Vi vet lite konkret om slektens historie før Gerrit Adriaensz van Geelmuyden dukket opp i Bergen.  Alt om hans historie mellom fødselen i byen Geelmuyden (Genemuiden) i provinsen Overijssel omkring 1632 og hans borgerskap i Bergen i 1660 vil foreløpig være spekulasjoner:  I borgerboken 19. juli 1660 står at «Gierdt Adriansen Geelmujden” var “fød udj Holland i Gellmujden».

I andre kilder skrives farsnavnet Adriansz, som er en forkortelse for Adrianszoon.  Gerrits farsnavn forteller at han er sønn av Adrian.  Det er tydelig at Gerrit brukte oppkalling på sine barn.  Karens tidligere avdøde far Peder ble oppkalt med det første barnet og Gerrits far Adrian med den tredje sønnen.  I norsk sammenheng var det vanlig å vente med oppkalling til den som skulle oppkalles var død.  At Adrian ikke er oppkalt før med den tredje sønnen i 1669, kan bety at faren Adrian døde omkring 1667-1669.  Oppkalling antyder også at Gerrits mor eller bestemødre kanskje het Marie og Catharina.  Disse navnene og Elisabeth er mye brukt i navngiving av hans barnebarn, delvis som dobbeltnavn.  Hans bestefedre kan hete Geert og kanskje Hans.  Men mer trolig er sønnene Hans og Knud oppkalt etter personer som finnes inngiftet i Karens norske familie.

Illustrasjon:  Eksempel på nederlandske borgeres typiske klesdrakt. Rembrandt:                               Skredderlauget 1662.   Oppbevares ved Rijksmuseum, Amsterdam

Tradisjonelt skal vi være forsiktige med å tro på gamle familietradisjoner.  De er ofte feil og forherligende.  Men der kan samtidig også være elementer fra virkeligheten som skjuler seg i enkelte tradisjoner.

Etter familietradisjonen skal Gerrits far eller eldre bror Adriaen ha vært markgreve (“maargraef”) og medlem av “Heeren Staaten”.  Uten dokumentasjon skal man erfaringsmessig være skeptiske til slike påstander.  Det påstås også at han selv skal ha hatt en slik verdighet.  At Gerrit var bare omkring 28 år gammel da han kom til Bergen gjør påstanden lite troverdig.  Tradisjonen kan trolig avvises.

Ola har i sitt manuskript en hypotese om at Gerrits far het Adriaen Evertsz, med et mulig fødselsår  omkring 1572, kanskje født i Bergen.  Han undrer på om det var ham som tok borgerskap 1593 i Bergen som kjøpmann.  Videre mener Ola at denne Adriaen ble gift 23 år gammel omkring 1595 med Maria.  Han opplyser ingen kilder for disse opplysningene og hvorfor han knytter ekteparet til Gerrit.  Foreløpig er ikke funnet noen opplysninger som antyder at dette paret skulle være Gerrits foreldre.  Det er heller ikke funnet noen opplysninger som kunne antyde at Gerrit hadde en bakgrunn i Bergen.  Tvert i mot antyder Gerrits fødested ifølge borgerboken at Gerrit ikke hadde tilknytning til Bergen, og at Olas hypotese er feil.  Hypotesen stemmer også dårlig overens med opplysningene om at Gerrits barn etter tur reiste til Nederland for å besøke sin familie der.  Hypotesen er også i strid med Fredrik Christian sin opplysning, etter tradisjon, at Gerrit var den først av Geelmuyden-slekten som kom til Bergen.  Ola sin hypotese kan trolig avvises.

Familietradisjonen forteller at han tilhørte en jødisk slekt som ble jaget fra Spania da jødene ble kastet ut derfra for vel 500 år siden. Fra 1300-tallet øket forfølgelsen av jødene i Spania, og i 1502 fikk de gjenværende beskjed om å la seg døpe eller forlate landet i løpet av få måneder. En stor del av jødene dro via Portugal. I begge land skjedde omfattende tvangskristning.

Noen elementer tyder på at tradisjonen om spanske jøder i slektens tidlige historie kan være korrekt.  Men vi vet ikke om slekten i Nederland var jøder, eller om de da var blitt kristne.  Jødene i Nederland gikk i stor grad kledd som andre, uten synlige jødiske tegn. Vi vet ikke når slekten eventuelt ga avkall på jødedommen og ble kristnet.  Det må eventuelt ha skjedd i perioden 1500-1660 eller tidligere.  Slektsvåpenet inneholder tre stjerner som er et symbol på treenigheten.  Stjernene i slektsvåpenet antyder en familie som har konvertert til kristendommen. I hvilken grad Gerrit var preget av en jødisk bakgrunn, fjern eller nær, er nå ukjent.  Det er også ukjent om eventuelle jødiske forfedre var i hans farslekt bakover, eller om en jødisk kvinne ble inngiftet blant hans mulig nederlandske forfedre.

En anekdote forteller at han måtte flykte etter å ha vært involvert i kastrering av munker. Det er en typisk vandrehistorie, og derfor lite pålitelig.

En annen tradisjon forteller at han kom i duell med en biskop. Det var ikke akseptabelt å kjempe mot kirken, og når Gerrit dessuten vant duellen ble det nødvendig å flykte. Ifølge denne tradisjonen var dette grunnen til at han kom til Norge.  Dueller var ikke akseptert i Nederland. Etter tradisjonen er det ikke utelukket at han forlot Nederland for å unngå straffeforfølging. En straffemetode i Nederland var forvisning. Vi kan derfor med bakgrunn i tradisjonen heller ikke utelukke at han var tvunget til å forlate landet etter en dom om forvisning fra landet.    Men foreløpig er dette kun basert på tradisjoner og spekulasjoner.

Vi har ikke noen åpenbar grunn til å tro på disse to siste historiene.  Men begge historiene har felles et element av religiøs konflikt og antikirkelige holdninger.  Vi kan spekulere på om et slikt element ligger i Gerrits bakgrunn ?

En annen mulighet er at historien om duell er uten sammenheng med utvandringen: Han kan ha reist frivillig for å handle og finne et levebrød.  Nærhet til byene Kampen, Zwolle og Deventer kan ha gitt kunnskap om Bergen.

Et særtrekk ved Nederland på 1600-tallet skal ha vært driftige og moderate husholdninger uten gjeld. Det ga ære. Nederlenderne var preget av respekt for handelen og avsmak for overtro. De hadde stor arbeidsvilje. Kvinnene var kyske og stolte av sine husholdninger. Mennene var forsiktige i pengesaker og nøye med å oppfylle kontraktsforpliktelser. Dueller var ansett som uakseptable. Kan vi i denne beskrivelsen finne grunnleggende trekk hos Gerrit ? Det vet vi ikke, men det er ikke utenkelig at han var preget av disse nederlandske idealene.

Utvendig vask av huset og kosting av gaten var en nederlandsk skikk. Flere generasjoner senere finner vi familiemedlemmer med en slik praksis. Vi vet ikke om dette er en skikk som er nedarvet fra Gerrit.

Gerrit ble født i et århundre som var preget av uro og krig i Europa. På 1600-tallet var der kun tre år uten krig i Europa, og en ny krig begynte i gjennomsnitt hvert tredje år. I tillegg var krigene ofte både lengre og større enn tidligere. For en handelsmann må dette ha gjort virksomheten mer komplisert og risikofylt.

Gerrit ble født i den ganske lille byen Geelmuyden (nå kalt Genemuiden).  Men ca. en mil unna lå provinshovedstaden Zwolle, en tidligere hansaby som i 1628 hadde  7 700 innbyggere og i 1670  10 932 innbyggere.  I samme avstand fra både Geelmuyden og Zwolle lå den store hansa-byen Kampen.  Ikke minst var Amsterdam en storby i stor vekst med 30 000 innbyggere i 1570 og 200 000 innbyggere i 1672.  Avstanden til Amsterdam var heller ikke stor, ca. 8 norske mil med båt.  Vi må tro at Gerrit i sin ungdom ble kjent med disse store handels- og administrasjonbyene.

Vi vet ikke hvor lenge Gerrit ble boende i sin fødeby Geelmuyden.  Men i utgangspunktet må vi anta at han tilbrakte mange år i byen, inntil han senere trolig kom i kjøpmannslære.  Det er ukjent hvor han kom i lære.  Men opplysninger om anløpshavner for hans skip antyder en udokumentert mulighet for at han kan ha hatt gode kontakter, kanskje fra sin læretid, i sydøstlige Bretagne.

Gerrit var omkring 16 år gammel da 30-årskrigen sluttet ved freden i Westphalen i 1648. Han vokste opp i en ung føderal stat som 1568-1648 var i konflikt for løsrivelse fra spansk overherredømme. Kampene berørte også provinsen Overijssel, og vi må anta at slekten har opplevd kamper og okkupasjon.  Om Gerrit selv ble involvert i slikt er ukjent.  Han skal ha vært kun omkring 16 år ved freden i Westphalen i 1648 (noe usikkert fordi hans fødselsår er udokumentert).  Vi vet ikke noe om hans eventuelle militære erfaring eller våpenopplæring.  Vi vet derfor ikke om han hadde en bakgrunn som ga ham kompetanse i hans ledelse av borgervæpningen.

Under denne konfliktperioden 1568-1648 vokste Nederland frem som en stormakt, men måtte gi avkall på de sydlige provinsene (senere Belgia). Allerede i 1596 var Nederland fullt anerkjent som stat av England og Frankrike, men først ved freden i Westphalen var landet alment godtatt som en selvstendig stormakt. I samme periode hadde landet en kostbar og krevende kamp mot havet, med bygging og sikring av diker og erobring av nytt land fra havet. Vi kan forutsette at kampen mot havet, kampen for nasjonal frihet, jødisk slektsbakgrunn og flukt, en tidligere bakgrunn av religiøse uoverensstemmeler, kalvinismens rolle i samfunnet, den nederlandske humanisme, landets erobring av koloniene og den intense kjøpmannsvirksomhet i Nederland alt har bidratt til å skape en bakgrunn som har påvirket og preget Gerrit.

Det er mulig at Gerrit var i Ostindia-fart til de nederlandske koloniene i Indonesia, men det er usikkert og udokumentert.  Hans senere holdninger til risiko i handel og skipsfart tyder ikke på det:  Han oppfattes ikke som meget risikovillig.

Dersom han var i Ostindia er det mulig at en eller flere slike turer kan ha gitt grunnlaget for hans kapital, men det er mer trolig at hans kapital var arvemidler eller finansiert på annen måte. At to øyer der ble kalt Store Geelmuyden og Lille Geelmuyden er trolig ikke noe spor etter Gerrit, fordi de trolig er navngitt før Gerrit kom i voksen alder.  Det er trolig at navnene stammer fra en annen person eller fra et skip.  På 1650-tallet hadde det nederlandske ostindia-kompaniet et skip som het Geelmuyden.  Ca. 1699-1701 var en Jan Geelmuyden underkjøpmann ombord på et ostindiaskip, og andre med navnet og trolig fra byen kan ha vært tidligere i ostindia-fart. De to øyene ligger ved sydspissen av Halmahera i Indonesia, nord for Australia.

Kopi av ostindiafarer 1628 De Batavia, nybygget 1985-1995.

Fra Herman Ketting: Fluitschepen voor de VOC, s. 6. Aprilis, 2006.


Det var vanlig at ungdom i borgerskapet som del av sin utdanning hadde tjeneste og opplæring i utlandet, slik hans sønn Adrian senere fikk i England. Gerrit kan i en slik periode ha vært andre steder enn i fødebyen, uten at vi har kunnskaper om dette.  Blant de mange mulighetene er andre byer i Nederland eller i andre land. Vi kan heller ikke utelukke Bergen i en slik sammenheng, selv om vi ikke har noen opplysninger som tyder på at han var der. Hans senere skipsfart kan kanskje antyde en læretid i Frankrike, syd i eller syd for Bretagne. Blant hans skips destinasjoner nevnes St. Malo og Nantes i Normandi, som kan antyde kontakter i området.

Gerrit sies å være kommet fra Nederland til Bergen omkring 1657 og ha ført familiens våpen.  Jøder hadde ikke adgang til riket, og mest sannsynlig var familien kristnet før han kom til Bergen.  Men dersom han fremsto som jøde og ble oppfattet som «portugisjøde» kan han ha kommet med hjemmel i et kongebrev 1657 som ga de såkalte «portugisjøder» (sefardiske jøder) rett til å ferdes fritt i Danmark-Norge og drive handel der.  Det betyr at vi ikke kan utelukke at Gerrit fremsto som jøde, dersom kongebrevet også ga tillatelse til bosetting.  Men dette er mindre sannsynlig og bør p.g.a. de tre stjernene kunne utelukkes fra det tidspunkt han bruker slektsvåpenet.   Se også teksten «Jøder i Europa og slektens mulige historie».

Illustrasjon:  Utsikt mot Kampen 1654.   Av Claes Bellequin, ca. 1620-1663.  Oppbevares i Stedelijk Museum «de Broederpoort», Kampen.

Vi vet ikke hva som lokket Gerrit til Bergen, fremfor til andre handelsbyer.  Byen Genemuiden ligger nær distriktshovedstaden Zwolle og hansabyen Kampen, og noe nord for Deventer.  En kjøpmann i de tre byene Zwolle, Kampen eller Deventer ville gjerne i Bergen etablert seg på det hanseatiske Kontoret p.g.a. Hansa-privilegiene der, selv om Kontoret på 1600-tallet var svekket.  Gerrit Adriansz van Geelmuyden ble født i en småby ca. en mil fra Zwolle og Kampen.  Det må ha vært gode forbindelser mellom Kampen og hansakontoret i Bergen.  Det må i området ha gitt kunnskaper om Bergen.  Men det er uklart, fordi Zwolle og Kampen allerede fra slutten av 1500-tallet var blitt lite aktive i handelen på Bergen.  Andre byer i Nederland, og særlig Amsterdam, hadde gode handelsforbindelser til Bergen.  Det er mer sannsynlig at Gerrit kan ha fått kunnskaper om Bergen i Deventer i Overijssel eller i Amsterdam i provinsen Holland.  Det er også mulig at Gerrit gikk i kjøpmannslære i en by som var aktiv med handel på Bergen.

Styrking av borgerskapet i Bergen sine rettigheter kan ha vært medvirkende til at Gerrit slo seg ned blant dem.  Han var trolig uten andel i rettighetene som hansabyene hadde i Bergen.  Det hanseatiske Kontoret var derfor trolig ikke et alternativ.

Allerede etter få år i Bergen fremstår Gerrit som en av byens rikeste menn.  Det gjør det sannsynlig at han hadde en ikke ubetydelig medbrakt kapital da han kom til Bergen.

Etter relativt få år viser skattelistene at han var blitt en av byens rike menn. Det er lite trolig at han ville klart det uten en startkapital.  Om denne startkapitalen besto av mottatt arv eller var et resultat av hans tidlige yrkesliv vet vi ikke noe om.

Gerrit fremstår som en selvstendig næringsdrivende i Bergen, med kontakter i Nederland. Men vi kan ikke være sikre på at dette var hans utgangspunkt. I litteraturen om nederlendere i Norge på 1600-tallet antydes at flertallet av de relativt få nederlenderne som innvandret var representanter for næringsdrivende i Nederland. Gerrit kan ha hatt en slik rolle i startfasen, eller han kan ha vært selvstendig, men samtidig fungert som stråmann eller representant for en eller flere handelsmenn i Nederland. Svaret er ukjent.

Hans økonomiske fremgang er en antydning om at han har hatt gode kunnskaper og forbindelser på kontinentet. Vi vet ikke om han hørte til en kjøpmannsfamilie der.

Illustrasjon:  Utsikt mot Amsterdam ca. 1650-1700     Av Lambert Doomer (1524-1700).   Det   Amsterdam, Chr. P. van Eeghens samling.  (Bildet er her todelt.)  Oppbevares i Gemeentearchief

 

LITT KUNNSKAP OM DNA.

Arvestoffet DNA bestemmer hvilke egenskaper vi har. DNA består av 46 kromosomer eller 23 kromosom-par. Der finnes ca. 3 milliarder nukleotider (biokjemiske forbindelser som er byggesteinene i DNA og RNA. Et nukleotid består av en nitrogenbase, et sukkermolekyl og en fosfatgruppe. Der finnes ca 20 000 gener, d.v.s. sammensatte oppskrifter som skaper egenskaper hos levende organismer.

De fleste kromosomene vil endre seg gjennom generasjonene ved at arveegenskaper fra mor og far vil blande seg (autosomal DNA eller atDNA). I tillegg skjer enkelte mutasjoner, d.v.s. endring av gener.  Dette gjør hvert nye barn til et unikt individ, ved at noen gener bringes videre fra en av foreldrene, mens andre gener blir utelukket og erstattet med gener fra den andre av foreldrene. Testing av atDNA er særlig nyttig for å kartlegge slektskap i de siste 5-6 generasjonene. Men i Norge, med liten befolkning og derfor mye inngifte, kan en atDNA-test også være nyttig og bidra til å dokumentere slektskap lenger tilbake i tid.

To kromosomer reagerer annerledes enn de øvrige. Det mannlige Y-kromosomet arves kun gjennom den rene mannslinjen. Det overføres i prinsippet uendret fra generasjon til generasjon. Det betyr at yDNA fra Gerrit i prinsippet arves uforandret av alle hans mannlige etterkommere, forutsatt at de nedstammer fra ham i ubrutt mannslinje. At yDNA i prinsippet ikke endrer seg betyr at det ikke er utsatt for utveksling av gener (arvemateriale) fra begge foreldrene. Det betyr ikke at yDNA er skjermet mot mutasjoner. Enkelte mutasjoner kan forekomme, slik at noen gener blir endret. Disse forandringene kan brukes til å skille mellom ulike grener av menneskeslekten. Men mutasjonene er sjeldne. Det betyr at vi ved hjelp av yDNA kan avgjøre om en mann er en etterkommer av Gerrit eller etter en av hans relativt nære slektninger. Vi kan også skille mellom ulike grener av slekten.

Det kvinnelige kjønnshormonet X-kromosomet oppfører seg annerledes enn yDNA. I X-kromosomet skjer utveksling av gener på samme måte som i vanlige kromosomer (atDNA). En kvinne har to X-kromosomer. Men fordi en mann har kun ett X som han arver fra sin mor, blir X aldri nedarvet gjennom to mannsledd (=far og sønn). Det nedarves kun fra mødre og fra farmødre gjennom far. Det betyr at alle steder i anetavlen hvor to menn følger hverandre, blir deres eldre X utelukket. Det betyr at slektskap via et X-kromosom kan komme kun fra begrensete deler av anetavlen.

I cellekjernen finnes endel arvemateriale, kalt mitrokondia-dna (mtDNA). Mitrokondia lever i alle celler og funger som cellenes kraftverk ved å omdanne næringstoffer til energi der. Det er påstått at mitrokondia opprinnelig er en en-cellet organisme som på et meget tidlig stadium i mennesket forhistorie har koblet seg til en organisme som skulle utvikle seg til menneskene. MtDNA oppfører seg omtrent som Y-dna, ved at det ikke er utsatt for utveksling av gener fra begge foreldrene: Det arves kun fra moren og den rene kvinnelinjen bakover. Men i motsetning til Y-dna overtas det av alle barn, uavhengig av kjønn. Men fordi det kun arves fra mor og i prinsippet ikke endrer seg, kan det brukes til å spore kvinner som i ubrutt kvinnelinje er etterkommere etter Karen eller de av hennes nære kvinnelige slektninger som ikke er beslektet gjennom et mannsledd. Også mtDNA utsettes for mutasjoner, slik at vi kan skille mellom de ulike grenene av menneskeslekten, og delvis ulike slektsgrener blant Karens etterkommere.

YDNA og mtDNA endrer seg lite. Genetikere forteller at mutasjoner i yDNA statistisk er anslått å skje med mange generasjoners mellomrom. MtDNA muterer noe oftere, men fremdeles med mange generasjoners mellomrom. Med mindre vi har en nyere mutasjon, kan to personers felles yDNA eller mtDNA ligger flere hundre år tilbake i tid. Kombinert med et anslått statistisk antall år mellom hver generasjon og antall mutasjoner kan vi antyde hvor langt tilbake i tid en mulig slektskobling kan finnes. Men vi må huske at dette er basert på teori og statistikk. Det betyr at ved bruk i slektshistorie har vi ikke presis kunnskap om når mutasjonene skjedde. Vi kan kun antyde et mulig svar. Kombinert med tradisjonell slektshistorie har vi mulighet til å finne svaret.

Vær oppmerksom på at kunnskapene på dette feltet endrer seg raskt.  For yDNA er det nå vanlig med testing av flere markører. 67 eller 101 markører er slektshistorisk nyttig, men mange tester enda flere markører for å kunne antyde hvor i menneskeslektens tre vi passer inn. For den mindre mtDNA er det nå vanlig med fulltesting av hele kromosomet. XDNA blir oftest automatisk testet dersom du tar en autosomal test.

Selv bruker jeg firmaet www.FamilyTreeDNA.com til alle mine DNA-tester, både for meg selv og for mange av mine slektninger. Der kalles den autosomale testen Family Finder og inkluderer xDNA. Du kan også ta yDNA-test og mtDNA-test der. En kvinne har ikke yDNA, men kan for Y teste andre som tilhører den samme mannslinjen, f.eks. en far, bror, fetter, etc.

GERRITS DNA

Tre av slektens menn har fått testet sitt Y-dna. Det bekrefter at dette er identisk med Gerrit Adriansz van Geelmuydens Y-dna.

Slektens Y-dna er (med ett avvik blant 25 markører) gjenfunnet hos Henry Cuadras, bosatt i California, USA. Hans familietradisjon forteller at han nedstammer fra en apache-stamme, ukjent hvilken. Hans farslekt er fulgt til 1800. Hans bestefar bodde i grenseområdet mellom Arizona og Mexico. Før det bodde hans forfedre i Mexicos kystområder, ned mot den sydligste spissen. Henry Cuadras antar at en av hans kvinnelige forfedre løp for langsomt til å slippe unna en av våre slektninger. I det følgende finner vi at der kan være andre forklaringer

Hvordan er det mulig at slektens Y-dna gjenfinnes blant apacher i Mexico ?

Genetisk teori og statistikk antyder at forbindelsen mellom Henry Cuadras og slekten Geelmuyden kan finnes 7-13 generasjoner tilbake i tid. Vi kan i denne sammenheng anslå Gerrit som tiende generasjon. Dette antyder at Henry kan være etterkommer etter Gerrit eller hans barn/barnebarn. Alternativt kan det felles slektsleddet ligge omtrent ved Gerrits oldefar, d.v.s. omkring år 1550. Men disse antydningene er omtrentlige.

Columbus oppdaget Amerika i 1492. Etter den tid var mange spanske ekspedisjoner vestover. Gerrit kan ha hatt spanske slektninger ombord. Det var mest menn som emigrerte fra Spania til Amerika. 

Det er påstått at mange i skipsmannskapene på vei til Amerika var omvendte jøder (krypto-jøder) eller omvendt til kristne.  Disse var særlig utsatt for forfølgelse fra inkvisisjonen i Spania og Portugal. Som ferske kristne, kanskje reelt skjulte jøder (krypto-jøder) kunne de avsløre seg for inkvisisjonen f.eks. ved å ikke spise svinekjøtt, eller andre små skikker som de hadde fra sine forfedre som etter familietradisjonen var jøder.

Det er kjent at i New Mexico er deler av hispanos-befolkningen etterkommere etter «conversos», d.v.s. jøder som på 13-1400-tallet konverterte til kristendommen og under den spanske inkvisisjonen, som startet i 1481, flyktet til mellom-Amerika. Da inkvisisjonen etter noen tiår fulgte etter til den nye verden trakk kryptojødene nordover i Mexico, New Mexico og sydlige Colorado. De søkte seg bort fra de sentrale spanskokkuperte områdene og mot utkantene, hvor de kunne være mer skjult. Mange fikk indianske koner.  Dette er dokumentert gjennom DNA-undersøkelser som viser mutasjoner som er anerkjent som typisk for jødiske befolkninger.  Jon Entine i hans bok «Abrahams children» viser at forbausende mange i området har DNA med mutasjoner som skapte brystkreft. Det er trolig at flertallet er gruppert i enkelte mindre distrikter i området. De aktuelle mutasjonene er vanlige hos jøder, men finnes nesten aldri hos andre deler av verdens befolkning. Også en rekke andre gen-baserte sykdommer som primært finnes blant jøder er oppdaget i denne del av verden.

Noen flyktninger kan ha praktisert sin jødiske religion, trolig i det skjulte, andre kan bare ha hatt i behold noen av sin families gamle skikker. Det fortelles om lokale skikker hos mange enkeltfamilier, skikker som trolig er levninger etter jødiske forfedre. Det gjelder f.eks. tildekking av speil under sorg for at ånden ikke skal forsvinne i speilbildet, tenning av stearinlys på fredager, nekting av å spise svin, nekting av å arbeide på lørdagene (sabbaten), omskjæring av nyfødte guttebarn, og kosting av gulvet slik at støvet ble samlet midt på gulvet. Hos aktive jøder var formålet med slik kosting å unngå at støvet rammet den lille teksten fra skriftene som var hengt opp ved inngangsdøren i jødiske hus. Hos etterkommerne var skikken uten praktisk betydning, men ble likevel praktisert. Da inkvisisjonen i 1571 kom til Mexico, flyktet mange til nordre New Mexico og sydlige Colorado, hvor den egentlige jødedommen forsvant. En undersøkelse av slike slekter i New Mexico viser at når mannslinjens DNA avslører jødisk opphav, er kvinnelinjens opphav nesten alltid i den amerikanske urbefolkningen. (Jon Entine: Abrahams children. Race, Identity and the DNA of the chosen people. New York 2007.)  Det kan ha vært en Geelmuyden-slektning blant disse emigrantene som gjemte seg for inkvisisjonen.  Gjenfinning av Gerrits Y-kromosom hos apachen Henry Cuadras kan være en indikasjon på at tradisjonen om slektens jødiske opphav kan være riktig, slik familietradisjonen forteller. Dette er ikke et bevis, men er et ekstra element som viser at slektens historie er forenlig med at tradisjonen kan være korrekt.

En annen mulighet er det nederlandske vestindia-kompaniet som hadde mange skipsanløp og kolonier i mellom-Amerika og nordlige syd-Amerika. Et medlem av slekten kan ha vært sjømann, soldat eller handelsmann på en av vestindia-kompaniets ekspedisjoner til det amerikanske kontinentet. Vi kan heller ikke utelukke at Gerrit har vært med der.

En tredje mulighet er en senere migrasjon. Det tidligste slektsmedlem som vi kan dokumentere var i området, er Gerrits oldebarn Giert (f. 1759 i København). Han forlot København i 1780 med et skip til den nederlandske øy-kolonien St. Eustatius. Vi vet ikke hvor lenge han var i området, før han gjenfinnes i Nederland i 1788. Vi vet heller ikke om han på 1780-tallet besøkte det mellom-Amerikanske fastlandet.

Foreløpig vet vi ikke hvordan en gren av slekten ble indianere i mellom-Amerika.