Peder Jensen var svigerfar til Gerrit Adriaensz van Geelmuyden. Det kan se ut som om han ikke brukte slektsnavnet Montagne, men at dette er gitt ham i den slektshistoriske litteraturen fordi deler av hans etterslekt i Bergen brukte navnet. Montagne er en latinisering av hans fars navn Berg.
Illustrasjon: Slekten Montagne sitt våpen. Det er foreløpig ikke kjent om også Peder Jensen brukte dette merket.
Familien Montagne var fremstående i Bergen sin samtid: Søsteren Anne var gift med Danmarks rikes skriver, senere lagmann i Bergen Peder Nielsen, og sønnen Peder var toller og gift med datter av lagmann og adelsmann Hans Hansen de Lilienskiold. Tradisjonen sier at familien var velstående og at svigersønnen Gerrit fikk en ikke liten medgift da han ble gift med Karen. Spøsrmålet om medgift er uklart. Det er mulig at deler av verdiene er forvekslet med arv som gjenfinnes i Gerrits jordegods.
Peder Jensen var dansk og var født i Kolding 8. august 1601. Han tilhører en samfunnsgruppe av danske menn som gjorde karriere i Norge som fogder m.m. Fellesskapet i denne gruppen er bl.a. synlig ved at deres slekter i Norge ofte ble inngiftet med hverandre. Hans svigerfamilie hørte til den samme samfunnsgruppen. Peders far Jens Nilsen Berg var rådmann i Kolding. Moren het Johanne Pedersdatter.
Peder ble fogd over Nordhordlen 1629-1635, deretter stiftskriver over Nordre Bergenhus amt, som var det gamle navnet for Sogn og Fjordane. Han løste borgerskap i Bergen 29. april 1645, hvor han ble byfogd og rådmann i 1653. Men bare to år senere døde han.
Hans likpreken ble skrevet av hr. Engelbrecht Jørgensen og ble utgitt i København i 1657.
Se: Personalhistorisk tidsskrift III pag. 158, 2 IV (eller III ?) pag. 99 og 2 IV pag. 299.
Om Peder Jensens jordegods
Gården Unneland
Som historien om datteren Karens forfedre og deres slekt viser, var det vanlig på 1600-tallet at ambisiøse dansker kom til Norge som fogder og som representanter for danske adelsmenn. Disse danskene var sultne på jordegods og giftet seg ofte med norske kvinner av gammel «god» familie, som hadde mye jordegods. I tillegg var fogdene flinke til å skaffe seg nytt jordegods, delvis med tvilsomme midler.
Peder Jensen hadde sitt jordegods i Unneland i Arna (nå i Bergen kommune) og i Sogn. Vi vet at godset i Unneland kom fra Peders svigerfamilie. Unneland var særlig verdifull p.g.a. sin nærhet til Bergen. Beliggenheten betød at det var mulig å selge ferske jordbruksprodukter i byen, og derved oppnå høyere priser. Om gården Unneland se artikkelen Unneland, slektens gård i Arna
Det jordegods som Peder Jensen ifølge skattematrikkelen 1647 eier i Sogn utgjorde tilsammen 12 løp smør og 1 tønne korn leie. (Med forbehold om at kanskje ikke alt er funnet.) Dette jordegodset besto av spredte eierandeler i følgende gårder:
Båsåker, Holsete og Skjerve, alle tre i Solvorn skibrede, Hafslo sogn og prestegjeld,
Nauteskreen i Tjugum sogn og Hamarsnes i Mundal sogn, begge i Tjugum skibrede og Balestrand prestegjeld, og
Vikum indre, Røirvik, Ullebøen, Vadeim, Løbø, Ytredalen, Teigen, Lien (Dyrneslien), Skaret og Brekke i Klævold skibrede og Kyrkjebø sogn.
Vi vet foreløpig ikke om godset i Sogn kom fra Peders svigerfamilie, eller om han selv anskaffet jordegodset med lovlige eller mindre lovlige metoder. Dette bør bli tema for fremtidige kildeundersøkelser, f.eks. i tingbøkene for Sogn.
Eierandeler i jordegods i eldre tid fremsto som ideelle eierandeler i gården, målt som en andel av gårdens landskyld eller leie. Landskylden kunne måles i smør, korn, huder eller annet. Eierandelen kunne være med eller uten bygsel. Bygselretten avgjorde hvem som hadde retten til å velge ny leietaker dersom gården ble «bygselledig» (vanligvis fulgte bygselen bondens familie), og hvem som skulle motta de ekstra avgiftene som fulgte denne rettigheten.
Vi vet endel om Peders jordegods i Sogn. Noe hadde han avhendet før 1647. Ifølge skattematrikkelen 1647 eide han følgende gårdsparter:
Solvorn skibrede:
Båsåker, gnr. 46 i Hafslo 18 mrk smør og 4 meler korn uten bygsel i bonden Gutoms bruk.
Holsete, gnr. 51 i Hafslo 1/2 løb smør 4 meler korn uten bygsel i bonden Pouels bruk.
Skjerve, gnr. 47 i Hafslo 2 meler korn uten bygsel i bonden Knuds bruk.
Tjugum skibrede:
Nødskreen, gnr. 35 i Balestrand 1/2 pund smør med bygsel i bonden Anders sitt bruk.
Hamarsnes, gnr. 43 i Balestrand 1 pund smør med bygsel i bonden Haldors bruk.
Klævold skibrede:
Vikum 4 pund smør med bygsel i bonden Torkilds bruk.
Røirvik, gnr. 33 i Kyrkjebø 1 løp smør med bygsel i bonden Ellings bruk.
Ullebøen, gnr. 34 i Kyrkjebø 1 løp smør med bygsel i bonden Hans sitt bruk.
Vadeim, gnr. 36 i Kyrkjebø 1 1/2 løp smør med bygsel i bøndene Ole og Hans sitt bruk.
Løbø, gnr. 39 i Kyrkjebø 1 1/2 løp 1/2 pund smør 1 hud med bygsel i bonden Gutorms bruk.
Ytredalen, gnr. 37 i Kyrkjebø 2 pund smør med bygsel i de to bøndene Ole og Oles bruk.
Teigen, gnr. 27 i Kyrkjebø 1/2 løp smør med bygsel i bonde Olufs bruk.
Lien (Dyrneslien), gnr. 35 i Kyrkjebø 1/2 løp smør med bygsel i bonden Mogens sitt bruk.
Skaret, gnr. 38 i Kyrkjebø 18 mrk smør med bygsel i bonden Christophers bruk.
Brekke, gnr. 40 i Kyrkjebø 1 pund smør med bygsel i bonden Jons bruk.
Bygdebok for Kyrkjebø, bind II (1963) forteller endel om slektens forhold til gårdene i Klævold skibrede. Peder Jensen eide omkring 1650 en stor del av gårdene omkring Vadeimsfjorden (nesten alt jordegods i Vadeimsfjorden vest for Hovlandselven og dertil Sørevik på andre siden av fjorden), på nordsiden av Sognefjorden.
Avsnes gnr. 32 i Kyrkjebø
Gården lå lenge øde. I 1645 ble den kun regnet som en husmannsplass. I 1666 hadde gården furu- og brenselskog. De sådde 13 meler havre og høstet 4 tønner. De hadde 8 storfe. Gården er ikke funnet i skattematrikkelen 1647.
Peder Jensen eide gården til 1655 da han makeskiftet den bort med Alversund kirke mot en eiendom i Alversund. Etter 1661 må dette ha blitt omgjort, for senere er det enken Karen Thomasdatter og hennes arvinger som eier, inntil Gerrit Adriaensz van Geelmuyden overtok alt jordegods etter Peder Jensen.
Lien (Dyrneslien) gnr. 35 i Kyrkjebø
Det er antatt at gården aldri har vært bebygget før 1640, men har vært en skogteig under gården Vadeim. Men etter at det i 1638 ble bygget sag ved utløpet av Ullebøelven ble teigen utskilt fra Vadeim som eget bruk. Sagen hørte ikke til Lien, men lå til hovedgården Vadeim, se der.
I 1667 fortelles at gården har skog til hustømmer og brensel til gårdens bruk, og at de var pålagt å plante en humlegård. De sådde 1 tønne 3 meler havre og høstet 4 1/2 tønne. De hadde 6 storfe.
Enken Karen Thomasdatter eide Lien til hun døde. I 1669 var hennes arvinger eiere, men 1683-1700 var Gerrit Adriaensz van Geelmuyden eier. Gården var i 1705 kjøpt av brukeren på Ullebø, Per Ellingsen.
Løbø (gammelt navn Selbakke) gnr. 39 i Kyrkjebø
Gården kalles i dagligtale Øygarden. Gården er en av de store gårdene i området, og har som ødegård utvilsomt blitt brukt til utslåtter, beite og støl for Vadeim. I 1667 hadde gården skog til tømmer og brensel. De sådde 5 tønner havre og høstet 14 tønner. De hadde 22 storfe og 2 hester.
Selbakke eller Løbø nevnes 1600-1656. Før 1654 var Peder Jensen eier, deretter enken Karen Thomasdatter, fulgt av deres arvinger og fra 1683 av Gerrit Adriaensz van Geelmuyden. «Giert Gielmejden» er fremdeles ført som eier av halve gården. Etter 1705 var en av bøndene selveier på halve gården. I 1709 får Severin Seehus skjøte på den andre halvdelen av Løbø.
Mannebrekke (Brekke) gnr. 40 i Kyrkjebø
Gården omtales i 1661 som fjelljord, meget ringe. I 1667 hadde de lite furuskog og brensel. De sådde 1 1/2 tønne havre og høstet 4 1/2 tønne. De hadde 5 storfe og 1 hest.
Eier var Peder Jensen og deretter hans arvinger, fulgt av Gerrit Adriaenszen van Geelmuyden. Gården ble selveiergods i 1704.
Røirvik gnr. 33 i Kyrkjebø
Denne fjellgården ligger i et flatt og vannrikt dalføre som går vestover mot Guddal i Fjaler, med mye beite og gode forhold for jakt og fiske. Gården lå øde etter Svartedøden og kalles ødegård. Den ble ikke tatt opp igjen før nærmere 1600. Men gården var ikke bedre enn at den i 1661 kalles «en ringe fieldjord». I 1667 fortelles at den ligger høyt til fjells og har skog kun til brensel. De sådde 3 tønner havre, men høstet kun 7 tønner. I tillegg hadde de 26 storfe og 2 hester.
Vi vet ikke når Peder Jensen overtok gården, men han eide den til sin død i 1655. Senere eide enken Karen Thomasdtr. gården, og deretter arvingene deres. I 1683-1689 vet vi at Peder og Karens svigersønn Gerrit eide gården. Han stevnet i 1686 bonden Gregorius for retten fordi han ikke hadde betalt landskylden. I 1708 ble eiendommen solgt av Knud Geelmuyden til Severin Sehuus.
Skår (Skaret) gnr. 38 i Kyrkjebø
Der var ingen gård der før 1645. I 1667 hadde de skog til brensel. De sådde 1 1/2 tønne havre, høstet 4 tønner. De hadde 10 storfe og 1 hest.
Eier var Peder Jensen, senere Gerrit Adriaensz van Geelmuyden. I 1709 solgte Knud Geelmuyden eiendommen til Severin Sehuus.
Teigen gnr. 27 i Kyrkjebø
Gården ble regnet som ødegård, og ble ryddet og bygslet etter 1614. Gården ligger noen hundre meter fra sjøen i en bratt helling. Den ble ikke regnet for god gård, og brukerne skiftet ofte. I 1646 er Peder Jensen funnet som eier. I 1664 blir det opplyst at ingen kan høste så mye på Teigen at de kan leve av det. Gården kan nesten ikke brukes til korndyrking: De sådde 1/2 tønne havre og høstet 1 1/2 tønne. De hadde 5 storfe.
I 1705 skal eier være «Giert Gielmeiden». Dette må vel være en anakronisme: Giert er antakelig Peders svigersønn Gerrit som døde i 1701. Kilder om gårdene var ikke alltid oppdaterte med nye forhold. I 1709 solgte Knud Geelmuyden til Severin Sehuus.
Ullebøen gnr. 34 i Kyrkjebø
Denne fjellgården ligger i samme dalføre som Røirvik, d.v.s. i et flatt og vannrikt dalføre som går vestover mot Guddal i Fjaler, med mye beite og gode forhold for jakt og fiske. Gården lå øde etter Svartedøden og kalles ødegård. Også Ullebøen ble ryddet på nytt omkring år 1600. Men i motsetning til Røirvik ble gården regnet som «halvgård», d.v.s. at gården var noe bedre enn Røirvik. Men vi ser likevel at bønder der kalles ødegårdsmenn.
Gården kalles i 1661 «en ringe fieldjord». I 1667 omtales den som en fjellgård med skog til hustømmer og brensel. De sådde da 3 tønner havre, men høstet kun 7 tønner. I tillegg hadde de 16 storfe og 2 hester.
Etter Peders død var enken Karen Thomasdatter eier, men i 1669 fortelles at hun var død og at hennes arvinger hadde overtatt gården. I 1683-1689 var svigersønnen Gerrit eier. Men senest 1705 hadde bonden Per Ellingsen Ullebø overtatt gården som selveier.
Vadeim gnr. 36 i Kyrkjebø
Navnet brukes både om gården og om bygden. De fleste gårdene i bygden lå øde etter Svartedøden, og det kan se ut som om store deler av bygden vest for Vadeimsfjorden har blitt slått inn under gården Vadeim. Omkring tidlig på 1600-tallet har de så blitt skilt ut igjen i forbindelse med nyrydding.
I 1638 fikk stiftskriver Peder Jensen bygget en sag ved utløpet av Ullebøelven. Sagen lå på Lien, men hørte under hovedgården Vadeim. I skattemanntallet 1638/1639 betalte Peder Jensen ikke bare sagskatt, men også odelskatt av gården. Fra 1641 fikk han p.g.a. et kongelig «benådingsbrev» fritak for odelskatten, og antakelig også fra sagskatten.
I 1655 kom borger i Bergen Jens Nilsen til Vadeim for å drive sagen som han hadde leiet. Det antydes i bygdeboken at han var en slektning av Peder Jensen, men det sies også i bygdeboken at han skal være fra Sogn og antydes at han kan være en sønnesønn av Jens Nilsen Vadeim. Jens Nilsen hadde stor gjeld i Bergen da han kom hit. Han bodde 4-5 år i Dyrneslien før han flyttet til Løbø. Sagen kalles i 1641 en flomsag, og i 1650 en liten og «meget ringe» bekkesag. Sagen ble holdt utenfor bøndenes rettigheter på gården, og ble leiet bort separat.
Det bør undersøkes om odelskatten gjaldt hele Vadeim, inkludert de smågårdene som ble utskilt. Dersom odelskatten viser at jordegodset må ha vært i slekten før dansken Peder Jensen overtok det, er dette et signal om at konen Karen Thomasdatters familie har hatt eiendom og kanskje slektsrøtter i området. Det er ukjent hvem som eide Vadeim før Peder Jensen.
Etter Peder Jensen hadde enken Karen Thomasdatter gården, men i 1669 er det hennes arvinger som er oppført som eiere. I perioden 1683-1690 var Gerrit Adriaensz van Geelmuyden eier av hele Vadeim. I 1703 eide en av brukerne på gården Lars Lassesen halve Vadeim, og før 1720 må han ha overtatt hele gården.
Ytredalen gnr. 37 i Kyrkjebø
Gården var en fjelljord. I 1667 hadde de kun skog til brensel. De sådde 3 tønner havre og høstet 7 tønner. De hadde 10 storfe og 1 hest.
Etter 1630 var Peder Jensen eier, men i 1705 kjøpte bonden Anders Gunnarsen Hovland hele gården av Knud Geelmuyden.
Vikum
Gården er ikke identifisert. Gården nevnes i skattematrikkelen 1647 mellom Åkre og Miljeli Brukere var Torkild, Bendikt, Endre og Siver (Sjur). Endre og Sjur kan være de som er nevnt i bygdebok for Kyrkjebø, bd. 1, under gården Norevik (gnr. 26 Vikum indre). Men Torkild og Bendikt nevnes ikke der. Kanskje kan gården være identisk med Sørevik, som bygdeboken forteller lå «på andre side av fjorden» (Vadheimsfjorden eller Sognefjorden ?), men som ikke er funnet i bygdeboken.