Mathias Brønstorph døde tidlig i januar 1790.  Hans dødsboskifte finnes i Landsarkivet for Sjælland (nå på Rigsarkivet), Københavns amt, Archivalfortegnelse unummererte bo, Ekstra ordinære boer, pagina 4, Mathias Brønstorph 5/6-1791, Kommisarie skifte.  Skiftet er innført i en egen bok og utgjør 275 sider, som er fotograferte.  Her er gjengitt skiftets hovedinnhold, delvis som et sammendrag og delvis som en ekstraktavskrift.  Det er ikke foretatt en fullstendig avskrift.

Ved skiftet 1790 etter Mathias nevnes bl.a. hans kister og hans to chatoller, som alle var låst og nøklene forseglet og overlevert til andre for ivaretakelse frem til skiftet.   Mathias hadde bodd og døde hos svigersønnen Henrik Mathias Giertsen og sin datter.  Trolig flyttet han dit på grunn av sykdom: Skiftet forteller om svakhet og tiltakende sykdom, at han hadde vært for svak til å skrive, plagene strakte seg også til «øynenes svakhet», og at han hadde hatt store belastninger før han døde.

Skiftet beskriver følgende:

I dagligstuen:

Ett chatoll med oppsats eller skap med 5 porcelains oppsatser på.
En innlagt dragkiste med fire skuffer.
Et åtte dagers stueur i ansigt, herved malet futteral.
Et speil i forgylt ramme med lysearmer.
Et enge Cvadrille bord.
To blå malte te-bord.
En ruslær lenestol og 8 ordinære stoler.
Et gammelt innlagt brettspill med tilhørende brikker.
Et bestikk hvori 12 par sølvplett kniver og gafler.
En porcelain purpune krukke.
Et spansk rør med forgylt knapp.

I sengekammeret:

Et forseglet chatoll.
Et stort speil med forgylt ramme.
Et nattbord
Et nattbord med gingangs betrekk.
En himmelseng med blått trykket lerrets omheng
derudi:
    En blåtærnet lerrets overdyne med dun.
    2 blådigtens underdyner.
    4 ditto hodeputer og et blåtrykket teppe.
    2 uldne blåstripete ditto.
    3 trekke puter med hørlerreds vaare
    Et par forlerreds laquer.
Et natt-skrin.
En skilpadde snustobakk dåse med sølv charnering.

I pikens kammer:

Et skack sengested med sirtses omheng.
derudi:
    En rødstripet ulden overdyne.
    2 grønstripete lindede underdyner.
    En blåstripet ditto.
    En graaestripet ditto.
    En blåstripet ditto.
    En blå og grønnstripet ditto.
    En rødstripet trekke-pute.
    Et par høelerreds lakener
Et speil i forgylt ramme.
En kobber temaskin med plate.
En enge dragkiste, med 4 skuffer, som brukes av piken.
Et blåmalt slagbord.

I gangen:

Et rødmalt furu kleskap.
En stor furukiste brunmalt
En enge dragkiste med serviettpresse.
En grønnmalt eikekiste.
En paraply («Pare-Plye»).

Av ovennevnte store furukiste ble etter hr. Giertsens forlangende tatt ut til bruk ved avdødes begravelse følgende:
3 høegarns duker og 18 ditto servietter.
1 blågarns ditto, alt merket K. B. (NB: trolig Karen Brønstorph ?)
2 par høegarns laquer par merket M.B.
Et hånd klede og et … putevar.

I gjestekammeret:

Et skak sengested med gammel sirtsen omheng.

På loftet:

Et gammelt klaver.

I gården:

En jagt-vogn.
Et messingbeslagen seletøy til 4 hester.
2 får.
En gammel karret som i nærværende tid står i Tostrup prestegård.
En kane med bjeller.

I tillegg nevnte hr. Giertsen å ha i sin bevaring:
En sølv kaffekanne.
En pepperbøsse.
En ditto spiseskje.
En te ditto.
2 røde Bays gardiner à 2 mrk.
Et speil i brun ramme 4 mrk.

Den avdødes sorte kledning, som er gammel og vent, ble på den eldste sønns instendige anmodning tatt ut, mot at han erstattet antatt verdi 6 rdl.

Mer ble ikke funnet som tilhørte boet, bortsett fra det som var innelåst i boets gjemmer.

Etter signering av papirene for skiftets første dag kom Henrik Mathias Giertsen på at han hadde 120 riksdaler i forvaring for svigerfaren siden 11. september 1788, i tillegg til 50 riksdaler som de fant hos avdøde etter dødsfallet. Svigersønnen Henrik beholdt nå pengene for å bestride begravelsesomkostningene, så langt pengene holdt.

15. januar 1790 holdes neste skiftesamling. Da nevnes at svigersønnen Momsen var syk og ikke kunne delta i dagens likbesigtigelse og i skiftesamlingen ble samlingen utsatt til 5. februar. Arvingen Christian Carls arv ble inndratt av Københavns skiftekommisjon under hans hos dem til behandling stående bo.

Det forseglete skapet ble nå åpnet. Der var sølvsaker, som medregnet de av Henrik Giertsen bevarte sølvsaker utgjør:
En sølvkanne med fat, som med de øvrige gull- og sølvtøy av juvelerer hr. Giertsen ble veiet og vurdert til 75 lod Københavns prøve à 4 mrk 4 s.
En ditto vannskål ditto prøve 28 lod à 4 mrk 4 s.
En ditto presenteer tallerken vog 65 lod 2 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.
En ditto tepotte med fat Københavns prøve vog 33 lod 3 qvintin à 4 mrk 4 s.
En mindre ditto et fat ditto prøve vog 17 lod 1 qvintin à 4 mrk 4 s.
En melkepotte på 3 b.en ditto prøve vog 20 lod 2 qvintin à 4 mrk 4 s.
2 tedåser vog 20 lod 1 1/2 qvintin à 4 mrk.
2 sukkerfat vog 17 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
En pepperbøsse vog 4 lod 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.
En Colot-skje vog 14 lod 3 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
6 spiseskjeer med matt arbeid vog 26 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
8 slette ditto vog 32 lod à 4 mrk 4 s.
En fiskeskje vog 12 1/4 lod à 4 mrk 4 s.
En mindre ditto vog 10 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
11 teskjeer vog 12 lod 2 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.

bilde 157

I skiftet etter Mathias er avskrift av uskiftebevilling 17. november 1758 etter hans første kones død, så lenge han ble værende i enslig stand. Et eventuelt senere samfrendeskifte kunne skje uten rettens registrering og vurdering. Bevillingen nevner deres umyndige barn.
(Merknad: Der var derfor trolig flere barn i første ekteskap, hvor kun Johanne Margrethe hadde arvinger ved Mathias sin død. I ettertid er 4 barn fra første ekteskap identifiserte.)

I uskiftebevillingen kalles Mathias forpakter til Birchende gård på Sjælland. Gården lå ifølge senere samfrendeskifte i Werslef (Værslev) sogn, Ars herred, Callundborg amt. 9. april 1759 ble det holdt samfrende skifte etter hans første ekteskap. Skiftets personale vurderte boet til 1400 rdl, hvor Mathias fikk 700 rdl, sønnen 466 rdl 4 mrk og datteren Johanne Margrethe 233 rdl 2 mrk. Men Mathias erklærte da at han av egne midler og kjærlighet til sin kone forbedret barnenes arv til lik arv 500 rdl til hver, på betingelse av at arven sto hos ham uten renter til sønnen ble fullmyndig 25 år gammel, og til datteren med hans vilje og samtykke kom i et anstendig ekteskap.

Momsen krevde ved Mathias sitt skifte 500 rdl med renter for sin avdøde kones arv etter sin mor. Barfred protesterte mot dette og mot 10 års rente fra vielsen da konen kom i hans verge: Han mente at morsarven var utbetalt i forbindelse med at Johanne Dorthea ved sin vielse fikk sitt utstyr m.m. Momsen ble bedt om eventuelt å fremlegge dokumentasjon i saken dersom kravet ble opprettholdt. Pflugmacher signerte med Barfred.

Denne debatten er underlig med tanke på at skiftet inneholder et brev datert 5. mars 1778 hvor Mathias om hva som er skjedd med arven:   Sønnens arv er utbetalt til ham, men datterens arv var først fremdeles hos Mattias, fordi hun fremdeles var under vergemål. Sønnen bekrefter 3. januar 1773 at han har mottatt arven. Datteren søkte og fikk 10. juli 1778 kongelig bevilling til selv å være sin egen verge og motta og råde over arvemidlene, forutsatt at hun er under en manns (kurators) tilsyn etter loven. Avskrift av bevillingen bekreftes av Johanne Dorthea med hennes signatur 1. august 1778, hvor hun fritar overformynderen for ansvar, og faren Mathias bekrefter hennes signatur som hennes kurator.  Spørsmål er om vi skal oppfatte debatten slik at Mathias fremdeles hadde hennes arvemidler, men nå under hennes kontroll ?

Navnet til Mathias sin andre kone Karen Mikkelsdtr. bekreftes i hans skifte ved avskrift av kongelig bevilling 29. mars 1777 til å sitte i uskiftet bo etter henne.

Det ble bestemt at 12. mars 1790 skulle holdes auksjon i boet etter Mathias.

I boet var regning fra doktor Markus Woldike Kall i Roskilde (distriktslege for Roskilde by og amt) for hans oppvartning av Mathias i hans svakhet, ved fire reiser under hans siste sykdom. Han tilbrakte 1, 2 og 5 dager hos Mathias. Han krevde ikke betalt for korrespondanse og ordinasjoner fordi kuren denne gangen ikke ga ønsket resultat.

Mathias hadde mange ganger før sin død sagt at den yngste datteren Lucia skulle ha forlods sin mors gangklær, gulluhr og ditto smykker, fordi hun var den eneste av hans pikebarn som var uforsørget. De myndige arvingene og vergene sa seg enige i dette.

Mathias hadde signert 1787 som kausjonist på en obligasjon 400 rdl som Christian Carl hadde utstedt til sin svoger Barfred og 1789 på en obligasjon 94 rdl til svoger Momsen. Christian sitt bo var nå under konkursbehandling, og beløpet måtte dekkes med renter av Mathias sitt dødsbo.

Momsen presenterte Andreas Brønstorph sin obligasjon på 160 rdl til svoger Momsen for 160 rdl for Andreas sin utredning og reise til Vestindien. Momsen ba om at den ble betalt av Andreas sin arvelodd.

Boet utbetalte også 99 rdl, særlig til klær o.l., mulig sørgeklær ettersom det bl.a. inkluderte noen åpenbare slike elementer, til Jonas og Lucie. Svoger Pflugmacher hadde kjøpt medikamenter og lagt ut penger for Mathias, noe han forbeholdt seg å komme tilbake til.

Ifølge dødsboet p. 134 døde Mathias 8. januar 1790.

Christian Carl hadde i april 1789 utstedt en obligasjon på 400 rdl til Hans Jessen, som administrator Simon Jensen i København hadde kausjonert for. Mathias hadde kontrakausjonert, og Jensen krevde derfor beløpet utbetalt med renter, siden Christian Carl var konkurs.

Hr. forpakter Rasmussen av Egemark sendte 1790 en notis om at dødsboet ikke hadde noe tilgode hos ham, tross en seddel fra 1769 som antydet en rest på 19 rdl. Rasmussen omtaler Mathias som sin svoger og forteller at han selv i 1770 bodde på Alkestrup og at de der avgjorde alt sitt mellomværende i forbindelse med Birkendegårds forpaktning som Rasmussen gikk inn i for ham, da Mathias kjøpte Basnæs.

Hr. E. Castrup i Magleby skyldte Mathias 42 riksdaler fra 1779. Castrup hadde hatt umake med Mathias sine sønner Christian og Jeremias som Castrup underviste i fransk i to sommere, ved at de kom til ham en gang i uken med sin lærer hr. Foss, og også som en honet manns barn ble bevertet med kaffe, aftensmat, m.m.. Derfor etterga Mathias denne gjelden mot at Castrup betalte 20 rdl til klædeskremmer Mommesen (!) i København. Castrup var misfornøyet med denne betaling for arbeidet med guttene, som han mente var for liten.

Momsen skrev i mai, med en kopi av gullsmed Lorentz Linde seniors revers i januar 1789 til Mathias på 102 rdl, som nå restet 72 rdl., samt 10 billetter fra Linde til Monsen, da Momsen i juli 1789 har godtatt denne reversen som betaling i regning med avdøde Mathias, men ikke har kunnet få pengene fra Linde som var gått konkurs. Han ba derfor om at reversens rest 72 rdl ble dekket av boet. Momsen ville levere reversen tilbake til Mathias for å få annen betaling, men Mathias hadde da blitt belastet med sin sykdom. Henrik Mathias Giertsen snakket med Mathias i oktober, da Mathias hadde en litt bedre periode, og Mathias gjorde klart at Momsen måtte bli betalt, uten at det da ble gjennomført. Momsen pekte på at Mathias sin inntekts- og utgiftsbok ville bekrefte hans fremstilling.

Christian Carl møtte på skiftesamling og forlangte utstyr på lik linje med sine gifte søstre. De gifte søstrene hadde alle fått utstyr, og broren Andreas var to ganger utstyrt av Mathias via Momsen som nå ønsket refundert Andreas kvittering for 100 rdl. Christian Carl hadde ikke fått utstyr, og mente derfor at enten måtte han få tilsvarende som søstrene, eller deres utstyr måtte returneres til boet for deling mellom alle arvingene. De andre arvingene lovet å svare på dette i neste skiftesamling.

Hr. Capitain Jensen fremla oppsigelse av 11. juni 1790 for Mathias sin kapital 6000 rdl som boet hadde stående i hans gård Heinstrup, til utbetaling 11. desember 1790.

Ved auksjonen 12. mars 1790 i Sengeløse prestegård over boets effekter innkom 897 rd 5 mrk. Til fradrag gikk auksjonskostnader 91 rdl 4 skilling. Når Jensens utbetalte renter for kapital 6000 rdl i Heinstrup, 112 rdl 3 mrk legges til, utgjorde kapitalen 918 rdl 4 mrk. før fratrekk av andre skiftekostnader og regninger (bl.a. dr. Kal 22 rdl 3 mrk og dr. Mangor 33 rd, skredder Bøhling 14-4-5 og 400 rdl som med arvingenes samtykke ble satt ut på rente etter obligasjon av 4. mai), totalt 737 rdl 1 mrk 9 sk. Disse kostnadene ble utbetalt når der bar kontanter i boet, for å unngå renteutgifter mm som kunne belaste boet. Boets restbeholdning var da 181 rdl 1 mrk 9 sk. Ved auksjonen var solgt gjenstander i gull, sølv, tinn, kobber, malm, glass og porcelain, linned, sengetøy, kangklær, møbler, en jaktvogn, en karet og en kane samt bøker mm.

Følgende medikamenter var solgt til Mathias (pagina 209-, bilde 1020340-):
31. august 1789 brækvand 8 s,
5. september brækvand 8 s.,
china deocl. (?) 6 mrk 8 s.,
6 pulver 1 mrk 8 s.
8. september China decoct. 6 mrk 8 s.,
5. Cremortari 12 s,
10. 4 pulver 1 mrk.
11. China decoct. 6 mrk. 8 s.
12. Saft 1 mrk 8 s.
15. China decoct. 6 mrk. 8 s.
Pulver 1 mrk
17. China decoct. med extract 10 mrk.
17. september Spansk flue plaster 3 mrk
Calsam 1 mrk 8 s.
Pulver 1 mrk
Eske til innpakning 10 s.
19d. China decoct. med extract 10 mrk
Pulver 1 mrk 8 s.
22. Brækvand 8 s.
22d. Pulver 1 mrk 2 s.
22d. Pulver 1 mrk 2 s.
Campher mixtur 1 mrk 4 s.
23. Brækvand 8 s.
23d. Rhabarver dråper 3 mrk 8 s.
Salve 1 mrk. 4 s.
26d. Rhabarver dråper 3 mrk 8 s.
26d. Salve 10 s.
30. ditto 10 s.
ditto 10 s.
27. Utlagt for vognleie til hr. doctor Mangor 3 rdl.
28d. 6 pulver 1 mrk 8 s.
16 styk china pulver 6 mrk
Utlagt for express sendt med medicin til hr. Brønsdorph 3 mrk
3. oktober China dråper 4 mrk 12 s.
Pulver 1 mrk 8 s.
Salve 10 s.
10. China dråper 4 mrk. 12 s.
5te til en kryderpoese 10 s.
17. Plaster 1 mrk 4 s.
1 skind 1 mrk 8 s.
19d. Thee 1 mrk 8 s.
Hyllethee 4 s.
20d. Rhabarber 2 mrk. 8 s.
Cremortartari 1 mrk 8 s.
26d. Campher mixtur 1 mrk 12 s.
Laxatid 1 mrk 12 s.
Linement 2 mrk 12 s.
Haudtus (?) 1 mrk (vurder om det kan være «hovtus»= hestehov = tussilago farfara ? )
Eske til innpakning 8 s.
2. Novbr. China decoct. 5 mrk 8 s.
3. Laxatid 2 mrk.
Salve 12 s.
7. decbr. Campher emulsion 1 mrk
Liniment 2 mrk 12 s.
Urter 2 mrk
12te Liniment 2 mrk 12 s.
Lamaringer (?) 1 mrk
21. Salve 10 s.
6. januar 1790 Salt 2 mrk
Dråper 4 mrk

Regningen for medisiner er signert Waisenhus apotek, 1. februar 1790.

Boet la ut for Lucia sin pensjon, ett kvartal, 30 rdl pluss penger som var lagt ut av madame Sørensen (bånd, garn, skoflikker, bokflikker, drikkepenger, silke, et brev nåler, sko, kåpe) 6 rdl. I tillegg var regningen fra skredder Bøhling for varer til Lucia.

Henrik Mathias Giertsen ba om refusjon for sine spesifiserte utgifter til Mathias sin begravelse. Det inkluderte en sort likkiste med hvite perler og 12 blå skruer, kisteplate i forsølvet tin med inskripsjon og løvverk, pynting av kirken, klær til liket, likklede, betaling av geistlige, 2 alterlys for 17 rdl, 2 tønner malt til øl til byen, smør, rødvin, gammel fransk vin, conjac, rom, fransk vineddik, rød Caps vin, madeira vin, aquevit, 30 potter dansk brennevin, sjokolade, brød (d.v.s. kringler, tvebakker, 12 stk snurbrød, 20 franske tvebakker, 10 hveteknopper, små tvebakker), fisk, egg, fløte, oksekjøtt, 4 kafuner (?), 4 ender, hvetemel, 8 vokslys, kaffebønner, melis, konfekt, 24 sitroner, kanel, nelliker, pepper og ingefær, røketobakk, 1 dusin keiserpiper, arbeidshjelp, sørgebrevenes postkostnad, 10 rdl for at Mathias skulle bli begravet i Sengeløse kirke, med mye mer, totalt 185 rdl 1 mrk 8 s., minus forskudd fra skiftekommisær 170 rdl, restkrav 15 rdl 1 mrk 8 s. En så verdig mann som hans salig svigerfar fortjente den hederligste begravelse, uten spørsmål om hva som kunne spares fra den.

Henrik Mathias Giertsen hadde også etter Mathias sin ordre lagt ut følgende under hans sykdom:
4. sept. 1789

Resten av skiftet er ikke referert av hensyn til arbeidsinnsatsen. Gjennomgang antyder at det ikke vil gi videre opplysninger av stor betydning.