eller FRA BYMANN TIL STRIL ?

En slektshistorie fra Hjelmås

Artikkel skrevet 1999, i forbindelse med at Knut og Torill Vågenes Geelmuyden flyttet fra Bergen til Hjelmås.

I 1877 ble teglverket på Hjelmås kjøpt av bymannen Peter Angell Giertsen.  Han bosatte seg på Hjelmås.  Hagen hans kalles fremdeles Gjersing-hagen etter ham.  Peter Giertsen ble en del av bygden, hvor han levde resten av livet.

På siste halvdel av 1800-tallet var det mote hos byfolk å søke «tilbake til naturen».  Giertsens familie fulgte denne moten.  De reiste mye på besøk til ham og lærte da Hjelmås å kjenne.  De likte seg så godt på Hjelmås at de begynte å søke seg dit.

Tidens bønder hadde lite kontanter.  Byfolks behov for å søke ut av byen og bøndenes behov for kontanter gjorde det vanlig at bøndene om sommeren flyttet ut av sine stuer m.m. for å leie dem bort til byfolk.  Giertsens familie fulgte denne skikken og leide seg inn om sommeren på Hjelmås.  Mine egne oldeforeldre var søster og svoger av Peter Giertsen.  De leide seg inn på søre lemmen hos Berge Hjelmås på bruksnummer 3 (nå drevet av Geir og Eva Styve).   Tuntreet ble plantet av deres sønn Ivar.

I Giertsens familie finner vi mange navn som nå er kjent på Hjelmås:  Sandberg, Sørby, Geelmuyden, Plesner, Bruvik og Isdahl hører alle til denne slektskretsen.  De kommer alle fra Giertsens familie.

Omkring århundreskiftet ble «tilbake-til-naturen»-moten endret.  Det ble vanlig å bygge hytter.  Giertsens familie fulgte denne moten.  Omkring 1910-1920 kjøpte de utmarkstykker på Hjelmås.  Tomtene hadde god beliggenhet, men besto av bare berg og stein.  Byfolkene levde i en kontant-økonomi.  De kunne derfor bidra til bøndenes kontant-behov, samtidig som bøndene kunne hjelpe byfolkene med å oppfylle sine drømmer.  Etter 80-90 år er berg og stein opparbeidet til attraktive tomter.  Men byfolkene hadde heller ikke mye penger.  Da min bestefar Ivar ønsket å kjøpe tomt, måtte han begrense seg:  Han kjøpte tomten gradvis over mange år, fordi han ikke hadde penger nok til å betale alt samtidig.  Da han skulle bygge hytten ønsket konen å få den 20 centimeter bredere:  Ivar regnet på pengene og avgjorde at han ikke hadde råd til disse 20 centimeterne.

Fra mellomkrigstiden har slekten hatt hytter på Hjelmås.  Men nå er tiden igjen endret.  Slekten har gjennom mer enn 120 år opparbeidet dype røtter på Hjelmås.  Vi har forfedre blant bøndene i Nordhordland, men som byfolk og hyttefolk har vi i bygdens øyne ikke vært en del av bygden.  Men det er ingen tvil om at vi etter 120 år føler bygden som vårt hjem.  Det viser seg i den nye utviklingen.  Slekten bygger ikke flere hytter:  Nå bygger vi hus.  Øyvind Sandberg har hatt sitt hjem og sin næring her i flere år, Ivar Sørby flyttet fra Knarvik til Hjelmås.  Jeg og min kone Torill bosatte oss her i april 1999.  Torill er fra Vågenes og har i mange år arbeidet som portrettfotograf.  Hun begynte i slutten av april 1999 som selvstendig fotograf på Hjelmås under navnet Torill foto.  Vi setter pris på den gode mottakelsen som vi føler at bygden gir oss.  Vi føler at vi endelig kommer hjem.