Knud hadde eiendommer i 14. rode,  sjøboden i Sandviken og hagen ved Lille Lungegårdsvannet.

Han eide også gårdene Unneland i Arna, Heldal i Fana og Kronstad i Årstad, i tillegg til to gårder på Radøy.  Han eide også flere kirker.  Kirker var interessante investeringsobjekter p.g.a. det jordegodset som var tillagt dem.

I tillegg nevner auksjon i 1751, etter enkens død, at han også eide tre små bolighus.  To av dem var ved Apotekerhagen.  Det ene besto av en stue med en gammel jernovn, et kjøkken og en liten hageplass av samme bredde som huset.  Det andre var et nabohus, med hage både foran og bak.  Trolig var det et av disse husene som ved auksjonen kalles vognhuset.  Et hus på Markeveien, bebodd av Anna Kofoed, besto av en stue, ett kjøkken og kammer ovenpå, med underliggende grunn.

Det var vanlig i Bergen at tomtene var pålagt en grunnavgift til Manufakturhuset.  De to tomtene i Apotekerhagen var pålagt en liten årlig avgift til Branndirektøren.

Etter at Knud døde i mars 1749 og enken Anna Beatha døde i november 1750, ble sønnen, rådstuskriver Hans Geelmuyden, boende en tid i bolighuset i 14. rode.

Fredrik C D Geelmuyden forteller i sitt manuskrift at datteren Canuta Beatha etter Knuds død fikk kjøpe huset i skiftet.  Videre skriver Fredrik at kjøpmann Daniel Wallem fortalte ham at han kjøpte huset 23. juli 1756 fra Canuta Beatha.  Om kvelden samme dag startet en bybrann som ødela 1500 bygninger og la øde nesten hele bebyggelsen mellom Torvalmenningen og Nordnes, inkludert det huset som Gerrits sønn Knud hadde bygget.  Wallem nektet å overta huset før salgsummen ble halvert.  For å unngå rettsak måtte hun akseptere at kjøpesummen ble halvert fra 3000 riksdaler til 1500 riksdaler.

Historien i forrige avsnitt viser hvor lett en muntlig overlevering kan skape en feil historie.  Historien som sådan kan være korrekt, men den gjelder ikke huset på Gerrits tomt !  Vi kan dokumentere at det ikke var huset i 14. rode nr. 26 som i 1756 ble solgt fra Canuta Beatha.  Kanskje har Canuta Beatha bodd i et hus litt lenger nord i Strandgaten.  I alle fall bodde Daniel Wallem omkring 1772 i 14. rode nr. 16.  Den tomten lå ved Strandgaten (nå nr 7), fire hus nord for Gerrits tomt.

Adressen 14-26 med hus og sjøboder ble solgt ut av slekten 5. mars (tinglest 8. november) 1751.  Auksjonen skjedde bare ca. tre måneder etter Anna Beathas død, og før dødsboskiftet var avsluttet.  Kjøper var Herman Danielsen.  Huset ble altså ikke kjøpt av Canuta Beatha i morens dødsboskifte.  Huset, bygget for Knud etter brannen i 1702, omtales i skjøtet og i auksjonsprotokollen som et stort, grunnmuret hus på hjørnet.  Huset hadde inngang fra gaten.  I første etasje var på høyre side en daglig stue med tapet på veggene, med jern ”vindovn”, og et lite, tapetsert kammer fra stuen.  Deretter kom man inn i en stor tapetsert stue, med ”vindovn” og vinduer mot Torvet og tilgang til et stort kjøkken.  I gangen  var et spiskammer.  I andre etasje var en stor sal med ”vindovn”, fire fag vinduer mot gaten og tre fag vinduer mot Torvet.  I tillegg var der to andre kammere med vindu mot Torget.  Over salen og kammerne var et loft (lemmen).

Dødsboskiftet i 1751 forteller at en av stuene ble kalt blå-stuen, og at kontoret med alle papirene var plassert ved siden av blåstuen.  Ola Andreas Stang Geelmuyden plasserer blåstuen i andre etasje, uten at det er funnet dokumentasjon for det.  Det var vanlig at kjøpmennene vanligvis hadde kontoret i første etasje, helst like ved siden av inngangen.

Nedenfor huset var gårdsplassen som nå hadde fått utkjørsel og port mot Torget.  Torget betyr i denne sammenheng Torvalmenningen.  En stor muret kjeller ved gårdsplassen var delt i flere rom ved hjelp av treverk.  Dette var trolig en av Gerrits brannfrie steinkjellere.  Før naboen på nedsiden, Benjamin Angel, lå der også et lite, grunnmuret bolighus med en tapetsert dagligstue med ”vindovn”, og på andre side av gangen en annen stue, også den med kakkelovn.  Over stuene var to  kammere, og under huset et ildhus med bryggerkjel, samt en krambod-kjeller, med utgang mot Torvet.  Kanskje var ildhuset identisk med Gerrits gamle ildhus, eller med hans andre brannfrie kjeller.

Til Knuds eiendom hørte også to sjøboder med to loft med lem over og fri vinde til oppheising av varene.  Gården kaltes Knud Geelmuydens gård.  Ovenfor sjøbodene lå Grete Hennings sjøboder.

Den nye eieren av 14. rode nr. 26 Herman Danielsen fikk ikke et langt liv i huset.  Etter hans død kjøpte Christopher Rogge eiendommen på auksjon 15. mai 1765.  Allerede året etter overtok Jens Dverhagen eiendommen ved skjøte tinglyst 1. desember 1766.  Med familien Dverhagen kom eiendommen tilbake til slektskretsen rundt Geelmuyden:  Jens sin sønn Christen Smit Jensen Dverhagen, født 1773, ble gift med Elisabeth Maria Geelmuyden.  Elisabeth var sønnedatter av Knuds bror Peder, d.v.s. en grandniese av Knud.  Etter Jens Dverhagens død ble hans enke gift med Martin Holvech, men i 1819 gikk eiendommen ut av også denne slekten.

Det murhuset som Fredrik C. D. Geelmuyden kjente, og som var orientert mot Torvalmenningen, var bygget etter 1756.  Vi vet ikke om husets murer var nye, eller om de sto igjen etter at Knuds hus brente.  Fredrik trodde at dette nyere huset hadde tilhørt Gerrit.  Et bilde fra 1858 viser det store huset som da sto på tomten, med to etasjer, valmet tak, en dør mot Strandgaten og to dører mot Torvalmenningen.  Bildet viser to gamle steinkjellerne ”nede i gården”.  Dette kan være Gerrits kjellere, hvor han oppbevarte mange av sine verdier, relativt trygt mot brann.

Ved Lille Lungegårdsvannets nordvestre strand hadde ekteparet overtatt Gerrits eiendom.  Her hadde de et hus og tilbrakte mange gode sommerstunder, ifølge datteren Karen.  Eiendommen omtales som en ”meget smuk lysthave udenfor byen, hvor der voksede æble og pæretrær og hvor de gamle ofte var ude om sommeren”.   Dette landstedet kan ha sammenheng med at boet inneholdt en ”gartnerbok”, som kanskje kan fortelle om en av parets interesser.

Knud forteller i 1743 at han også hadde et hus på sin gård Unneland.  Gården ble drevet av forpaktere, så vi kan oppfatte dette huset som et lyststed.