←  Forrige historie

Familiens hage ved Engen («hauge udj Engen») lå i byens 15. rode nr. 75. Den gamle adressen er identifisert gjennom grunnleiebokens lnr. 1197 s. 96.  Stedsnavnet Engen er nå begrenset til et mindre område omkring teateret.  Denne hagen lå noe lenger syd, ved Lille Lungegårdsvannet.  Eiendommen må være kjøpt før 1686, og var fortsatt i Gerrits eie da han døde 1701.

Ved auksjon i 1751, etter Knud og hans enkes død, ble solgt et hus med hage i Vaskerelven, som dengang gikk lenger enn dagens gate med samme navn. Dette må være hagen ved Lille Lungegårdsvannet. Vi vet ikke om huset i 1751 var det samme som i Gerrits tid. Bybrannen i 1702 stoppet omkring dette stedet, men vi trenger flere undersøkelser for å finne presise opplysninger.

Huset hadde i 1751 en stue med kjøkken og spiskammer på nordsiden. På sydsiden av stuen lå en annen stue med kakkelovn og et kjøkken med spiskammer. I andre etasje var en stor sal og et kammer, og på loftet var en stor lem, alt under ett tak. Beskrivelsen kan få en til til å undre på om dette opprinnelig var to små hus, som nå var bygget sammen til ett større hus ?

I 1766 var det et en etages hus på eiendommen, som var taksert til 500 riksdaler i branntakstprotokollen. Det vil si at det var blant de største eller mest verdifulle husene i området. I 1767-1768 forteller branntaksten at huset hadde to arker. Men vi vet ikke når dette huset ble bygget. Beskrivelsen i 1751 synes å gjelde et to etages hus. Det kunne bety at Knuds hus ved Lille Lungegårdsvann brente eller ble revet mellom 1751 og 1766. Men arkene kan også bety at huset hadde 1 ½ etage pluss lem og var fra Knuds tid eller tidligere. I 1787-1788 beskrives huset med kun 1 ark, 10 fag vinduer og to ovner. Først ved branntakstene 1807-1817 er beskrivelsen mer detaljert:

  1. Et Tømret Vaanhus, 1 Etage, med Qvist, Bord og Steentag, 20 al. Lang, 10 ½ al. Dyb, 3 Værelser, 10 Fag Vinduer, 3 Kakelovner, 2de Kiøkener med Skorsteener, og under Huuset en liden Bielke Kielder.

  2. Et Tømret Pakhuus, Sønden for Vaanhuuset, 2 Etager, Bord og Steentag, 10 ½ al. Lang, 9 al. Dyb.

At huset 1807-1817 hadde to kjøkken er forenlig med at huset fra Knuds tid fremdeles sto på eiendommen. Vi kan da ikke utelukke at dette huset var der også i Gerrits tid. Om også pakkhuset var fra Gerrits og senere Knuds tid, vet vi ikke.

Ved huset var i 1751 et fehus, en hestestall og et hus for gjess. I hagen var to fiskedammer, en mengde frukttrær m.m. I 1752 var hagen ca. 37,7 meter bred (60 alen) og 75,4 meter lang (120 alen), omgitt av et steingjerde. Ved oppmåling 19. januar 1753 ble hagen opplyst å være 37,18 meter bred (59,14 sjællandske alen) mot Vaskerelven og 71 alen 1 ½ qt mot Lille Lungegårdsvann, 72,54 meter lang (115 alen 2 ½ qt) mot passasjen syd for tomten og 108 alen lang mot de to nabotomtene i nord.

Vi må anta at Gerrit og Karen kan ha brukt hagen delvis som kjøkkenhage til selvforsyning og delvis til rekreasjon, slik vi vet at sønnen Knud brukte den. Familietradisjonen forteller at Knud og Anna Beatha brukte eiendommen som landsted, med et hus og med gode epler og pærer i overflod. Det er trolig at huset i likhet med senere praksis lå i tomtens bakkant (vestside) ved den daværende Vaskerelven. Eiendommen ligger ca. 10 minutters spasertur fra bolighuset.

Om pakkhuset som nevnes 1787-1788 eksisterte i Gerrits og Knuds tid er kanskje tvilsomt, fordi det ikke er spesielt nevnt tidligere. Men når fehus, hestestall og hus for gjess nevnes allerede i 1751, er det sannsynlig at disse var der i Knuds og kanskje også Gerrits tid. Rideutstyr nevnt i Knuds dødsboskifte bekrefter behovet for en stall.

Vi vet ikke om eiendommen på Gerrits tid hadde alle de elementene som nevnes etter Knuds død, men vi vet heller ikke at Knud utviklet denne eiendommen videre etter 1701. Foreløpig er det ikke grunn til å tro at Gerrit skulle unnlate å utnytte de økonomiske mulighetene der.

Etter at eiendommen ble solgt på auksjon i 1751 var den ifølge panteregistrene og pantebøkene eiet av Jørgen Høgh, som i 1753 solgte den til Michel Frederich Wilchen (pantebok II.B.a.14 f. 266b). Den beskrives da som haugegrund og indhegnede husevåninger i Vaskerelven ved Lille Lungegårdsvannet. Wilchens enke Anna Simina var senere gift med Tobias Tolman. Hun solgte eiendommen 1800 til Adolph Fridrich Techen. I skjøtet 1800 nevnes grunnmålingsforretning av 19. januar 1753. Hun forbeholdt seg retten til en periode å bo fritt i den øverste stue. Formuleringen må bety at Knuds hus fremdeles sto i desember 1753. På 1800-tallet ble eiendommen delt i tre deler, som alle ble kjøpt av kommunen 1857-1860. Etter utfylling i Lille Lungegårdsvann og omregulering av området er eiendommen senere ikke synlig på kart over området.

Adressen 15. rode nr. 75 («hauge udj Engen») lå i et område som tidlig ble omregulert. Tomten var derfor meget vanskelig å lokalisere på kart eller i vanlige oppslagsverk om adresser i Bergen. Men det var inntil vi fikk hjelp av slekten: Tomten ble funnet på et kart tegnet av Hans à Møinichen Geelmuyden i 1805 ! Eiendommen lå opprinnelig med østsiden ned mot nordvestre strand ved Lille Lungegårdsvann, før vannet etter 1850 ble mye utfylt, slik at tomten nå ligger langt fra strandlinjen.

Kartet fra 1805 viser at syd for den sydlige nabotomten var en dunge ved vannet. Der kunne befolkningen plassere boss (Bergens-uttrykk for søppel) og trolig tømme dokaggene, med avrenning til vannet. På motsatt side av vannet lå på et nes Dungen (i bestemt form), som var en tilsvarende og mye brukt søppelplass. Lenger nord, i vannets nordøstre hjørne og med grense mot Maartmannshagen, lå byens starvhusboder (skomakernes garverboder). Disse bodene kan også ha bidratt til mye lukt og avfall til vannet.

Tomten ligger nå langt fra strandlinjen. Hele området ble omregulert og forandret etter bybrannen 1855. Den gamle tomteinndelingen forsvant. Det gjør det vanskelig å gjenfinne de gamle tomtene, tross utgangspunktet i 1805-kartet..

I 1888 ble det laget et bykart over de gamle tomtene i Bergen, men også påtegnet nye gater og kvartaler. «Vårt» område mangler stort sett den gamle tomteinndelingen. Dette kartet og matrikkelen var grunnlaget for et nytt bykart, tegnet i 1934, fremdeles uten «vår» tomt. Et annet kart ble tegnet over 16. og en del av 15. rode i 1932. Det kartet nevner også 15. rode nr. 75. Disse kartene, sammenholdt med kartet fra 1805, plasserer østgrensen for «hagen ved Engen» mellom Byparkens vestside og Nordahl Bruns gates østside, som grenser mot hverandre. Tomten strekker seg under den største og nordlige delen av kvartalet som inneholder Permanenten (Vestlandske kunstindustrimuseum) og et nyere bankbygg vest for Permanenten. Ved kvartalets nordvestre hjørne går tomten litt ut i Foreningsgaten. I nord krysser tomten Olav Kyrres gate og inkluderer deler av hjørnetomten mellom Olav Kyrres gate og Vaskerelven.

 

Illustrasjon: Nåtidens plassering av tomten ved strandlinjen til Lille Lungegårdsvann.

Kombinasjonen av kartene viser at tomtens vestside lå ved den gamle Vaskerelv-gaten, som må ha gått litt lenger sydover enn Vaskerelven i vår tid. Dette bekreftes av auksjonen i 1751. Syd for nr. 75 lå 6 tomter, et par passasjer og trolig et par bekker, før den gamle bygrensen som lå litt nord for den daværende midten av Lille Lungegårdsvann. Vannet er senere sterkt forandret ved utfylling og avgrensing av vannflaten. Nå er vannet åtte-kantet. Den gamle bygrensen gikk omtrent ved nordre ende av vannets vestside i vår tid, der den nordvestlige siden begynner for å gå mot Festplassen, som danner vannets nordside (husk det lokale særpreget i betegnelse på himmelretningene, se separat artikkel).

Plasseringen av tomten 15. rode nr. 75 må være riktig, men kartene varierer når det gjelder tomtens vinkel. Kartet fra 1805 viser at Maartmans hage og 15. rode nr. 75 gikk ned til stranden mot Lille Lungegårdsvannets henholdsvis nordside og vestside. Sydgrensen til Maartmans have og nordgrensen til nr. 75 danner en tilnærmet rett linje omtrent øst-vest. Men vinklene i tomtens hjørner stemmer ikke med oppmålingen 1753, særlig ikke i vest mot Vaskerelven. På østsiden av Lille Lungegårdsvannet ligger 16. rode nr. 87 med omtrent samme orientering øst-vest som 15. rode nr. 75. På nordsiden av 15. rode nr. 75 ligger noen mindre tomter mot et smug. Et kart fra 1700-tallet viser samme vinkling av nr. 75 som kartet fra 1805.

Kartet fra 1934 viser at smuget nord for nr. 75 er Rummelhoffsmuget, som nå er fjernet. Nr. 75 er avmerket på kartet, men delvis med uklare grenser. Viktigere er kartet fra 1932 som viser situasjonen før bybrannen 1855. Det viser plassering av nr. 75 ned til den markerte gamle strandlinjen. Problemet er at både i 1932 og 1934 blir 16. rode nr. 87 og 15. rode nr. 75 plassert litt vinklet i forhold til hverandre, i motsetning til i 1805. Samtidig lå Maartmans hage i 1805 nær vinkelrett på vannets nordlige strandlinje. I 1932 tegnes tomten noe skjevt mot strandlinjen. Huset i Maartmans hage er inntegnet både i 1805 og i 1932 og bekrefter at her er noe uventet i forhold til strandlinjen. Nordsiden av nr. 75 ligger som i 1805 i fortsettelsen av den i 1932 markerte nordlige strandlinjen. Men vinkelen mot både Maartmans hage og 16. rode nr. 87 ser ut til å være feil, sammenlignet med kartet fra 1805. Her kan selvfølgelig ha skjedd endringer i utformingen av noen tomter etter 1805, og det er mulig, kanskje sannsynlig, at vannets nordside er noe utfylt i nordøst, slik at strandlinjen i 1855 er blitt skjev. Men da skulle ikke nordsiden av nr. 75 lenger ligge i fortsettelsen av strandlinjen, men skulle vært noe mer øst-vest. Det ville stemt bedre med vinklingen av 16. rode nr. 87 og Maartmans hage.

Grunnmålingen 19. januar 1753 av 15. rode nr. 75 inneholder et grunnriss. Det viser omtrent rette vinkler på eiendommens hjørner mot «den almindelige gade» (Vaskerelven). Derimot viser grunnrisset at grensen mot vannet er skrå i forhold til tomten. Det antyder at tomten har lagt noe vinklet i forhold til Maartmannshagen og i forhold til 16. rode nr. 87, slik at grensen mot Vaskerelven kommer noe nord for den ikke helt parallelle grensen mot Lille Lungegårdsvannet. Dette antyder at oppmålingsvesenets kart som viser tomtens plassering før bybrannen 1855 er riktig, og at kartet fra 1805 og fra 1700-tallet plasserer tomten i noe feil vinkel.

Tomten nr. 75 sees på foto på 1800-tallet. Fjæren ligger utenfor tomten, noe skjev i forhold til tomtegrensen. Sammenholder vi tomtens østgrense på dette bildet med grunnrisset fra 1753 må tomten ha ligget noenlunde i retning øst-sydøst mot vest-nordvest.

→  Neste historie