Sønn av 1. Gerrit Adriansz van Geelmuyden (1632-1701) og Karen Pedersdtr. Montagne (1633-1701).

Geert ble født 1671.  I likhet med faren finnes fornavnet i flere varianter, oftest Geert, Giert og Gerrit.  Her er valgt varianten Geert, for å skille ham fra faren.

Han var først noen år i farens forretning i Bergen.   Tradisjonen forteller om Gerrit og Karens familie at familiens barn, i alle fall sønnene, etter tur besøkte familien i Nederland.  Vi må anta at det også gjelder Geert.

Et mulig spor av et slikt besøk finnes i Albert Heutinks email om kriminalsaker i Genemuiden  (Vanavond weer een aflevering van de criminele voorvallen in het Genemuiden van de 17de eeuw).  Der nevnes «Op Jacobu 1690 Gerrit Noorwegen over het mes trekken wegens Willem Roos».  I Bergen ble navnet van Geelmuyden brukt fordi familien kom fra den byen.  Det ville trolig være unaturlig at de brukte det etternavnet når de var på besøk tilbake i byen.  Du bruker ikke i byen Geelmuyden et navn som forteller at du kommer fra Geelmuyden  /van Geelmuyden/  dersom du kom fra Bergen i Norge.  Derimot er det da trolig at de i byen Geelmuyden (Genemuiden) ville blitt knyttet til Bergen eller Norge, hvor de kom fra, altså kanskje Noorwegen.  I 1690 var Geert 19 år gammel.  Vi kan heller ikke utelukke at faren Gerrit var en tur tilbake i Geelmuyden, uten at det er kjent.  Men som en moden mann ville hans risiko for å havne i en kriminalsak være mindre.    En tredje mulighet er at kriminalsaken kan gjelde en annen Geert / Gerrit fra Norge:  Midt på 1700-tallet og senere finnes en familie i byen kalt Noorwegen:  Det var ikke uvanlig med nordmenn i Nederland.  Skattelistene gjør det usikkert om han kan ha vært i Nederland:  I 1689-1690 var tre barn hjemme hos foreldrene i Bergen.  Det er spekulert på om det må inkludere Geert, uten at det er dokumentert.  Dette kan trenge flere undersøkelser.

Trolig var Geert også en tid på besøk hos sin eldre bror i Amsterdam.

3 mars 1704 fikk han borgerskap som kjøpmann.  Han må ha drevet endel skipsfart.  I perioden 1706-1709 sender han sammen med andre minst et skip til Amsterdam.  Ved en annen anledning har han et tap på 393 riksdaler i tilknytning til et skip.  Han var også en av deltakerne da et kompani i Bergen i 1702 fikk enerett på Finnmarks-handelen for 12 år.  Virksomheten begynte i 1703, og førte i løpet av 12 år til et samlet tap for kompaniet på 70 000 riksdaler.

Broren Knud var involvert i hvalfangst gjennom  1/16 eierpart i skipet Fortuna (senere de Liefde) på 70 lester.  Enten Geert eller faren Gerrit eide 1/32 i det samme skipet.  Hvalfangsten møtte sterk konkurranse særlig fra Nederland.  Den var vellykket i enkelte år, men var økonomisk meget risikabel.  Fangsten ble i Bergen brukt i et trankokeri i Nyhavn i Sandviken.

Ola Andreas Stang Geelmuyden forteller at han bodde ”ute på Stranden” og ”på Strandgaten, utenfor Nykirken”.  Det er tvilsomt, fordi skattelistene forteller at han bodde i 14. rode, d.v.s. nær Torget.  Valg av gravkirke stemmer overens med bosted i 14. rode.  Trolig skulle begrepet være «syd på Stranden».

Ved bybrannen 1702 hadde han nylig arvet sine foreldre.  Han mistet da et kostbart hjørnehus på Torvet, sammen med mange kjøpmannsvarer.  Men han mistet ikke alt han eide, som så mange andre.  Han beholdt litt tilovers etter brannen.

Torget i Bergen 1816. Tegning av J. F. L. Dreier.

I likhet med broren Knud viser skattelistene 1711 at Geert brukte parykk, og at hans kone brukte ”sætt”, d.v.s. et oppsatt løshår.   I tillegg hadde en liten sønn mistet håret i småkopper.  Sønnen brukte derfor parykk.  Listene har form av selvangivelse, d.v.s. at  mannen i husholdningen selv skrev ned og signerte under opplysningene i listen.  Ved denne anledning stavet Geert sitt navn som Gerrit.  Men vi vet at han varierte skrivemåten av sitt navn.

Geert og hans familie ble hardt rammet.  Først mistet Geert store verdier i bybrannen 1702.  Han beholdt nok midler til året etter å kunne gifte seg.  Men hans kone døde i barsel etter ca. to år, og Geert led flere økonomiske tap.  Han kalles i 1717 fremdeles negotiant og borger.  Han må derfor ha drevet sin kjøpmanns- og redervirksomhet.  Et tegn på det er at han i april 1713 signerer på at han har mottatt 215 anker fransk brennevin, som var  ombord på skipet Postillionen.  Skipet var kapret som prise og brakt inn til Bergen.  Kanskje ble varene lagret i Gerrits tidligere sjøbod i Sandviken, som han eide sammen med Knud.

Kanskje var Geerts kjøpmannsvirksomhet ikke omfattende, eller den ble redusert p.g.a. dårlige resultater ?  Han har i alle fall i perioden 1704-1713 antakelig også fungert som funksjonær eller assistent for sin første svigerfar, Jacob von der Wida, som var direktør ved Manufakturhuset.  Han signerte flere viktige dokumenter på vegne av direktøren.  Da svigerfaren i 1713 kom i vanskeligheter kausjonerte Geert for 500 riksdaler for ham.

Illustrasjon:  Manufakturhuset.

Geert hadde etter tradisjonen dårlig helse.  At han 70-80 år etter sin død ble referert til som ”syke fetter Geert” antyder at helseproblemene var store og reelle.  Det kan ha hatt konsekvenser for hans økonomiske virksomhet og næringsgrunnlag.  Han ble kun 50 år gammel.

Begravelsen skjedde 21. april 1721 inne i Domkirken, på nordre side under stolene.  Begravelsen kostet 17 riksdaler.

Ifølge familietradisjonen drev enken forretningen videre etter Geerts død.  Den var da liten, nærmest en krambod med manufaktur og kortevarer.  Kortevarer er varer som ikke blir målt eller veiet, men solgt stykkevis, dusinvis el.l., f.eks. knapper, sakser, kammer og andre småsaker.  Det må bety at hans virksomhet var blitt klart redusert i forhold til det vi tidligere kan dokumentere.  Det bekreftes av hans skifte 28. mai 1721.  Det forteller at han ikke etterlot seg noe til arv p.g.a. boets ”slette tilstand”.  Dersom han etterlot seg en krambod, slik tradisjonen forteller, må gjelden ha oppveiet krambodens verdi.

Geert ble gift to ganger:

Han fikk bevilling 24. august 1703 til ekteskap med Johanna Margaretha von der Wiida (vigseldato ukjent).  Grunnen til at de måtte ha tillatelse til ekteskapet var at hans mors foreldre var hennes mormors foreldre.  Navnet hennes ble i familien forkortet til Gretha.  Hennes foreldre var Jacob Cortsen von der Wiida og Anna Stoud Lauritzdatter.  Johanna Margaretha døde i barselseng.  I skiftet 20 mai 1707 etterlot hun en arv på 600 riksdaler.

Geerts andre kone er i litteratur og manuskrifter vekselvis kalt Karen, Cornelia og Nielsche Marie, alle med navnet Lindgaard.  Foreldrene skulle være toller Nils Rasmussen Lindgaard og Abigael Pedersdatter Lem.  Men Karen Nilsdatter Lindgaard ble i 1703 gift med Jacob Jacobsen Widding, som i 1717 fremdeles var i live da Geert og Jacob på vegne av sine koner selger deres eiendom og møllebruk i Eidsvåg.  Karen døde 1767.  Hun kan ikke ha vært gift med Geert.

Den tidligere forvirringen om konens navn betyr at vi ikke helt kan utelukke at han mellom første og siste ekteskap kan ha vært gift med Cornelia, som er påstått født 1686 og begravet 22.7.1775 som stemmer med Nielsches begravelse.  Ingen Cornelia er funnet.   Et slikt hypotetisk ekteskap er derfor lite sannsynlig og ville uansett være uten overlevende barn.  Cornelia Lindgaard/Geelmuyden er ikke funnet blant faddere eller døde i Bergen.  Det styrker sannsynligheten for en forveksling av Cornelia og Nielscke Marie som er funnet som fadder fem ganger i Nykirken og Domkirken, tre av gangene kalt Geelmuyden (1721-1735) og tre ganger fadder sammen med andre Geelmuyden, to ganger sammen med andre som vi kan forutsette er nær slekt av Geelmuyden.

En kontroll av skiftene etter Nils Rasmussen Lindgaard og Abigael Pedersdtr. Lem  vil trolig vise at Cornelia ikke eksisterte.  Men foreløpig er Cornelia ikke utelukket.  Det som er bevist er at Nielsche Marie Lindgaard var enke etter Geert Geelmuyden og at hun døde i 1775 i Bergen.

Trolig ble Nielsche i 1704 gift med Geert og var mor tilde 5 yngste av Geerts barn.

Familietradisjonen forteller at Geerts kone ble kalt ”tante Nielscke”.  Det er fortalt av hennes niese Karen Knudsdtr. Geelmuyden, gift Montagne.  Vi kan dokumentere at Geert var gift med Nielscke Marie Lindgaard.  Hun nevnes som enke i Geerts skifte, og hun er funnet som fadder fem ganger i Nykirken og Domkirken, tre av gangene kalt Geelmuyden (1721-1735).  Noen har påstått at Nielsche født 12.4.1668 dp. 14.4.1668.  Det er for tidlig.  Hun var født ca. 1687 og ble begravet 22. juli 1775 på Domkirkegården ved Bergen Domkirke, 88 år gammel.  Hennes begravelse og skifte bekrefter at hun var enke etter Geert Geelmuyden.

Kart over Bergen på 1660-tallet, tegnet av festnngskommandant Johan Caspar von Cicignon, som også signerte regnskapsbilaget for Gerrits leveranser i 1668.

Geerts skifte i 1721 forteller at han hadde to barn etter første ekteskap, Geert 17 år og Jacob 16 år.  Etter siste ekteskap hadde han fire barn, Johanne Margrethe (kalt Grethe) 10 år, Abigael Catrine 8 år, Niels Christian 7 år og Karen 4 år.  Geert hadde også en sønn som døde 5 år gammel i 1715.  Han var trolig født i farens andre ekteskap med Nielscke Marie.

Geerts to barn fra første ekteskap døde før enken Nielscke Marie.  Det er mest sannsynlig at guttene etter farens død ikke ble fostret av stemoren Nielscke Marie, men vokste opp hos sin mors familie, von der Wiida.  Sønnen Jacob Geertsen har idag etterkommere, også med slektsnavnet.  En gren av sønnen Geert Geertsens etterkommere lever i Nederland, men ingen av hans nålevende etterkommere bruker  slektsnavnet.

Av de fire overlevende barnene fra Geerts andre ekteskap døde to døtre ca. 11 og 17 år gamle i løpet av de første ni årene etter Geerts død.  Den siste datteren Johanne Margrethe døde ca. 39 år gammel.  Hennes små barn døde alle før 1748.

Den eneste av Geerts barn etter andre ekteskap med nålevende etterkommere er Niels Christian.  Han og hans enke Helena Pedersdatter Mørch døde i 1770 og 1771 i København.  Deres barn var unge og i økonomisk vanskelige forhold.  At disse arvingene var ukjente ved skiftet etter Nielscke Marie antyder at hun ikke hadde kontakt med sin sønn Niels Christian før hans død.  Hennes nærmeste familie var i hennes alderdom døde eller ukjente for slekten i Bergen.

Nielsche Marie satt som enke i 54 år.  Det var økonomisk vanskelig for en kvinne å være alene.  Dersom hun selv fostret sine barn må belastningen ha vært stor, selv med hjelp fra slekten.  Det er trolig at enken fikk et  hardt og strevsomt liv.  Alderdommen var heller ikke enkel for en enslig, fattig kvinne på 1700-tallet.  Men hun hadde i behold en støtte i alderdommen:  Hun bodde hos sin niese, Karen Knudsdatter Geelmuyden (gift Montagne).

Skiftet etter  ”Nielsche Marie Lindgaard sal. Giert Geelmuydens” ble forseglet 6. juli 1775.  Hun var fattig og etterlot ingen arv.  28. juni 1776 fortelles at arvingene ikke kjennes med sikkerhet.    Begravelsen var besørget av  ”edelmodige venner ”.

Geert og Nielsche Marie har etterslekt gjennom sønnen Niels Christian.  Det er trolig at noen av barnebarnene i København har etterkommere i Danmark, men uten navnet Geelmuyden.  I tillegg reiste en sønn av Niels Christian til Nederland, hvor han har nålevende etterslekt, også med slektsnavnet.

Barn av 2-1-g  Geert Gerritsz van Geelmuyden (1671-1721) og Johanna Margaretha von der Wiida (    -1705):

3-7-a  Jacob von der Wiida Geertsen Geelmuyden f. 1704 d. 1768
3-7-b  Geert Geertsen Geelmuyden      f. 1704 d. 1764


Barn av 2-
1-g  Geert Gerritsz van Geelmuyden (1671-1721) og Nielsche Marie Lindgaard (ca. 1687-1775)

3-8-a Johanna Margreta Geertsdatter Geelmuyden  f. 1707 d. 1740
3-8-b Karen Geertsdatter Geelmuyden f. 1708
3-8-c Sønn, ukjent navn ( mulig Gerhard f. ca. 1710 d. 1715 )
3-8-d Abigael Cathrine Geertsdatter Geelmuyden f. 1710 d. 1736
3-8-e Niels Christian Geertsen Geelmuyden f. ca. 1713 d. 1770

NB Koden som er brukt for hvert barn betegner at de er i andre generasjon, første barnekull i den generasjonen, og deretter alfabetisk nummerering innen barnekullet. For etterkommere med flere ekteskap vil hvert ekteskap med barn utgjøre ett kull.