Kirkestol

I kirkene var det vanlig at de som hadde økonomi, leiet en kirkestol (benk).  Knud bygget sin kirkestol i Domkirken for egne penger og tok den i bruk i 1706.  Stolen kalles nr. 2 under orgelverket, helt bak i kirken og langt fra prekestolen.  Opplysning om at stolene nede i kirken var betalt av kirken er for Knuds stol feil, se nedenfor.  «Stolen» må ha vært på et galleri eller hengt oppe på kirkens bakvegg.   Stolen var innebygget, med to stolerom som hadde 4 plasser hver.   Inngang til stolen var gjennom tårnet.  Derfor kunne hardt vær om vår, høst og vinter føre snø og sludd inn i stolen, såvel som kulde og trekk.  Det er sannsynlig at familien pakket seg godt inn mot kulden når de besøkte kirken.

I 1709 fikk svogeren Lyder Fasting overta halve kirkestolen.  Han måtte betale 25 riksdaler i førstefeste.  Denne avgiften hadde Knud sluppet fordi han selv fikk bygget og finansiert stolen, og fordi han som kirkeverge hadde hatt mye strev med kirkens bygningsmessige tilsyn etter bybrannen.  Årlig leie for hele stolen var 5 riksdaler, mens en vanlig åpen kirkestol kostet kun 24 skilling.  I 1736 søkte Knud om å få redusert leie p.g.a. stolens plassering og andre svakheter, og fordi han hadde ytet mye til kirken ved å ikke ta provisjon for leveranser av murstein og takstein, og ved å ettergi penger som kirken skyldte til ham.  Men kirkevergen mente at dette ikke var mer enn en mann med hans inntekt burde yte.  I tillegg skyldte Knud og svogeren Lyder Fasting stoleleie for 7 år.  Kirkens inspektører nektet å redusere stoleleien og krevde restansene innbetalt.  Men samtidig ble det gitt ordre om utstedelse av skjøter på stolen til Knud og Lyder, 30 år etter at Knud bygget og fikk tildelt kirkestolen.

Gravkjeller

Knud ble begravet 18. mars 1749.  Anna Beatha døde 7. november 1750.  Begge ble begravet i Domkirken i en muret gravkjeller eller gravkapell.

Rundt korets bue var der fem slike gravkapeller bygget på utsiden.  Fire av dem hadde dør direkte fra koret, det femte lå mellom koret og skrudhuset, med dør fra forhallen.  Geelmuyden-familiens gravkapell lå til venstre for alteret, på den østlige side av koret ut mot kirkegården.  En beskrivelse av gravstedene i 1774 antyder at familiens gravsted lå som nr. 2 av de fem gravstedene, regnet fra øst mot vest.  Denne gravkjelleren omtales tidlig på 1800-tallet som ”prektig”.  Det må være det gravkapellet som Herman Garmann tidligere innrettet (fikk bygget ?), og hvor hans kone og barn ble begravet i 1669.  Vi har ikke full oversikt over hvem i familien som ble begravet i denne gravkjelleren.  Men vi vet i alle fall om følgende begravelser der:  Sønnen Paulus i 1738, Knud selv i 1749, hans kone Anna Beatha i 1750, datteren  Canuta Beatha i 1768, sønnen Hans i 1778.

Bergen Domkirke.


Grunnriss av østlige del av Bergen domkirke,  med de tidligere gravkamrene rundt koret.  Knud og Anna Beathas gravkjeller var i nordøst, med inngang til venstre for alteret (den nordligste hadde inngang fra gangen mot skrudhuset).

Kjøpmann Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden mente at det ble for kostbart for ham å vedlikeholde gravkjelleren, da resten av slekten ikke ville bidra økonomisk.  Gravkjelleren ble derfor overlatt til kirken før 1824.  Gravkapellene ble revet 1871-1883.  Dette gravkapellet var kun ett av tre gravsteder som Knud og Anna Beatha eide.  Foreløpig er de to andre gravstedene ukjente.