Bergen hadde i eldre tid både enkelte profesjonelle musikere og mange amatørmusikere. Presten Absalon Pedersen (Beyer)s nevner i sin dagbok en stakkar som i september 1571 ble drept med 8 knivstikk: han «kunne spele på fele». I 1600 forteller Absalon at en bergensk trompetmester Lucas spillemann sto i sin have og spilte trompet da hans hus ble revet ned etter kongelig ordre.
Kongen ga 22. sept. 1686 Paul Krøpelin og Rudolph Grip enerett til å være instrumentalister i Bergenhus stiftamt og oppvarte ved alle brylluper og vertskaper som ba om det, mot en rimelig betaling. Der ble senere også ansatt en stadsmusikant i Bergen. Det er påstått at de profesjonelle musikerne i Bergen hadde et lavt nivå i eldre tid.
Bergen hadde også privatpersoner (amatører) som var aktive med musikk. I flere familier finnes både enkeltmusikere og familieorkestere. I slekten Geelmuyden er musikken godt synlig:
Slekten Geelmuyden kom fra Nederland til Bergen i 1660 med kjøpmann og skipsreder Gerrit Adriaensz van Geelmuyden (født ca. 1632 i Nederland, død 1701 i Bergen). Gerrit spilte fløyte og skal ha hatt en god sangstemme. Slekten hadde flere familieorkestre gjennom tidene, det eldste med Gerrits sønn Adrian i Amsterdam, hvor Ludvig Holberg forteller at han ved besøk fikk gleden av å spille med i orkesteret. (jfr. Lars Roar Langslet: Den store ensomme: Kommentarene kommer fra Holberg selv.)
Illustrasjon: «Tysk» fløyte, som var den vanligste i Nederland omkring Gerrits tid.
Gerrits tippoldesønn Hans Geelmuyden (1780-1850) bodde en lang tid i Trondheim. Han var musikkdirektør og sto for orkesteret i Det forenede dramatiske Selskab der. Han spilte også rollen som Benjamin i forestillingen «Krigsretten» i 1820. Konen Christence Henriette Sommerschild (1790-1832) spilte frøken Trine i forestillingen Feiltagelserne samme år.
Hans Gellmuyden (1780-1850) var nevø av Knud Geelmuyden (1752-1792) i Bergen. Knud var jurist, prokurator og redaktør for Bergen Adressekontor efterretninger. Blant hans barn og barnebarn het flere Hans og Hans Jacob, noe som ofte skapte forvekslinger mellom personene. Blant ekteparets 10 barn var i alle fall tre sønner aktive musikere.
Den eldre sønnen Hans Geelmuyden (1779-1832) ble militær officer og endte som kaptein og sjef for Osiske kompani. Han bodde I Bergen og var en flink amatørsnekker og dreier. Han var eier av og redigerte Adressekontoret sammen med sin bror, Jens Munthe Geelmuyden. Musiker i Harmonien og i en familiekvartett.
Den yngste sønnen Hans Jacob Arnold Borse Geelmuyden (1792-1848) ble som sin eldre bror militær officer og etter hvert kaptein. Etter broren Jens sin død i 1825 ble han medeier av avisen Bergens Adresse Contoirs efterretninger. Musiker i Harmonien og i en familiekvartett.
Jens Munthe Geelmuyden (1782-1825) deltok i en familiekvartett med sine brødre Hans og Hans Jacob og var sentral i musikkselskapet Harmonien ca. 1800-1822. Hans to brødre var også i likhet med Jens fiolinister i Harmonien: Blant Harmoniens musikere omkring 1825-1827 nevnes kaptein Geelmuyden (fra 1808 ?) og løytnant Geelmuyden. Dette må være Jens Munthe Geelmuydens to brødre kaptein Hans (1779-1832, far til Hans Jacob Geelmuyden nedenfor) og løytnant (senere kaptein) Hans Jacob Arnoldus Geelmuyden (1792-1848).
Jens var meget musikalsk og var sentral i Harmonien, hvor han var musiker sammen med to brødre. Han var en meget begavet mann, skarp og vittig hode og kunne være meget behagelig i omgang. Han levde likevel som ugift.
Jens var i årene omkring 1800 medlem av Harmoniens direksjon. I 1813 ble han utnevnt til ballinspektør sammen med Tønnes Rolfsen, trolig for å motvirke risikoen for kontroverser og uro på Harmoniens ball. I 1815 ble han valgt til Harmoniens arkivar. I 1821 fremførte et obligatorisk nummer som prøve på sin dyktighet. Han spilte fiolin. Senere ble han ansatt som en av to overinspektører for teaterorkesteret. I Harmonien var det vanlig med ball, hvor deltakerne ikke behøvde å komme i stiv selskapsdrakt. Det gikk frasagn om festene. Blant de mest galante nevnes Jens Munthe Geelmuyden, som kalles for en Adonis-skikkelse.
I juli 1802 var Jens og to andre på lystseilas på Byfjorden i Bergen. Tross godt vær og spak vind kom et vindkast som kantret båten. Jens og de andre klamret seg til båten til de ble plukket opp av lokale bønder. Dette er det første kjente tilfellet av lystseilas i Bergen.
I 1815 var Jens redaktør og utgiver av Adressekontorets etterretninger. Men I 1821 begynte han å studere teologi, reiste utenlands og vendte etter et par års forløp tilbake til Bergen. Da han kom tilbake til Bergen ble han redaktør og medeier i Bergens Adressekontors efterretninger, Bergens eneste avis.
Etter en reise til Frankrike ble Jens Geelmuyden «sinnsvak» og bodde i huset hos sin mor. Han ble i 1822 umyndiggjort. I 1825 døde han av “nervesvekkelse”.
Den kjente fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810-1880) var søstersønn av Jens Munthe Geelmuyden, som skal ha gitt Ole Bull hans første fiolin og var visstnok hans første lærer i fiolinspill. Ole Bull deltok fra barnsben i Harmonien.
Jens sin brordatter Elisabeth Stahlbom Geelmuyden (1823-1903) var musikklærerinne og levde ugift sammen med moren (død 1884) i rode 12 nr. 70 (Store Markevei nr. 22). Etter morens død flyttet hun til Starvhusgaten 2, hvor hun levde av sin formue, før hun flyttet til Frøkenklosteret (Frøkenstiftelsen) i Bergen.
Her er pdf-fil med noen av Elisabeths komposisjoner:
Komponert av Elisabeth_S_Geelmuyden_1823_1903
Her er pdf-fil med noen av broren Hans sine komposisjoner:
Komponert_av_Hans_Jacob_Geelmuyden_1833_1906
Elisabeth og Hans sine bevarte komposisjoner ble spilt ved Slektsmøtet 2010 i Domkirken, til stor glede for publikum.
Elisabeth sin bror Hans Jacob Geelmuyden (1833-1906) var ugift og en av Bergens store originaler, utdannet og aktiv musiker (men mislyktes i utlandet). I Bergen ble han kalt Trubaduren. Denne lille grenen av slekten Geelmuyden er både aktive i Harmonien og et eksempel på et aktivt musikkliv i Bergen i eldre tid. Noter med komposisjoner er bevart etter ham og etter hans søster. Stykkene ble fremført under slekten Geelmuydens 350 års slektsjubileum 2010 og er gode å lytte til, men er ellers ikke hørt i nyere tid.
Hans Jacob ble student 1853 og utdannet seg som sanger, harpespiller og komponist. Han var en meget stor original, omstendelig og pedantisk i all sin gjøren og laden. Han vasket selv sitt hus på hollandsk vis og feiet gaten utenfor hver lørdag middag.
Hans brordatter Ragna Geelmuyden (1868-1947, gift med Halfdan Grieg) forteller:
«Hans ville bli sanger, studerte i Italia, kom hjem og holdt konsert i Arbeiderforeningen, nu Eldorado. Opptrådte i kostyme, gjorde ikke lykke, kanskje meget p.g. av kostymet, som var fremmed her hjemme. Bestemor syntes ikke hun kunne yte mer til hans utdannelse, hvorfor han ble sint på henne og sine søsken, ble selv et ensomt ulykkelig menneske og en original med navnet «Trubaduren» hengende ved seg til sin død – originaler hadde vi forresten mange av dengang. Han kjøpte huset på Markeveien 22 etter bestemor, bygget om til butikker, i en av dem hadde hans søster, Mette, leiebibliotek. Han skar ut nydelige lister, som han dekorerte huset med utvendig personlig, feiet selv gaten o.s.v., svært ualmindelig i de dager – høy markeret mann med flagrende hår og slips – da Mette døde bodde han helt alene.»
Hans bodde i 1865 som losjerende informator (lærer). I 1875 bodde han I byens sydlige område (Domkirken landsogn). Han kalles musicus og var losjerende sammen med sin søster Mette Tønnes Geelmuyden (1830-1901), som han forsørget.
Han overtok ved morens død foreldrenes hus på Markeveien 22, hvor han drev sin musikk og hadde en kortevarehandel. Han drev et leiebibliotek. Fra 1875 ble det drevet sammen med søsteren Mette. Biblioteket ble drevet til 1895, trolig lenger.
Fra 1875 til sin død 1906 omtales han som muskier. Han bodde sammen med søsteren Mette som i 1875 kalles jomfru og handlende (handelsborger). De hadde ingen tjenestefolk. Mette var husbestyrerinne. Tidligere hadde hun vært tegnelærerinne og var 1863-1866 fotograf.
Ved begravelsen i 1906 kalles han huseier og cand. philos. Her følger avskrift av hans nekrolog:
“En bergensk original.
Hans Jacob Geelmuyden, er i disse dage afgaaet ved døden. Den afdøde, som var søn av infanterikaptein G. og hustru, født Zahrentz, skulle, ualmindelig musikalsk som han var, og i besiddelse av en vakker sangstemme, have utdannet sig som kunstner, men maatte etter kort tids forløb opgive denne løbebane. Cand. philos. Geelmuyden vendte tilbake til hjemmet, bitter og skuffet i sine forhaabninger om at bryde sig en bane som kunstner udenlands. Han bosatte sig i sin fødeby og dyrkede musiken og gangen i en snæver kreds af venner, som efterhaanden svandt inn, og den menneskesky og nærtagende kunstner sad snart alene i sit underlige pebersvendhjem paa Markeveien. Med aarene udviklede hans bitterhed over de feilslagne forhaabninger og over medmenneskers spøgefulde trakasserier sig alt mere, og den gamle ensomme særling levede tilslut i sit hus som i en lukket borg, hvor ingen fik slippe ind. Hans tid optoges hovedsagelig af musikalske beskjæftigelser: Han trakterede med kunst forskjellige instrumenter og var en stor blomsterelsker. I flere aar var han indehaver af et leiebibliotek, som skaffede ham i en ofte meget tornefuld berøring med et ofte mer morskabslystent end hensynsfuldt publikum. Geelmuyden hadde nemlig en pudsig Svaghed for kunstnerisk schwung – han bar sit haar langt og lokket og gik med fløielsbaret og folderik kunstnerkappe. Med sin vanlige styrke i træffende udnavne døbte bergenserne ham «Trubaduren», et navn som han bar til sin dødsdag. Den gamle original var født 1833 og var ugift.”