Mathias Brønstorph døde 7.-8. januar 1790, 78 år på fire måneder nær. Det antyder at han var født ca. april/mai 1712.  Ifølge Oeders efterretninger 1771 var han da 58 år gammel, i sitt andre ekteskap.  Alder ble normalt oppgitt som ved kommende fødselsdag.  Det antyder at han var født ca. 1714.  Vi kan anta at Mathias var født om våren 1712-1714.  Navnet er også skrevet Brønsdorph, og han skriver alltid navnet uten å bruke farsnavnet.  Det var også vanlig at han kun brukte forbokstav i stedet for fornavnet.   Hans liv før 1748 er for det meste ukjent.

Hans første kone var Anne Margrethe Bloch, døpt 26. mars 1720 i Vor Frue kirke.  Hun var datter av Johan Pedersen Bloch og Cathrine Møller.  Med utgangspunkt i en statistisk sannsynlighet for at mannen er 30 år og kvinnen 24 år ved vielse, kan vi anta at de ble gift omkring 1742-1744.  Det passer bra med at eldste sønn ble født ca. 1746.  Vi vet ikke hvor eller når de ble gift, eller hvor deres eldste sønn ble født omkring 1746.

Aunsøgaard

Begravelsen av en sønn i februar 1748 og en datters dåp i mars 1749 tyder på at Mathias på denne tiden var på Aunsøgaard i Aunsø (Avnsø) sogn, Skippinge herred, Holbæk amt.

Vi vet ikke hvilken rolle han hadde på Aunsøgaard, og vi vet lite om Mathias sin bakgrunn før 1748.

Aunsøgaard ligger øst-sydøst for Birkendegaard.  Gården ble i 1751 solgt til Christian Lerche til Lerchenborg, som også eide Birkendegaard.  Aunsøgaard er omtalt i Danske slotte og Herregårde, anden udgave, bd. 3.

Herregården Birkendegaard og Lerchenborg gods

Mathias Brønstorph ble forpakter av Birkendegaard, som lå i Værslev sogn, Skippinge herred, Holbækamt på Sjælland.

Når Mathias overtok forpaktningen av Birkindegaard er ukjent.   Barnedåp i Aunsø sogn i mars 1749 antyder at han overtok Birkendegaard etter den tid.  Dåp av Mathias sin datter viser at han var forpakter på Birkendegaard i alle fall før juli 1752, da hans datter ble døpt i Værslev.  Dagens bygninger på stedet er bygget etter Mathias sin tid.

Kanskje har Mathias en bakgrunn med kontakt med slekten Lerche på Jylland ? Men det er foreløpig ukjent.  Men vi vet at kontakten med Lerche fikk stor betydning for ham.   Herregården Birkendegård ligger øst for Kallundborg nord på Sjælland. Gården omtales i Danske slotte og herregårde bind 3.

Den tidligere høye offiseren Christian Lerche (fra 1751 greve, døde 6.12.1757, enken levde til 1800) kjøpte Birkendegaard i 1743, etterhvert som del av en større godssamling med hovedsete på Lerkenborg like syd for Kallundborg på Sjælland.  Det danske riksarkiv har endel arkivmateriale fra Lerchenborg gods, bl. a. skiftemateriale, overformynderi og legdsvesen. Resten av arkivet er returnert til Lerchenborg gods, hvor det er gjennomgått i søk etter opplysninger om Mathias Brønstorph, uten resultat.

Slekten Lerche hadde også gods og forbindelser på Jylland, hvor et Lerkenborg ligger ved Ørslev kloster ved Limfjorden, nord for veien mellom Skive og Viborg i Jylland.  Det er mulig at Mathias sin forbindelse til Lerche og Birkindegaard har forbindelse med et mulig slektsopphav fra de aktuelle delene av Jylland.

Hovedgården Bonderup i Merløse herred (ved Holbæk-Ringsted landevei) ble kjøpt 1754 av Chr. grev Holstein Ledreborg (?), som i 1766 solgte den for 36 000 rdl. til herredskriver, senere overauditør P. Larsen Wiimb, som eide den til 1796.

Bonderup er også det gamle navnet på Lerkenfeldt i Vesthimmerland, inntil 1689 da Peder Madsen Lerche kjøpte gården. Ett gods kalt Lerkenborg ligger ved Ørslev kloster ved Limfjorden, nord for veien mellom Skive og Viborg i Jylland.

I 1758 bodde jomfru Blok (trolig søster av Mathias sin kone) på Birkendedaard og var sammen med Mathias og forvalter Balche på Westerbygaard sin kone, faddere for forvalteren Hans Kjærsgaard sin datter.  Ulike forpaktere og forvaltere går igjen som faddere til hverandres barn.  Det er noe uklart om dette er et resultat av sosiale forbindelser.  Men jeg har fått et inntrykk av at der også ofte kan være mye slektskap i denne gruppen.  At Mathias både i 1758, 1759 og 1761 var fadder for barn av forvalteren på Birkendegaard Hans Kiersgaard (Kjærsgaard) kan derfor antyde, men kan ikke dokumentere, et mulig slektskap.  Det samme kan gjelde for forvalter Grønberg på Westerbyegaard som også var blant Kjærsgaards faddere i 1761, i tillegg til at han også finnes blant fadderne til Mathias sine barn.

Første spor etter Mathias sin første kone ble funnet i skiftet etter Mathias.  Der nevnes «Samfrende skifte efter Sallig Brønstorphs første afgangne Hustrue Ane Margrethe Bloch af Dato 9de April 1759 …».  I kombinasjon med opplysning om Birkendegaard gjorde dette det mulig å komme videre i undersøkelsene.

Ved begravelsen 6. november 1758 i Værslev kirke var Anne Margrethe i sitt 39. år. (Kirkebok Værslev 1758, AO oppslag 60, pagina 218.)

Mathias fikk først kongelig bevilling datert 17. nov. 1758 til å sitte i uskiftet bo, under forutsetning at han ikke ble gift igjen.  Men nesten umiddelbart må situasjonen ha endret seg, trolig med at han fant en ny potensiell brud.  Anne Margrethe Bloch sitt dødsboskifte ble sluttet 9. april 1759 på Birkendegaard i Verslev sogn som et samfrendeskifte mellom enkemannen Mathias Brønsdorph og de to overlevende barnene, Hans Petter, 13 år, og Johanne Dorthea, 7 år. Skiftet ble holdt etter kgl. bevilling 17. november 1758.  Avdødes bror Johan Casper Bloch utnevnte i brev, datert 5. mars 1759 på Fredriksberg, amtsforvalter R. Salten i Kalundborg til å være tilsynsverge i hans sted.  Den utnevnelsen kan oppfattes som en antydning om at Salten var tilknyttet den første konens slekt.  Boets formue til fordeling ble ansatt til 1400 riksdaler. Faren hadde krav på sin bolodd 700 rdl, resten var til fordeling med 2/3 eller 466 rdl 4 mrk til sønnen og 1/3 eller  233 rdl 2 mrk. til datteren.  Men Mathias erklærte at han ensidig av egne midler og kjærlighet til sin kone økte begge barnenes arv til 500 rdl til hver, på betingelse av at arven sto hos ham uten renter til sønnen ble fullmyndig 25 år gammel, og til datteren med hans vilje og samtykke kom i et anstendig ekteskap.  Dersom Mattias skulle dø ville Salten tre inn som barnenes formynder.  Skiftedokumentet signeres M. Brønsdoph (!) som far og R. Salten som tilsynsverge.  (Landsarkivet for Sjællend, nå Rigsarkivet, AB-031 Holbæk amt, 1752-1805 Konceptskifter, A29-36, eske E 7, skifte nr. A 36, se også Holbæk amt konceptskifter; 1763-1781; FHL film 49204).

I et brev 5. mars 1778 (I skiftet 1790) fortalte Mathias om hva som senere skjedde med morsarven:  Sønnens arv var utbetalt til ham, men datterens arv var fremdeles hos Mathias, fordi hun fremdeles var under vergemål.  Sønnen bekreftet 3. januar 1773 at han hadde mottatt arven.  Datteren søkte og fikk 10. juli 1778 kongelig bevilling til å selv være sin egen verge og motta og råde over arvemidlene, forutsatt at hun var under en manns (kurators) tilsyn etter loven.  Avskrift av bevillingen bekreftes av Johanne Dorthea med hennes signatur 1. august 1778, hvor hun fritar overformynderen for ansvar, og faren Mattias bekrefter hennes signatur som hennes kurator.

Ekteskapet med Mathias var ifølge Oeders efterretninger 1771 første ekteskap for Karen Mikkelsdatters.  Hun var i 1771 35 år gammel.  Det antyder at Karen ble født ca. 1735-1736.  Det stemmer noenlunde overens med at Karen døde 1777 på herregården Basnæs i Tjæreby sogn, 41 år gammel.  Hun ble begravet 24. Mars 1777 (Kirkebok 1682-1804 Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 209.).  Navnet til Mathias sin andre kone Karen Mikkelsdatter bekreftes i hans skifte ved avskrift av en kongelig bevilling 29. mars 1777 til å sitte i uskiftet bo etter henne.

Der var et skille i oppgaver mellom rollene som forvalter (daglig driftsleder) på godsene, og den overordnete rollen som forpakter på godset. Men det var sosialt ikke ubetydelige roller som lå mellom adelens og den alminnelige befolkningens nivå. Det synes sosialt naturlig at Mathias i mai 1760 var fadder for prestens barn i Værslev sogn, og at han som forpakter i 1758 var fadder for en datter av forvalteren på Birkendegård Hans Kiærsgaard.

Mathias kan ha vært forpakter på Birkendegaard til 1768, da han overtok Barsnæs. Mathias sitt dødsbo skifte inneholder opplysninger om at hans svoger Rasmussen overtok forpaktningen av Birkindegaard for Mathias, da sistnevnte kjøpte Barsnæs. Godset fikk ny eier i 1766, med stor gjeldsbelastning. Der var behov for å øke inntektene fra godset. Det er spekulasjon å undres på om dette la et press på Mathias og kan ha vært medvirkende til at han i 1768 kjøpte Barsnæs og fikk sin «svoger» til å overta forpaktningen på Birkindegaard ?

Mathias sitt dødsbo skifte inneholder opplysninger om at hans svoger Rasmussen overtok forpaktningen av Birkindegaard for Mathias, da sistnevnte I 1768 kjøpte Barsnæs.  Godset fikk ny eier i 1766, med stor gjeldsbelastning.  Der var behov for å øke inntektene fra godset.  Det er spekulasjon å undres på om dette la et press på Mathias og kan ha vært medvirkende til at han i 1768 kjøpte Barsnæs og fikk sin «svoger» til å overta forpaktningen på Birkindegaard ?

Herregården Barsnæs

Fra 1768 – 1778 var Mathias eier av herregården Basnæs i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, ved kysten like sydøst for Skælskør, vest for Næstved på Sjælland. Gården er i senere beskrivelser sagt å ha 607 hektar. Basnæs er nevnt første gang i 1366.

Gården i tiden før Mathias kjøpte

Basnæs fikk 1629-1631 en ny og særlig staselig, grunnmurt hovedbygning i rød murstein, kjeller, to etasjer med flere tårn og spir og alle vinduskarmer i huggen stein. Vollen var kvadratisk, omgitt av bred vollgrav, med huset på sydlig del av vollen.

Til godset hørte på 1620-30-tallet Vidskønne by i Tjæreby sogn og 25 gårder og to hus i Øtslev og Sipperud byer i Ørslev sogn (=ca 3/4 av Ørslev sogn). I tillegg ble godset utvidet med øyen Glæno med 13 gårder og ett hus og konge- og kirketienden av Tjæreby sogn med jus patronatus og kirkejorder. Etterhvert også 21 andre gårder og noen hus i Tjæreby sogn. Det er også fortalt at en by Brangstrup på 8 gårder ble nedlagt og jordene lagt under hovedgården. Det er ikke undersøkt om hele dette godset fremdeles fulgte Basnæs da Peder og senere Mathias kjøpte herregården.

Basnæs var 1736–1749 eiet av grev Frederk Conrad Holstein til Holsteinborg (død 1749). Som godseier omtales greven som stiv og stedig. Både borgen og ladegården ble i 1746 omtalt som meget forfallen og så i høy grad øde ut. Men ved borggården fantes «en smuk Lysthave og ved Ladegaarden en annen Have eller rettere en liden Skov eller Vildnis med skiønne Allèer igiennem. … Gaarden ligger særdeles smukt og angenemt, ikke langt fra Stranden med Skov, Vand og marker runden om.» Om selve borggården ble sagt at selv om huset var gammelt i 1746, var det temmelig moderne og kunne gjerne innrettes etter siste mote, men værelsene var meget øde og ingen av dem var holdt vedlike. Vi vet ikke om eiendommen ble oppgradert i perioden 1746-1751, men med karakteristikken av greven og beskrivelsen midt i hans eierperiode, er det lite sannsynlig.

I 1751 ble gården endelig solgt på auksjon, og en måned senere solgt videre til Peder Mikkelsen Qvistgaard. Peder hadde vært forpakter på herregården Gissenfeld i Sorø amt, nordøst for Næstved. Peder kan ha kjøpt som en investering, med sikte på oppgradering av godset.

Litteraturen påstår feilaktig at konen Karen Mikkelsdatter var halvsøster av Peder Mikkelsen Qvistgaard.  Dette er nå motbevist, men han var gift med søster av Karens mor. Det er mulig at han også på andre måter var i slektskretsen omkring Mathias og Karen.

Peder solgte Barnæs i 1757, etter 5 års besittelse, til grev Frederik Otto Wedel-Jarlsberg.

Hovedbygningen sies å ha vært praktfull, men brente i 1758. Bare kjellere og hjørnetårn sto etter brannen. Etter brannen oppførte greven en ny bygning i bindingsverk. Grev Wedel-Jarlsberg solgte herregården 1763 for 62 000 riksdaler til obert de Favin, som 1764 solgte til justisråd, landdommer og amtsforvalter Niels de Hofman, som et halvt år senere, i 1765, solgte til krigsråd Peder Johansen Neergaard til Ringsted kloster, en av datidens rikeste godseiere. På ettårsdagen for skjøtet overdro han 1766 Barnæs til sin sønn Johan Thomas de Neergaard. Han skal ha flyttet inn endel bønder fra sitt gods Ringsted, fordi han mente det ville heve kvaliteten på bondebefolkningen på Barnæs, både når det gjaldt tenkemåte og sedelighet.

Gården ble i 1716 solgt på auksjon for 40,000 Rd. I 1736 ble den også solgt på auksjon for 44,100 Rd., før den i 1751 ble solgt fra et dødsbo for 31,000 Rd. Hva Peder Mikkelsen Qvistgaard betalte for sitt kjøp samme år er ukjent, i likhet med prisen ved noen senere salg.

Mathias sin eierperiode

I 1768 kjøpte Mathias Brønsdorph gården. Mathias kalles her landmann. At Mathias 11 år etter Peder Mikkelsen Qvistgaards salg kjøpte den samme herregården Basnæs kan være en tilfeldighet. Men det kan også være interesse basert på kunnskap overført fra svigerfamilien. I alle fall antyder det samme sosiale og økonomiske nivå som den antatte svigerfamilien.

Fra 1768 til 1778 var Mathias eier av herregården Basnæs. Mathias omtales som en dyktig landmann. Han benyttet trolig bindingsverkhuset som Wedel-Jarlsberg bygget.

Da Mathias i 1778 solgte gården, i alt 778 Td. Hrtk., var prisen 70,000 Rd. D. C. Kjøpet var tidligere avtalt (kanskje allerede i 1770 ?) med far til kjøperen med formål å opprette et stamhus for slekten Lowson.

Gården i tiden etter Mathias solgte

Fra 1778 kom herregården over til slekten Lowzow og fikk i 1779 status som stamhus, en status som få år senere ble byttet bort. Gården ble i 1791 overført til Lowzows svoger Chr. L. Schütz som eneeier. Han bygget en ny hovedbygning på tomten etter det i 1757 nedbrente huset, etter å ha revet rester og tårn. I tillegg var han ivrig på å utskifte og utflytte bondegodset. Han solgte i 1805. Inkludert Lowson hadde Barsnæs på vel 100 år hatt 21 eiere.

Gården er omtalt i Slotte og Herregårde, anden udgave, København 1964, bind 5, og av Trap: Danmark, 3. Udg. II, 46.

Herregården Gundetved

Fra 1778 til 1782 var Mathias eier av herregården Gundetved (efter 1799 kalt Selchausdal) i Sæby sogn, Løve herred, Holbæk amt, Sjælland.  Gården ligger noe syd for veien mellom Holbæk og Kalundborg, men nærmest Kalundborg.  (Omtalt i Trap II 455.)

En tidligere eier 1696-1710 hadde bygget en ny hovedbygning i bindingsverk. Dette var gårdens hovedbygning til 1856. Gårdens pris i 1710 var 24 000 riksdaler. Kjøperens enke solgte etter hans død i 1720 for bare 13 300 riksdaler. I 1729 var prisen igjen 27 000, i 1755 30 000 riksdaler. I 1775 ble gården solgt for 40 000 til grevinne Hedevig Sophie Levetzau til Sæbygård. Etter hennes død kort etter solgte arvingene gården ved auksjon i 1778 for bare 34 700 riksdaler til Mathias Brønstorph. Mathias solgte i 1782 til Niels Munch Krag, uten at jeg har undersøkt salgsprisen. Men den ble senere igjen videresolgt for 43 000,- til Selscau som i 1799 ga gården dens nye navn.

Gården er omtalt i Slotte og Herregårde, anden udgave, København 1964, bind 3.

Gården Heinstrup

Mathias Brønstorph kjøpte gården Heinstrup trolig i 1782. Gården Hejnstrup ligger i sydkanten av Gundsømagle, like utenfor byen, hvor Hejnstrupvej går fra østover og svinger syd akkurat ved gårdens tun, i retning mot Tågerup. Gundsømagle ligger på østsiden av Roskilde fjord, like sydøst for Jyllinge.

I folketellingen 1787 bodde Mathias på Heinstrup gård, Gundsømagle sogn , Sømme herred, Roskilde amt, som enkemand, husbond og proprietær, 75 år gammel. De to døtrene Cecilia Magrete, 18 år, og Lucie 11 år, var de eneste hjemmeboende barn og omtales som barn av siste ekteskap. Det var første opplysning som ble funnet som fortalte at Mathias var gift to ganger.  Senere ble det bekreftet i hans skifte. Han hadde han 9 tjenestefolk (ugifte, bortsett fra en enkemann). De fire kvinnelige tjenestefolkene var 20-30 år gamle. Blant de 5 mannlige tjenestefolkene var to 13 år, to 20-24 år og en 84 år gammel. (Dansk Demografisk Database: Roskilde, Sømme, Gundsømagle, Heinstrup Gaard, , , FT-1787, C3392.)

Illustrasjon:  Mathias Brønstorph, tegnet i 1788 på Heinstrup.

Mathias solgte Heinstrup i 1788 for 15 000 riksdaler.  Skiftet forteller i 1790 at en del av salgsummen, i alle fall 6 000 rdl, ble stående igjen som heftelse på gården Heinstrup.

En hypotese om årsaken til at Mathias flyttet fra gård til gård er at han brukte sine egenskaper som en dyktig landmann til å heve verdien på gårdene, før han med fortjeneste flyttet til neste gård.  Skiftet etter hans første kone og skiftet etter Mathias viser at han mellom de to skiftene klarte å bygge opp en større kapital.

Etter salget av Heinstrup flyttet han til svigersønnen Henrik Mathias Giertsen i Sengeløse.  En av Mathias døtre (trolig Lucia) må ha flyttet med ham og nevnes 4. september 1803 som jomfru Brønstorph, som hadde æren å bære barnet til dåpen.  (Kilde: Kirkebok 1-170-3 for Sengeløse 1795-1816 pag. 72).

Spor av Mathias sitt liv

I kirkebok for Tjæreby 1764 nevnes dåpen for et barn av oberst von Favin. Fordi foreldrene var reformerte ble dåpen holdt på Basnes, ikke i kirken. Blant fadderne var en jordmor fra København. Saken viser at det er mulig at også Karen Mikkelsdatter kan ha benyttet jordmor ved sine barnefødsler, men uten at vi vet om dette var tilfellet.

Mathias og hans familie hadde trolig en rimelig god posisjon i samfunnet.  Det kan oppfattes som at det å tjene hos forpakter Brønstorph ga høy status for tjenestefolket: En rekke av tjenestefolket ble benyttet av befolkningen til å bære frem barn til dåpen.   På Birkendegaard ser vi dette bl.a. i 1752, 1756, 1757, 1758, 1759, 1760 og 1762.  Også familien selv ble brukt som faddere, f.eks. Mathias selv og hans kone  i 1756 og 1773 og datteren Lucia ved en dåp i Sengeløse i 1803.

Da Mathias solgte Heinstrup var han 74-76 år gammel. Det er mulig at han solgte gården bare av hensyn til alderen.  Men trolig flyttet han dit på grunn av sykdom.  Skiftet forteller om svakhet og tiltakende sykdom, at han hadde vært for svak til å skrive, plagene strakte seg også til «øynenes svakhet», og han hadde hatt store belastninger før han døde.   Helsen på slutten av livet har vært dårlig.  Det er derfor en rimelig hypotese at han solgte Heinstrup av hensyn til sin «tiltagende» dårligere helse.

I boet var regning fra doktor Markus Woldike Kall i Roskilde (distriktslege for Roskilde by og amt) som ved 4 reiser under hans siste sykdom hadde stelt Mathias i hans svakhet.  Legen tilbrakte 1, 2 og 5 dager hos Mathias.  Han krevde ikke betalt for korrespondanse og ordinasjoner fordi kuren denne gangen ikke ga ønsket resultat.  Skiftet inneholder en regning med detaljert oversikt over medikamenter som Mathias det siste halvåret hadde kjøpt fra Waisenhus apotek i København.  Han døde mindre enn 2 år etter flyttingen.

Dødsboskiftet etter Mathias 1790 var omfangsrikt og er med mange detaljer, beskrevet i en bok på 275 sider.  Det forteller om gjenstandene han hadde med seg da han sammen med en datter flyttet til en annen datter og en svigersønn i Sengeløse, hvor han døde 1-2 år senere.  Vi ser tydelige spor etter et overklasse-innbo.  Særlig skal nevnes et åtte dagers stueur «i ansigt», herved malet futteral.  Et «Cvadrille» bord tyder på kortspill.  Kvadrille var et fransk kortspill for 4 personer som var meget populært på 1700-tallet.  Det er omtalt som en fire manns utgave av l’hombre, med både solo-spill og makker-spill.  Han hadde også et brettspill med brikker.  Han har også brukt snus, som han hadde i en «skilpadde dåse» med sølv «charnering».  Vogner og kane ga muligheter til å bevege seg omkring med komfort.  En regnskapsbok viste at han holdt styr på sine økonomiske forhold.

Et spanskrør ble trolig sett som en nødvendighet.  Mathias sitt eksemplar hadde forgylt knapp.  Tilsvarende var et bestikk med 12 par kniver og gafler i sølvplett, ikke i sølv.  Men der var også noe sølv:  En kaffekanne, en pepperbøsse, en (!) spiseskje og 1 (!) teskje var i sølv.  Men det var misvisende og trolig bare til hans daglige bruk:  I et låst skap var det både kanne, vannskål, serverngstallerken, to tepotter, en melkepotte, to tedåser, to sukkerfat, en pepperbøsse, en «colot-skje», 5 spiseskjer, 8 «slette» spiseskjeer, to fiskeskjeer og 11 teskjeer, alt i sølv.  Der var flere låste skap og kister i boet.

Han sov i en himmelseng med overdyne med dun og to underdyner. Han hadde 4 hodeputer og flere tepper, etc.

På pikens rom var der også en te-maskin, og i gangen hadde han en paraply. Et gammelt klaver som sto på loftet kan antyde at en av hans koner spilte klaver, uten at vi vet det.

Han har trolig vanligvis gått kledd i sort.  Skiftet nevner hans sorte kledning. Den viser nøkternhet i boet, ved at kledningen var gammel og hadde vært snudd. Konen Karen døde 13 år tidligere. Men hennes gangklær var i behold i boet og skulle sammen med Karens gullur (!) og smykker gå til datteren Lucia, som var uforsørget.

Barnene hadde trolig fått god utdannelse. Det fortelles om to sønner som hadde sin egen lærer, og som i tillegg i to sommere hadde fått undervisning i fransk hos E. Castrup. Fordi de var «en honet mann» sine barn hadde de ved undervisningen også fått servert kaffe, aftensmat m.m. Også døtrene fikk undervisning: Datteren Lucia var i pensjon hvor hun fikk sin opplæring.

Der var også kontanter tilgjengelig. 120 riksdaler var oppbevart hos svigersønnen Henrik Mathias Giertsen, og selv hadde Mathias 50 riksdaler hos seg.

Innboet forteller om et staselig hjem som står i stil med portrettet av Mathias fra 1788.  Også begravelsen må ha vært staselig. Det ser ut som om boet betalte 99 rdl til sørgeklær.  Likkisten var sort med hvite perler og 12 blå skruer, kisteplaten var i forsølvet tinn med inskripsjon og løvverk, kirken ble pyntet, der var kjøpt klær og likklede til liket, de geistlige fikk sin betaling, 2 store alterlys ble innkjøpt, 8 andre vokslys, og der ble kjøpt mye godt:  To tønner malt til øl til byen, smør, rødvin, gammel fransk vin, cognac, rom, fransk vineddik, rød caps vin, madeira vin, akevit, 30 potter dansk brennevin, sjokolade, brød, kringler, tvebakker, snurbrød, franske tvebakker, hveteknopper, fisk, egg, fløte, oksekjøtt, kalkuner, ender, hvetemel, kaffebønner, melis, konfekt, 24 sitroner, kanel, nelliker, pepper og ingefær.  I tillegg ble kjøpt røketobakk og et dusin keiserpiper, sørgebrev ble sendt ut.  Arbeidshjelp ble leiet inn til begravelsen, og 10 riksdaler ble betalt for å få Mathias begravet i Sengeløse kirke, etc.  Det ble brukt 185 riksdaler på begravelsen som trolig skulle vise Mathias sin status og stand.