←  Forrige historie

Gerrit hadde i skiftet 1701 to sjøboder nedenfor steinkjellerne, enten som flere hus eller mer sannsynlig som to rom i første etasje i ett hus. Sjøbodene gjenfinnes som Gerrits eiendom fra før 1686 i grunnleieboken (SAB, stiftamtmannens arkiv lnr. 1196, s. 95). Tomten var en tidligere adelig eiet grunn som da tilhørte ”Giert Gelmeuden”. Den omtales som hans to sjøboders grunner nede i gården, lang 26 ½ alen, bred 9 ½ alen ifølge en oppmåling fra 1624. Begrepet ”nede i gården” antyder at eiendommen ligger øst for boligtomten, i retning av Vågen. Betegnelsen sjøboder antyder at bodene lå helt ned mot Vågen.

Det var vanlig at sjøbodene var bygget ut i Vågen på bolverk. Husene ble bygget slik at båtene kunne manøvreres inn i en hop mellom dem. Derved var det effektivt å heise lasten fra båtene over i sjøbodene. Fra hopen gikk smug opp til Strandgaten.

Oppmålingen i 1751 (nevnt i første tekst om Gerrits bygård) omfattet også den såkalte kanselliråd Geelmuyden (d.v.s. den nylig avdøde Knud) sin sjøgård. Oppmålingen de gjaldt kun to sjøboders tomt. Skissen viser at på sydsiden av tomten lå en felles brygge, 1,6 m bred. At bryggen, og derved hopen, lå syd for sjøbodene betyr at sjøbodene hørte til nordre husrekke i gården, eller at gården hadde kun en husrekke. I hopen kunne båter legge til, slik at varene kunne fraktes effektivt inn i sjøbodene.

Innenfor og like syd for bryggen lå trapp opp til loftene. Trappen dekket 1,25×1,25 m. Dette viser at huset, slik det var bygget for Knud etter brannen i 1702, hadde minst to etasjer. At trappen ligger syd for den felles bryggen antyder at den gikk opp til husets langsgående svalgang i 2. etasje. Derfra var det tilgang til ”loftene”, d.v.s. til rommene i andre etasje. Det er uklart om de to sjøbodene i 1751 var to hus ved siden av hverandre. Mer sannsynlig, og i overensstemmelse med vanlig språkbruk i datidens Bergen, var det ett langsgående hus som inneholdt to boder og loft. Det er også uklart om denne tomten på 1600-tallet hadde tre sjøboder, som da må ha vært mindre, eller om en tomt på østsiden er skilt ut: I 1751 lå jomfru (Canuta Beatha) Geelmuydens sjøboder på østsiden av tomten. Det varierer i kildene om dette skal være en sjøbod eller flere sjøboder. I alle fall viser det en teoretisk mulighet for at Gerrit kanskje hadde sin tredje sjøbod utenfor den oppmålte tomten.

Knuds sjøbod-tomt var vel 5,7 m bred og 12 m lang. På nordsiden lå i 1751 Jochum Smiths eiendom, og i vest lå Margaretha Hennings eiendom. Det betyr at Margaretha sin eiendom lå øst for Benjamin Angels tomt nr. 28. Det antyder at hennes eiendom var 14. rode nr. 29, som senere kart viser strekker seg nordover til hopen i nabogården, Torvegården. 1800-tallets rodekart viser fire tomter nedenfor nr. 28. Det var 14. rode nr. 29, 21b, 21c og 20a. Nr. 21b og c var tidligere kun en tomt, nr. 21. Tegnene viser at Knuds sjøbod lå på nordsiden av hopen i deres gård. Nr. 21c lå trolig i Torvegården. Rode 14-29 grenser i øst mot 14-21b. Målene på Knuds sjøbod-tomt stemmer ikke med størrelsen på nr. 20 a eller 21 b. Vi må derfor anta at etter 1751 har det skjedd endringer i tomtegrensene. Det meste av nr. 21 lå i Torvegården.

I Gerrits gård ligger ytterst mot Vågen nr. 20a. Nr. 20b er en tomt som ligger mot Strandgaten i Torvegården. Nummeret antyder at de engang har hatt et felles eierforhold. En mulig tolkning er at nr. 20a er den sjøbod-tomten som Knuds datter Canuta Beatha overtok. Canuta Beatha skal senere ha bodd noen hus nord for 14-26. Dersom denne hypotesen stemmer må Knuds sjøboder ha lagt syd for nr. 20a, begge tomtene ved sjøen må ha vært Gerrits eiendom, og gårdens hop må ha lagt syd for Knuds sjøboder, d.v.s. utenfor utsnittet av kartet over en del av 14. rode. Dette området er senere inkludert i Torvalmenningen og Torvet.

De mål som finnes i oppmålingen 1751 avviker noe fra målene på Gerrits tomter, slik de nevnes i grunnboken 1686. Noe kan skyldes unøyaktighet i målingen eller endringer i alen-målet over tid, andre avvik kan skyldes mindre endringer etter bybrannen 1702 eller utskilling av mindre deler. F.eks. opplyses sjøbod-tomtens bredde i 1686 5/16 alen bredere enn i 1751. En desimeter eller to i forskjell behøver ikke være en reell forskjell. Derimot var lengden i 1686 26,5 alen, ca. 7,3 alen lenger enn i 1751. Når vi vet at sjøbod-tomten i 1751 grenser mot Canuta Beatha Geelmuydens sjøbod-tomt, er det tenkelig at der har skjedd en deling av Gerrits tomt ved at 4,6 m lengde er skilt ut.

Det vanlige var at der ikke var passasje på tvers av gårdene. Transporten gikk enten på sjøen, langs gatene, eller i et smug (gårdspassasje) i gården fra sjø til gate. I Gerrits gård ble der åpnet en passasje fra Torgegården til Torgalmenningen eller Torget. Åpningen er trolig laget i andre halvdel av 1700-tallet. Den nevnes i en oppmåling 1800 i 14. rode nr. 20 (Torgegården). En nabo krevde da at en tralleport til Torvet fra de oppmålte pakkbodenes endebrygge ikke måtte lukkes, til skade for ham. Han viste til en kanselli-resolusjon av 12. januar 1793 og ”den nye Udgang af Pakboderne, som er giordt mot Torvet”.


Illustrasjon:  Senere grunnmåling av Gerrits sjøboder

Skiftet etter Gerrit omtaler også to sjøboder «Needer udj Gaarden». De gjenfinnes som Gerrits eiendom fra før 1686, da de nevnes i grunnleieboken (lnr. 1196 s. 95). Tomten var en tidligere adelig eiet grunn som nå tilhørte «Giert Gelmeuden». Den omtales som hans tre sjøboders grunner nede i gården, lang 26 1/2 alen, bred 9 1/2 alen ifølge en oppmåling fra 1624. Begrepet «nede i gården» antyder at eiendommen ligger som en fortsettelse av boligtomten, i retning av Vågen. Betegnelsen sjøboder kan føre tanken til at bodene lå helt ned mot Vågen. Det er ikke funnet rodenummer på tomten.

Illustrasjon: Hop mellom sjøboder på Strandsiden ca. 1910. Fotograf ukjent. Fra Billedsamlingen UBB.

Det kan også finnes eldre opplysninger, før Gerrits tid, om sjøbod-tomtene «nede i gården». Vi vet at Saltødegården skal ha vært tredje gård fra Torgalmenningen i 1879, og at Gerrits hus da var hjørnehuset, altså to hus lenger syd. I Absalon Pedersens dagbok beskrives husene som brant i bybrannen 1561: To hus innenfor (syd for) Saltødegården lå fru Ingegerds gård, som Jacob buntmaker bodde i. At hun omtales som frue antyder at hun var adelig. Det kan stemme med at bod-tomten på Gerrits eiendom (lnr. 1196) var en tidligere adelig eiet tomt. Gården skal visstnok være identisk med Nils Henriksons gård som nevnes i sakefallregnskapet 1519, og er muligens identisk med Gyldenløve-slektens gamle gård. Det er antydet at den kan ha tilhørt riksråd Hartvikt Henriksson som levde i første halvpart av 1400-tallet og var gift med Jorund Sunolfsdtr. Hans sønn var biskop Olav i Bergen. (jfr Bernt Lorentzen: Gård og grunn i Bergen, s. 221).

→  Neste historie