Det ble ikke holdt dødsboskifte da Knud døde.  Ekteparet søkte og fikk tidlig, 20. juni 1721, kongelig tillatelse til at den lengstlevende skulle få sitte i uskiftet bo.  Tillatelsen ble gjentatt 21. august 1731.  Først etter Anna Beathas død 7. november 1750 ble dødsboet delt.

Noen av boets gjenstander og hva de kan fortelle om Knud og Anna Beatha sitt liv, er beskrevet i Knud sin historie.

Dødsboet handlet om store verdier.  Boets formue  var 18 013 riksdaler, og gjelden var 3 924 riksdaler.  Netto formue var 14 088 rdl 12 sk.  Det ga hver av brødrene Geert, Hans og Willum en arv (brorslodd) lik 1 878 rdl 2 mrk 8 sk.  De fem søstrene fikk alle 939 rdl hver (søsterlodd).  Der var mange konflikter i dødsboskiftet etter Knud og Anna Beatha.  Meningene var sterke og mistanker kommer delvis klart til uttrykk.  Uttalelser i skiftet antyder at noen av arvingene kan ha forsøkt å sikre seg en større andel enn de skulle ha.

SKIFTE ETTER ANNA BEATA WILLUMSDTR STORCH

Skifte begynt 8. januar 1751, sluttet 19. mai 1752,

Bilde 1010654

  1. mars: Fleischer mente at han hadde grunnlag for å kreve fra skifteretten regning for 1/8 part i salig Adrian Geelmuydens førende skip og last, som av hans svigerfar er …. adbilde 1010656

Boet hadde krav mot madammene Dreier og Ortmann i Holland.  Fleischer tilbød, for å fremskynde skiftets avslutning, å innbetale 400 rdl i boet i i den saken, i bytte mot alle brev og regninger som angikk salig Adrian Geelmuydens førende skip og last.  Alle arvingene var fornøyet med dette.  Det gjensto skifterettens eventuelle vedtak i saken og transport av dokumentene.  De 400 rdl skulle eventuelt fratrekkes hans ovenstående krav i boet, og det resterende snarest utbetales ham.  Dersom de ikke bekrefter mulig fratrekk, ville han førstkommende mandag deponere beløpet i skifteretten.

Fasting hadde intet imot ordningen, samtidig som det siktet mot boets fordel og nytte.

Kjennelse:    Fleischers tilbud om boets tilgodehavende i Amsterdam ble godtatt av skifteretten, også på de umyndiges vegne, og tilsynsmennene skal gi ham transport på fordringen, og overlevere ham de papirer som

Bilde 1010657

hører til saken, og han betaler inn de 400 rdl.

  1. Mars 1751:

Skifteretten mottok en kontra-regning underskrevet av madam salig Bærent Smiths, rådmann Montagne og inspektør Geelmuyden, hvorved de allene tilstår kanselliråden den endelige sum 417 rdl 12 sk.

Fleischer erklærte at han, for ikke å forsinke skiftebehandlingen, ville la denne innsigelsen avgjøre ved vanlig domstol, og straks mot sin vilje anlegge sak mot sin kjære svoger og svigersker, og krevde at skifteretten lot dette spørsmål bli avgjort der.  Han ba om skifterettens utskrift av det som gjaldt dette tema.  Videre krevde han at når dom var gitt for de 400 rdl for de hollandske affærene til avkortning i hans krav, for den resterende sum av kapital og renter ved skiftets slutning (om det ikke tidligere kunne skje) vedbørlig utlegg måtte gjøres, og at den resterende kapital med renter måtte forbli hos skifteretten inntil endelig dom.

Rådmann Montagne på madame Smiths, inspektørens og egne vegne krevde at skifteretten først skulle avgjøre uenigheten.

Fleischer lot det være opp til skifterettens skjønn om de kunne ta avgjørelse i en ikke opplyst sak (!), da hans papirer og dokumenter ligger hjemme på hans gård, og han trengte tid til å forsvare seg.

Kjennelse:

Skifteretten torde ikke avvise diskusjonen om denne regning, men må avgi kjennelse.  Men for at partene skal få tid til å komme med dokumentasjon, utsettes saken til boets slutning.  Kanselliråden skal da tilkjennes renter, og det skal også avgjøres hvem av partene som skal trekkes for rentene.  Kanselliråden må få den saksutskrift han har krevet.  Retten ber også om at alle må komme frem med sine innspill, slik at boet ikke skulle bli unødvendig forsinket.

Bilde 1010663

Om fordringen i Holland som er overdratt til Fleischer
Dette er alt slikt som det ikke kan skje avgjørelse, for
For siste post er den av samtlige arvinger  og av retten for de umyndige samtykket i og avgjort
Om alt dette behøves derfor ingen beslutninger.

? Fleischers fordring 570 rdl for 1/3 i det av salig Adrian G førte, men forliste skip. Dette kravet er av de fleste arvingene akseptert, men av 3 arvinger er han kun godkjent for 417 rdl.  Reduksjonen har sammenheng med anførte renter, men kreditor har beregnet seg like renter til utgift som til inntekt, derfor kan skifteretten både derfor og av andre grunner, så langt den kan forstå seg på slike kjøpmanns-beregninger, ikke anse hans krav og regning for høy, men antar den til utgift for 570 rdl.

? Omtrent samme beskaffenhet har det med konsistorialrådens fordring 210 rdl til rest, som kommer fra forstrakte penger til nevnte skip, i hvilket kravet de berørte tre av arvingene vil redusere for anførte renter, og påberoper seg at kreditor skal ha lovet å ikke ville kreve renter.  Men slik rentefrihet kan ikke bevises, og kreditor har krav på renter.  Kravet står derfor fullt ut til utgift med 210 rdl.

Bilde 1010665

Boets utgift er utbetalt kontant av tilsynsmennene til enhver vedkommende, unntatt følgende:
? Fleischer for 570 rdl 1 mrk 14 sk utlagt
De av ham for den amsterdamske fordring til boet utlovete  400 rdl
samt kontant hos tilsynsmennene                                           170 rdl 1 mrk 14 sk
er            570 rdl 1 mrk 14 sk