Sønn av 2-1-c Knud Gerritsz van Geelmuyden ( ca. 1667-1749 ) og Anna Beatha Willumsdtr. Storch (1675 -1750):

3-4-l   Adriaen van Geelmuyden (1709-1737)

Adriaen ble født 21 januar 1709 i Bergen. Han døde 1737, 28 år gammel.

Han eller en navnebror var fadder i Luster september 1733 og 1728 i Vik. Nevnt 1731 i Bodil Garmanns skifte.

I skiftet etter faren er innlagt en fordring fra huset Wendich & Wendell i Amsterdam på 500 Rdl. D.C. som også ble utbetalt.

Død 1737  ved forlis.

Han var først 15 år sjømann i fart mellom Holland og Ostindien, men kom endelig hjem til familiens store glede.  Christian Fredrik Dreyer Geelmuyden forteller: ”De slo seg da hjemme alle sammen for at skaffe ham et stort skib, som han i 1736 kjøbte i Amsterdam, lod det prægtigt indrette med høie speile i kahytten og med kanoner og anden armatur mod sjørøvere.

Med dette skib kaldet ”Ebenezer”, hvorfor faren og familien havde betalt 33 000 hollandske gülden, gik han fra Amsterdam til St. Martin lastet med salt og brændevin, kom forbi é en Wight i den engelske kanal for god vind; men da han var på hjemveien meldte styrmanden at de seilte for nær land. Kapteinen var av en anden mening. Det var om ettermiddagen Kl. 4. Om natten Kl. 2 løb skibet på grund 3-4 mil nord for Singels, kanonerne blev kastede overbord for at lette skibet, men da heller ikke det nyttede noget, vilde kapteinen dog ikke gjøre noget derved.

Vinden blæste hordt fra sydost, folkene vilde ikke længer være ombord og reddede seg dels i baatene dels ved taugene i land. Kapteinen vægrede sig ved at gaa fra borde. Hans brorsøn Knud, som for med som kahytjunge, var den sidste som talte med ham, og da skibet lidt efter stødte meget hordt, bønfaldt han onkelen om at redde sig med de andre. Han vægrede sig atter og utbrød kun ”O Gott ! O Gott !” – – – Nu forlot alle mand skibet og dagen efter var det forsvundet. Kapteinens lig fandt man ikke.

Grunden til kapteinens vegring mot at forlate skibet maa tænkes at have vært den, at han har ikke vilde utsætte sig for farens og andre av familiens misnøie med skibets overdaadige udrustning og indredning.” (En alternativ, moderne forklaring kan være at han var lammet av sjokk over å mislykkes så katastrofalt ?)

Hans uttrykk ”O Gott ! O Gott !” viser at familien enten fortsatt hadde hollandsk som sitt første språk, eller at familien som sitt første språk brukte tysk, som var handelsspråket i Bergen. Norsk språk synes uansett å ha vært sekundært, til tross for at han var tredje generasjon av slekten Geelmuyden i Bergen.

Hans språk ved forliset ”O Gott ! O Gott !” har blitt brukt som et argument for at familien brukte hollandsk eller tysk som sitt første språk i Norge. Han var selv tredje generasjon fra innvandreren Gerrit. Men dersom han kom til sjøs 6-8 år gammel og tilbrakte 15 år på hollandske fartøyer, er det mulig at hans språk er mer preget av skipsmannskapets språk enn familiens språk. I det tilfellet kan uttalelsen ikke brukes som argument for familiens språk !