←  Forrige historie:  1-01  Tradisjoner og teorier om slekten Geelmuydens bakgrunn  

Gerrit løste borgerskap i Bergen 19 juli 1660, omkring 28 år gammel.  I borgerboken står «Gierdt Adriansen Geelmujden føed udj Holland i Gellmujden».

Det er antydet at Gerrit i 1660 var ca. 28 år gammel. Han var en av mange utlendinger som ville prøve å skape seg et godt liv her. En forutsetning for borgerskap i byen var at han eide hus. Dersom huskjøpet skulle skje før borgerskapet ble innvilget må han ha vært en stund i byen før dette ble utstedt.

Vi kjenner også mange tilfeller hvor innvandrere i strid med regelverket begynte økonomisk virksomhet i byen flere år før de løste borgerskap.  Det gjelder bl.a. Gerrits sønn Knud sin svigerfar Willaim Hedworth som innvandret i samme periode som Gerrit.

En måned før borgerskapet ble utstedt skjedde en stor brann mandag 18. juni 1660.  Brannen startet kl. ett om formiddagen og varte hele neste natt.  Hele området fra Muralmenningen til Nykirken brant, helt opp til Klosteret. Brannen oppsto ved at en mann kokte tjære i skorsteinen på et loft i Altonagården.  Brannen skal ha kostet menneskeliv, og ca. 350 familier ble husløse.  Etter brannen ble det bevilget penger til støtte for bygging i mur i det tidligere trehusområdet. Vi vet ikke om Gerrit dengang var kommet til Bergen, men det er ikke urimelig å tro at han var i byen under bybrannen mandag 18. juni 1660.

Illustrasjon:  Tegning av brannområdet 1686 ………………

 

Vi kan ikke utelukke at Gerrit også før 1660 var i Bergen: Kong Christian 2. ga i 1524 et privilegium til nederlandske kjøpmenn fra Amsterdam til å drive kjøpmannskap i byen fra sjøisen smeltet om våren til 14. september, uten å ta borgerskap. Det ga mulighet til i sommerhalvåret å drive forretninger i Bergen uten å være belastet med skatter og avgifter. Vi vet ikke om Gerrit har benyttet denne muligheten. Men det er ikke kjent at han har hatt borgerskap i Amsterdam. Derfor er det lite sannsynlig at han kom til Bergen med denne bakgrunnen.

Et kongebrev ga 1657 de såkalte «portugisjøder» (sefardiske jøder) rett til å ferdes fritt i kongens riker og drive handel der. Det betyr at vi ikke kan utelukke at Gerrit fremsto som jøde. Men dette er mindre sannsynlig p.g.a. de tre stjernene i slektsvåpenet. De symboliserer treenigheten og signaliserer en familie som er kristnet.

Det er påstått at han kom fra Nederland til Bergen ca. 1657. Foreløpig må vi anta at årstallet 1657 er hentet fra en innførsel i borgerboken om «Gert Hollender». Vi har i øyeblikket ikke grunnlag for å påstå at dette er «vår» Gerrit, selv om hans barnebarn fortalte at han vanligvis ble omtalt som Gert Hollender. Vi må holde muligheten åpen. Spørsmålet vil være hvorfor han trengte borgerskap i 1660, dersom han hadde fått det i 1657. I utgangspunktet skal et borgerskap ha vært knyttet til et bestemt yrke.  Dersom han skiftet næringsgrunnlag vil derfor nytt borgerskap være naturlig.  Mest sannsynlig er dette to personer Gert. Gerrit kan likevel ha oppholdt seg i byen uten borgerskap, uten at det er dokumentert.

→  Neste historie:    1-03   Hanseatene og borgerskapet