Gerrit og Karen hadde begge bare sitt ene ekteskap.  Men blant deres barn får vi demonstrert to særpreg omkring ekteskapsinngåelse i det gamle samfunnet:

Arrangerte ekteskap eller minimum foreldrenes godkjenning

Valg av ektefelle var av stor betydning for barnets fremtidige status og økonomi. Betydningen av ekteskapet førte til at foreldrene i stor grad forsøkte å påvirke eller styre barnenes valg av ektefelle, for å sikre slektens og barnets beste. Vår historie viser at foreldrene ikke alltid lyktes.

  • Datteren Maria var meget ung da hun ble gift.  Det er en åpenbar mulighet at hun kan ha vært gravid, uten at det er dokumentert.  Det ville frata foreldrene mye av deres mulighet til å sikre at barnene fikk en ektemake som etter foreldrenes mening hadde tilstrekkelig sosial anseelse og gode nok økonomiske utsikter.
  • Deres sønn Geert var i omtrent gifteklar alder da Gerrit og Karen døde.  Men han var enda ikke gift.  Derved unngikk han foreldrenes eventuelle påvirkning på hans valg av ektefelle.
  • Blant sønnen Knuds barn finner vi eksempel på at foreldrene hadde holdt tilbake hjemmegifte til en datter som giftet seg mot deres vilje.  I dette tilfellet var problemet at brudgommen var militær.  Foreldrene mente at det ikke ga datteren gode nok sosiale og økonomiske utsikter.  Motstanden mot ekteskapet førte til et tre år langt brudd mellom det nye ekteparet og hennes foreldre.
  • Sønnesønnen Geert Geelmuyden var prest i Leikanger.  Tradisjonen forteller at datteren Mette Dorothea Geelmuyden (f. 1748) ble presset til å gifte seg i 1765.  Den ca. 30 år eldre brudgommen, som var prest i Valdres, hadde to ganger tidligere vært gift med kusiner av Mette.  Familien hadde derfor et ansvar for å sørge for at barnene fikk en ny mor og at brudgommen fikk en ny kone til å ivareta kvinnens oppgaver i hjemmet.  Tradisjonen forteller at Mette gråt da hun gikk opp kirkegulvet til vielsen.
  • Oldebarnet Mette Dorothea Geelmuyden(f. 1748 i Leikanger, se forrige avsnitt) protesterte på datteren Gerhardines vielse omkring 1796.  Tradisjonen forteller at hun fikk den lokale løytnanten til å blokkere kirkegårdsporten med noen soldater.  De skulle hindre at brudeparet kom seg inn i kirken for å bli viet.  Etter tradisjonen klarte prudeparet å gå i et søkk bak kirken og komme seg inn på kirkegården fra baksiden.  Vielsen ble gjennomført.
  • Hjemmefølge, en medgift som ble gitt til barnene da de giftet seg, var viktig for å skape et økonomisk grunnlag i det nye ekteskapet.  Dette var derfor et viktig redskap for foreldrene når de ønsket å styre valget av ektemake.  Men som eksemplene ovenfor viser, hadde barnene også muligheten til å ignorere foreldrenes styring, dersom de var villig til å ta belastningen med det.

    Behovet for raskt å bli gjengift

Deres datter Marie døde tidlig.  Dødsboskiftet ble datert 12 April 1684.  Marie etterlot seg to små barn.  Allerede 24. mai 1684 fikk Ludvig ekteskapsbevilling for sitt andre ekteskap, med Alchie Lydersdtr. Fasting. Bemerk den korte tiden (6 uker) fra Maries skifte til bevillingens dato.

Vi bør ikke vurdere den korte tiden mellom dødsfall og ny vielse (antakelig ca. 10 uker) ut fra vår tid. I eldre tid var ekteskapet et viktig arbeidsfellesskap. Mange oppgaver i hjemmet var avhengig av en kone. Det blir særlig viktig med små barn i huset.

I bondesamfunnet var den strenge arbeidsfordelingen mellom kjønnene særlig tydelig. Samtidig var tilgangen til drift av et gårdsbruk viktig i bondesamfunnet. Det blir vanskelig å skille mellom ekteskapets betydning som levebrød, arbeidsfordeling og samliv. Det var ikke uvanlig at frierne sto på døren hos en bondeenke få dager etter ektemannens død. Kanskje var behovet for å fylle begge kjønns roller mindre tydelig i byen og i velstående lag av samfunnet. Men behovet bør ikke undervurderes.