Sønn av 2-1-b-2 Peder Gerritsz van Geelmuyden (ca. 1663-1723) og Christine Jersin (1672-1733):

Gerhard Pedersen Pedersen van Geelmuyden ble født 1717 på Vikør prestegård i Kvam prestegjeld. Han ble døpt 25. april 1717 i Vikør (Kvam).  Kalt både Geert og Gerhard.  Navnet er også skrevet Gert Geelmuyden og Gerhard Pedersen Geelmuyden.

Gerhard giftet seg 13. mars 1760 i Domkirken, Bergen med Cathrine Johanna Smith. Hun kalles også Catharina Johanna Ottesdtr. Smith. Hun var datter av Otto Christensen Smith og Elisabeth (Lisbeth) Maria Lydersdatter Fasting.  Cathrine ble født 1735 og ble døpt 25. mars 1735 i Domkirken, Bergen (ifølge Lampe døpt 26. august).  Hun døde 5. februar 1816 i Bergen, 81 år gammel.

Gerhard og Cathrine fikk to ekteskapsbevillinger:
Bevilling 30 november 1759 til ekteskap i forbudte ledd, Bergen.  Konen Catharina Johanne Smith var hans kusine.
Kongelig bevilling 26 november 1759 til uten trolovelse og lysing å vies i huset, Bergen.
Bosted 1759: I de to ekteskapsbevillingene dette året (til samme vielse) blir ”kvinnens prestegjeld” oppgitt en gang som Stavanger lagstol, og en gang som Bergen. Hun omtales som jomfru ved vielsen.

Han kalles ved vielsen Gerhard Peter Geelmuyden, ungkar og lagmann over Stavanger lagstol.  Viet i huset. (Digitalarkivet)

Ca. 1742 Lysekloster:  Han var først 6 år forvalter (og derved fogd og aktor) på Lysekloster for sin svoger Henrik Hansen Formann.
20.11.1744 juridisk eksamen (bekv., velskikk.) ved København universitet
Skriverkarl hos kammerråd Thomas Hansen (regimentskriver over Københavns rytterdistrikt)
1747 ny juridisk eksamen,
1747 ble han fullmektig hos kanselliråd Fredrik Lemvig (amtsforvalter over Københavns amt og Amager), hvor han ble i to år.
1749 (eller 1750) beskikkes han av generalforpakterne over tollen i Bergen stift til å være deres toller i Stavanger.  Etter J. Lunde: «Handelshuset bak Garman og Worse», s. 69, må han ha vært en mild toller i Stavanger («rettsindig» sett med kjøpmennenes øyne) som på den måte unngikk smugling i særlig grad.

14.04.1759 (konfirmert 25.05.1766) fikk han også bestalling som lagmann i Stavanger lagdømme etter Lars Undahl.   Hans søknad på lagmannsembetet, datert 30.122.1758, finnes i Riksarkivet under «indlæg av 14. april 1759».  Han fikk embetet og ennå, da han var i «Vind» med regnskapene beholdt han embetet. (=tollerembetet ?).

«Han var en brugbar og fattig med forretninger overlæsset mand» (Toldkammerets indberetninger . se Langes utrykte embedskalender i Riksarkivet.)

Ved reskript av 25.08.1773 ble han befalt å være medlem av en kongelig kommisjon som skulle undersøke og påkjenne en sak mot en del personer i Stavanger, som i 1772 hadde foranstaltet et oppløp i forbindelse med den påbudte ekstraskatt.

«Gerhard Pedersen havde et godt hode og var vel begavet med humor samt var en stor selskabsmand og stadig gjest hos Kielland på Ledal, hvor han ved bordet engang ved hjelp av en vel anbragt vittighed beroligede Kiellands heftige sind og til belønning herfor av ham modtog som gave en gaard i Stavanger, som fikk navnet «bon mot», i daglig tale kalt «Bommen».  Dette beskrives utførlig i B. Bjørnsons bok «Det flagger i byen og på havnen» i det gamle dokument, som er sat i stal av fru Thomassine Lie, dog noe utpyntet.»   Historien det vises til i Bjørnsons «Det flagger i byen og på havnen», i første kapittel, er følgende:  «Men en Historie maa seg fortælle, som passerede engang hun var frisk og sad tilbords med Sieur (Siegneur ?) van Geelmuyden, Her Curts synderlige Ven og en skiemtsom Mand.  Pludselig kom Galskaben paa hender igien ved Bordet og hun kaste sin Knif efter Curt sigende, at den Dag hafde en sagt hinder, at Curt hafde 100 Børn gaaendis i Byen.  Da yttrede van Geelmuyden fynteligen:  «Højsterede Ingeborg Curt, ingen skal troe meere end halfve Parten af det, onde Folck sige.»  Da loe Curt og alle Giester ofvermaade, og for dette ord Skyld beskienckede Her Curt van Geelmuyden, til hvilcken hand ogsaa for øfrigt sette stoer fiduce, med det Huus ved Bommen, som endnu seis der, det med andet Stockverck bygd næsten  to Alen udofver første, og som ligger lige ved det, Fogeden fick.  Huuset blef til Minde om de piquante Ord kaldit «bon mot», hvilcket den meenige Mand hafver giordt om til «bommen», som nu hele Strædet heeder.»

De to versjonene av historien synes å vise grunnleggende forskjell, ved at tjenesten skjedde ved å berolige Kielland, eller ved å ta brodden av «hr. Curts kone sin galskap».

Marianne Geelmuyden sa at denne historien var tatt fra en historie om hennes far Knud Geelmuyden, f. 1823.  Han var blitt kjent med Bjørnson gjennom sitt slektskap med Ole Bull, som ofte besøkte ham i Alverstraumen, og sine mange teaterbesøk.       Historien skal ifølge Harry Ulich være fra et besøk på Voss, hvor prestefruen klaget til utskiftningsformann Knud Geelmuyden over at mannen lå med hele bygden, hvortil Geelmuyden svarte at man fikk være litt rimelige, la oss heller si halve.

Nils Hodnesdal, lokalhistoriker og skoledirektør, knyttet også episoden til utskiftningsformannen, men mente at episoden må ha funnet sted i Bergen.

Stavanger kirkebøker, film HF 852 folio 5b (i andre bok):
1752 nr. 53 for Niels Bugge og Giertrud Mathiædtr. Hechardt ble døpt 7/9 piken Maren Wahl.  Blant fadderne nevnes Gerhard Geelmuyden og Morten Angells hustru.
Samme bok, folio 7:  Morten Angell og Agnete Legangers sønn Johannes, døpt 01.12.1752.  Blant fadderne var toller Geelmuyden og Jacob Jonson Kielland.
Samme bok, folio 7b:  For Ole Blomme Lindall og Anna Margaretha Høyer døpes 17.12.1752 Peder Høyer.  Blant fadderne nevnes Geert Geelmuyden.

Gerhard Geelmuyden nevnes i alfabetisk register over Petita 1736-1899 til juridiske og stadsvidenskabelige embedseksamen samt dansk jur. eks. (Univ. arkiv nr. 1292.)

Han hadde ved sin død vært toller i Stavanger i 25 år og lagmann i 16 år.  (Stavanger ministerialbok, Riksarkivet nr. 428 p. 121.)  Ved enkens begravelse i 1816 omtales han som avdøde lagmann og toller i Stavanger.

Gerhard døde 15. januar 1775 i Stavanger, 58 år gammel, og ble begravet 23. januar 1775 i Domkirken, Stavanger.  Han ble begravet med alle kirkeklokker ”i den nederste begravelse” i Stavanger Domkirke. (Pers.hist. tidsskr. 1882 III s. 222.)

Skiftet (Riksarkivets retsprotokoller no. 2555 p. 179) ble av skifteforvalteren Søren Schiøtz og to vitner, Peder Juel og Peder Eeg, påbegynt søndag 15.01.1775 «kl. 2 1/2 slet i Stervboet, hvor var tilstede:  Avdødes Enke Fru Catharina Johanna Smith med Lauverge Hr. Mønsterskriver F. Rosenkilde saa og for børnene:  En søn Peder Geelmuyden gl. 8 aar.  En datter Christine Carina Geelmuyden gl. 13 aar.  En datter Lydia Fasting Geelmuyden 3 3/4 aar, en datter Elisabeth Marie 1 1/2 aar, en datter Alida Geelmuyden 12 aar og paa de umyndiges vegne Hr. Henning Smith kjøbmand i Stavanger.» (Om Henning Smith se I. Landgraft:  Grimstadslægten, utg. Grimstad 1892, s. 149.)  Skiftet ble avsluttet 15. april, hvoretter enken flyttet til Bergen med sine barn og bodde der til sin død.  Den eldste sønnen Lyder Fasting Geelmuyden var 14 år, men står ikke nevnt i skiftet.  Han må derfor antakelig ha oppholdt seg i Bergen ved Katedralskolen der.

Gravskrift fra Stavanger Domkirke:
Det Jordiske Tabernakel
giemt under dette Laag,
Nedbrudt til manges Savn,
Men til et Langt herligere maal bestemt,
Har i Tiiden været beboet af (en) ikke almindelig
Men for det almindelige (meget nyttig) Siæl,
ikke efter de (letsindiges, men alle) sin(diges) Dom udseet
ikke til glimrende (Gierninger, men til ma)nge Fortienester
Hvor den Borgerlige Retfærdighed …gnes til Kierlighed
……………………………
……………………………
……………………………
……………………………
For den i Livet Welædle og Welbaarne, (nu i Døden salige)
Gerhard Geelmuyden
Hvis levned i Tiiden begyndte Ved (Bergen den 2den Iunii?) 1716
Hvis Fader den Welædle og Høylærde Provst over Hardanger og
Sognepræst til Wigøer (Præstegi)eld Hr. Peder Geelmuyden
og Moder S. T. Christine Jersin.
Som velartet fra Ungdommn beflittet sig paa Dyd og Duelighed
Først i Fædrene Landet siden i Kiøbenhavn, hvor Reignskabers
Førelse og Iuridiske Studia vare i nogle Aar hans Flittigheds
Gienstand, hvilket blev af Høygunstige Welyndere
saa vel bemærket, at Hand blev snart beskikket til Tolder
i Stavanger, der efter af Kongelig (Naade) Udnævnt til Laugmand i
Stavangers Laugdøme, hvilke Offentlige Embeder han foresto i 25 Aar,
imidlertid indgik Ægte-Forening med sin efterlevende Frue
Catharina Iohanna Smit
den 13de Martii 1759;  af same ægteskab efterladt sig 5 Børn.
Men sit berømmelige Levnets Løb af 59 Aar fyldte Han i
Stavanger den 15de Ianuarii Ao 1775
Selv Momus staar beskiemt, Kan ej med Skiæll fremviise
Hva dadles hos en Mand, som alle Munde priise.
Naturen giorde sit, og Naaden liigesaa,
og begge skal med Krants udi vort minde staa.

 

Barn av 3-3-c  Gerhard Pedersen Geelmuyden (1717-1775) og Cathrina Johanna Smith (ca. 1736-1816):

4-x-a Lyder Fasting Geelmuyden  (1761-1832)
4-x-b Christina Carina Geelmuyden (1762-1827)
4-x-c Alida Catharina Geelmuyden(1763-1836)
4-x-d Peder Geelmuyden (1764-1804).  Ingen barn
4-x-e Otto Smith Geelmuyden (1766-1771)   5 år gammel     Ingen barn
4-x-f Christopher Geelmuyden (1769-1769)    Ingen barn
4-x-g Lydia Fasting Geelmuyden (1771-1842)   71 år gammel.
4-x-h Elisabeth Maria Geelmuyden ( 1773-1809)  36 år gammel

 

Se:
Landgraft: Grimstadslekten s. 149
Personalhistorisk tidskrift 1882 III s. 222
Skifte i Riksarkivets rettsprotokoll nr. 2555 s. 179        3. r. 1 b.
Skifte, se Sollied sk.p. 1823/1845.