←  Forrige historie

Gerrit står i kildene som eier av ikke ubetydelige mengder fast eiendom. Vi må skille mellom jordegods på landet og eiendommer i Bergen.

Han eide halve gården Unneland i Arna sogn med en landskyld tilsvarende 3 løp 1/2 pd smør. Arna var skilt fra Bergen med fjellet Ulriken. Gården hadde i flere generasjoner tilhørt konen Karens slekt. Karen sin morbror Hans Thomassen Ruus hadde den andre halvparten av Unneland. Disposisjonsretten til Unneland kan følges bakover i Karens familie til hennes oldeforeldre, død tidlig på 1600-tallet. Gården viser altså ikke vilje til investeringer i jordegods hos Gerrit. Men gården regnes som særlig verdifull p.g.a. sin beliggenhet nær byen. Det gjorde det mulig hver uke å bringe ferske varer til byen for salg til faste kunder. Ferske varer ga høye priser. Se egen artikkel om Unneland.

Gerrits dødsbo eide også et jordegods i Sogn tilsvarende 12 løp smørs leie. Dette større jordegodset var totalt verdt litt mindre enn jordegodset i Unneland nær Bergen. Jordegodset i Sogn er identifisert som det gods som i 1647 var eiet av Peder Jensen i Bergen, tilsvarende tilsammen 12 løp smør og 1 tønne korn leie. Peder Jensen var Gerrits svigerfar av slekten Montagne. Jordegodset besto av eierandeler i tre gårder i Hafslo sogn, to gårder i Mundal sogn og 10 gårder i Kyrkjebø sogn. Mer detaljer om dette godset finnes i artikkelen om Peder Jensen Montagne – Bakgrunn og jordeiendom.

Jordeodset på landet kom fra Karens foreldre og må sammen med Unneland ha vært viktige deler av Karens medgift eller arv.  Det er også sannsynlig at Gerrit kan ha kjøpt ut de andre arvingene.   Men det er tydelig at Gerrit ellers ikke fokuserte på å investere i jordegods. Men det bør undersøkes om han kanskje har løst ut deler av svigerfarens jordegods fra de andre arvingene.

→  Neste historie