←    Tilbake til forsiden Historier

Vi vet lite konkret om slektens historie før Gerrit Adriaensz van Geelmuyden dukket opp i Bergen.  Alt om hans historie mellom fødselen i byen Geelmuyden (Genemuiden) i provinsen Overijssel omkring 1632 og hans borgerskap i Bergen i 1660 vil foreløpig være spekulasjoner:  I borgerboken 19. juli 1660 står at «Gierdt Adriansen Geelmujden” var “fød udj Holland i Gellmujden».

I andre kilder skrives farsnavnet Adriansz, som er en forkortelse for Adrianszoon.  Gerrits farsnavn forteller at han er sønn av Adrian.  Det er tydelig at Gerrit brukte oppkalling på sine barn.  Karens tidligere avdøde far Peder ble oppkalt med det første barnet og Gerrits far Adrian med den tredje sønnen.  I norsk sammenheng var det vanlig å vente med oppkalling til den som skulle oppkalles var død.  At Adrian ikke er oppkalt før med den tredje sønnen i 1669, kan bety at faren Adrian døde omkring 1667-1669.  Oppkalling antyder også at Gerrits mor eller bestemødre kanskje het Marie og Catharina.  Disse navnene og Elisabeth er mye brukt i navngiving av hans barnebarn, delvis som dobbeltnavn.  Hans bestefedre kan hete Geert og kanskje Hans.  Men mer trolig er sønnene Hans og Knud oppkalt etter personer som finnes inngiftet i Karens norske familie.

Illustrasjon:  Eksempel på nederlandske borgeres typiske klesdrakt. Rembrandt:                               Skredderlauget 1662.   Oppbevares ved Rijksmuseum, Amsterdam

Etter familietradisjonen skal Gerrits far eller eldre bror Adriaen ha vært markgreve (“maargraef”) og medlem av “Heeren Staaten”.  Uten dokumentasjon skal man erfaringsmessig være skeptiske til slike påstander.  Det påstås også at han selv skal ha hatt en slik verdighet.  At Gerrit var bare omkring 28 år gammel da han kom til Bergen gjør påstanden lite troverdig.

Ola har i sitt manuskript en hypotese om at Gerrits far het Adriaen Evertsz, med et mulig fødselsår  omkring 1572, kanskje født i Bergen.  Han undrer på om det var ham som tok borgerskap 1593 i Bergen som kjøpmann.  Videre mener Ola at denne Adriaen ble gift 23 år gammel omkring 1595 med Maria.  Han opplyser ingen kilder for disse opplysningene og hvorfor han knytter ekteparet til Gerrit.  Foreløpig er ikke funnet noen opplysninger som antyder at dette paret skulle være Gerrits foreldre.  Det er heller ikke funnet noen opplysninger som kunne antyde at Gerrit hadde en bakgrunn i Bergen.  Tvert i mot antyder Gerrits fødested ifølge borgerboken at Gerrit ikke hadde tilknytning til Bergen, og at Olas hypotese er feil.  Hypotesen er også i strid med Fredrik Christian sin opplysning, etter tradisjon, at Gerrit var den først av Geelmuyden-slekten som kom til Bergen.

Familietradisjonen forteller at han tilhørte en jødisk slekt som ble jaget fra Spania da jødene ble kastet ut derfra for vel 500 år siden. Fra 1300-tallet øket forfølgelsen av jødene i Spania, og i 1502 fikk de gjenværende beskjed om å la seg døpe eller forlate landet i løpet av få måneder. En stor del av jødene dro via Portugal. I begge land skjedde omfattende tvangskristning.

Noen elementer tyder på at tradisjonen om spanske jøder i slektens tidlige historie kan være korrekt.  Men vi vet ikke om slekten i Nederland var jøder, eller om de da var blitt kristne.  Jødene i Nederland gikk i stor grad kledd som andre, uten synlige jødiske tegn. Vi vet ikke når slekten eventuelt ga avkall på jødedommen og ble kristnet.  Det må eventuelt ha skjedd i perioden 1500-1660 eller tidligere.  Slektsvåpenet inneholder tre stjernene som er et symbol på treenigheten.  Stjernene i slektsvåpenet antyder en familie som har konvertert til kristendommen. I hvilken grad Gerrit var preget av en jødisk bakgrunn, fjern eller nær, er nå ukjent.

Et særtrekk ved Nederland på 1600-tallet skal ha vært driftige og moderate husholdninger uten gjeld. Det ga ære. Nederlenderne var preget av respekt for handelen og avsmak for overtro. De hadde stor arbeidsvilje. Kvinnene var kyske og stolte av sine husholdninger. Mennene var forsiktige i pengesaker og nøye med å oppfylle kontraktsforpliktelser. Dueller var ansett som uakseptable. Kan vi i denne beskrivelsen finne grunnleggende trekk hos Gerrit ? Det vet vi ikke, men det er ikke utenkelig at han var preget av disse nederlandske idealene.

Utvendig vask av huset og kosting av gaten var en nederlandsk skikk. Flere generasjoner senere finner vi familiemedlemmer med en slik praksis. Vi vet ikke om dette er en skikk som er nedarvet fra Gerrit.

Gerrit ble født i et århundre som var preget av uro og krig i Europa. På 1600-tallet var der kun tre år uten krig i Europa, og en ny krig begynte i gjennomsnitt hvert tredje år. I tillegg var krigene ofte både lengre og større enn tidligere. For en handelsmann må dette ha gjort virksomheten mer komplisert og risikofylt.

Gerrit ble født i den ganske lille byen Geelmuyden (nå kalt Genemuiden).  Men ca. en mil unna lå provinshovedstaden Zwolle, en tidligere hansaby som i 1628 hadde  7 700 innbyggere og i 1670  10 932 innbyggere.  I samme avstand fra både Geelmuyden og Zwolle lå den store hansa-byen Kampen.  Ikke minst var Amsterdam en storby i stor vekst med 30 000 innbyggere i 1570 og 200 000 innbyggere i 1672.  Avstanden til Amsterdam var heller ikke stor, ca. 8 norske mil med båt.  Vi må tro at Gerrit i sin ungdom ble kjent med disse store handels- og administrasjonbyene.

Vi vet ikke hvor lenge Gerrit ble boende i sin fødeby Geelmuyden.  Men i utgangspunktet må vi anta at han tilbrakte mange år i byen, inntil han senere trolig kom i kjøpmannslære.  Det er ukjent hvor han kom i lære.  Men opplysninger om anløpshavner for hans skip antyder en udokumentert mulighet for at han kan ha hatt gode kontakter, kanskje fra sin læretid, i sydøstlige Bretagne.

Gerrit var omkring 16 år gammel da 30-årskrigen sluttet ved freden i Westphalen i 1648. Han vokste opp i en ung føderal stat som 1568-1648 var i konflikt for løsrivelse fra spansk overherredømme. Kampene berørte også provinsen Overijssel, og vi må anta at slekten har opplevd kamper og okkupasjon. Under denne konfliktperioden vokste Nederland frem som en stormakt, men måtte gi avkall på de sydlige provinsene (senere Belgia). Allerede i 1596 var Nederland fullt anerkjent som stat av England og Frankrike, men først ved freden i Westphalen var landet alment godtatt som en selvstendig stormakt. I samme periode hadde landet en kostbar og krevende kamp mot havet, med bygging og sikring av diker og erobring av nytt land fra havet. Vi kan forutsette at kampen mot havet, kampen for nasjonal frihet, jødisk slektsbakgrunn og flukt, en tidligere bakgrunn av religiøse uoverensstemmeler, calvinismens rolle i samfunnet, den nederlandske humanisme, landets erobring av koloniene og den intense kjøpmannsvirksomhet i Nederland alt har bidratt til å skape en bakgrunn som har påvirket og preget Gerrit.

Det er mulig at Gerrit var i Ostindia-fart til de nederlandske koloniene i Indonesia. Dersom han var i Ostindia er det mulig at en eller flere slike turer kan ha gitt grunnlaget for hans kapital, gjerne i kombinasjon med arvemidler. At to øyer der ble kalt Store Geelmuyden og Lille Geelmuyden kan være et spor etter dette.  Men det er også er mulig at navnene stammer fra en annen person eller fra et skip.  Ca. 1699-1701 var en Jan Geelmuyden underkjøpmann ombord på et ostindiaskip, og på 1650-tallet hadde det nederlandske ostindia-kompaniet et skip som het Geelmuyden.. De to øyene ligger ved sydspissen av Halmahera i Indonesia, nord for Australia.

 

Kopi av ostindiafarer 1628 De Batavia, nybygget 1985-1995.

 

Fra Herman Ketting: Fluitschepen voor de VOC, s. 6. Aprilis, 2006.


Det var vanlig at ungdom i borgerskapet som del av sin utdanning hadde tjeneste og opplæring i utlandet, slik hans sønn Adrian senere fikk i England. Gerrit kan i en slik periode ha vært andre steder enn i fødebyen, uten at vi har kunnskaper om dette.  Blant de mange mulighetene er andre byer i Nederland eller i andre land. Vi kan heller ikke utelukke Bergen i en slik sammenheng, selv om vi ikke har noen opplysninger som tyder på at han var der. Hans senere skipsfart kan kanskje antyde en læretid i Frankrike, syd i eller syd for Bretagne. Blant hans skips destinasjoner nevnes St. Malo og Nantes i Normandi, som kan antyde kontakter i området.

En tradisjon forteller at han kom i duell med en biskop. Det var ikke akseptabelt å kjempe mot kirken, og når Gerrit dessuten vant duellen ble det nødvendig å flykte. Ifølge denne tradisjonen var dette grunnen til at han kom til Norge.  En annen anekdote forteller at han måtte flykte etter å ha vært involvert i kastrering av munker. Det er en typisk vandrehistorie, og derfor lite pålitelig.  Begge historiene har felles et element av religiøs konflikt og antikirkelige holdninger.

Dueller var ikke akseptert i Nederland. Etter tradisjonen er det ikke utelukket at han forlot Nederland for å unngå straffeforfølging. En straffemetode i Nederland var forvisning. Vi kan derfor med bakgrunn i tradisjonen heller ikke utelukke at han var tvunget til å forlate landet etter en dom om forvisning fra landet.    Men foreløpig er dette kun basert på tradisjoner og spekulasjoner.

En tredje mulighet er at historien om duell er uten sammenheng med utvandringen: Han kan ha reist frivillig for å handle og finne et levebrød. Nærhet til byene Kampen, Zwolle og Deventer kan ha gitt kunnskap om Bergen.

Gerrit sies å være kommet fra Nederland til Bergen omkring 1657 og ha ført familiens våpen.  Jøder hadde ikke adgang til riket, og mest sannsynlig var familien kristnet før han kom til Bergen.  Men dersom han fremsto som jøde og ble oppfattet som «portugisjøde» kan han ha kommet med hjemmel i et kongebrev 1657 som ga de såkalte «portugisjøder» (sefardiske jøder) rett til å ferdes fritt i Danmark-Norge og drive handel der.  Det betyr at vi ikke kan utelukke at Gerrit fremsto som jøde, dersom kongebrevet også ga tillatelse til bosetting.  Men dette er mindre sannsynlig og bør p.g.a. de tre stjernene kunne utelukkes fra det tidspunkt han bruker slektsvåpenet.   Se også teksten «Jøder i Europa og slektens mulige historie».

Illustrasjon:  Utsikt mot Kampen 1654.   Av Claes Bellequin, ca. 1620-1663.  Oppbevares i Stedelijk Museum «de Broederpoort», Kampen.

Vi vet ikke hva som lokket Gerrit til Bergen, fremfor til andre handelsbyer.  Byen Genemuiden ligger nær distriktshovedstaden Zwolle og hansabyen Kampen, og noe nord for Deventer.  En kjøpmann i de tre byene Zwolle, Kampen eller Deventer ville gjerne i Bergen etablert seg på det hanseatiske Kontoret p.g.a. Hansa-privilegiene der, selv om Kontoret på 1600-tallet var svekket.  Gerrit Adriansz van Geelmuyden ble født i en småby ca. en mil fra Zwolle og Kampen.  Det må ha vært gode forbindelser mellom Kampen og hansakontoret i Bergen.  Det må i området ha gitt kunnskaper om Bergen.  Men det er uklart, fordi Zwolle og Kampen allerede fra slutten av 1500-tallet var blitt lite aktive i handelen på Bergen.  Andre byer i Nederland, og særlig Amsterdam, hadde gode handelsforbindelser til Bergen.  Det er mer sannsynlig at Gerrit kan ha fått kunnskaper om Bergen i Deventer i Overijssel eller i Amsterdam i provinsen Holland.  Det er også mulig at Gerrit gikk i kjøpmannslære i en by som var aktiv med handel på Bergen.

Styrking av borgerskapet i Bergen sine rettigheter kan ha vært medvirkende til at Gerrit slo seg ned blant dem.  Han var trolig uten andel i rettighetene som hansabyene hadde i Bergen.  Det hanseatiske Kontoret var derfor trolig ikke et alternativ.

Allerede etter få år i Bergen fremstår Gerrit som en av byens rikeste menn.  Det gjør det sannsynlig at han hadde en ikke ubetydelig medbrakt kapital da han kom til Bergen.

Etter relativt få år viser skattelistene at han var blitt en av byens rike menn. Det er lite trolig at han ville klart det uten en startkapital.  Om denne startkapitalen besto av mottatt arv eller var et resultat av hans tidlige yrkesliv vet vi ikke noe om.

Gerrit fremstår som en selvstendig næringsdrivende i Bergen, med kontakter i Nederland. Men vi kan ikke være sikre på at dette var hans utgangspunkt. I litteraturen om nederlendere i Norge på 1600-tallet antydes at flertallet av de relativt få nederlenderne som innvandret var representanter for næringsdrivende i Nederland. Gerrit kan ha hatt en slik rolle i startfasen, eller han kan ha vært selvstendig, men samtidig fungert som stråmann eller representant for en eller flere handelsmenn i Nederland. Svaret er ukjent.

Hans økonomiske fremgang er en antydning om at han har hatt gode kunnskaper og forbindelser på kontinentet. Vi vet ikke om han hørte til en kjøpmannsfamilie der.

Illustrasjon:  Utsikt mot Amsterdam ca. 1650-1700     Av Lambert Doomer (1524-1700).   Det   Amsterdam, Chr. P. van Eeghens samling.  (Bildet er her todelt.)  Oppbevares i Gemeentearchief

→  Neste historie:  1-02  Når kom Gerrit til Bergen