Knud ble gift 20. juni 1694 i Korskirken med Anna Beatha Willumsdatter Storch, født 6. juni 1675 i Bergen.   Hun var datter av Willum Heidenwortz.  Hennes mor var av slekten Storch.

Datteren Karen omtaler henne som meget streng og aktpågivende i sitt hus.  Døtrene måtte om sommeren være på Unneland 14 dager hver for å påse at alt gikk riktig for seg der.  Hver uke ble smør og melk ført til byen med hest.  Dette ble levert til faste kunder, etter at fru kansellirådinne Anna Beatha selv hadde målt og veiet det på kjøkkenbordet.  Direktesalg av ferske varer på døren til faste kunder var en vanlig form i det ”by-nære” jordbruket, og ga høyere priser enn det bønder lenger fra byen kunne oppnå for sine varer.

Den nøkternhet og økonomiske forsiktighet som historien ovenfor viser, er ikke synlig når vi ser listen over de mange smykkene som var i dødsboet:  Der var en ring med en stein og fire ringer med rosenstener.  Rosenstener kan være ulike edelstener, f.eks. diamant eller granat, slipt med flat underside og 3-48 fasetter på oversiden, oftest med rund form.  Et par gull øreringer hadde perler og et annet par hadde ”..andelok” (?) og 4 rosenstener.  Der var også en diamant ”brose” (brosje ?), ett diamant-kors med 6 rosenstener, en gjenstand med en ekte ”..andelok” (?) og og noen stener, en knapp med 8 tafelstener (toppen av en stokk med tavleslipte stener ?), en enkel rosensten, ett perlebånd med 157 ekte  perler med ett smykke og diamanter i, i tillegg til 22 ekte perler med en liten gullhake.  Det mest verdifulle smykket var perlebåndet til pris 76 riksdaler, men mange av smykkene hadde meget høy kostnad.  Solgt på auksjon til en antatt lav pris ble det betalt 284 riksdaler for disse smykkene.  Kanskje viser smykkene sosiale ambisjoner, som også er synlige i historien om Knuds ”honette ambisjoner”.  Men det er også mulig å se smykkene som en investering og en økonomisk reserve.

Vi kan undre på om Anna Beatha deltok som pleierske i farens virksomhet som kirurg.  Vi kan ikke utelukke at hun har fått medisinske kunnskaper fra sin far.  Kanskje har hun også brukt kunnskapene til å ivareta sin familie.  Et indisium for denne tolkningen er at hun tok vare på  75 gamle medisinske bøker, som åpenbart må være arv etter faren Willum Hedvart.

Skattelistene 1711 viser at Knud brukte parykk.  Anna Beatha brukte ”sætt”, d.v.s. et oppsatt løshår.

Anna Beatha døde 7. november 1750 og ble begravet 23. november 1750, drøyt halvannet år etter Knud.