Barn av 2-1-g-2 Geert Gerritsz van Geelmuyden (1671-1721) og Nielsche Marie Lindgaard  (ca. 1687 -1775):

3-8–e Niels Christian Geelmuyden (Ca. 1713-1770)

Niels Christian ble født ca. 1706-1714 i Bergen. Han døde 15 august 1770 i København, ca. 57 år gammel, og ble begravet 20 august 1770 på Søndre kirkegård, Vor Frelsers kirke, København.

Fødselsår er oppgitt som 1706, 1712 og 1714. Ostermann påstår at Niels Christian ble født 1706 i Bergen av Geert G. og 2. kone Cornelia Marie Lindgaard.    Ved begravelsen 20. august 1770 skal han ha vært 58 år, d.v.s. antatt født i 1712.

Niels Christians og konens dødsboskifte i København er i stor grad avfotografert og avskrevet.

Islandsfarer, senere islandsk overkjøpmann. Var en tid på Grønland.
Overkjøpmann ved det kgl. Oct. Almindelige Handels comp.

Koloniseringen av Grønland begynte i 1721.  Fra starten ble det krevet at alle tjenestemenn og funksjonærer på Grønland skulle føre en grundig dagbok over det som skjedde i tjenesten og med grønlenderne.  Utskrift av dagbøkene skulle sendes til de overordnete først i Bergen og senere i København.  De fleste av disse dagbøkene brente i København 1795.  Blant de bevarte er Niels Christians dagbok 1740-1741 fra kolonien Godthaab, funnet på Viborg landsarkiv i dødsboskiftet etter storkjøpmann og godseier Jacob Sewerin til Dronningslund, som 1734-1749 hadde det grønlandske handelsmonopolet.  Niels Egede har for samme periode skrevet dagbøker fra kolonien Christianshaab

H. Ostermann forteller at han kom til Grønland kanskje allerede 1727-1728. Niels sin eldre halvbror Jacob var i 1728 bokholder og kjøpmann i den nyanlagte kolonien på øyen Nipiset på Grønland.  Vi kan ikke utelukke at det var der hos broren Jacob at Niels fikk sin opplæring på Grønland ?

Men Niels var i alle fall senest 1734 på Grønland, da han var assistent ved handelen i Godthaab.  Han avløste 1736 Niels Egede som kjøpmann i Godthaab.  Niels sin prinsipal (overordnete) som kjøpmann var Jacob Sewerin til Dronninglund, en storkjøpmann og godseier som 1734-1749 hadde det grønlandske handelsmonopolet.  I Jacob Sewerins dødsbo ved Viborg landsarkiv finnes Niels sin dagbok (journal).

Illustrasjon:  Signatur ved slutt av dagboken 15.7.1741

Alle tjenestemenn i koloniene på Grønland var pålagt å føre dagbøker.  Niels sin dagbok fra Godthaab for perioden 1.7.1740-15.7.1741 er funnet i prinsipalens dødsbok ved Viborg landsarkiv og utgitt av H. Ostermann (s. 19-46), avsluttet med hans signatur.

I H. Ostermans bok Nordmenn på Grønland bd. 2 s. 789-790 fortelles om Arnoldus Sylow (1703- )fra Trondheim, Thomas von Westen sin søstersønn, I 1740 ble bestemt sendt til Grønland som misjonær.  Da Sylow kom til Godthaab kom han raskt I konflikt med misjonæren der, Christian Drachardt (1711-1778).  Drachardt var sterkt pietistisk og var tiltrukket av Herrnhuter-bevegelsen.  Det skapte bekymring hos Hans Egede, som ba Sylow muntlig å irettesette Drachardt for dette.  Men Drachardt aksepterte ikke muntlig instruks via Sylow.  De tilbrakte 2 år sammen uten å samarbeide.  I denne konflikten sto Niels Christian sammen med Sylow.  Presten Drachart klaget over Niels Christians utdeling av kost til de 12 unge grønlenderne, som var antatt på kolonien Godthåp.

Niels Christian forteller noe om konflikten i sin dagbok.  Bl.a. forteller han 5.-10. desember 1740 detaljert om mat og matmengder (brød, smør, tørrfisk, grøt, erter) som ble gitt til 6 grønlandske gutter, 5 piker og en kone.  Detaljene kan ha sammenheng med at misjonær Drachardt klaget over hans kostutdeling til disse priviligerte unge grønlendere.

6. februar 1741 dro Niels Christian med tre mann i sjaluppen innover i fjorden for å handle.  Presten Sylow fulgte med for å preke for grønlenderne. Dårlig vær førte til at de returnerte allerede 8. februar.

16.-18. februar 1741 nevnes mer om Drachardts oppførsel ved den ukentlige utdelingen av mat.  Han var alltid tilstede når folkene og de unge grønlenderne fikk utdelt sine matvarer (smør, brød, tørrfisk, etc).  Drachart var som vanlig tilstede under utdelingen av mat.  I en periode på 3 uker nektet Drachardt å ta imot til barnene annet enn hele kavringer (tvebakker), som han mente var de beste.   Han lette da frem bare hele kavringer (tvebakker) til utlevering.  Han nektet å ta blant kavringer som var knekket i tønnene.  Da utdeleren Vagel protesterte, sa Drachardt at småstykkene kunne de gi til grønlenderne i området eller til matrosene.  Vagel svarte at det kunne hverken han eller «Gielmeyden» forsvare.  Etter at Drachardt hadde gjort dette, ga Niels instruks til Vagel om at Drachardt  måtte ta imot hele og småstykker i vanlig blanding, og at intet måtte vrakes eller gis bort.  Niels Christian ga da ordre om at stykkene som hadde vært vraket i tre uker skulle helles tilbake i kavringstønnen som nå var i bruk.   Lørdag 25. februar fortsatte Drachardt  likevel neste gang på samme måte og begynte selv igjen å forsyne seg med bare hele tvebakker fra brødtønnen   Det førte til ny konflikt med Vagel, som da sendte en av barnene for å hente Geelmuyden.  Drachardt protesterte da på at de tidligere avviste brukne kavringbitene var kommet tilbake i tønnen.  Niels forklarte at det var uakseptabelt å gi bort eller kaste kavringstykkene.  I tillegg var det de sprøeste, kavringene,  d.v.s. de tørreste og derved beste etter lang bevaring, som lettest ble delt i tønnene.  Niels presiserte at det var hans prinsipals (overordnede) sin vilje at smør og brød til barnene skulle være av det dårligste.  (Den overordnete kjøpmannen vernet om sitt handelsresultat fremfor den påtvungne veldedighet han var pålagt.)  Men heldigvis var all maten god og barnene fikk samme mat som de selv brukte.  Drachardt henviste da til at han hadde kongens instruks, hvorpå Niels svarte at også han hadde kongens instruks.  Niels ba deretter Drachardt om å klage skriftlig dersom han ville klage, så skulle han få skriftlig svar.  Drachardt svarte at han da også ville klage over «hvad Huus vi holder».  Da Drachardt om kvelden holdt andakt, forklarte han skriftordene på en måte som skulle ramme Vagel og Niels, slik han ofte pleide når han ikke var fornøyd.  Niels forklarte at han hadde beskrevet denne konflikten i detalj i dagboken, fordi Drachardt  stadig sa at han førte alt han opplevde i sin dagbok og ville male Vagel og Geelmuyden mer svart enn det var dekning for.  Dagboken ble avsluttet 15. juli 1741 fordi skipet var klart for avgang fra Godthaab.

I 1742 fikk Niels Christian i oppdrag å anlegge en ny koloni i Frederikshaab.   Ostermann: Nordmenn på Grønland s. 884-893 forteller at i 1742 kom Lars Dalager som assistant til Frederikshaab og foresto anleggelse av kolonien sammen med kjøpmann Niels Christian Geelmuyden.   Den nye kolonien ga Niels Christian mange problemer, særlig fordi mange skip uteble  eller forliste, slik at kolonien manglet mat og varer.  Det truet virksomheten med undergang.

Moltzou var en av Niels sine etterfølgere på Godthaab.   I den nye kolonibestyrer/kjøpmann Poul Jochumsen Moltzau sin journal (dagbok) for Godthåps kolonie juli 1743-august 1744 fortelles:

Niels Christian hadde i 1743 anlagt kolonien Frederikshåp, som i sine første år hadde en meget dårlig skjebne.  Beseilingen mislyktes stadig og kolonien måtte derfor overleve på høyst utilstrekkelig forsyninger fra Godthåp.  Det var snakk om å nedlegge Frederikshåp, men det fikk Niels Christian som overkjøpmann i det alm. octr. handelskompagnis tjeneste forhindret etter sin tilsynsreise 1750.

28. juli 1743 reiste Niels Christian fra Godthåp (til Frederikshaab). Han fikk med seg noen typer proviant og en liten del cargasson, fordi skipet som skulle dit ennå ikke var ankommet. (Det kom til Godthåp en måned senere.)

Sent om kvelden 8. oktober 1743 ankom Niels Christian fra Frederikshåp (anlagt 1742) til Godthaab.  Han fortalte at båten Pinken var uteblitt (trolig tapt).  Han forlangte at folk på Godthåp fraktet så mye proviant som de kunne unnvære, tilstrekkelig for mannskapet på Frederikshåp i ett år.    Det ble akseptert.  Det fartøy som Niels Christian ankom i hadde ikke tilstrekkelig kapasitet til å frakte den nødvendige maten.  Han krevde også at det ble bakt bløtt brød av en tønne rugmel.  Kravene ble fulgt.

Dagboken fortsetter med å fortelle at «samme tid ankom den gifte mand, hans kone og søn, for at blive her ved kolonien (Godthåp) dette år» (for å redusere belastningene på matlageret i kolonien Fredrikshaab).  Den gifte mann er ikke navngitt, men sammenhengen kunne tolkes som at det var Niels Christian.  Men den tolkningen er feil.  Niels Christian var ungkar da han i 1758 ble gift med Helene Mørch !

I mai hadde skipper Jacob Berntzen satt seg fast i isen og mistet skipet.  Derfor ble fire menn 12. juni sendt til kolonien Frederikshåp med nyhetene.   3. juli 1744 fortelles at Niels Christian og flere andre, samt de utsendte personene, hadde returnert 29. juni til Godthåp.  Niels Christian var altså stasjonert på Frederikshaab, men måtte dra derfra pga manglende båt og forsyninger.   Niels skulle nå tydeligvis ikke fortsette ved Frederikshaab.

H. Ostermann forteller at i 1744 dro Niels hjem for å søke stilling i Danmark eller Norge.  Tross godvilje fra misjonskollegiet ser det ut til å ha vært mislykket.

Da grønlandshandelen i 1748 ble overført til det alminnelige octr. handelskompani ble Niels med sine erfaringer fra Grønland, av direktørene tilkalt som sakkyndig.  Han fikk fra slutten av 1749 ansettelse som overkjøpmenn for Grønland.  Det medførte bl.a. at han årlig måtte reise gjennom landet (senere noe sjeldnere).  I tillegg skulle han sørge for proviantering av skipene og føre tilsyn med at koloniene ble forsynt med proviant og handelsvarer. I 1750 fikk hansom overkjøpmann forhindret en nedleggelse av kolonien Fredrikshaab.

På en av sine reiser til Grønland forliste han og mistet da alle personlige eiendeler som han hadde med seg.

Et web-søk viser at www.paamiut.gl/DKKOMMUS.htm forteller  «… om økonomisk støtte.  Om sommeren lod han Godthåb-kiøbmanden Niels Christian Geelmuyden foretage en undersøgelsesreise …».  Detaljene har ikke vært mulig å finne.

Niels var trolig ikke helt tilfreds i stillingen, ettersom han i 1754 søkte stillingen som postmester i Kristiansand, uten å få det embetet.  Senere fikk han bedre betingelser, og han ble i sin stilling til han døde 15. august 1770 i København.  De siste årene må han også ha vært involvert i handelen på Island, jevnfør at han i 1769 ble kalt «islandsk kjøpmann».

Trolig i 1768 deponerte Lars Dalager 500 riksdaler hos sin venn overkjøpmann Geelmuyden før han reiste til ny jobb I Finnmark. I januar 1772 døde Dalager.  Det tok lang tid å fullføre hans dødsbo, trolig fordi det deponerte beløpet ikke var returnert til boet.  Dalager hadde etter Niels Christians og hans kones død skrevet til kompaniet for å kreve restbeløpet 415 rdl I deres skifte og fått til svar at dersom bokholder Sünckenberg kunne få pengene, skulle de bli mottatt av ham og forrentet.  Kompaniet forteller samtidig I svaret at Niels Christians stilling ikke ble besatt etter hans død, men ble ivaretatt av pakkhusskriveren.  Retur av pengene fra Niels Christians dødsbo trakk ut i tid.

Litteratur: 1932-33. CHIEF MERCHANT N.C. GEELMUYDEN’S DESCRIPTION OF THE KAYAK AND ITS EQUIPMENT (Original: Overkobmand N.C. Geelmuydens beskrivelse af kajakken og dens udstyr.Gronlandske selskab. Aarsskrift, 1932-33, pp. 225-228). Unpublished English translation (6 typescript pages), Library, National Museum of Canada.
Contains a brief biography of Niels Christian Geelmuyden (1706-1770) and describes the kayak, its outfitting, hunting weapons, manner of hunting birds and seals, etc.

Ved hans og Helenes dødsfall i 1770 og 1771 bodde de i værelser som de hadde tilleie i tømmermester von Bergens (Bergers ?) enkes gård på hjørnet av St. Anne gaden, ”lige for” den Danske kirke.  Han var ved sin død eier av parter i to skip og medeier i fiskeskipet Adderen og dets priviligier. Han eide også bl.a. et glasskap med bøker.

Bryllupsvers i Bibl. Danica bd. 3 (utg. København) er antakelig skrevet til ham.

1762 nevnt i Københavns skattemanntall (1,251)

Ekstraskatten 1762, København, 1,251:
Niels Christian Geelmuyden, overkjøpmann,
Kone Helene
Barn:
Marie Octilia f. 24.3.1758,
Giert f. 26.6.1759,
Christian Lingaard f. 8.7.1760,
Johanne Nicoline f. 28.6.1762
(Rigsarkivet, 571 Reviderede regnskaber, Københavnske regnskaber 1664-1848, Skatteregnskaber, Mandtal over ekstraskatter, 1762 Christianshavns kvarter 1 – boks 414.)

Ifølge Ostermann finnes følgende barn ved foreldrenes skifte (1771) :
Giert 12 år
Jacob i sitt 4. år
Baltzer 1 1/2 år
Marie Uttilie i sitt 13. år
Johanne Nicoline i sitt 8. år

Ifølge Ola Stang-Geelmuyden skal Niels Christian og hans påståtte kone Malene ha to barn som ikke er gjenfunnet:
Alida, ugift
Lydia ugift

Han døde 15. august om kvelden. Ved begravelsen 20. august 1770 ble han kalt kjøpmann, 58 år. Han ble begravet på den søndre kirkegård i Vor Frelser sogn, København. Begravelsen kostet 6 rdl. 4 mrk. (Kirkebok for Vor Frelser sogn, døde 1737-1789 f. 199a lnr. 19.)

Niels giftet seg 17 mars 1758 i Holmen kirke, København, med Helena Pedersdtr Mørch, datter av kantor ved Holmens kirke Peder Mørch og Otthilia Harsdorf.   (Kirkebok for Holmens sogn, viede 1748-1763, AO 274.)  Han kalles da «Geelmøyden ober Kiøbmand, uk».  Helene kalles Jf.  Vielsen skjedde på Christianshavn.

Helena ble født ca. 1735. Hun døde 13 januar 1771 i København, ca. 36 år gammel.  Dødsfallet 13. januar 1771 skjedde en søndag morgen. Ved begravelsen 19. januar 1771, bare 5 måneder etter ektemannen, omtales hun som enke, 36 år. Hun ble båret til søndre kirkegård i Vor Frelsers sogn. (Kirkebok for Vor Frelser sogn, døde 1737-1789 f. 201a lnr. 151.)

Ola A. S. Geelmuyden i sitt Geelmuyden-manus fra 1929 kaller konen Malene Mørch, datter av sogneprest Abel Mørch, og kobler Malene kun med de påståtte døtrene Lydia og Alida.   Han har opplysningene fra Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden sitt manus fra 1824.  Fredrik Christian hadde fått mye opplysninger fra sin tante Karen Geelmuyden, gift Montagne.  Karen hadde tatt inn Nielsche Marie Lindgård, Niels Christians mor, i sitt hjem i hennes alderdom.  Det antyder at de burde vite hva de snakket om.  Det er likevel ingen garanti for at opplysningene er riktige.

Malene Mørck skulle være datter av sogneprest Abel Mørch. Dette er feil.  Det er entydig klart fra skiftematerialet for Niels Christian, Helene og deres barn at rett hustru etter 1758  er Helene Mørch, datter av kantor Peder Mørch.  Alida og Lydia er ikke funnet blant barna til Niels Christian og Helene.

Fra og med 1758 har Niels Christian og Helena barn til dåpen hvert år, med unntak av 1763-1764, 1768 og i dødsåret 1770. I disse årene må også sønnen Mathias sin fødsel plasseres. Dette gir begrenset rom for flere barnefødsler.  Det gjør det mindre sannsynlig at Alida og Lydia var deres felles barn.

En stor andel av arkivene fra Grønland gikk tapt da de på 1930-tallet skulle fraktes til arkivinstitusjoner i Danmark.  I en trykt kilde synes det som om Niels kunne ha kone og en sønn på Grønland.  Der er trolig en feiltolking, når vi tar i betraktning at Niels Christian ved vielsen i 1758 kalles ungkar

Påståtte og udokumenterte barn av 3-8–e Niels Christian Geelmuyden (Ca. 1713-1770):

4-x-a  Alida Geelmuyden [545] er oppgitt i gamle manus som ett av to barn av Niels Christian Geelmuyden. Det er mulig at dette er feil, og at hun må være identisk med en av hans andre døtre.  Alternativt kan hun være en datter i hans første ekteskap.

4-x-b  Lydia Geelmuyden [546] er oppgitt i gamle manus som ett av to barn av Niels Christian Geelmuyden. Det er mulig at dette er feil, og at hun må være identisk med en av hans andre døtre.  Alternativt kan hun være en datter i hans første ekteskap.

Barn av 3-8–e Niels Christian Geelmuyden (Ca. 1713-1770) og Helena Pedersdtr Mørch (ca. 1735-1771):

4-x-a  Marie Octilia Geelmuyden  (1758-1803), 44 år gammel.

4-x-b  Giert Geelmuyden  (1759-før 1815).

4-x-c  Peter Geelmuyden   (1760-fra 1760 til 1761).

4-x-d  Christian Lindgaard Geelmuyden  (1760-før 16 august 1770).

4-x-e  Peter Geelmuyden  (1761-1761)  Ingen barn.

4-x-f  Johanne Nicoline Geelmuyden  (1762-     )

4-x-g  Peter Geelmuyden  (1765-før 16 august 1770).  Ingen barn.

4-x-h  Jacob Geelmuyden  (1766-    )

4-x-i  Abigael Catharina Geelmuyden  (1767- før 16 august 1770).  Ingen barn

4-x-j  Baltzer Geelmuyden  (1769-1775),  6 år gammel,  Ingen barn

4-x-k  Mathias Geelmuyden


Se:
Dansk pers. hist. Tidsskr. p. 7, vol 3. bok
Richters: ”100 aar dødsfald 1761-1900”.
Sollieds skifteekstrakter 1332.
H. Ostermann: Nordmenn på Grønland bd. 1 s. 351.
Norges Svalbard- og ishavs-undersøkelser, meddelelse nr. 33:  H. Ostermann:  Dagbøker av nordmenn på Grønland før 1814.  Utgitt Oslo 1935 av Norsk historisk kjeldeskrift-institutt.  Se s. 3-4 + 19-46 mm.

Mulige andre kilder:
Missions kollegiets arkiv brente 5-7/6-1795.
Alm. Octr. handelskompagni.
Hans Egede: Omstændelig og udførlig Relation angaaende den Grønlandske Missions Begyndelse … (Kbhv. 1738).
Paul Egede: Continuation … (1741)
Niels Egede:  3die Continuation … (1744)