←  Forrige historie

Merkantilisme er en økonomisk tankemåte som var vanlig på 16- til 1700-tallet.  Kort fortalt sa merkantilismen at de økonomiske ressursene i verden var begrenset og stort sett ikke kunne økes.  Det var derfor en stats oppgave å sikre seg en størst mulig andel av disse faste ressursene gjennom overskudd på utenrikshandel og gjennom produksjon, øket eksport og redusert import.

Når en stat klarte å sikre seg en økende andel av de begrensete ressursene  (gjerne målt i økt formue av sølv og gull)  måtte det skje på bekostning av andre stater.  Den engelske navigasjonsakten (-loven) var et utslag av merkantilismen når den krevde at all transport til og fra England skulle skje på enten engelske skip eller skip fra det landet som varene skulle til eller kom fra.  Konkurrenter i andre land ble derved sperret ute fra inntekter fra skipstransport.

Fordi merkantilismen krevde inntekter og oppbygging av formue på bekostning av andre land var merkantilismen konkurransepreget og kunne skape øket strid.  Det kunne f.eks. skje ved krig om andre lands kolonier og kamp for å erobre større deler av handel og skipsfart på bekostning av andre land, f.eks. krigene mellom England og Nederland på 1600-tallet.

Bruk av toll, proteksjonisme og tildeling av privilegier (eneretter) til handel og produksjon var viktige virkemidler for staten for å styrke sitt lands økonomi og formue.  Eksempler på privilegier kunne være en by sin rett for sine borgere til å handle i et definert område.  Det kunne også bli gitt privilegier til enkeltpersoner eller selskaper (kompanier), f.eks. til å produsere sukker i Bergen (jfr. Sukkerhuset på Nøstet), drive hvalfangst eller handel på Grønland, eller til handel med Island eller på Østen (jfr. Ostindiakompaniet i København), etc.

→  Neste historie