Hvor finner vi slektshistoriske opplysninger i Norge ?

Det enkleste stedet å hente opplysninger fra gamle kilder i Norge er www.Digitalarkivet.no .  Denne nettsiden inneholder søkbare registre til mange gamle historiske kilder.  Det gjelder mange kirkebøker og folketellinger, men også andre kilder.  Registrene gjøres tilgjengelige her etter hvert som de blir produsert.  Andre kilder kan, om enn i mindre grad, finnes i avskrift.  Det gjelder bl.a. 1600-tallets tingbøker for enkelte områder.  I tillegg finner du i stor grad digitale kopier av alle eldre norske kirkebøker.  I løpet av noen år vil også det eldre tinglysingsmaterialet for fast eiendom bli gjort tilgjengelig der i form av digitale kopier.  Dette er en nettside som stadig vokser med nye registre og kilder.

Det statlige Arkivverket består av Riksarkivet og 8 statsarkiv.  Riksarkivet er Norges største arkivinstitusjon.  De har endel middelalderkilder og er ellers ansvarlig for bevaring av arkiver etter de sentrale myndighetene i Norge.  De har også fått overført fra Rigsarkivet i København, Danmark, endel av sentralmaktens kilder fra den tid Norge var underlagt Danmark.

Statsarkivene har ansvar for bevaring av arkivene etter de lokale representantene for statsmyndighetene, f.eks. prester, lensmenn, fogder, biskoper, amtmenn/fylkesmenn, etc.  Du finner Statsarkiv i følgende byer:  Hamar, Oslo (samlokalisert med Riksarkivet), Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø.

Nettsider og adresser til arkivinstitusjonene i Arkivverket finner du via nettsiden http://www.arkivverket.no

Fylkesarkiv finner du i hvert fylke.  Men de er knyttet til fylkeskommunene som ble opprettet så sent som i 1972.  Hovedmengden av deres materiale vil derfor omhandle fylkeskommunen etter den tid.  Men de har også arbeidet for å bevare endel eldre arkivmateriale.

Hver kommune har ansvar for å bevare sine gamle arkiver.  Norge har mer enn 400 kommuner.  Det er stor forskjell på hvor god orden kommunene har i sine arkiver, og i hvilken grad de har gode forhold for publikum som ønsker å lete i arkivene.  Men forholdene er i ferd med å bli bedre, ikke minst p.g.a. kommunenes samarbeid med de interkommunale arkivinstitusjonene som finnes i de fleste fylkene.  Dersom du er interessert i en kommunes arkiver bør du kontakte den kommunen for å spørre om mulighetene.

I de større byene er det i noen tilfeller opprettet store og profesjonelle byarkiv.  De to største byene Oslo og Bergen skiller seg ut med å ha store og veletablerte arkivinstitusjoner, Oslo Byarkiv og Bergen Byarkiv.

Bergen Byarkiv er Norges tredje største arkivinstitusjon, målt i arkivmengde.  Der finner du bl.a borgerboken som inneholder den eldste opplysningen 1660 om innvandreren Gerrit Adriaensz van Geelmuyden i Norge.  Borgerboken finnes i digitalkopi på Bergen Byarkiv sin nettside.

De omtalte arkivinstitusjonene kan alle også ha privat skapte arkiver etter organisasjoner, bedrifter, personer m.m.  Men det er når det gjelder privatarkiver store forskjeller mellom institusjonene.  I tillegg finnes enkelte andre institusjoner som har tatt vare på private arkiver.  I tillegg til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (lokalisert i Oslo) vil slik virksomhet ofte være knyttet til museumene.

I utgangspunktet er alle arkivopplysninger i Norge tilgjengelige for publikum.  Unntak skal skje kun dersom en gammel arkivsak er i så dårlig tilstand at bruk vil skade den, eller dersom opplysningene er til skade for rikets sikkerhet eller kan skade en nålevende person.  Sistnevnte hensyn gjelder særlig endel arkivmateriale som er yngre enn 60 år, og i unntakstilfeller bestemte typer arkivmateriale (adopsjon, barnevern) som er yngre enn 100 år.

Før du gjør et stort arbeid i arkivene for å lete etter slektsopplysninger, bør du undersøke litteraturen.  Norge har en stor slektshistorisk litteratur:

Norge har en type litteratur som er uvanlig andre steder i verden:  Bygdebøkene som er laget for mange av landets kommuner inneholder slektshistoriske og gårdshistoriske opplysninger, oftest om hele kommunens befolkning i eldre tid.  Det er laget slike bøker for svært mange av landets kommuner, og de gjenværende kommunene er ofte i gang med eller har planer om et slikt arbeid.

Det er skrevet artikler og bøker om svært mange slekter i Norge.  Oversikt over denne litteraturen finne i to biografier:  Slektshistorisk litteratur utgitt opp til 1963 finner du oversikt over hos Morten Hansen:  «Norske slektsbøker.  En bibliografi.», utgitt i Oslo 1965.  Jana og Jan Frederik Solem utga i 2001 boken «Norsk slektshistorisk bibliografi» som tar med slektshistorisk litteratur utgitt etter 1963.  Men de har som formål å komme med nye utgaver som skal inkludere all norsk slektshistoriske litteratur, uavhengig av utgivelsesår.

Ved hjelp av bygdebøkene og de nevnte slektshistoriske bibliografiene kan du finne slektshistorisk litteratur som kan gi deg mye opplysninger med en begrenset arbeidsinnsats.  Dersom du likevel trenger å gå til arkivene for å finne flere opplysninger må du være forberedt på at arkivundersøkelser kan være svært tidkrevende.  Til gjengjeld er arkivundersøkelser ofte både interessante og spennende.