Barn av 2-1-c Knud Gerritsz van Geelmuyden ( ca. 1667-1749 ) og Anna Beatha Willumsdtr. Storch (1675 -1750):

3-4-b   Geert van Geelmuyden (1697-1780)

Se også Gerts fortelling, skrevet i farens bibel.

Geert ble født 8 mars 1697 i Bergen, døde 3 desember 1780 på Os prestegård, Os i Hordaland, 83 år gammel, og ble begravet 21 desember 1780. Navnet er også skrevet Gert Geelmuyden.

Ved første vielse 9 september 1723 kalles han sogneprest til Haus. Viet i huset. Fornavnet skrives da Gert.
Ved den andre vielsen 5 august 1737 (Domkirken, Bergen) kalt sogneprest til Haus.  Han kalles da i enkemann, hun kalles pige.  (Under merknad (Digitalarkivet) står ”tirsdag i kircken”, men vielsesdagen 05.08.1737 var etter kalenderen en mandag !?)

Han skulle som eldste sønn etter tidens skikk studere til prest og ble 1714 dimitert til universitetet i København.
1716 teologisk kandidat
Ble 1719 kapellan til Haus.  Pag. 629b (hvor ?) kallsbrev som sogneprest ad succedere Hr. Claus Scavenius til Haus prestegjeld i Bergens stift, når kallet blir ledig. Signert Hafn. 1.12.1719.
1720 ordinert til prest i Haus prestegjeld
1722 sogneprest til Haus prestegjeld

Han var 12.12.1733 fadder for Ole Holcks sønn Frans H. Z. som ble født i «Hougs Wigen».

30.10.1738 utnevnt til Konsistorialråd
1747 eller 1748 sogneprest til Os

Sønnen Hr. Gerhard Geelmuyden feiret på gården Moberg i Os 1.12.1769 sin fars femtiårsdag i presteembetet (Bergen Adresseavis for 01.12.1769).

Jubellærer, i sin tid eldste embetsmann i riket.

Hr. Geert Geelmuyden var en meget rik mann og eide ifølge et dokument av 7.7.1774 (14. juli ?) fjorten hele gårder.  Hans våpensegl med den springende hjort og en femoddet stjerne mellom vesselhornene, i vocail cartouche finnees i et avtrykk i seglsamlingen på det Heibergske museum på Amble i Sogn.

I Mallings prestehistorie omtales han slik: ”Han var en lærd mand, vel beløbet udi almene Skrifter og har arbeidet med megen velsignelse i de menigheder han har tjent.”

Han var en meget begavet og overlegen herre og hans strid med biskop Pontoppidan under konkurransen om en katekismus og forklaring, som kom ut under tittelen ”Christendommens Prøve med Lovens skræk ved Evangeliets Trøst o.s.v. ….”, som får en streng dom av Pontoppidan, var visstnok etter tidens skikk altfor vidløftig og snirklet til å kunne benyttes som lærebok for alle.

Lampes ”Bergen stifts Biskopper og Prester” , utgitt av sogneprest Trap i Christiania, omtaler ham i bind 1, s. 163. Ola Stang Geelmuyden mener at Traps bedømmelse er sterkt farget, da han hadde et horn i siden til hele familien Geelmuyden. Biskopens kopibok og brev kan kanskje langt på vei støtte Traps syn.
Omtale om ham i Lampe/Thrap s. 262-263:
Han fikk først privat undervisning av klokker til Nykirken Knud Hæsvig. Deretter gikk han på Bergen latinskole (katedralskole) til han ble dimittert derfra i 1714. Han fikk teologisk eksamen med haud. Illaudabilis 2. januar 1716. Samme år dro han utenlands, hvor han bl.a. oppholdt seg hos farbroren Adrian i Amsterdam. Han besøkte også Haarlem og Leyden, hvor han ble innskrevet som student. I 1719 kom han tilbake til Bergen. Samme år fikk han under et opphold i København utnevnelse 11. desember som personell kapellan i Haus, med rett til å overta prestekallet når det ble ledig. Han overtok også embetet da presten døde i 1722.
Han fikk 30. oktober 1738 tittelen konsistorialråd. Han fikk 3. mars 1747 embetet som sogneprest i Os med tittelen praepositus honorarius. I 1769 holdt han sitt embetsjubileum, se Bergens adresseavis 1. desember 1769.
Som geistlig embetsmann ble han i sin lange levealder ikke ansett, ifølge Lampe, som en av de verdigste. Foruten at han stadig lå i krangel med sine personelle kapellaner, som aldri kunne holde ut lenge hos ham, men heller oppga sin stilling, hadde han alltid et spent forhold til sine residerende kapellaner om embetsinntektene, uten at Lampe kan se at han hadde grunnlag for det. Han ga derfor sine foresatte problemer med sine mange ubegrunnete skriv. Pontoppidan, som mange ganger uttalte sine meninger uten å veie sine ord, beskyldte ham for ærgjerrighet, pengegjerrighet, hevngjerrighet og etterlatenhet i sin embetsgjerning. De etterfølgende biskopene omtalte seg også mindre enn fordelaktig om ham, selv om de av hensyn til hans alder og lange tjenestetid var mer overbærende og skånsomme i sine formuleringer.

Johnson og Caspary: Theol. Tidsskrift VII s. 367, hvor det fortelles at han skrev en katekisme-forklaring under tittelen «Christendommens Prøve med Lovens Skræk ved Evangelii Trøst o.s.v.», som fikk en streng dom av Pontoppidan.
Luthersk Ugeskrift 1877, 2, halvår, gir en utførlig omtale (Bergenske kirkeforhold efter Pontoppidan).

En konflikt mellom ham og Hans Astrup er dokumentert ved flere brev i biskopens kopibøker nr. 2 og 3, ca. 1747-1751 (bl.a. i nr. 2 s. 212-213 og nr. 3 s. 127).
Det skal også finnes et tingsvitne på Os høsten 1750, se i tingboken.

Hans navneunderskrift finnes i en utgave av filosofen Maul. Sever. Boetius Consolationis Philosophiae Libri V Einsd. Opuscula sacra. Lugduni Batavorum Ao MDCLXXI. Den er påskrevet 5. juli og var 1931 i Ola Stang Geelmuydens eie.

Fastsettelse av pensjon fra sogneprest til Os Geert Geelmuyden til Niels Legangers enke Maria Finde, se Sunnh. nr. 11 s. 201.

Gravskrift over sogneprest til Os Gerdt Geelmuyden, forfattet av eldste sønn Gerhard Geelmuyden 1880, finnes i Det kgl. bibliotek, København.
1732 Gård Havrå, Haus Prg, Hordaland:  Han ga 1732 skjøte (som eier eller som prest ?) til Henrik Olsen Hekland på en part i Havrå i Haus.  Den jordpart som Bjørgvin bispestol hadde i Havrå, ble av kongen pantsatt til Peder Nilsson Hjermann, forstander ved St. Jørgens hospital i Bergen. Da jordparten kom på auksjon, fikk han tilslaget. I 1691 var det Hjermanns enke som eide parten, som da var delt i to bruk, senere kalt bnr. 8 og bnr. 9. Omkring 1730 eide Geert van Geelmuyden bnr. 9, og det var dette bruket som han i 1732 solgte.  (Brita Gjerdåker Skre: Havråboka. Soga om ein gammal gard på Osterøy, s. 50.)

Bygselbrev 1749 fra konsistorialråd Geelmuyden til Mons Johanneson Hekland (skjøte 1766 fra ….. ?) på gård Hekland, Bruvik Sogn, Haus, Hordaland (Vaksdal bygdebok bd. 1, Bruvik sogn, s. 91.)

Presten solgte bnr. 9 i Havrå til Knut Nilsen Stokke. Bruket var tidligere sammen med bnr. 8 og utgjorde bispestolens 1/4 eiendel i gården Havrå. Men bruket (8+9) ble solgt fra krongodset til Peder Nilsson Hiermann, og var eiet av hans enke i 1691, da det ble delt i de to brukene. (Havrå-boken s. 50)

Skjøte til G. Geelmuyden til Haus 7.7.1739 på Bjørnereim i Breim (utskrift jnr. 980/73).  Se samme jnr. Fitje i Bruvik, samme dato (jnr SABs brev ?)

SAB utskrift jnr. 1085/79 under Tveiterås og 1186/77 nr 4 under Antun i Haus.

Skjøte til sogneprest i Haus Gierdt Geelmuyden på diverse jordegods i Nordhordland m.m.
(Bergen lagting:  Justisprotokoll 6  1734-1739 f. 3a.)

890/73  Veset:  skjøte til pastor G. Geelmuyden til Haus 7.7.1739.

Geert giftet seg med Anna Kaae, datter av residerende kapellan til Korskirken i Bergen Joachim (Jochum) Kaae og Gidsken Johanne Ehlers, 9 september 1723 i huset, Korskirken sogn, Bergen. Anna ble født den 22 oktober 1707 i Bergen, ifølge Lampe døpt 23. oktober, døde 5 januar 1737 (ifølge Lampe 5. juni 1734) på Haus prestgård, 29 år gammel, og ble begravet den 23 januar 1737 i Haus kirke ved koret foran alterfoten.  Det er opplyst at bryllupet sto i morens hus. Det er noe uklart om dette gjelder Gert Geelmuydens bryllup med Anna Kaae, og i hans mors hus ? Eller om det gjelder Anna Kaae sitt første bryllup ?

Geert giftet seg deretter med Maria Charlotta von Lowsow, datter av major Christopher Friedrich von Lowzow (død 31. okt. 1716 på Fugleberg ved Fredrikstad) og Engel Maria von Storm (død 1758 etter annet ekteskap med president i Bergen Jonas Lyme), 5 eller 6 august 1737 i Domkirken, Bergen (Ifølge avskrift av bibel er vigseldato 6. august).  Marias navn er ved vielsen 5 august 1737 i skrevet Bergen Maria Charlotha Lytsau. Maria ble født 6 oktober 1710 i Fredrikstad. Hun døde 24 april 1769 i Hørsholm, 58 år gammel, og ble begravet i Os Kirke.

 

Barn av 3-4-b-1   Geert van Geelmuyden (1697-1780) og Anna Kaae (1707-1737):

4-x-a Gerhard C. Geelmuyden (1727-1787), 59 år gammel.
4-x-b. Margrethe Geelmuyden (1728-   )
4-x-c Joachim Christian Geelmuyden de Gyldenkrantz (1730-1795), 65 år gammel
4-x-d Wilhelm Adrianus Geelmuyden (1731-1736), 5 år gammel.   Ingen barn
4-x-e Johan Geelmuyden (1733-    )

Barn av 3-4-b-2   Geert van Geelmuyden (1697-1780) og Maria Charlotte von Lowzow (     –   )

4-x-a   Anna Geelmuyden (1730-1818), 88 år gammel.
4-x-b  Fredrikke Marie Geelmuyden (1739-1742), 3 år gammel.   Ingen barn
4-x-c  Christopher Fredrik Geelmuyden (1741-   )
4-x-d Jonas Lym Geelmuyden (1742-1826), 83 år gammel.
4-x-e Nicolai Schwartz Geelmuyden (1743-1808), 64 år gammel.
4-x-f  Engel Maria Geelmuyden (1745-1774), 28 år gammel.
4-x-g  Alida Marie Geelmuyden (1746-1813 eller 1806 ?), 66 år gammel.
4-x-h  Canute Beathe Geelmuyden (1748-1749), 1 år gammel.  Ingen barn
4-x-i  Canute Beathe Geelmuyden (1750-    )

Se:
Attestboken (meget om slekt og barn).
Personalhistorisk tidsskrift bd. 1 1880 s. 140 og V. 1884 s. 54
Bergens adressekontors etterretninger 01.12.1769
Theol. tidsskrift VII s. 367 Luthersk ukeskrift 1877, 2. halvår
Mallings prestehistorie
L. Daae: Aktmæssige bidrag til den norske kirkes historie
Lampe-Thrap bd. 1 s. 163
Gravskrift i Bibl. Danica III
Johnsen og Caspary: Theol. tidsskrift VII s. 367
Luthersk ukeskrift 1877, 2. halvår (utførlig om ham).
Brita Gjerdåker Skre:  Havråboka.  Soga om ein gammal gard på Osterøy, s. 50.
Sollieds skifteekstrakter 1363b – 549 – 652
Sollied:  Attest 709
Håndskriftsamlingen i Det kgl. bibliotek, København, har diverse brev fra biskop Edv. Londemann til konsistorialråd Geert Geelmuyden.