Han ble først undervist hjemme hos faren av forskjellige lærere,
men kom i 1743 til Katedralskolen i Bergen og ble dimitert av faren i 1747.
Han tok 1754 teologisk embetseksamen med karekteren «non contemnendus», hvoretter han forrettet som personell kapellan hos faren. 28 april 1780 kalt personell kapellan til Os
Fra 09.10.1782 sogneprest til Hamre.
Han var 22.8.1786 i Førde, hvor han døpte et tjenestepars datter (Kirkebok for Førde nr. 4 1781-1802 p. 143.)
Hos Lampe bd. 1 s. 343 skildres Gerhard Geelmuyden av Trap som en lite dugelig prest og dertil ufredsommelig som kapellan i Os, hvor han bodde på gården Moberg. Han ble endelig av biskop Tidemand innstilt til kapellan, noe Pontoppidan flere ganger hadde avverget i sin embetstid. Da han ved farens død i 1780 var ledig og ingen sogneprest i stiftet ville ha ham som kapellan, reiste hans kone til København for å sollicitere for ham, og det lyktes henne omsider å oppnå sitt ønske.
«Han var visstnok som så mange andre prester på den tid og som man av hans to ekteskap kan slutte vært henfallen til drikk og av den grunn mindre skikket til sin prestegjerning.»
Han var dog et godt hode og leilighetsdikter, noe som fremgår av en avhandling i «Syn og Segn», artikkel om gammel bygdemålslitteratur. (Se særtrykk av Syn og segn nr. 5 1917, artikkel av professor D.A. Seip.)
«1745 Et dikt av G. G. Geelmuyden til Dronning Lovise, da prins Kristian vort fødd». Diktet er ikke kjent nå, men i et dikt fra 1747 til Dronningen skriver han:
«I Barsøl-Gilla æg dæg før heev gratuleira, Di Cryning æg i dag mæ Vers aa celebreira.» Desse orda kan bare tyde at han laget et dikt da prins Kristian ble født. Det har trolig vært på samme mål som diktet fra 1747, jfr. følgende:
«1747 Dan Norskie Guutans Glæds- av Fryds-Schræl opstee – gan taa Noer til Søer över dan Stormegtigsta Monarch Kuuning Friederich dan Femta Kungie til Danmarch aa Norgie, o. m. voru Allar naadigsta Arva-Kungie aa Herra. Tillikie öva Vonu Allar naadigsta Dronning Lovisa Dronning til Danmarch og Norgie, o. m. Paa deiras Majæstæters höitiælæg Krynalsis-Dag. Dar mæ mötkien Guds-Paakallalsa, Triumphering, Herliket aa Taarnering bleiv hollen paa Fridericks-Borgs Slot dan 4de Au. 1747.
Opdigta somaata taa Præsta Sonnen fraa Haugs Præsta-Giæl udi Bærans Stift (Studentaren) dar forblivar til si allerseinaste Dois Anna-Fangs Deras Majæstæters allarunderdanigsta Arva-Undardan aa allar haursonligsta ringasta Tjenar Gerhard Gerdtsen Geelmuyden s.s. Theol. Stud. Imprimatur A. G. Moltke. Kjøbenhvan prænta hos Christoph Georg Clasing uti Frideriksbergs-Gata /4 s. fol.)» Diktet finnes på biblioteket til Videnskapernes Selskap i Trondheim. Det er på Hordalandsmål.
Ved dødsboskifte etter farmoren Anna Beatha bodde han i Helsingør. Han ba om dekning av et krav for 12 rdl, men det ble avvist. Kravet vedkom egentlig ikke boet, men en av de umyndige arvingene. Han ble bedt om å holde seg til sin rette debitor eller hans formynder.
Trolovelse 5 november 1766 Gloppen. Ved trolovelsen 5 november 1766 i Gloppen kalles han personell kapellan («capellan pro personen») for Os prestegjeld.
Vielse, se Gloppen Kb. A4 F. 52A.
31 oktober 1766 «copulations-seddel»
Dette var Ingeborgs første ekteskap. Gerhard var enkemann.
Om skifte, se ved konen. Enken på Hamre fikk tillatelse 1788 til å sitte i uskiftet bo etter hennes mann sogneprest Gerhard Geelmuyden. (Nordhordland geistlige skifteprotokoll nr. 9 p. 418b.)
Ved begravelsen kalles han 63 år gammel. Reelt var han mindre enn halvannen måned fra å fylle 60 år. Hamre: «Graff 11 ejusd.» (SIC !) med stiftprovstens till. Forrettet av S.T. hr. Abell. Hans og konens gravplate ligger utenfor sørøstre hjørne av Hamre kirke.
Se Hamre gårds- og Ættesoge, bd. 1. N. Tveit: Bygdebok for Os nevner 5 barn (uten navn).