←  Forrige historie

Gerrit bodde i Bergen i et område kjent som 14. rode. Adressen kalles i 1683 for 14. rode nr. 166. Men husnumrene var kun løpenumre innen roden (området) i enkelte kilder.  Numrene varierte etter hvert som bebyggelsen i roden endret seg, f.eks. ved at hus brant, ble revet, eller nybygget. Numrene var derfor ikke stabile og kunne ikke fortelle om beliggenheten før fra 1770-tallet. Det er derfor ingen grunn til å tro at han har flyttet når boligtomten fra 1686 gjenfinnes i grunnleieboken (lnr. 1195 s. 95) og senere identifiseres som adressen 14. rode nr. 26. Når adresse brukes om den eldre tomten viser det til den adresse-identitet tomten fikk på 1770-tallet og senere.

Illustrasjoner: Kart over rodene i Bergen på 1880-tallet. Utsnitt for del av 14. rode. Gerrit og Karen bodde i nr. 26 hvor deres bolighus lå. To steinkjellere og tre sjøboder lå øst for nr. 26, nærmere Vågen. Nr. 26 heter senere Torvalmenningen nr. 9. Fra Bergen Byarkiv.

Området ble rammet av bybrann 5. juli 1640. Det er mulig at Gerrits hus ble bygget kort etter den tid. Det er også mulig, men mindre sannsynlig, at tomten sto øde til Gerrit overtok den, slik at han selv kan ha bygget opp husene på tomten.

Illustrasjon: Indre del av Vågen ca. 1646 og 1686. Skissen viser først den nye kommunikasjonslinjen mellom Vågsbunnen og Torgalmenningen (da kalt Vågsalmenningen), deretter utfylling i Vågsbunnen med flytting av Torget nordover. Fra Anders Haaland: Sjøhusbyen Bergen, og Sandviksboder som del av denne (etter Anders Bjarne Fossen), i Fiskerihistorisk årbok 2003, s. 184.

Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden fortalte 1824 at Gerrits hus var muret. Det er trolig en misforståelse basert på hans kjennskap til et senere hus på tomten. Det er mindre sannsynlig at Gerrits hus var muret. Murhus er i den mulige byggeperioden ikke kjent i det aktuelle området. Vi kan ikke helt utelukke at huset kan ha hatt en brannmur mot Strandgaten. Vi må likevel tro at det var et laftet tømmerhus, som de fleste av byens hus.

Bebyggelsen rundt Vågen var organisert i ”gårder”. En gård kunne være en ”enkeltgård” eller en ”dobbeltgård”, d.v.s. en eller to husrekker fra Vågen opp til gaten. Vi skal se at Gerrit hadde de to vestligste tomtene i husrekken, med bolighus mot Strandgaten, fulgt østover av en gårdsplass og deretter to brannfrie steinkjellere. Nedenfor steinkjellerne bodde naboen i øst Otte Maltesen, og øst for ham hadde Søren Smelt sin boligtomt. Nedenfor Søren hadde Gerrit sine sjøboder. Det er tenkelig at der lå andre sjøboder langs hopen, øst for Gerrit sine. Langs nordsiden av Gerrits gård lå Torvegården, som delvis hadde tre husrekker. Gerrits nærmeste nabo ved Strandgaten var Johan Kiøning i Torvegården . Tomten nord for Johan var eiet av Johan Lampe, og nedenfor ham Johan Danielsen.

Lenger øst i Torvegården bodde Johan Slytter, som også hadde sine sjøboder der. Naboene som bodde i husrekkene syd for Gerrit er nå ukjente. Det området ble etter brannen 1702 innlemmet i Torvalmenningen, før offisielle adresser ble innført i Bergen. Det er derfor meget arbeidskrevende å identifisere beboerne i det området.

Men vi vet foreløpig ikke om Gerrit bodde i en dobbeltgård. Nedenfor vil vi se at han må ha bodd enten i en enkeltgård med gårdspassasje på sydsiden, eller i nordre husrekke i en dobbeltgård. Tomtene under de kanskje fire husrekkene som lå syd for Gerrit ble omgjort til en del av Torvalmenningen etter brannen i 1702. Torvalmenningen ble gradvis utvidet for å beskytte byen mot spredning av branner, slik at boligtomten etter bybrannen i 1702 dannet det sydøstre hjørnet av Strandgaten, mot Torvalmenningen. Tomten må regnes som meget sentral, både på Gerrits og i vår tid.

Illustrasjon:  Hjørnet hvor Gerrits bolighus tidligere lå, øverst i en lengre husrekke.

En kartlegging av hus og tomter i gården krever at vi fokuserer på detaljer. Når vi nevner en tomts lengde betyr det parallelt med husrekkens lengde, d.v.s. omtrent øst-vest. Bredde betyr nord-syd. Begrepet nedenfor betyr nærmere Vågen, altså østover.

Eiendommen omtales i 1686 uten adresse som «Giert Gelmeydens» påboende grunn, lang 37 alen, bred 18 1/4 alen ved Strandgaten, og på nedsiden 14 1/4 alen (om alen-målet, se nedenfor). Boligeiendommen lå syd i Strandgaten, men noen hus fra sydenden. Nå er tomten på hjørnet mellom Strandgaten og Torvalmenningen. Tomtens mål i 1686 forteller at den da inkluderte både hustomten 14. rode nr. 26 (mot Strandgaten) og den senere naboadressen på nedsiden, 14. rode nr. 27. Målene som nevnes i 1686 er oppmålt 1607 og 1624, da en sjællandsk alen var 63,26 cm. Samtidig vet vi at i Bergen ble det til omkring 1600 gjerne brukt norsk alen, som var 54,56 cm. Vi kan ikke være sikre på hvilke alen-mål som ble brukt. 37 alen i 1683 burde være 23,24 m. I 1751 var de to tomtene tilsammen 34,43 alen, som burde være 21,62 m. Dersom Strandgaten ble utvidet etter 1702-brannen kan begge mål være korrekte.

Vi har ingen beskrivelse av bolighuset, bortsett fra at dødsbo-skiftet etter Gerrit nevner store stuen (forutsetter «lille stuen»), salen, hagen og kjellerstuen. Begrepet hagen (”haugen”) er i Bergen en alternativ betegnelse på den lille gårdsplassen bak huset. Men begrepet er tvetydig ved at hagen (”haugen”) også kan være betegnelsen på eiendommen ved Lille Lungegårdsvann. Skattelistene i 1692 og 1700 forteller at Gerrit hadde 4 ildsteder som han betalte skatt for.

Gerrits hus lå mot Strandgaten. På nordsiden var huset skilt fra nabohuset kun av dråpefallet. På sydsiden var kun en gårdspassasje, enten felles med en sydlig husrekke i samme gård, eller mot nordsiden av bygården på sydsiden av Gerrits gård. Vi må derfor forutsette at Gerrits hus hadde hovedinngang fra Strandgaten.

Illustrasjon: Bergen ca. 1893. Utsnitt som viser bl.a. 14. rode i indre del av Vågen. Foto K. Knudsen, Billedsamlingen, UBB.

Kjellerstuen antyder at huset var bygget over en kjeller, som må ha vært av stein. Det er ikke mulig å utelukke at kjellerstuen lå i kjellerne som nevnes i neste avsnitt. Men de kjellerne var trolig brannsikre lagerlokaler. Vi vet ikke om kjellerstuen hadde hvelv, slik at den ble brannsikker.

I skiftet omtales huset med tilhørende kjellere og ildhus. Kjellere betyr i denne sammenheng steinmurte rom. De kan være første etasje under huset, eller de kan være delvis senket. En slik kjeller er nevnt under huset i forrige avsnitt. Men en steinkjeller kan også stå som et separat bygg. I steinkjellerne «nede i gården» kunne Gerrit og senere sønnen Knud oppbevare mange av sine verdier, relativt trygt mot brann.

Illustrasjon: Et bilde fra 1850-tallet viser huset som sto på tomten etter 1756. Bildet viser også to gamle steinkjellere nedenfor huset.

At Gerrits skifte bruker uttrykket «tilhørende kjellere og ildhus» viser at kjellere og ildhus likestilles: De var ikke en integrert del av huset, men må ha lagt separat nedenfor, d.v.s. øst for huset. Steinkjellerne var av stor verdi for kjøpmenn som brannsikre lagerrom. Mange slike «kjellere» (separate steinhus eller kjeller med velv under et trehus) finnes bevart i Bergen. Noen av dem brukes nå som som selskapslokale eller restaurant (f.eks. Potetkjelleren, en restaurant som ligger i kjeller mm som var eiet av sønnen Knud sin svigerfar.

Ildhuset kunne brukes til matlaging, klesvask m.m. og måtte av hensyn til brannsikkerhet være en separat bygning. I 1692 og 1700 forteller skattelistene at Gerrit hadde hele 4 ildsteder som han betalte skatt for. Det gir grunn til å tro at der også var kjøkken i bolighuset.

Illustrasjon: Bryggen sett fra Torgalmenningen, trolig våren 1858, med Gerrits eiendom i venstre bildekant. Merk steinkjelleren like nedenfor huset i bildekanten. Dette er trolig en av Gerrits steinkjellere. Dette bildet er derfor, i tillegg til enkelte dokumenter, det nærmeste vi kommer fysiske spor etter Gerrit. Vannskadet fotografi funnet i Det Hanseatiske Museum, fotograf Selmer. Fra Bryggen. Hanseatenes Kontor i Bergen. Det hanseatiske museums skrifter nr. 23, s. 69.

Gerrits hus brente i bybrannen 1702, året etter at han og Karen døde. Bygningene som nevnes i grunnmålingen 1751 og i husbeskrivelser må være gjenoppbygget etter 1702. Beskrivelsene kan derfor avvike fra hvordan Gerrits bygninger så ut. Men de forteller mye om Knud og Anna Beathas hus.

I 1751, etter sønnen Knuds død, krevde den nye eieren Herman Daniels i september 1751 oppmåling av eiendommen. Oppmålingen viser at naboen på nordsiden het Claus Hofman. At deres hus var atskilt bare av et felles dråpefall antyder at Gerrits husrekke lå nord for gårdspassasjen i gården. Hustomten inkludert gårdsplassen (”hagen”) bak huset var ca. 10,1 m bred langs Strandgaten, og 15,5 meter lang.

Nabotomten nedenfor, som også tilhørte Knud (og tidligere Gerrit), het senere 14. rode nr. 27. Oppmålingen i 1751 forteller at syd for gårdsplassen (nr. 26) var et innhukk, slik at sydsiden av nr. 27 lå ca. 1,8 m lenger nord enn sydsiden av nr. 26. Nr. 27 var ca. 6,1 m lang. Bredden er ikke opplyst, men skissen viser at tomten hadde samme bredde som gårdsplassen, d.v.s. at der var et tilsvarende hukk ut på nordsiden. Det betyr at også denne tomten var ca. 10 m bred.

Ifølge skissen gikk Claus Hofmans tomt (senere 14. rode nr. 25) i 1751 også langs nordsiden av nr. 27. På østsiden av nr. 27 lå Benjamin Angels hus. Angels tomt tilsvarer senere 14. rode nr. 28, eller i moderne bergensk språkbruk omtrent ved Lido-hjørnet, d.v.s. det senere hjørnet mellom Strandkaien og Torvalmenningens nedre del mot Torvet.


Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden omtaler i 1824 Gerrits bolighus. Huset omtales som det (tidligere) femte (syvende) huset på nedre side av Strandgaten, regnet fra Torvalmenningen. Usikkerheten kan være basert på at et familiemedlem senere bodde noen få hus lenger nord. Fredrik Christian identifiserer Gerrits hus som det murte huset som vendte mot Torvet på nedre side av Strandgaten.

Han var fortalt at Gerrit hadde fått bygget huset. Det er usikkert, men mulig at Gerrit bygget sitt hus. Det er mer sannsynlig at her er en forveksling med et minne om at sønnen Knud bygget nytt hus på tomten etter bybrannen 1702, da Gerrits hus brente.


Deretter bygget sønnen Knud et nytt hus på tomten.
Vi vet at Knuds nye hus etter bybrannen i 1702 var muret, i likhet med det mindre huset som han bygget oppå en steinkjeller. Grunnmålingen 1751 viser at Knuds hus var orientert mot Torvalmenningen. Det er rimelig etter at nabohusene i syd forsvant i 1702 og deres tomter ble innlemmet i Torvalmenningen.

Etter Knud bodde også hans sønn, rådstuskriver Hans Geelmuyden i Knuds hus. Det ble solgt ut av slekten 23. juli 1756. Om kvelden samme dag startet en bybrann som ødela 1500 bygninger, inkludert det huset som Gerrits sønn Knud hadde bygget på tomten. Salgsummen måtte halveres. Brannen la øde nesten hele bebyggelsen mellom Torvalmenningen og Nordnes.

Illustrasjon: Huset som Fredrik D. C. Geelmuyden trodde hadde tilhørt Gerrit var oppført etter 1756. Huset er med på fotograf K. Knudsens bilde av Torvalmenningen ca. 1865. Der ser vi tydelig at huset som ble bygget etter 1756 hadde to etasjer, valmet tak, en dør mot Strandgaten og to dører mot Torvalmenningen.

Vi vet ikke om murene i huset 1702-1756 ble gjenbrukt etter brannen i 1756, eller om huset på tomten da ble gjenoppbygget fra grunnen. Det murhuset som Fredrik Christian kjente var orientert med langside og inngangsdør mot Torvalmenningen. Men det huset var bygget etter 1756, med eller uten de gamle murene. Her tok Fredrik Christian feil. Dette nye huset som Fredrik Christian kjente var ikke relatert til slekten, kun til slektens tomt. Huset er med på fotograf K. Knudsens bilde av Torvalmenningen ca. 1865.  Der ser vi tydelig at huset som ble bygget etter 1756 hadde to etasjer, valmet tak, en dør mot Strandgaten og to dører mot Torvalmenningen.

Men Fredrik Christians opplysning om husets plassering er korrekt.

→  Neste historie