Utviklingen i antall hjemmehørende skip i Bergen gir et bilde av utviklingen i borgerskapets handel og økonomiske styrke, såvel som skiftende handelskonjunkturer, krigsrisiko og forlis p.g.a. uvær.

Bergensborgerne hadde i 1571 89 fartøyer på vel 1300 lester. Av de 89 fartøyene var 58 jekter. Der var få havgående skip. Ca. 1640 var flåten i Bergen passert 3500 lester, uten å regne med de mange jektene. Det tillot borgerne å frakte nær halve byens import/eksport.

Før 1670 er det vanskelig å få en oversikt over Bergens skipsflåte og hvem som eide skipene. En oversikt over hjemmehørende skip i 1670 viser at byen hadde 46 skip, med lastekapasitet varierende fra 5 til 180 lester, totalt 2300 trelastlester. Forholdet mellom trelastlester og kommerselester er noe uklart. Skipstallet inkluderte mange jekter, antall reelle skip var kanskje bare 26.

Antall Bergens-skip viser store variasjoner, men også en klar utvikling. Der var stor økning fra 46 skip i 1670 til 79 skip i 1676, fulgt av en liten tilbakegang til 68 i 1683 og videre økning til 99 i 1690. I årene 1691-1704 varierte antall Bergens-skip mellom 112 og 136. I 1704 var skipstallet i Bergen redusert til 114 . Den totale norske flåten besto i 1704 av 457 båter større enn 5 lester. Bergens flåte var alstå ¼ av den norske flåten.

Den økende tendensen i antall skip viser at Bergens borgerskap gradvis ble økonomisk styrket og øket sin andel av handelen.

Det var ikke bare lokale skip som besøkte havnen. Antall skipsanløp og deres fordeling på norske og utenlandske skip varierte. I den gode perioden 1676-1689 ankom ca. 320-350 skip pr. år, og ca. 340 skip seilte ut. Andelen utenlandske skipsanløp reduseres fra ca. 36% til 22%.

DEFENSJONSKIP

Fra 1670 fikk byen nye defensjonskip. Det var en ordning med godt væpnede skip som fikk redusert toll på sine varer, men som i krigssituasjoner kunne innkalles til tjeneste for kongen, reelt med store utgifter og høy risiko. Defensjonskipene var inndelt i 4 klasser, hvor de største skipene fikk størst tollreduksjon. Klasse 1 var skip med 36 kanoner, kanskje 31,5 meter lange og 6,6 meter brede, med stor lasteevne gjerne over 200 lester, men samtidig kostbare i drift. Klasse 4 var små skip med kun 6 kanoner, kanskje 19 meter lange og 4,4 meter brede og tilsvarende liten lasteevne, gjerne ned til 50 lester. Mellom disse var to klasser med krav om 24 og 12 kanoner. I 1683 kom eksemsjonsskips-privilegiene. Dette gjaldt skip på ca. 50 lester med 6 kanoner. De fikk noe mindre tollreduksjon.

I 1675 hadde byen 13 defensjonskip og 46 andre større fartøy. I 1675-1678 var flere av defensjonskipene i orlogstjeneste. Selv om kongen etter avtalen skulle dekke alle utgiftene i krigstjeneste, var realiteten at bare en mindre del av utgiftene ble erstattet. Skipseierne, blant dem Gerrit Geelmuyden, satt igjen med et samlet tap på ca. 100 000 riksdaler. Også sjøfolkene led store tap i sine hyre-inntekter. Det skapte sosial uro.