkelser basert på fadderne til Mathias Brønsdorph og Karen Mikkelsdatter sine barn. Følgende dåp med faddere antyder forbindelser (uten å dokumentere slektskap) mellom denne slektskretsen, Engholm og Hansen m.fl. fra byen Skælskør på kysten ved Næstved:
1785: Mandags Aften Kl. 6 den 6 December i afvigte Aar, er fød hos Byefoged Andreas Hansens og Hustr. Else Dorothea Stubs liden Søn Peder Johannes, hiemmedøbt af Sogne-Presten d. 12 ejusdem, baaren til Daabs Bekræftelse i Kirken fredagen d. 28 Januarij af Jomfrue Anna Kirstine Schmidt, Mands-Faddere: Her Herreds-foged Jørgen Engholm, Hr Kammer-junker og premier-Lieutenant von Bernadorph, her ved Escadronen, Lieutenant Peder Urban Bruun, Johan Rehling (?) Qvistgaard og Ivar Qvistgaard. (Kirkebok 1760-1815 Skælskør sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 40, folio 81a.)
Det endelige beviset for hypotesen om Karens søskenflokk og hennes far kom i dødsboskiftet etter Jeremias:
Jeremias Michelsen var ifølge registeret til enkekasseinnskytere 1739-1775 forpakter på Rosenlund og ble gift andre gang 1747 med Cecilie Egholm (f. 1722). Undersøkelser på web viser at hun der kalles Cecilie Krøyer. Men i skiftet etter Jeremias 1787 kalles hun Eegholm.
Skifteretten I København hadde 19. April 1787 en samling hos enken Cicilia Eegholm i 44 i Farvergaden nr. 44. Enken fortalte at den avdøde fra første ekteskap med avdøde Birgitte Jørgensen hadde følgende etterlatte barn:
1 Kirstine Michelsen, gift med magister Kreiberg boende i Rørbye Præstegaard ved Callundborg.
2 Cathrine Michelsen gift med Consistorial Ammd. Contoppidan paa Friderichsberg
3 Marie Michelsen Enke efter …….. boende ved Aalborg i Jylland.
4 Karen Michelsen som er død, og har i ekteskap med proprietær Brønstorp «avlet endel Børn hvis navne Comparentinden ikke erindrede».
Skiftet etter Jeremias Michelsen bekrefter altså hypotesen om Karens søskenflokk, og forteller at Karen Mikkelsdatter var datter av Jeremias Michelsen og Birte (Birgitte) Jørgensdatter. Det er ellers interessant at 10 år etter datteren Karens død var der så liten kontakt med svigersønnen Mathias og Jeremias sine barnebarn at Jeremias sin enke ikke kjente navnene på Karens barn.
Karens mor var ifølge kirkeboken tilstede og bar sønnen Jeremias Jacob til dåpen i Værslev sogn i 1760. Kirkeboken fortalte at hun het madame Michelsen. Senere undersøkelser og funnet av dødsboskifte etter faren Jeremias avslører at dette ikke var Karens mor, men hennes stemor Cecilia Egholm.
Skiftet etter Jeremias gir en enkel og god dokumentasjon på hvem som var Karen Mikkelsdatters foreldre. Problemet var at for å finne dette skiftet var det nødvendig å utføre en uendelig mengde arbeid og gå en lang omvei i slekten for å finne ut at Jeremias Michelsen var av interesse i saken.
Dokumentasjon av Karens foreldre skjedde ved at hennes søskenflokk ble hypotetisk konstruert ved hjelp av farsnavnet og slektningers funksjon som faddere. Da en svoger Kreyberg ble funnet ledet det til Leiv Kreyberg: Slekten Kreyberg i Danmark og Norge s. 20. Der viste note 17 til Dansk Personalhistorisk tidsskrift, 8. rekke, bind 3, s. 20-36. I tidsskriftet s. 35 nevnes familien, med henvisning til samfrendeskifte etter Birte Jørgensdatter 25. september 1747. Karen var 10 år ved samfrendeskifte etter moren. Kombinasjonen av den hypotetiske søskenflokken og et samfrendeskifte som bekreftet hypotesen om søskenflokken ansees som et godt bevis på koblingen til foreldrene. (Originalen til samfrendeskiftet er foreløpig ikke gjennomgått.)
Blant faddere nevnt i kirkeboken for Lellinge 1734-1806 nevnes en rekke ganger forpaktere på Lellinge gaard. I 1742 er dette forpagter Michelsen (AO oppslag 23) og hans «Kieriste» (kone) (AO oppslag 20). Også Domin. 1. advent 1743 (kirkeåret 1743, reelt 1742 ?) var Jeremias Michelsen forpakter «her ved Gaarden» (Lellinge) (AO oppslag 23). Men AO oppslag 22 viser at 14. juli 1743 var Peiter Neergaard forpakter på Lellinge grd.: Jeremias må ha sluttet som forpakter på Lellinge mellom nyttår og sommeren 1743. Karen Jeremiasdatter/Mikkelsdatter er likevel ikke funnet døpt der.
Undersøkelser om faddere – Qvistgaard og Vium m.fl.
Blant fadderne til Karen Mikkelsdatters barn nevnes Qvistgaard og hans kone 4 ganger 1769-1774. Det antyder nære forbindelser. I tillegg viser skiftet etter Mathias at Peder hadde en aktiv rolle og var i nær slekt («svoger») med deres barn. Det antydet at han var en interessant fadder å undersøke nærmere.
Litteraturen påstår at Karen Mikkelsdatter var halvsøster av Peder Mikkelsen Qvistgaard. Derfor er hun i litteraturen delvis tildelt navnet Qvistgaard, som er feil. Det er tidligere ikke bevist hvor nært eller fjernt slektskapet var. Peder Mikkelsen Qvistgaard er ifølge litteraturen tilknyttet slekten Wium.
Karen sin forbindelse til Peder Mikkelsen Qvistgaard sannsynliggjøres ved at Peder har en sentral rolle i skiftet etter Mathias Brønsdorph og at han der kaller Karens svigersønn for sin svoger. Begrepet svoger hadde i eldre tid en bredere betydning enn i dag og indikerer kun et inngiftet slektskap, ikke nødvendigvis helt nært. Peder er også fadder for noen av Karens barn, og hans kone bar et av hennes barn til dåpen. I tillegg er det mulig at Karens datter Lucia (f. 1774) var oppkalt etter Peders kone Lucia Jørgensdtr (død 1759). En direkte kildeopplysning om slektskapet var ikke funnet, utenom ovennevnte svogerskap.
I 1768 kjøpte Mathias Brønsdorph Basnæs. At Mathias 11 år etter at den antatte slektningen Peder Mikkelsen Qvistgaards salg kjøpte den samme herregården Basnæs kan være en tilfeldighet. Men det kan også være interesse basert på kunnskap overført fra svigerfamilien. I alle fall antyder det samme sosiale og økonomiske nivå som den antatte svigerfamilien.
Peder Mikkelsen Qvistgaard (1712-1775) var forpakter på Gissenfeld i Sorø amt, nordøst for Næstved. Fra 1751 til 1757 eide han herregården Basnæs i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt. Kommerceråd, fra 1758 eier av Vibygaard. Han var sønn av Mikkel Pedersen Qvistgaard (f. 1682, d. etter 1744/45) og Dorthe Larsdatter Ziir (f. 1670 d. 1744).
Mikkel og Dorthe ble gift 12. mars 1711 i Rønbjerg sogn (Kirkebok for Rønbjerg sogn, Ginding herred, Ringkøbing amt, 1689-1816, oppslag 12). Dorthe Larsdatter var tidligere gift med Peder Christensen Wium (1665-1710) og fikk med ham sønnen Peder Pedersen Vium (1710-1764), som altså var halvbror av Peder Mikkelsen Qvistgaard.
Peder Pedersen Vium (1710-1764) ble viet 29. juni 1740. Aversi sogn, Tybjerg herred, Præstø amt (AO opslag 64) med Maria Mikkelsdatter. Halvbroren Peder Mikkelsen Qvistgaard (1712-1775), kalt hr. Qvistgaard av Gisselfelt, omtales i kirkeboken som kausjonist og bror av brudgommen Peder da Maria ble gift i 1740. Den andre kausjonisten var brudens Michel Rasmussøn. Her har presten utelatt et ord som skulle beskrive kausjonistens relasjon til bruden. Vurdering av en rekke opplysninger og forhold gir en klar konklusjon at Michel Rasmussøn var brudens far.
Et annet barn av Michel Rasmussøn, og bror av Maria, var Jeremias Michelsen. Vi har ovenfor konkludert med at Jeremias var far til Karen Mikkelsdtr. Konklusjonen er Peder Mikkelsen Qvistgaard var svoger (i moderne betydning) av Jeremias Mikkelsen. Det gjør Peder til Karens inngiftede onkel og bekrefter et nært forhold, men utelukker også litteraturens påstand om at de var halvsøsken: Karen hadde ikke navnet Qvistgaard, det er feilaktig tilføyet i litteraturen. Slektskapet mellom Karen og Peder Mikkelsen Qvistgaard (1712-1775) er klarlagt.
Jeremias Michelsen og Maria Mikkelsdatter hadde fem andre kjente søsken, blant dem Karen Michelsdtr. (se nedenfor).
Peder Pedersen Vium (1710-1764) og Maria Michelsdtr er antatt å ha i alle fall følgende fire barn:
Birgitte Vium
Dorethe Wiumb (ca. 1740/44 i Kallundborg-før 1765 i Kallundborg), gift 10. oktober 1761 i Kallundborg med Hans Christian Langemark (1731-1778)
Christine Vium (ca. 1747-1808) gift med Lorentz Hammond (f. ca. 1737)
Margrethe Wiumb (1748-1788) gift med Mikkel Rasmussen.
Sammensetningen av de antatte barnene og deres ektefeller stemmer forbausende bra med Mathis og Karen sine barns faddere og forklarer mye av de sosiale forbindelsene.
En kontroll av Peder og Maria sitt skifte ville være en god bekreftelse. Register til Holbæk amt konseptskifter 1752-1805 forteller at der skal være bevart skifte etter dem:
Maria Michelsdtr. i Lerchenborg p. A43
Peder Wiimb, forpakter i Lerchenborg p. A43, kone Maria Michelsdtr.
Dette skiftet skulle være bevart på Rigsarkivet under Arkivnummer AB-031, Holbæk amt, Konceptskifter, a-37-58, E-7, Strekkode 8000419671. Men skiftet er ikke funnet.
Det er mulig at skiftet er forlagt, eller nummeret kan være feil ? Det bør undersøkes og finnes.
Fadderen hr. Hammond i Bakkendrup var identisk med Lorants Hammond, sogneprest og 1787 prost i Løve Herred. Han var gift med Christine Vium (f. ca. 1747, d. 1808 Bakkendrup i Løve). Christine var datter av Peder Pedersen Vium (1710-1764) og Maria Michelsdatter (1715-1786), og derved niese av Jeremias Michelsen.
Undersøkelser om faddere og svogre – svoger Rasmussen og slekten Wium
Grupperingen av fadderne viser at Wium på Lerkenborg og i Kalundborg nevnes 6 ganger 1760-1774. Antallet og den lange perioden antydet sterke forbindelser, og trolig slekt. Det ble dokumentert i avsnittet om Qvistgaard og Vium m.fl. ovenfor.
I skiftet etter Mathias Jacobsen Brønsdorph 1790 forteller Mathias sin «svoger», forpakter Rasmussen av Egemark, at han selv i 1770 bodde på Alkestrup og at de der avgjorde alt sitt mellomværende i forbindelse med Birkendegårds forpaktning som Rasmussen gikk inn i for ham, da Mathias kjøpte Basnæs. Egemark er trolig herregården Egemarke i Føllenslev sogn i Nordvest-Sjælland. Algestrup (nå Algistrup) er også en herregård i Føllenslev sogn, som lå i Skippinge herred i Holbæk amt.
Forpakterens fulle navn var Mikkel Rasmussen (ca. 1736-etter januar 1788). Han ble gift 2. august 1769 i Vor Frue sogn, København, med Margrethe Wiumb (1748-1788). Margrethe var datter av Peder Pedersen Vium (1710-1764) og Maria Michelsdtr (1715-1786), se ovenfor.
Der er funnet følgende opplysninger om Mikkel Rasmussen og Margrethe Wiumb:
De hadde en datter Karen til dåpen 24. august 1770. Mikkel kalles da Michael Rasmussen. Karen ble båret av madame Wiumb fra Lerchenborg, blant Karens faddere var jomfru Birgitte Wiumb, Hans Langemach, Anders Faaborg fra Kallundborg, velærværdige hr. Hammond fra Bakkestrup. Fadderne viser en stor grad av sammenfall med faddere til Mathias og Karens barn.
Føllenslev-Særslev sogn: 10. oktober 1771 ble forpakter Rasmussens datter Mari’s hjemmedåp confirmert, båret av mad. Hamen. Testes: major Grundtvig, birkedommer Michelsen, monsr. Michelsen, jomfru Weile.
Føllenslev-Særslev sogn: Det er mer uklart om forpakteren er identisk med monsr. Rasmussen som fikk sin datter Maria p.g.a. sykdom hjemmedøpt i august (11. ?) 1772 eller -73 (?). Hun døde noen dager senere, før dåpens konfirmasjon i kirken.
Føllenslev-Særslev sogn: I august 1774 ble forpakter Rasmussens sønn Peder Wiumb p.g.a. sykdom hjemmedøpt og 5 dager deretter døde han.
Føllenslev-Særslev sogn: Begravet: Dom. 13 Trin. 1774 Forpakter Rasmussens Peder Wiumb, 6 dager gammel.
Føllenslev-Særslev sogn: 25. desember 1775 ble forpakter Rasmussens sønn Rasmus hjemmedøpt.
Føllenslev-Særslev sogn: 16. februar 1776 fikk forpakter Rasmussens sønn Rasmus hjemmedåpen confirmert. Barnet ble båret av frøken W… (?). Testes kammerherre Adeler, captein Wedelfeld, ….. Klerker (?), jomfru Wiumb.
Føllenslev-Særslev sogn: Født 7. mars, hjemmedøpt 9. mars, døpt i kirken 16. april 1777: Forpakter Rassmussens Peder Wiumb, hans dåp confirmert, båret av mad. Langemach, testes hr. Hamon, mag. Bech, inspektør Halch, mad. Amundsen.
Føllenslev-Særslev sogn: 23. oktober 1779 forpakter Rasmussens Marie, født 23. oktober, hjemmedøpt 26. oktober.
2. desember 1779 ble Marite sin dåp bekrefet i kirken, båret av mad. Hamon, testes: hoffjunker Adeler, junker Barner, monsr. Salten, jomfru Wiumb.
Føllenslev-Særslev sogn: 26. januar 1781 forpakter Rasmussens Leopold Hartvig hjemmedøpt. Båret av mad. Krag. Testes hoffjunker Leopold Barner, Hartvig Barner, hr. Randrup, jomfru Brønstorph.
Folketelling 1. juli 1787, Holbæk amt, Skippinge herred, Følleslev sogn, Egemarke gaard:
Mikkel Rasmussen 51 forpagter paa Egemarche, Margrethe Wiimb 40 kone, begge i første ekteskap. Barn: Karen Rasmussen 17, Rasmus Rasmussen 12. Peder Rasmussen 11, Marie Rasmussen 8, Leopold Hartvig Rasmussen 7, Birgethe Rasmussen 4. I tillegg bodde noen andre personer med familien.
Føllenslev-Særslev sogn: Begravet: 29. januar 1788: forpakter Rasmussens hstr.
Blant fadderne til deres barn er bl.a. birkedommer Michelsen, monsr. Michelsen, jomfru Wiumb, hr. Hamon, mad. Hamon, jomfru Brønstorph, mad. Langemach. De gjorde tre forsøk på oppkalling av Peder Wium.
Margrethe Wiumb sin enkemann Mikkel (Michael) Rasmussen, forpakter på Egemark, fikk 8. februar 1788 kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo etter Margrethe. Ekteparet hadde ved Margrethes død 7 overlevende barn. Men Mikkel Rasmussen aktet å inngå nytt ekteskap med amtsforvalter Falks eldste ……. datter, Elisabeth Falk i Kalundborg. Skiftet ble holdt 31. juli 1790 på Egemark. Der undertegnet Jeremias Klocher, som var forpakter på Birkendegaard og fetter av såvel Margrethe som enkemannen, samt Christen Ta… (Torst ?), en gammel venn av huset, at de sammen med enkemannen ville foreta skiftet på grunnlag av en fortegnelse over boet og besetningen som enkemannen hadde laget.
I skiftet etter Mathias Brønsdorph ble Mikkel Rasmussen kalt hans svoger. Begrepet svoger brukes ikke bare om ektefelles brødre, men mer generelt om nær slekt. Samtidig forteller Jeremias Klocher at han er fetter av både Mikkel Rasmussen og Margrethe Wiumb.
«Svoger» og forpakter Mikkel Rasmussen var beslektet med Mathias sin kone Karen gjennom hans ekteskap med Margrethe Wium, datter av Peder Pedersen Vium (1710-1764) og Jeremias sin søster Maria Michelsdatter (1715-1786) (tante av Karen).
De ulike fadderne antydet at slekten Wium (Wiimb/Wiumb) og stedet Lerchenborg var særlig interessant å undersøke. Resultatene viser at dette var korrekt, men at Wium ikke var blant Karens forfedre. Derimot var slekten nært og på flere måter knyttet til hennes forfedre og deres nære slektninger.
Jeremias Klocher (Kløcker) var sønn av Niels Sørensen Klocker (1699-1771) og Karen Michelsdtr (ca. 1705-1777). Begge foreldrene døde i Næsby. Det er ikke klarlagt, men dersom moren Karen Michelsdtr (ca. 1705-1777) er identisk med Karen Michelsdtr (ovenfor), søster av Jeremias Michelsen og Maria Michelsdtr, vil Jeremias Klocher være en fetter av både avdøde Margrethe Wiumb (1748-1788) og Mathias sin kone Karen Mikkelsdatter (ca. 1736-1777). Med opplysningen om at Jeremias Klocher var fetter av Margrethe Wiumb synes dette å være en rimelig antakelse. Det vil også bekrefte opplysningen om at Mikkel Rasmussen var svoger (i et slektsforhold) til Mathias Brønsdorph, d.v.s. gjennom begges ektefeller.
Vi vet ikke nok om Jeremias Klocher sin farslekt til å utelukke en forbindelse der til en av ektefellene. Men i vår sammenheng synes det viktigste å være kartlegging av den sannsynlige forbindelsen mellom Mikkel Rasmussens kone, Jeremias Klocher og Mathias sin kone Karen Mikkelsdtr.
Undersøkelser om faddere – Langemach, Salten og Wium
At Salten og Langemach finnes som faddere i begge ekteskap antyder at enten har de forbindelse med Mathias, eller de kan være felles slekt. De ulike fadderne som er funnet antyder også at slekten Wiumb og stedet Lerchenborg er særlig interessant å undersøke. Kirkebøkene for sognet hvor Lerchenborg ligger mangler før 1800.
To personer Langemach og Salten er funnet som faddere til barn av Mathias sitt første ekteskap. Det antyder et mulig slektskap mellom dem og enten Mathias eller første kone Anne Margrete Bloch. Det er funnet forbindelser mellom disse to slektene som kan antyde at de ligger på samme side av slekten.
Samtidig er det funnet forbindelser mellom Langemach og Vium (se ovenfor under Qvistgaard og Vium m.fl.) som er klart knyttet til andre kone Karen Mikkelsdatter. Det er mulig at Mathias eller hans første kone kan være direkte eller indirekte i slekt med Karen Mikkelsdatter.
Amtsforvalter Rasmus Rasmusen Salten i Kallundborg (født 7. august 1717) var i flere år ridefogd og forvalter for Christian Lerche sine store gods. I 1743 solgte Lerche Lindegaarden i Kallundborg til Rasmus Rasmusen Salten. Rasmus ble 27. januar 1750 amtsforvalter over Kalundborg, Søbygaard og Dragsholm amter. Kort før ble han gift med Albertina Maria Lengejahn født 26, juni 1712. Etter 13 år 5 måneder og 3 ukers ekteskap døde han 5. august 1762, uten barn i ekteskapet. Enken Albertina Maria døde 23. juni 1776. I testamentet nevnes vår søsterdatter Albertine Henriette, av Rasmus sin familie søstersønn Søren Neygaard, søsterdatter Elisabet, søsters barn unntatt Elisabet, bror Eggert Rasmussen bokholder i København og brorsønn Rasmus Salten som bor på Lerchenborg. Søsterdatteren Elisabeth født 1740 ble gift med kjøp- og handelsmann Hans Christian Langemach i Kalundborg. (J.S. Møller: Lindegaarden i Kalundborg. Dens historie og dens ejere.)
Følgende kilder viser også klart at Salten og Langemark har forbindelser til Wium:
I folketellingen 1787, Merløse herred, Holbæk Købstad, Ahlgaden 70, nevnes følgende:
Jens With, husbonden, 47 år, gift 2. gang, kammerråd og amtsforvalter
Christiane Wiim, hans frue, 31 år, gift 1. gang
Fire barn av hans første ekteskap, alder 4 til 11 år gamle
I folketellingen 1787, Ars herred, Kalundborg Købstad, Cordilgaden 141, nevnes følgende:
Søren Herrschend, husbonde, 35 år, gift 1. gang, Tolder og consumptions inspecteur
Elisabeth Salten, hans kone, 47, gift 2. gang
Hans Ottosen Langemark, konens søn af første ekteskab, 21, ugift, nylig ankommen fra Aarhuus latinske skole
Dortea Wiimb Langemark, konens datter av første ekteskab, 21 år, ugift (oppkalt etter Dorethe Wiumb, som var første konte til Elisabeth Saltens første mann Hans Christian Langemark.) !!!
Rasmus Salten Langemark, søn av konens første ekteskab, 18 år, ugivt, nylig ankommen fra Aarhuus latinske skole
Eggert Langemark, ligeledes, 13 år, ugivt
Hans Christian Herrschend, deres barn, 8 år
+ tjenerskapet: en fullmektig, en skriverdreng, en gårdskarl, to tjenestepiker.
Hans Christian Langenmark, f. 1.6.1731 Kalundborg
g. 10.10.1761 Kalundborg m. Dorethe Wiimb, f. ca. 1740 Kalundborg, d. før 1765 Kalundborg.
g. 27.3.1765 Kalundborg m. Elisabeth Salten, f. 1740 Kalundborg
Folketellingen 1787, Merløse herred, Store Taastrup sogn, på Bonderupgaard:
Peder Lassen Wiimh, husbonde, 62 år, 2. ekteskap, oberauditør og jorddrot
Mette Wiim fød Ring, matmor, 42 år, 1. ekteskap
Karen Sophia Wiim, barn av 2. ekteskap, 15 år
Lauritz Hieronymus Wiim, barn av 2. ekteskap, 15 år
Frederica Wiim, barn av 2. ekteskap, 14 år
Karen Sophie Ring, konens moder, 70 år, enke etter 1. ekteskab
1. januar 1768 hadde veledle hr. Hans Langemach og konen Elisabeth Salten en datter til dåpen, kalt Dorthe Wiimb, født 26.12.1767. Madame Viimb på Lerchenborg bærer barnet og mad. Leerager står hos. Faddere: hr. Zelling, forvalter Salten fra Draxholm, monsr. Hans Wilhelm Bager fra Skamstrup og jomfru Birgitte Viimb.
På 1760-tallet i Kalundborg Vor Frue finnes Christian Langemach, Hans Langemach og jomfru Salthen nevnt blant faddere, delvis i sammenheng.
Fra danske DIS (v/ K. Thidemann): Jens Mikkelsen Jensen, f. 1749, d. 1800, g.m. Cathrine Elisabeth Friderichsdtr, barn: Niels Voetmann Jensen dp. 14.7.1796.
Vrads herreds skifteprotokoll nevner Jens Mikkelsen i Salten 14.6.1800, fol. 261.266.
Ifølge Oeder døde forpakter ved Lerchenborg Peder Wiimb omkr. 1768, mens hans enke stadig bodde på Lerchenborg i 1771.
I Nygaards sedler nevnes Peder Larsen Wiimb 1748 som birkeskriver ved Bregentved m.fl. kirker. I annen sammenheng nevnes en fadder Peder Wiimb, skriver på Brentved.
Peder Lassen Wiimb, født 25.8.1723 Skophus, d. 25.4.1804 Roskilde
G.1. før 1759 m. Sophie Amalie Bulpontan
G.2. omkr. 1763 m. Mette Hieronymusdtr. Ring
Peder var sønn av Lars Nielsen Skophus og Helvig Pedersdtr. Vium
Mette var datter av Hieronymus Jacobsen Ring og Karen Sophie Rosengaard.
Undersøkelser om faddere – Rørby
John Rørbye, 1725-1810
John Rørbye ble født i 1725 av foreldre Niels Joensen Rorby og Inger Christensen Sveistrup. Niels ble født i 1683, i Horsens Købstad, Skanderborg Amt. Inger ble født circa 1690.
John giftet seg med Martha Simonsdatter Wedseltoft 1759, 34 år gammel. Det er påstått at Martha ble født på 8. november 1739, i Svallerup, Holbæk, men det stemmer ikke med opplyst alder i 1759.
John døde 1810, 85 år gammel. Han var sognprest i Ubye 24 Nov 1810 pg 35 42 6.
Kone Martha Wedseltoft (død)
Barn:
1. August Rorby capitain & landinspecteur i Kallundborg
2. Ferdinand Henrich Rorby forvalter i Drammen / obrs.krigs Commissair i Drammen
3. Georg Flemming Rorby capitain i Thisted
4. Inger Magdalene Rorby = Soeborg/Solberg pastor i Hagested (Inger Malene Rorby) Barn: Christiane Soeborg jomfru
5. Amalia Magdalene Christiane Caroline Rorby enke = afg. Bagge/Bappe/Bazze i Khvn
6. Mette Elisabeth Rorby = Struer pastor i Stor.Fuglede
Konens bror: Wedseltoft, provst i Raklev
[Arts-Skipping Herred; Book 1 1801-30; Film #49225]
Undersøkelser om faddere – Kontakter til Rauberg og Grønberg
Kirkebok for Værslev sogn 1740 oppslag 74 nevner en annen forpakter på Birkendegård (herredsfogden Peder Rauberg). Det er uklart om han er identisk med Peder Rauberg som hadde en datter Elisabeth Christine til dåpen 17.3.1741 i Valløby, Prestø. Men på web sies at han var forpakter i Vallø. Hans første kone Walborg Katrine Schønning ble begravet der i september 1734, samme dag som en datter Walborg Catrine ble døpt (AO oppslag 49). Gift. 2. m. Ericha Maria Henrichsdtr Lyth (AO oppslag 50). De hadde en datter Elisabeth Christine døpt 1741. Etter det forsvinner de fra Vallø. Det er tenkelig at de da har dradd til Holbæk amt.
1776 23 Juli Skifte-afkald. Ericha Maria Henrichsdatter Lyth
Kalundborg Byfoged.
Ericha Maria Lyht sal Rauberg enke i Callundborg 23 jul 1776 pg. 237.
Peder Rauberg Herredsfoged (død)
Barn: Christiane Rauberg = P. Grønberg i Kielleklinte.
Henrich Rauberg i Callundborg.
Carl Henrich Rauberg i Khvn.
( Kalundborg Byfoged Skifte-afkald; Book 39, 1579-1807; Fhl film 314094) OBS: Dette er fra Aurelia Clemmons
En Peder Rauberg er født 1702, med slektsforbindelse til Rasmus Grønberg som var gift med både Christiane Rauberg og Elisabeth Christine Rauberg.
Henrich Clausen Rauberg pensionist degn i Bjergsted 23 Apr 1810 pg 33 44
Barn: Gerhard Oldenborg Rauberg
Rasmus Salten Rauberg
Niels Peder Rauberg
Peder Carl Rauberg
Erike Marie Rauberg
Albertine Henriche Rauberg
Christine Henriche Rauberg = Lund garver i Khvn
(Arts-Skipping Herred; Book 1 1801-30; Film #49225)
Følgende faddere har trolig relasjon til Mathias eller hans første kone.
Faddere i første ekteskap:
1 Hans Peter Brønstorph ble født ca. 1746 på ukjent sted. Fadderne ukjente.
2 Dødfødt barn.
3 Marie Cathrine Brønstorph ble født på Aunsøgaard og døpt 28. mars 1749 i Aunsø sogn, Skippinge herred, Holbæk amt (kirkebok 1685-1759 (Archivalier online (AO) oppslag 223).
a Båret frem av Dame Hoff paa Westerbye Gaard,
b Faddere Forvalter Lassen paa Birchende Gaard,
c Forvalter Søfren Høgum paa Westerbye Gaard,
d Forpagter paa Aunsøe Gaard, Monsr. Peder Steen,
e Dame Herested paa Astrup.
4 Johanne Dorthea Brønstorph ble døpt 1. juli 1752 i Værslev sogn (kirkebokens p. 16, digitalt oppslag 3).
a Båret frem av amtsforvalter Saltens kjæreste (kone) i Callundborg.
b Faddere borgemester Langemach i Callundbog,
c rådmann Hønberg i Callundborg,
d Jens Lassen forvalter ved Birkindegaard,
e sr. Dynes Withs kjæreste i Callundborg
f jomfru Hof fra Westerbyegaard.
Andre faddere av mulig særlig interesse:
Flertallet av de identifiserte fadderne synes å tilhøre slektskretsen omkring Karen Mikkelsdatter. Det kan ha i alle fall tre mulige forklaringer:
Endel av fadderne kan være av felles slekt uten at det er avslørt,
Mathias sin slekt kan høre til andre områder enn Sjælland,
eller det kan være dårlige kontakter i slekten.
Følgende faddere har usikker kobling til Karens slekt:
Bloch
forvalteren Grønberg på Westerbyegaard og herredsfogd Rasmus Grønberg
hr. Schwerman fra Aarbye
inspektør sr. Sajo (?),
Geheimeråd/kammerjunker Bierregaard/ Berregaard til Borreby/ Berreby
Hr. Provst Olivarii Datter
Hr. Castrup i Maglebye
Byefoged Hansen i Schielschiør
Thanch (?) i Schielschiør
Hr. John Rørbye fra Ubye
forvalter Cøln fra Lerkenborg
Herredsfoged Engholm paa Stidnæs (Stisnæs ?).
Salten og Langemach i Kalundborg nevnes som faddere for barn i begge ekteskap. Det antyder at dette kan være slekt av Mathias, eller at han eller hans første kone kan være i slekt med Karen Mikkelsdatter. Gården Westerbyegaard nevnes som bosted for fadder Grønberg i andre ekteskap og fadder jomfru Hof I andre ekteskap, og ved begge de to kjente dåpene i første ekteskap. Det antyder at folk på denne gården kan være interessante i det videre arbeidet for å finne slekt av Mathias.
Anne Margrethe Bloch
Det følgende er kun notater for å huske hvilke områder som er undersøkt i letingen etter Anne Margrethe Bloch sine foreldre og hennes vielse til Mathias. Formålet er å unngå dobbeltarbeid:
Houlbjerg herred i Viborg amt,
undersøkt viede 1737-1750, døpte 1737-1750 i følgende sogn:
Vejerslev sogn
Vellev sogn
Gerning sogn
Hvorslev sogn
Sahl sogn
Gullev sogn
4. Mathias Brønstorph – Hans morslekt og farens fornavn
Mathias Brønstorphs tidlige historie var tidligere ukjent, bortsett fra omtrentlig fødselstid. Heller ikke hans farsnavn var kjent.
I et samarbeid utførte Ingrid Bonde Nielsen arkivundersøkelser for meg, i bytte mot mine arkivundersøkelser for henne i Bergen. Ingrid så gjennom skifteregistrene ved København stadsarkiv (Uddrag af Kbh. skifter 1753-1756). Hun var meget våken da hun i navneregisteret til Københavns skiftekommissions skifter 1681-1771 AA-H reagerte på Mathias Jakobsen Brønstrup, forpakter på Birkendegrd, datert 1.11.56. (se nedenfor).
At Mathias Brønstrup i 1756 var forpakter på Birkendegård må bety at Mathias Jakobsen Brønstrup er identisk med Mathias Brønstorph, fordi vi vet at Mathias Brønstorph var forpakter der på det tidspunktet.
I arbeidet med undersøkelser av faddere til Mathias og Karen sine barn ble det klart at Karen var datter av Jeremias. Eldste sønn av Mathias og Karen het Jeremias Jacobi. En tidlig hypotese var at navnene var oppkalling. Dette navnet var så viktig for foreldrene at da han døde ble neste sønn oppkalt med samme navn. Da det ble dokumentert at Jeremias var oppkalling etter Karens far, antydet det at den videre hypotesen var at Jacobi-navnet kom fra Mathias sin slekt. Det passer derfor godt at Mathias sin far ifølge skifteregisteret het Jacob. Denne kilden er foreløpig første kilde som forteller om Mathias sitt farsnavn. Registeret viser at Mathias var sønn av Jacob.
Skiftematerialet er nå overført fra København stadsarkiv til Rigsarkivet.
Registeret viste til skifte etter avdøde Dorthe Jensdatter, enke og i uskiftet bo etter Peder Christensen. At skiftet gjelder arv til både hennes og Peders arvinger har betydning for hvordan teksten skal oppfattes når en person betegnes som søster til mannen men de to andre, bror og søster, betegnes som «til avdøde»:
Kartotekkortet for skiftet viser følgende:
nov. 1756, Dorthe Jensdatter, enke etter Peder Christensen.
Arvinger:
1 Søster til mannen: Karen C, død, g.m. Niels Michelsen Deign, m.h. 3 barn:
2 Christen Nielsen Deign i Vester Skov-huus i Saael sogn
3 Kirsten Nielsdtr. Deign, g.m. Jørgen Jacobsen i Bøgeschou i Gullou sogn
4 Maren Nielsdtr. Deign, g.m. Peder Rasmussen Brandt i Saael Bye
5 Bror til avdøde: Jens J. Brønstrup
6 Søster til samme: Maren J., død, etterlevende 2 sønner:
7 Andreas Jacobsen Brønstrup, snekkersvend
8 Mathias J. ..(?), forpakter på Birchende Gaard i Sjælland.
Et tingsvidne fra Frijsenborg birketing 15.2.57 fortalte om Peder Christensens arvinger. Peder var født på Friisholt gods av foreldre C. Pedersen og hustru Maren Pedersdtr.
Et tingsvidne 29.4.57 fra grevskabet Scheels birketing fortalte om Dorthe Jensdatters arvinger. Dorthe var født i Brønstrup i nevnte grevskap av foreldrene J. Christensen og hustru Giertrud Sørensdatter.
Skiftet ble sluttet 23.8.57. Senere ble selv dødsboskiftet (ca. 400 sider) funnet ved Rigsarkivet og fotografert for detaljert bearbeiding. En finlesing av skiftet viser at også Dorthe Jensdatter ble kalt Brønstrup. Det gir grunnlag for å tro at Dorthe het Brønstrup før hun giftet seg med Peder Christensen. Det passer med at broren Jens, tilstede ved skiftet i København, også het Brønstrup. Det synes som om boet først etter lang tid fikk bekreftet navnene på søsteren Maren og og nevøen Mathias.
Langt ut i skiftet (bilde 3761 ff. ) er avskrevet et skriv fra «Gierild … Magistrat» om et tingsvitne. Grevskapet Scheels birketing hadde 29. april 1757 etterlyst blant beboerne på grevskapet Scheels gods opplysninger om Dorthe Jensdatters arvinger. To menn, Anders Pedersen, 75 år, og Anders Jensen, 61 år, begge av Stocke bro gaard, opplyste at de kjente Dorthe, som var født i Brønstrup by under grevskapet Scheels gods og gift i København. De opplyste at «Hendes ægte Forældre» var Jens Christensen og Gietrud Sørendaater som bodde i Brønstrup og døde «Lang Tiid siden». Deretter opplyste de søsken og søskenbarn av Dorthe:
1. Fullbror Søren Jensen, bosted Brønstrup, død, to sønner Peder Sørensen og Jens Sørensen, begge umyndige og bosatt i Emmedsboe på godset.
2. Fullbror Christen Jensen, død for mange år siden, uten livsarvinger.
3. Fullbror Jens Jensøn Brønstrup, tidligere islandsk kjøpmann, nå bosatt i København.
4. Fullbror Peder Jensøn, reiste utenlands for mer enn 50 år siden og er ikke hørt fra senere.
5. Fullsøster Anne Jensdaater, som skal være kommet til Grønland for mer enn 30 år siden. Hun etterlot seg 3 døttre:
a. Anne Rasmusdaater gift i Selkier her under godset.
b. Birthe Rasmusdaatter, gift og bor i Hyllested i Sønder Herred, på Bugaard gods.
c. Maren Rasmusdaatter, tidligere gift, bodde på gaard Hudsgaard på Løvenholms gods, men senere flyttet til Rugsøe herred.
6. Fullsøster Maren Jensdaatter, har vært gift i Gierild, er død, etterlot 2 sønner som ennå lever:
a. Andreas Jacobsen Brønstru, snekkersvend i København
b. Mathias Jacobsen Brønstrup, forpakter på Birkende gaard i Sjælland.
Videre inneholder skiftet avskrift av en fullmakt til forpakter på Birkendegaard Mathias Jacobsen Brøndstrup eller den han utpeker til å ivareta noen medarvingers interesser. Senere avskrives et brev datert 30. juni 1757 fra «ieg underskrevne Mathias Jacobsen Brøndstrup Forpagter paa Birkende gaard» som ikke kunne være tilstede. Han utpekte Andreas Sahl, borger i København, til å være hans fullmektig. Den avskrevne signaturen er M. J. Brøndstrup !
Selve skifteutlodningen gir også oversikt over Dorthes slekt (bilde 3788 ff). Under Maren Jensdatters søsterlodd nevnes følgende:
6te. Den anden Søsters afgangne Maren Jens Daatter, der har været gift og efterlader sig 2de Sønner som nu i deres afdøde Moders Stæd tilfalder ogsaa Een Søster Lod, eller 1/8 Deel, der og er 91 rd » 7 31/32 s.
Hvoraf
Den Eene Søn Andreas Jacobsen Brønstrup Snedker Svend her i Staden, tilfalder den halve Deel, som er 45 rd 3 mrk 3 63/64 s. Der af Boets Midler imod Qvitering til Hannen udbetales.
Og
Den Anden Søn Mathias Jacobsen Brønstrup Forpagter paa Birchende gaard i Sædland, tilfalder den anden halve Deel som og er 45 rd 3 mrk 3 63/64 s.
Derfra afgaaer For Løv (d.v.s. forlodds) 1 r. igien 44 rd 3 mrk 3 63/64 s.
Som i følge for indførte af denne arving til Monsr. Andreas Zahle udgivne Fuldmagt af 30te Juni sidstleden til hannem udbetales.
Skiftet sier tydelig at Mathias het Jacobsen, altså var sønn av en Jacob. Moren var Maren Jensdatter Brønstrup, som hadde bodd i Brønstrup by i Gierrild og var datter av Jens Christensen og Giertrud Sørendatter som bodde i Brønstrup under grevskapet Scheels gods. Konsekvent bruk i skiftet av navnet Brønstrup (også i håndskrift fra hans fullmektig Andreas Sahl) antyder at Mathias i utgangspunktet brukte dette navnet, før han skiftet til Brønstorph !
Videre om Maren Jensdatter Brønstrup sin familie, om faren og om Mathias Brønstorph sin dåp, finnes i historien
5. Mathias Brønstorph – Jakten på faren
5. Mathias Jacobsen Brønstrup / Brønstorph – Jakten på faren
Vi visste opprinnelig ikke hvem som var far til Mathias. Moren Maren Jensdatter hadde tilknytning til byen Brønstrup i Gerrild på Jylland. Det antyder at Mathias mulig kan være oppvokst der. Skiftet etter tanten Dorthe Jensdatter Brønstrup kaller Mathias konsekvent for Brønstrup. Det antyder at han het Brønstrup før han begynte å bruke navnet Brønstorph.
Navnene Brønstrup og Brønstorph
Mathias brukte navnet Brønstorph i alle fall i perioden 1748-1790. Det antyder at han tilkjennega en tilknytning til slekten Brønstorph. Mathias sin tilknytning til slekten Brønsdorph er foreløpig ikke dokumentert. Men det er mulig å finne noen indisier.
Navnet Brønstrup er knyttet til slekten gjennom deres bosted i byen Brønstrup i Gerrild sogn, hvor Mathias trolig vokste opp, eller i alle fall må ha bodd sine første år. Michael Rasmussen fant at tidlig på 1680-tallet viser Christian 5.’s matrikkel på Arkivalieronline (markbøkene) at den lille «byen» Brønstrup besto av kun 4 gårde, 2 gatehus og 1 mølle. Eier av hele byen var Chresten Scheel, Sostrup Gods. Maren Jensdatter sin far Jens Christensen drev en av de 4 gårdene, og Maren og ektemannen Jacob Andersen bodde sammen i Brønstrup, kanskje på gården, fra vielsen i 1701 til Jacobs død i 1718. Jacob Andersen er ikke funnet med slektsnavn. Dette utelukker åpenbart ikke at Mathias sin familie, trolig hans far, var knyttet til slekten Brønstorph.
Jeg er normalt skeptisk når man mener at personer med ulike navn er identiske. Men jeg finner det ikke mulig å avvise at Mathias Jacobsen Brønstrup, forpakter på Birkendegaard (se skiftet i København etter Dorthe Jensdtr 1756-1757) og Mathias Brønstorph, forpakter på Birkendegaard må være samme person, tross avviket i navn. Alt tyder her på at Mathias har skiftet etternavn. Hvorfor skulle endringen oppstå ? Er her fremdeles et sted en lenke til slekten Brønsdorph som forklarer saken ? Eller er Mathias ikke i slekt med Brønsdorph ? Er navnet justert for å låte «finere» ved assosiasjon til den Brønsdorph som 1723 ble adlet ? Jeg vet ikke. Men inntil videre arbeider jeg ut fra teorien om at når han tok navnet Brønsdorph i bruk må det ha vært på grunnlag av en reell tilknytning til slekten. Tilknytningen behøver ikke være nær eller åpenbar.
Dåpen 23 Juli 1752 av datteren Johanne Dorthea (Værslev, AO oppslag 4) viser tydelig endelsen «torph» for forpagteren mons. Brønstorph. Det bekreftes i oktober 1756 (kirkebok Værslev AO oppslag 8) da forpakter Brønstorph var fadder for et barn i Værslev. Det samme gjelder da han som forpakter begravet en datter 16. april 1757 (AO kirkebok for Værslev sogn, pagina 218, oppslag 60). Både i 1758 (kirkebok Værslev AO oppslag 10) og 1759 (kirkebok Værslev AO oppslag 11) var forpakter på Birkindegaard Mathias Brønstorph fadder for et barn av forvalteren der Hans Kiersgaard. I 1760 hadde han til dåp Jeremias Jacobi (kirkebok Værslev, AO oppslag 13), første barn i andre ekteskap. Jeg mener at at yrket forpakter og navnet Brønstorph brukes konsekvent ved Birkendegård i hele denne perioden og senere, at det er rimelig å konkludere at han var forpakter i hele den aktuelle perioden (også omkring 1756-1757 ved skiftet etter Peder Christensen og Dorthe Jensdatter Brønstrup), og at det i hele perioden 1748-1790 ikke er grunnlag for å påstå feillesing av Mathias sitt etternavn.
Jeg har da vanskelig for å forstå at
1. forpakter på Birkendegård 1756-1757 Mathias Jacobsen Brønstrup ifølge skiftet etter Peder Christensen og Dorthe Jensdatter og
2. forpakter på Birkendegård i 1752, 1756 og 1758-1760 Mathias Brønstorph ifølge kirkebøkene,
kan være noe annet enn en og samme person, tross forskjellen i etternavnet.
Dersom vi aksepterer at de to Mathias er en og samme person, vet vi fra skiftet 1756 etter Dorthe Jensdatter at moren het Maren Jensdatter Brønstrup og faren het Jacob.
Slekten Brønsdorph
Jakten på far av Mathias Jacobsen Brønstorph førte til en omfattende innsamling av opplysninger om slekten Brønstorph. Det viser at navnet Mathias forekommer i slekten, men er ikke vanlig. Bl.a. finnes en Mathias Pedersen Brønsdorph som ble gift ca. 1700 med Elisabeth Christiansdtr Klæboe. Han nevnes død før 1708. I København finnes krigskommisær og renteskriver Mattias Rasmussen Brønstorph, som døde der i 1702. Men vi vet ikke om det førte til oppkalling.
Slekten Brønsdorph er liten og er kjent bare ca. 3 generasjoner fra Mathias sin tid. Men det er mulig at flere av linjene bindes sammen i tiden før navnet ble tatt i bruk. En hoveddel av slekten finnes med tilknytning til Brøns på Jylland. En slektsgren derfra ble adlet. Resten (det meste) av familien synes ikke å være adel.
Blant mulige hypoteser om fedre var opprinnelig Jacob Pedersen Brønsdorph, bror av den adlete Severin Brønsdorph. En annen mulighet var de tre brødrene Jens, Rasmus og Mattias Rasmussønner, de to første kalt Brønsdorph. Rasmus og Matthias døde før 1705, men en av dem kan tenkes å være farfar til Mathias Brønstorph. De tre brødrenes tilknytning til resten av slekten Brønsdorph er ukjent. En tredje mulighet var Jacob Andersen Brønsdorph (ca. 1692-ca. 1732). Sistnevnte var kanskje noe ung til å være faren, men kunne ikke utelukkes.
At navnet Brønstorph var brukt kun i de ca. 3 siste generasjonene før Mathias sin tid, tilsier at der kan også være slektsgrener som ikke brukte navnet, tross slektskap til de andre. Det er også mulig at de delvis har brukt og hatt bevissthet om slektsnavnet, uten at bruken var konsekvent. At en person, f.eks. faren, nevnes uten slektsnavn dokumenterer derfor ikke at han ikke har hørt til slekten. Kun videre undersøkelser kan fastslå realitetene.
Kontakter mellom slektene Vium og Brønsdorph ?
Med utgangspunkt i fadderne til Mathias sine barn ble det arbeidet med å kartlegge slekter som syntes å ha forbindelse med Mathias eller hans to koner.
Arbeidet viste at Peder Christensen Vium (1665-1710) og Dorthe Larsdatter Ziir (1670-1744) var sentrale forfedre for personer i slektskretsen. Peder Christensen Vium var forpakter på Tvis Closter frem til 1703, og ble noe senere forpakter på Nørkjær i Rønbjerg sogn.
Peder og Dorthe på Nørkierd hadde 29. juni 1710, etter Peders død, sønnen Peder Pedersen Vium til dåpen i Rønbjerg sogn, Ginding herred. Barnet ble båret til dåpen av madame Beate Sophie Brønsdorph. Blant fadderne var Anders (?) Brønsdorph til Estvadgaard, Jacob Brønsdorph, forpagter paa Estvadgaard. og madame Dorethe Brønsdorph paa Lindberg (?) (AO oppslag 73 1710). Med fire Brønsdorph aktive ved barnets dåp er det grunnlag til å anta at Peder og Dorthe hadde en sterk forbindelse til Brønsdorph.
Svend Poulsøn i Fløndersøe mølle hadde 24. juni 1712 en datter til dåpen. Betydningen av fadderne er her mer uklar. Madame Beata Sophia Brønsdorphs på Estvadgaard bar barnet til dåpen samtidig som både Peder Brønsdorph på Estvadgaard og Dorethe Lauritsdatter på Nørkierd (=Dorthe Larsdtr Ziir) finnes blant fadderne (AO oppslag 75).
Men dåpen i 1710 kan antyde mulige sterke forbindelser mellom Brønsdorph og Vium. Vi vet ikke om det tilsier slekt eller kun sosiale forbindelser.
Madame Beate Sophia Brønsdorph var av slekten Holst, født ca. 1660, død 1734 Vandsted, Sct. Hans, Vennebjerg. Hun var gift ca. 1694 med Anders Pedersen Brønsdorp, født oktober 1664, døpt i Kallerup kirke, død 1733 i Vandsted. Merk at Anders hadde en bror Jacob, mulig født ca. 1670 Kongstedlund, som var gift med Kirsten Jensdatter Bloch som døde før 15. april 1718: Vi vet ikke om dette har en sammenheng med at Mathias Brønstorph sin første kone het Anne Margrethe Bloch ?
Kirkeboken viser at på Estvadgård tjente både en Dorthe Jensdatter og en Maren Jensdatter, uten at vi foreløpig vet om dette er de to ovennevnte søstrene. Men det er nå dokumentert (se de andre artiklene om Mathias) at Mathias var sønn av Maren Jensdatter (søster av Dorthe Jensdatter) og en Jacob. Mathias sin bruk av slektsnavnet Brønstorph antyder at han hadde tilknytning til den slekten.
Dorthe Jensdatters skifte opplyste 1757 at Maren hadde vært gift i Gierild (Gerrild sogn, Djurs nørre herred). Det synes derfor rimelig at hypotesene om Mathias sin fødsel og oppvekst bør gå mot Jylland.
Hypoteser
På grunnlag av 10 nedenstående punkt er det grunnlag for å anta
– at Mathias direkte eller indirekte kan være i familie med slekten Brønstorph, og
– at hans første kone kan være i slekt med Kirsten Jensdtr Bloch (d. før 15. april 1718).
1. Peder Christensen Vium (1665-1710) og Dorthe Larsdtr Ziir (1670-1744) sin sønn Peder Pedersen Vium (født 1710) var gift med Maria Michelsdtr (1715-1786).
Maria Michelsdtr. var søster av Jeremias Michelsen (ca. 1709-1787), som var far til Karen Mikkelsdatter (ca. 1736-1777), gift med Mathias Jacobsen Brønsdorph.
2. Karen Mikkelsdatter (ca. 1736-1777) sin mor Birte (Birgitte) Jørgensdtr (1713-1745) var søster av Lucia Jørgensdtr (1708-1759), som var gift med Peder Mikkelsen Qvistgaard (1712-1775). Denne Peder var sønn av Dorthe Larsdtr Ziir (1670-1744) i hennes andre ekteskap (gift 7. juni 1711 i Rønbjerg) med Mikkel Pedersen Qvistgaard (1682-etter 1744/45).
3. Peder Pedersen Vium (født 1710) ble båret til dåpen av Beate Sophie Brønsdorph, født Holst. Blant fadderne finnes hennes ektemann Anders Pedersen Brønsdorph og hans bror Jacob Pedersen Brønsdorph (f. ca. 1670 Kongstedlund ?).
4. Jacob Pedersen Brønsdorph (f. ca. 1670 Kongstedlund ?) var gift med Kirsten Jensdtr Bloch (d. før 15. april 1718). Jacob fikk 1718 bevilling til uskiftet bo etter Kirsten med deres eneste umyndige datter. (Datteren skal være Kirstine Jacobsdtr Brønsdorff f. 1702 d. 1768, gift med Jens Madsen Hvas f. 1684 d. 1765 (bosted desember 1733 Århus). Vi vet ikke sikkert om dette var deres eneste felles barn, eller om andre barn var myndige og hadde mottatt arv.
5. Mathias Jacobsen Brønsdorph (ca. 1712/1714- 1790) var sønn av en Jacob og Maren Jensdatter. Maren var søster av Dorthe Jensdatter. Kirkebøkene viser at en Maren Jensdatter og en Dorthe Jensdatter begge tjente på Estvadgaard.
6. Mathias Jacobsen synes å hete Brønstrup tidlig i livet, men i alle fall i perioden 1748-1790 brukte han navnet Brønstorph. Hans første kone het Anne Margrethe Bloch (f. ca. 1715/1720).
7. Mathias Jacobsen Brønstorph var sønn av Maren Jensdatter Brønstrup og en Jacob.
8. Jacob Pedersen Brønsdorph (f. ca. 1670 Kongstedlund ?) hører åpenbart til samme sosiale lag eller gruppe som Mathias (forpaktere og eiere av hovedgårder).
9. Slekten Brønsdorph er liten. Trolig tilhører Mathias bare tredje generasjon av slekten som brukte navnet Brønsdorph. Det betyr at de teoretisk mulige fedrene Brønsdorph er få, noen grener er allerede utelukket.
10. Mathias hadde en fullbror Andreas Jacobsen Brønstorph.
Moren Maren Jensdtr Brønstrup – Gjerrild sogn. Mathias sin dåp !
Dødsboskiftet i København 1756 etter Dorthe Jensdatter kombinert med kunnskap om at Mathias både før og etter skiftet var forpakter på Birkendegård, tvinger frem konklusjonen at han var identisk med den Mathias Jacobsen Brønstrup som nevnes i skiftet. Det betyr at moren het Maren Jensdatter Brønstrup og faren het Jacob.
Der er i skiftet mange opplysninger om morens slektninger. Navnet Brønstrup synes å komme fra at Dorthe og Maren Jensdøtre og deres foreldre Jens Christensen og Giertrud Sørensdatter, skal ha bodd i Brønstrup by. Brønstrup by lå under grevskapet Scheels gods og hørte til Gerrild sogn, Djurs Nørre herred og Randers amt. Jens og Giertrud skal også være døde der. Moren Maren Jensdatter skal ha levd som gift i Gerrild.
I Gerrild sogn blir Marens familie entydig identifisert ved at personene som nevnes i skiftet 1756 som medlemmer av Dorthe og Marens familie. De knyttes tydelig til deres foreldre Jens Christensen og Gertrud Sørensdatter (flere ganger kalt Valdborg/Voldborg Sørensdatter), gjenfinnes i kirkebøkene der, med bosted Brønstrup by. Forbindelsene i familien bekreftes delvis ved helheten i navnene sammenliknet med skiftet 1756, og delvis ved at fadderne går igjen ved de døpte:
Maren Jensdatter, født utenfor ekteskap, døpt 27. juni 1680
Anne Jensdatter, født utenfor ekteskap, døpt 9. juli 1682
Trolovet 14. januar 1685 Jens Christensen i Brønstrup og Valdborg (!) Sørensdatter.
(At konen her og ved et par barnedåper kalles Valdborg/Voldborg var forvirrende, men der er ingen vielse for Valdborg, og ingen trolovelse for Giertrud, og sammenhengen i opplysningene viser at dette må være samme person. Det understrekes ved at Dorthe Jensdatter sin mor ved dåpen kalles Valdborg: Det er ingen tvil om sammenhengen mellom Maren og Dorthe, og tingsvitnet i skiftet 1756 er entydig på at deres mor het Gertrud Sørensdatter. Sammenblandingen av navnene Gertrud og Valdborg understrekes også ved Peders dåp i 1696, hvor moren kalles Gertrud, mens hun ved introduksjonen 28. juni 1696 kalles Valdborg Sørensdatter, Jens Christenssøns,. )
Dorthe Jensdatter, født utenfor ekteskap, døpt 31. august 1685
Copuleret 7. november 1686 Jens Christenssøn og Giertrud Sørensdatter.
Christen Jensen, døpt 1. januar 1688, begravet 12. september 1734
Jens Jensen, døpt 29. mars 1691
Søren Jensen, døpt september 1693
Peder Jensen, døpt 3. mai 1696
Valdborg Sørensdatter, Jens Christenssøns, introdusert 28. juni 1696.
Madtz Jensen, døpt 3. mai 1702 (ikke nevnt i skiftet 1756)
Anders Jacobsen, døpt 16. desember 1703.
Funnet av Mathias sin bror Anders / Andreas som en fullbror av Mathias, sønn av Maren Jensdatter og Jacob Andersen, var avgjørende for den endelige konklusjonen at dette faktisk er Mathias Brønstorphs familie.
Copuleret 23. oktober 1701 Maren Jensdatter og Jacob Andersen
Copuleret 28. juni 1711 Anne Jensdatter og Rasmus Nielsen.
Mathiis, døpt 17. april 1712. Faren het Jacob Andersøn. Anne Jensdttr bar ham til Daaben. Faddere Rasmus Chrestens., Dorothea Jensdttr., Niels Rasmus., Niels Jens., Kirsten Jensdattr. (Eneministerialbog 1657-1718, AO oppslag 81 (folio 79a), 1712, Gjerrild sogn.)
Den dokumenterte moren Maren Jensdatter hadde to søstre Anne Jensdatter og Dorthe Jensdatter, som må være identiske med de to som opptrer ved dåpen. Mathias alder ved dødsfallet 7. januar 1790 var 78 år på fire måneder nær, som tilsier fødsel omkring tidlig mai 1712. Vi skal normalt ikke stole helt på slike aldersangivelser. Men denne aldersangivelsen stemmer ganske godt med fødselstidpunktet for Mathiis døpt i Gjerrild 17. april 1712 ! En måneds avvik er i denne sammenheng ikke mye. I sammenheng med den klare identifiseringen av moren og av farens fornavn er det åpenbart at dette må være Mathias Brønsdorphs dåp.
Jacob Andersen, begravet 1. januar 1718.
gl. Jens Christensen, begravet 7. mars 1723
Gertrud Sørensdatter, begravet 20. april 1727
Ved å kontrollere familien omkring Maren Jensdatter Brønstrup kan vi være sikre på at vi har den rette Maren. Det, i tillegg til alder ved hans dødsfall, knytter Mathias Brønstorph sikkert til sin dåp i Gerrild i 1712. Vi kan derfor være sikre på at hans mor var Maren Jensdatter Brønstrup og at faren het Jacob Andersen.
Vi vet foreløpig ikke noe om Jacob Andersen sin familie eller om hans mulige direkte eller indirekte tilknytning til slekten Brønstorph.
Notat:
9. april 1683 ble døpt en pike Maren, født utenfor ekteskap av mor Snøvle-Karen, far Jens Christensen. Ved farens offentlige skrifte kalles barnemoren Karen Simonsdatter. Det er sannsynlig at dette ikke er «vår» Jens Christensen, fordi «vår» Jens konsekvent opplyses med bosted Brønstrup by i Gerrild sogn. Det gjelder ikke denne Jens, som var i tjeneste andre steder. Forøvrig er dødsboskiftet etter Dorthe i 1756 klar på at «vår» Karen Jensdatter sin mor het Gertrud.
Notater: Gjennomsøkte kirkebøker i jakten på Mathias sin første vielse
DJURS NØRRE HERRED
Veggerslev – Villersø sogn: Kirkebøkene er ikke bevart før 1779 !
Gerril/Gjerrild og Hemmer 1737-1750 undersøkt AO oppslag 55-94
Undesøkt kirkebok for Enslev-Hammerslev sogn i Djurs nørre sogn fra 1740 (oppslag45, folio 87) til AO oppslag 69 pag. 134 (ut 1748).
Undersøkt kirkebok for Ørum-Ginnerup sogn i Djurs nørre sogn fra 1741-ca. 1748/1750
Orum sogn Ginnerup sogn
Trolovede 74-81 oppslag 74-75 162-166b oppslag 142-143
Viede 83-90b oppslag 82-83 172-177 oppslag 148-149
Døpte 1-43b og 71-72 oppslag 1-8 100-127b oppslag 96- 99
Døpte ue 96-97 oppslag 93 187-188 oppslag –
Undersøkt kirkebok for Karlby-Voldby sogn i Djurs nørre sogn fra 1740-1748/1750
Trolovet og viet pag. 125- oppslag 106-108
Døpte oppslag 7-10 + 48-53
Undersøkt kirkebok for Gammel sogn-Grenå i Djurs nørre sogn fra 174
Døpte 1-
Uekte 1-6
Viet 1-42 oppslag 32-38
Kastbjerg og Rimsø sogn 1737-1750 oppslag 40-52
+ i bok 10 1747-1782: 1747-1750 oppslag 3-4
Fjellerup – Glæsborg sogn 1737-1750 oppslag 27-36
+ 1737-1750 oppslag 103-119
Nimtofte – Tøstrup har kirkebok fra 1791.
Nimtofte – Koes fra 1737 få innførsler, trolig ufullstendig
Anholt sogn 1737-1750 viede oppslag 53-55
1737-1750 døpte oppslag 9-14
Koes er i Sønderhald herred