Kjøpmann Jacob Geelmuyden Larsen i Molde kalte seg ofte kun Jacob Geelmuyden. Han ble døpt 9. september 1774 i Arendal med navnet Jacob Geelmiuyden Larsen. Fødestedet «Colb.vik» er trolig Colbjørnswig. Dåpen nevnes i to kirkebøker for Øyestad prestegjeld, Arendal. Faddere var mad. Maren Falk hr. Pharos bar, jomf. Anne Dorthe Falk, Cammerr. Ebbel, Jomfr. Abigael Geelmuyden, Sr. Ellef Thomas Hans., Sr. Morten Juell og monsr. Jochum Ebbel. (Kirkebok for Arendal 1771-1815 folio 6a.)
Jacob Geelmuyden Larsen var sønn av Lars Jenssøn og Ingebor Nielsdatter. Det har ikke vært mulig å se at de har noen slektsforbindelser til Geelmuyden. Derimot finnes medlemmer av slekten Geelmuyden i Arendal-området. Dåpen antyder at her har vært sosiale kontakt med medlemmer av slekten Geelmuyden.
Jacob er trolig oppkalt med fornavn og mellomnavn Geelmuyden etter Jacob von der Wiida Geelmuyden i Arendal, som var født 1704 i Bergen og døde i 1768 i Grimstad, begravet 31. desember 1768 ved Fjære kirke. Jacob von der Wiida Geelmuydens datter Abigael Marie var en av Jacobs Geelmiuyden Larsens faddere. Bare en måned etter barnet Jacob, nevnt på samme side i kirkeboken for Arendal, døpes også Abigaels nevø Jacob Geelmuyden Dedekam.
Foreldrene hadde også en sønn Jon Lind Larsen. Mellomnavnet Lind viser tilsvarende type oppkalling som hos broren Jacob Geelmuyden Larsen. Jon nevnes senere som fører av Nicolai Møllers brigg «Admiral Tordenskjold» og med bosted i lnr. 150 (?) i Molde. Kilde: J.A. Schneider: Molde og Romsdalen (1905) s. 108.)
Kjøpmann Jacob Geelmuyden finnes bl.a. to ganger 1799 som fadder i Molde:
Kirkebog 1799 27/3 døbt Hr. Capt Atløfsens Barn : Anna Margaretha : sp. Mad. Øwre, Jomfru Øwre, Jfr. Sara Stephensen, Hr. Stephensen, Hr. Apotheker Blix, Hr. Gelmeyden. Kilde: Collin.
Molde kirkebog 1799 18/3 døbt Hr. Casserer Leths Søn: Nicolay Georg. Tls. Madm. Metthe Øwre, Madm. Lovise Møller, Jomfru Myhlephort, Hr. Stephensen, Hr. H. Thiis Møller, Hr. Geelmudyden. Kilde: Collin
Faddernes navn forteller tydelig at Jacob var i sosial forbindelse med det høyere sosiale skiktet i Molde. Samtidig bør skrivemåten av Geelmuyden-navnet kommenteres: I Bergen finnes det skrivevarianter av navnet, men i stor grad er skrivemåten i Bergen stabil. I Molde skrives navnet på mange måter, med mer avvikende stavemåter. Det gjelder også når Jacob selv skriver navnet. Det kan delvis være et tegn på at Jacob Geelmuyden Larsen har begrenset skriftlig kontakt med slekten Geelmuyden og er mindre kjent med den korrekte nederlandske skrivemåten av slektsnavnet, og delvis at slektsnavnet ellers er mindre kjent i Molde-området.
Samme år 1799 nevnes Jacob i skifteprotokollen da han kjøpte et «bolig-gård»: Skiftepr. N. 2 p. 280 : 1799 9/9 Auktion paa Molde i sal. Fasmer Enkes Bo, hvor Hr. Jacob Gieldmejden kjøbte Boets Vaanegaard med paastaaende Husebygninger etc. (No. 130) for 900 Rdlr.: Kilde: Collin + J.A. Schneider: Molde og Romsdalen (1905) s. 108.
Deretter nevnes Jacob Geelmuyden i folketellingen 1801 for Molde som ugift fullmektig:
1801 Bolsøe Romsdals Amt Molde Ud Paa Gaarde No 108
Claus Lund Stephensen, Huusbonde, 49 år, Kiøbmand og hans kone Isabella Allan, 40 år. deres første ægteskab.
Deres børn: Sara Maria, 20 år, ugift og Anne Margaretha, 19 år, ugift.
Opfostringsbarn Daniel Resk, 14 år.
Huusjomfrue Maren Magdalena Pultz 20 år, ugift.
Logerende Johanna Wedeche, 13 år.
Jacob Gieldmeiden, 26 år, ugift Fuldmægtig.
Tjenestefolk Knud Knudsen, 30 år, Berethe Endresdtr., 28 år og Anne Svendsdatter 34 år, alle ugift.
Maren Pedersdatter 70 år, ugift.
Wivica Fietzens, 63 år, ugift, nyder fledføring
Kilde: Digitalarkivet
Samme år 1801 og senere i 1805 opptrer Jacob igjen som fadder:
Kirkebog 1801 25/9. Hr. Gelmuyden Fadder til Peder Larsen Sandes Barn; 1805 11/1 Hr. Geelmuyden fadder og 1805 16/10 Jacob Gelmuyden fadder til Steenbuchs Barn. Kilde Collin.
Senest i 1801 var Jacob blitt løytnant i borgervæpningen i Molde. Kilde: J.A. Schneider: Molde og Romsdalen (1905) s. 113, som forteller fra en liste for borgevæpningen i Molde 1801 at Jacob hørte til 2. avdeling, hvor sjefen var Thomas Schelderup og de to løytnantene var Johan Gørvel og Jacob Geelmeiden. Ivar Sundsbø forteller at Jacob i 1807 ble utnevnt av byfogd Øwre som borger-løytnant: Han avanserte senere til kaptein og ble 1811 nevnt som en av rederne/handelsmennene i Molde.
I 1802 kjøbte Jacob fogd Caspar Kahr’s landeiendom Elvsaas, da Kahrs (død 1811) ble Renteskriver i Kjøbenhavn.
Kilde: J.A. Schneider: Molde og Romsdalen (1905) s. 108 + 127.
Jacob giftet seg 29. januar 1802 i Øyestad med Dorthe (Dorothea) Susanne Olsdtr., som ved datterens dåp 1811 ble kalt Gielmeyden, samtidig som Jacob ble kalt kjøpmann. Ekteparet ble skilt i 1814. Ekteparet fikk 4 kjente barn: Lauritz Peter Geelmuyden (1805-1805), Ingeborg Marie Petrine Geelmuyden (1807- ), Laurentze Elisabeth Geelmuyden (1811-1859), og Kirstina Lovisa Geelmuyden (1813- ).
J.A. Schneider: Molde og Romsdalen (1905) forteller at han i 1805 foretok en betydelig ombygging av sin gård, slik at taksten steg fra 700 til 1500 Rdlr. Men det er noe uklart om dette gjelder Jacob eller broren Jon Lind Larsen.
Sønnen Lauritz Peter Geelmuyden ble født i 1805 og døde bare 14 dager gammel: Molde Kirkebog 1805 20/6 begraver Hr. Gelmejdens Søn kaldet Lauritz Petter, 14 Dge Gl. Kilde: Collin
Datteren Ingeborg Marie Petrine ble født i 1806:
Kirkebog 1806 7/3 døbt Barnet Ingeborg Marie Petrine. Forel. Kjøbmand Jacob Gielmeyden og Mdme Dorothea Gelmejden, Tils. Barnets forældre, Hr. Lieutenant Throne, Apotheker Blix. Kilde: Collin og SAT: Kirkebok for Bolsø prestegjeld, Molde sogn 1798-1817 folio 20a.
I 1809 var Jacob igjen fadder. Han kalles da løytnant i borgervæpningen:
Kirkebog 1809 10/1 Hr. Borger Lieutenant Geelmeyden fadder til Lars Ludvig Bergs Barn. Kilde: Collin.
Datteren Laurentze Elisabeth ble født i 1811:
Molde Kirkebog 1811 14/3 døbt Laurentze Elisabeth – foreldre Kjøbmand Jacob Gielmeyden og Dorthea Gelmejden. Tils. Sophie Justesdttr., Anne Hellene Giertsdatter, Martha Larsdattr, Peder Sande, Zakarias Hansen, Alv paa Røysen. Kilde: Collin og SAT: Kirkebok for Bolsø prestegjeld, Molde sogn, Bolsøy prestegjeld, Molde sogn, Ministerialbok nr. 558A01 (1798-1818), Kronologisk liste 1811, folio 25a.
Laurentze Elisabeth fikk 15. oktober 1837 sønnen Johan Laurentz Johansen, født utenfor ekteskap og døpt 24. november 1837 i Arendal. Johan Laurentz skal selv ha fått barn og hadde et barnebarn kalt Constance. Laurentze Elisabeth ble etter dåpen av Johan Laurentz gift 16. oktober 1838 i Arendal med barnefaren Johannes Johansen. Hun døde 4. september 1859 i Arendal.
Datteren Kirstina Lovisa ble født 1813:
Molde Kirkebog 1813 25/6 døbt Kirstina Lovisa.(Hjemmedøbt 6/2) forædre Kjøbmand Jacob Geelmeuden og Dorothea Olsen. – tils. Mdm. Mette Øwre, Mdm. Anna Helsing Øwre, Jfr. Maren Nagel Møller, Hr. Petter Møller, Hr. Dyblie, Hr. Jeppe Øwre. Kilde: Collin
Pram omtalte de viktigste kjøpmennene i Molde. Han betegnet Jacob som en driftig gründer. Pram må selv ha kjent Jacob, for i et brev til fogd Cølln ber han om at det blir hilst til ham. Kilde: J.A. Schneider: Molde og Romsdalen (1905) s. 118 og s. 125.
Deler av Jacobs handelsvirksomhet er synlig i et brev skrevet av Jacob Geelmuyden (Larsen) i 1811. Brevet ble funnet av Ivar Sundsbø og er omtalt av ham i det posthistoriske bladet Budstikka (s. 18-19) i 2018. Brevet er signert i Molde 28. august 1811 av Jacob Geelmuyden. Det er adressert til firma Schrøder & Schyler i Bordeaux. Selv om brevet var til et firma i Bordeaux ble det skrevet på norsk.
Illustrasjon: Brevets side 1.
Avskrift første side:
Molde den 28de August 1811.
Dhrer Schrøder & Schyler & Comp.
a Bordeaux !
Efter indsluttede Connessement har ieg i Skonerten BorgensLeed (BergensLeed ?)
fra Bergen ført af Capt. Otto A. Reinertsen indskibet en
Ladning Trælast, hvilken Ladning ieg har bestemt til Deres
Stæd, og i Tillid til fordums udviiste retskafne Behand-
ling tager ieg mig den Frihed at addressere til Mssres For-
handling. — — — Ligesom ieg aldeles ikke tvivler
om at Ladningen af Dem vil til bedste Fordeel for mig
blive afsadt, saaledes beder ieg altsaa efter Skibets udlosning
at de behagelig ville indkjøbe og i Skibet indlade for M/A: (? MsA: ?)
«Et Partie fransk Salt.
6 Oxhoveder bedste Bordeux rød Viin.
2 ditto hvid Viin.
3 Oxhoveder bedste Nantes Brendeviin.
4 do. god Viin ædike.
2 Foustager Æbler.
100 pd Krakmandler
10 000 Valnødder, 50 pd Cathrine Plommer.
25 pd Nelliker, 20 pd Muskat nødder
25 pd Kanell, 100 pd Rosiner, 10 Sækker Castanier.
Samt som sagt, saa meget Salt, som Skibet, kan indlade.
Illustrasjon: Brevets side 2.
Avskrift andre side:
Hvad beløbet af dette indkjøb maatte overstige, hvad Trælasten
renderer til, har ieg allerede foranstaltet udbetalt ved
mine Venner Dhrer Dantzfelt & Comp. i Kjøbenhavn,
paa hvem de behagetlig ville for M/A. trassere.
De Penge, som Capt. Otto A. Reinertsen maatte
behøve, forskyder de uinskrænket for M/A., da ieg
kjender hans Sparsommelighed og øvrige gode Conduite.
Jeg forbliver med Agtelse
Jacob Gielmeyden
Brevet beskriver at Jacob sender trelast til Bordeaux i en periode hvor England forsøker å blokkere handel med Napoleons Europa. Delvis finansiert av trelasten bestiller Jacob samtidig ikke ubetydelige mengder luksusvarer (vin, krydder, etc.), d.v.s. varer som må være tenkt solgt til overklassen i området, d.v.s. borgerne og embetsmennene. Et oksehoden var en ekstra stor tønne som tilsvarte to vanlige tønner eller før 1824 ca. 231,6 liter. Jacob har altså bestilt nær 3 500 liter fordelt på vin, brennevin og vineddik, i tillegg til omkring 150 kilo andre luksusvarer, pluss epler, valnøtter og kastanjer. Men i tillegg bestiller Jacob så mye salt som det er plass til i skipet. Vi vet ikke skonnertens lastekapasitet. Men det vil trolig ikke være urimelig å anta at det meste av skipets kapasitet skulle benyttes til saltet, som var en viktig vare for fiskeriet og for bevaring av mat. Saltet var derfor viktig både for næringslivet i området og for lokalbefolkningen.
Ivar Sundsbø forteller at Jacob også handlet bl.a. med korn. Under Napoleonskrigen og engelsk blokade var det vanskelig med kornforsyningene og økende priser. Korn og salt var kanskje de to viktigste importvarene i den perioden. Brevet gjelder eksport av trelast og import av salt og endel luksusvarer. Det er notert at kornlaster som Jacob hadde bestilt i 1810 ankom i januar 1811.
Illustrasjon: Utsiden av Jacobs brev, adressert til «dhrer Schrøder & Schyler & Co i Bordeaux», sendt via Hamburg. Brevet er lukket med Jacob Geelmuydens signet (det mørke av de to signetene, påført opp-ned)). På grunn av sensur av utenlandsbrev under napoleonskrigene er det deretter åpnet og lest av sivile myndigheter i Molde, før det igjen ble lukket og forseglet med Molde sitt signet og påført Molde som kontrollsted.
Jacobs signet på brevet 1811 består av hans initialer JG. Signetet har ingen tradisjonelle elementer fra Geelmuyden-slekten. Over initialene er en fuglefigur som ser ut til å være en fugl føniks. Fugl Føniks er et fabeldyr opprinnelig fra egyptisk mytologi, men finnes også i gresk og romersk mytologi. Legenden om fugl føniks fortalte om gjenfødelse, men er også et symbol på gjenoppstandelse, udødelighet og liv etter døden. For Jacob, som biologisk ikke hørte til slekten Geelmuyden, kan vi tro at han bruker dette symbolet for å markere nettopp dette: Det kan leses som at Jacob så seg selv som en ny («gjenoppstått») slekt Geelmuyden, og altså er en (delvis kamuflert) anerkjennelse av at han ikke hørte til den gamle og kjente slekten Geelmuyden.
Ivar Sundsbø forteller i sin artikkel at Generalpostamtet i Rendsborg i desember 1807 ga ut et sirkulære om sivil sensur på brev til utlandet. Det betød at brevene skulle gjennomleses av de lokale sivile myndighetene på avsenderstedet. Brevet ble altså åpnet og lest i Molde, før det ble lukket igjen og forseglet med Molde by sitt segl, ved siden av Jacob Geelmuydens segl. Portotakstene for brevet var Molde-København 29 L.sk., København-Haderslev 5 L.sk., Haderslev-Hamburg 3 L.sk., d.v.s. totalt 37 skilling. I tillegg måtte mottaker betale 29 decimes for posttransporten Hamburg-Bordeaux.
Jacob fikk etter hvert økonomiske problemer og huset hans ble solgt på auksjon i 1814. Fogd Bull (som bodde litt opp i Bakken like ved) kjøpte et nøst, og Jacob Jervell kjøpte et nøst på Engelholmen ved Moldegaard.
Jacobs økonomiske problemer kan tenkes bl.a. å ha sammenheng med et dårlig fiske, slik det beskrives hos J.A. Schneider: i Molde og Romsdalen (1905) s. 132: Det fremgaar tydelig nok af Prams Beretning, at det stod daarligt til med Fiskerierne i de Aar, der gik nærmest forud for hans Besøg i Molde. Udførselslisterne bærer ogsaa tydelige Spor deraf: Klipfiskpartiet var i 1802 sunket ned til 112 1/2 Skp. og af Tørfisk udførtes samme Aar 179 1/2 Skp., af Rogn intet og Tran 17 1/2 Td. Desto hardere drev man med Trælast, hvoraf der i det bedste Aar (1806) skibedes henomod 200,000 Bord i 29 Ladninger, det største Kvantum i Rækken for denne Vares Vedkommende, og Tangaske, som i 1803 var oppe i næsten 2 Millioner Pd., ligeledes høieste Tal. Værdien deraf beregner Pram til ca. 20,000 Rdlr., en god Skilling at medtage i vanskelige Tider; heraf faldt 12,000 Rdlr. paa Arbeiderne ved Tanggruberne, 3000 paa Grundeierne og Ræsten blev Kjøbmændenes Gevinst. Næsten alle Moldes Kjøbmænd deltog i Skibningen af dette «ækvivoque Produkt», som Pram kalder det: Henning Abelseth staar øverst (med 400,000 Pd.), derefter kom Cl. Stephensen, H. Th. Møller, Lars Dahl, Jacob Schultz Møller, Jacob Geelmuyden, Hans Torvig og Johan Gørvel. Det meste gik til England, særlig Newcastle, med britiske Fartøier (tildels ogsaa Moldes egne Skibe); mindre Partier til Kristiania og Drammen. Traditionen i Molde beretter, at der kunde ligge optil 30 Fartøier i Molde for at laste denne Vare, men dette er en betdelig Overdrivelse; nævnte Aar afskibedes den i 15 større Partier og nogle mindre. Fra 1804 er det stands i denne Trafik efter de Indskrænkninger, som paa administrativ Vei blev gjort i ‘Tangbrændingen, og Tangasken forekommer derefter kun enkelte Aar og i mindre Kvanta.»
Jacob ble også i 1814 skilt fra sin kone. Kilde: J.A. Schneider: Molde og Romsdalen (1905) s. 108 + 127.
Ivar Sundsbø forteller at Jacob ikke hadde slektninger i Molde. Som vi har sett gikk det også nedover med hans økonomi. Jacob dro 1816 til Kristiansund for en ny stilling. Han ble imidlertid syk og innlagt på sykehus i Trondheim. Men han kunne ikke betale for sykehusoppholdet og ble derfor transportert tilbake til Molde. Der måtte han innlegges på Reknes hospital, og da han døde eide han absolutt ingenting. Ivar Sundsbø opplyser at han har funnet sine opplysninger i Molde bys historie.
Jacob er også tema for et debattforum i www.Digitalarkivet.no:
Digitalarkivet <http://forum.arkivverket.no/forum/3-digitalarkivet/>
Arkiv <http://forum.arkivverket.no/forum/24-arkiv/>
[#30023] Jacob Geelmuyden Molde Gelmeiden Geelmeiden