Gerrit Adriansz van Geelmuyden (1632-1701) og Karen Pedersdtr. Montagne (1633-1701)  hadde følgende 7 barn. Barnenes historie finnes i teksten Gerrit og Karens barn. Her er oversikt over barnebarn og oldebarn. Barnebarnenes historie finnes nedenfor.

NB Koden som er brukt for hvert barn forteller generasjon, barnekull i den generasjonen, og deretter alfabetisk nummerering innen barnekullet. For foreldre med flere ekteskap vil hvert ekteskap med barn utgjøre ett kull.

GERRIT OG KARENS BARN

2-1-a Marie Geelmuyden (ca. 1663-1684)
2-1-b Peder Gerritsz van Geelmuyden (ca. 1663-1723 )
2-1-c Knud Gerritsz van Geelmuyden ( ca. 1667-1749 )
2-1-d Catharina Johanne Geelmuyden ( ca. 1668-1744 )
2-1-e Adriaen Gerritsz van Geelmuyden ( 1669- )
2-1-f Hans van Geelmuyden ( 1670-ca. 1684 ) (Ingen barn)
2-1-g Geert Gerritsz van Geelmuyden ( 1671-1721 )

OVERSIKT OVER GERRIT OG KARENS BARNEBARN OG OLDEBARN

–  Barn av  2-1-a   Marie Geelmuyden (ca. 1663-1684) og  Ludvig Middelstorp (ca. 1659/62-1705) 01):
3-1-a Ludvig Middelstorp (ca. 1681- ung)
3-1-b Karen Middelstorp (1683-1706)  

–  Barn av  2-1-b-1   Peder Gerritsz van Geelmuyden (ca. 1663-1723) og Margaretha Christophersdtr Garmann (1670-1712):
3-2-a Geert van Geelmuyden (1691- Død ung)   (Ingen barn)
3-2-b Christopher Garmann Geelmuyden (1692-1759).  Barn med Maria Susanna Frimann:
___4-x-a Anna Margrethe Geelmuyden [105]f. 1727 d. 1729, 2 år gammel
___4-x-b Karen Geelmuyden [106]f.1728 d.1729, 1 år gammel
___4-x-c Anna Margareta Geelmuyden [107] f. 1731 d. 1778, 46 år gammel.
___4-x-d Marie Susanne Geelmuyden [108] f. 1735 d. 1736, 1 år gammel
___4-x-e Peder Geelmuyden [109] f. 1739 d. 1741, 2 år gammel
3-2-c Herman van Geelmuyden (1694-1751)  (Ingen kjente barn)
3-2-d Peder van Geelmuyden (1697-1716)  (Ingen barn)
3-2-e Anna Margrethe van Geelmuyden (1699-1728).  Barn med Henrik Hanssøn Formann:
___4-B-5-1 Karen Formann [1606] Død ung.
___4-B-5-2 Margrethe Formann [1607]Død ung.
3-2-f Karen van Geelmuyden (1702 – 1706 )  (Ingen barn)
3-2-g Adriaen van Geelmuyden (ca. 1703-1734)  (Ingen barn)
3-2-h Karen van Geelmuyden (1708-1708)  (Ingen barn)
3-2-i   Karen Geelmuyden (1709-1728)  (Ingen barn)

–  Barn av  2-1-b-2    Peder Gerritsz van Geelmuyden (ca. 1663-1723) og Christine Jersin (1672-1733):
3-3-a Alida van Geelmuyden (1714-1715)  (Ingen barn)
3-3-b Alida Catharina Van Geelmuyden (1715-1789).  Barn med Hans Jonassen Leirdahl (1714-1744):
___4-x-a Et barn av ukjent kjønn Leirdahl.
___4-x-b Maren Hansdtr. Leirdahl (1742-1745), 3 år gammel.
___4-x-c Jonas Hansen Leirdahl [1611] (1743-1762), 18 år gammel.
___4-x-d Petriche Johanne Leirdahl [1609] (1745-1809), 64 år gammel. Gift med Ancher Antoni Nansen (d. 1765)
3-3-c Gerhard Pedersen Geelmuyden (1717-1775).  Barn med Cathrina Johanna Smith (ca. 1736-1816):
___4-x-a Lyder Fasting Geelmuyden  (1761-1832)
___4-x-b Christina Carina Geelmuyden (1762-1827)
___4-x-c Alida Catharina Geelmuyden(1763-1836)
___4-x-d Peder Geelmuyden (1764-1804).  Ingen barn
___4-x-e Otto Smith Geelmuyden (1766-1771)   5 år gammel     Ingen barn
___4-x-f Christopher Geelmuyden (1769-1769)    Ingen barn
___4-x-g Lydia Fasting Geelmuyden (1771-1842)   71 år gammel.
___4-x-h Elisabeth Maria Geelmuyden ( 1773-1809)  36 år gammel
3-3-d Maria Elisabeth Geelmuyden (1718-1761).  Barn med Fredrik Undahl (1711-1768): 
4-x-a  Catharina Jersin Undahl (1747-   )
4-x-b  Christina Jersin Undal (1749-    )
4-x-c  Peder Geelmuyden Undahl (1753-    )

–  Barn av2-1-c  Knud Gerritsz van Geelmuyden ( ca. 1667-1749 ) og Anna Beatha Willumsdtr. Storch (1675 -1750):
3-4-a   Catharina Maria Geelmuyden (1695-1696)  (Ingen barn)
3-4-b-1  Geert van Geelmuyden (1697-1780).  Barn med Anna Kaae (1707-1737):
___4-x-a Gerhard C. Geelmuyden (1727-1787), 59 år gammel.
___4-x-b. Margrethe Geelmuyden (1728-   )
___4-x-c Joachim Christian Geelmuyden de Gyldenkrantz (1730-1795), 65 år gammel
___4-x-d Wilhelm Adrianus Geelmuyden (1731-1736), 5 år gammel.   Ingen barn
___4-x-e Johan Geelmuyden (1733-    )
3-4-b-2   Geert van Geelmuyden (1697-1780).  Barn med Maria Charlotte von Lowzow (     –   )
___4-x-a   Anna Geelmuyden (1730-1818), 88 år gammel.
___4-x-b  Fredrikke Marie Geelmuyden (1739-1742), 3 år gammel.   Ingen barn
___4-x-c  Christopher Fredrik Geelmuyden (1741-   )
___4-x-d Jonas Lym Geelmuyden (1742-1826), 83 år gammel.
___4-x-e Nicolai Schwartz Geelmuyden (1743-1808), 64 år gammel.
___4-x-f  Engel Maria Geelmuyden (1745-1774), 28 år gammel.
___4-x-g  Alida Marie Geelmuyden (1746-1813 eller 1806 ?), 66 år gammel.
___4-x-h  Canute Beathe Geelmuyden (1748-1749), 1 år gammel.  Ingen barn
___4-x-i  Canute Beathe Geelmuyden (1750-    )
3-4-c    Catharina Maria van Geelmuyden (1698-1698)  (Ingen barn)
3-4-d   Wilhelm Geelmuyden (1699-1699)  (Ingen barn)
3-4-e   Paulus Geelmuyden (1701-1738).  Barn med Sara Schjøtt (    -1768):
___4-x-a Anna Beatha Geelmuyden (1730-1813)
___4-x-b Barbara Elisabeth Geelmuyden (1736-1741), 5 år gammel    (Ingen barn)
3-4-f    Karen Knudsdtr Geelmuyden (1702-1802).  Barn med Christen Thomassen Montagne (1670-1752):
___4-x-a Anne Bossinoth Montagne [1579] ble døpt 17 juni 1732 i Domkirken, Bergen.
___4-x-b Canutte Beathe Montagne [1580] ble døpt 16 september 1733 i Domkirken, Bergen.
___4-x-c Canutte Beathe Montagne [1581] ble døpt 24 oktober 1734 i Korskirken, Bergen.
___4-x-d Christine Mare Montagne [1582] ble født 1736 og ble døpt 3 august 1736 i Korskirken, Bergen.
___4-x-e Christian Montagne [1583] ble døpt 18 november 1738 i Domkirken, Bergen.
___4-x-f Karen Cathrine Montagne [1584] ble døpt 20 april 1740 i Domkirken, Bergen.
___4-x-g Gerhard Wilhelm Montagne [1585] ble født 1741 og ble døpt 27 september 1741 i Domkirken, Bergen.
3-4-g-1   Wilhelm Geelmuyden (1703-1757).  Barn med Anna Dorothea von der Lippe (1718-1750):
___4-x-a Anna Beathe Geelmuyden (1748-1798), 50 år gammel
___4-x-b Sophie Maria Geelmuyden (1749-   )
3-4-g-2   Wilhelm Geelmuyden (1703-1757).  Barn med Catharina Maria Bording (1730-1776):
4-x-a  Dorothea Geelmuyden (ca. 1754/1755-1834), 79 år gammel.
4-x-b  Georg Bording Geelmuyden (1756-1776), 20 år gammel.
3-4-h  Johan Geelmuyden (1704-1743).  Barn med Margrethe Sophie Witte (179*-1776):
___4-x-a  Knud Geelmuyden (1731-1807)
___4-x-b  Anna Beathe Geelmuyden (1733 i Bergen-    )
___4-x-c Anna Sophie Geelmuyden (1734-1812), 78 år gammel
___4-x-d Jacob von der Lippe Geelmuyden (1735-1785), 50 år gammel.
3-4-i   Catharina Geelmuyden (1705-1774).  Barn med Johan Sechmann Fleischer (1702-1789):
___4-x-a  Herman Reinhold Fleischer (1736-1824), 88 år gammel.
___4-x-b  Anna Beata Fleischer (1737-1814), 76 år gammel.
___4-x-c  Megtele Catharina Fleischer (1739-1819), 79 år gammel.
___4-x-a  Karen Catharina Sechmann Fleischer (1740-1767), 27 år gammel.
___4-x-a  Friderich Diderich Sechmann Fleischer (1741-1819), 78 år gammel.
___4-x-a  Gerhard Wilhelm Geelmuyden Fleischer (1742-1784 eller 1789), 47 år gammel.
___4-x-a  Canutta Beata Fleischer (1743-1743)   Ingen barn
___4-x-a  Philip August Fleischer (1745-1807), 61 år gammel
___4-x-a  Michael Fleischer (1747-1814), 66 år gammel.
___4-x-a  Knud Geelmuyden Fleischer (1749-1820), 70 år gammel.
___4-x-a  Grete Fleischer (1752-1752).
3-4-j   Maria Elisabeth Geelmuyden (1706-1796) .  Barn med Berent Didrichsen Smit (1706-1742):
___4-x-a Geert Henrik Smith
___4-x-a Else Smith (1736-1759), 23 år gammel.
___4-x-a Diderich Lyder Smith (1737-1801), 64 år gammel
___4-x-a Anna Beathe Smit (cca. 1739-    )
___4-x-a Paulus Geelmuyden Smith (1740-   )
___4-x-a Dødfødt barn Smit (1741-   )
___4-x-a Berentine Marie Smit (ca. 1744-    )
3-4-k  Anna Beathe Geelmuyden (1708-1708)  (Ingen barn)
3-4-l   Adriaen van Geelmuyden (1709-1737)  (Ingen kjente barn)
3-4-m  Hans Geelmuyden (1710-1778).  Barn med Marie Wilhelmine Jensdatter Thunboe:
___4-x-a  Gerhard Wilhelm Geelmuyden  (1742-1806), 63 år gammel
___4-x-b  Jens Christian Clausen Geelmuyden  (1743-   )
___4-x-c  Birgitte Catharina Geelmuyden  (1745-1745), Ingen barn.
___4-x-d  Georg Fredrik Geelmuyden  (1746-1813), 67 år gammel.
___4-x-e  Canute Beathe Geelmuyden  (1747-1815), 68 år gammel.
___4-x-f  Bernhardus Christopher Geelmuyden  (1748-1812), 64 år gammel.
___4-x-g  Birgitte Geelmuyden (1748–1844), 96 år gammel.
___4-x-h  Paulus Johan Adrianus Geelmuyden (1749-1750), 1 år gammel.  Ingen barn
___4-x-i  Datter Geelmuyden (1751-1751), 3/4 år gammel.   Ingen barn
___4-x-j  Knud Geelmuyden (1752-1792)
3-4-n  Anna Dorothea van Geelmuyden (1711-1793).  Barn med Hans Jacob Borse (ca. 1717-1793):
___4-x-a  Joachim Borse
___4-x-b  Hans Jacob Arnold Borse  (1746-   )
3-4-o  Canuta Beatha Geelmuyden (1715-1768).  Barn med Jacob de Lange (1719-1788):
___4-x-a  datter de Lange

Barn av  2-1-d  Catharina Johanne Geelmuyden (Ca. 1668-1744) og Lyder Lydersen Fasting (Ca. 1676-1759):
3-5-a Karen Fasting (1702-1779)       Ugift.  Ingen barn
3-5-b Elisabeth (Lisbeth) Maria Fasting (ca. 1704-1745).  Barn med Otto Christensen Smith (1698-1739):
___4-x-a Christen Smith  (1720-   )
___4-x-b Lyder Johan Smith  (ca. 1723-1772), 48 år gammel.
___4-x-c Christen Smith  (1726-1768), 42 år gammel.
___4-x-d Gerhard Smith  (1727-     )
___4-x-e Anne Elisabeth Smith  (1729-    )
___4-x-f Cathrine Johanne Smith  (1730-    )
___4-x-g Hans Christian Smith  (1732-    )
___4-x-h Anne Elisabeth Smith  (1733-   )
___4-x-i Cathrine Johanna Smith  (1735-1816), 81 år gammel.
___4-x-j Hans Christian Smith  (1736-   )
3-5-c Alida Catharina Fasting (1706-1759)   Ingen kjente barn
3-5-d Lydia Catharina Fasting (1719-1779)   Ugift.  Ingen kjente barn

Barn av 2-1-e   Adriaen Gerritsz van Geelmuyden ( 1669- ) og Catharina Abo (1671-   ):
3-6-a   Joan Gerard Geelmuyden (1697-død ung ) (Ingen kjente barn)
3-6-b   Pieter Adriaensz Geelmuyden (1698-1730).  Barn med Weynanda Rentinck (1709-    ):
___4-x-a  Adriaen Pietersz Geelmuyden  (1726-   )
___4-x-b  Anna Geelmuyden  (1727-1728), 1 år gammel.    Ingen barn
___4-x-c  Antonius Geelmuyden  (1729-1746), 16 år gammel.   Ingen barn
3-6-c   Catharina Elisabeth van Geelmuyden (1699-1725)  (Ingen kjente barn).  Gift med Conrad Smitt, kjøpmann i Amsterdam. 
3-6-d   Engelina Maria van Geelmuyden (1701-1703)  (Ingen barn)   
3-6-e   Johanna Lucia Geelmuyden (1702- )  (Ingen barn)

Barn av 2-1-g-1 Geert Gerritsz van Geelmuyden (1671-1721) og  Johanna Margaretha von der Wiida ( -1705):

3-7–a Jacob von der Wiida Geelmuyden (1704-1768).  Barn med Anna Laurentzdtr. Anchermann (1724-1794):
___4-x-a  Johanne Margrethe Geelmuyden  (1745-1785), 40 år gammel.
___4-x-b  Elen Geelmuyden  (1747-1824), 77 år gammel.
___4-x-c  Lorentz Anchermann Geelmuyden (1748-1749), 1 år gammel.  Ingen barn
___4-x-d  Karen Dorothea Geelmuyden (1749-    )
___4-x-e  Geert Geelmuyden (1751-    )
___4-x-f  Karen Dorothea Geelmuyden  (1753-181), 62 år gammel.
___4-x-g  Abigael Maria Geelmuyden  (1754-1786), 32 år gammel.
___4-x-h  Geert Jacobsen Geelmuyden  (1755-1796), 40 år gammel.
3-7–b Geert Geelmuyden (1704/05-1764).  Barn med Barbara Maria Leganger (1715-1801):
___4-x-a  Johanne Margrethe Geelmuyden  (1739-1801), 61 år gammel.
___4-x-b  Mette Dorothea Geelmuyden  (1742-1744), 2 år gammel. Ingen barn.
___4-x-c  Gerhard Geelmuyden  (1745-1750), 5 år gammel.  Ingen barn.
___4-x-d  Mette Dorothea Geelmuyden  (1748-1818), 69 år gammel.
___4-x-e  Karen Maria Geelmuyden  (1751-1771), 20 år gammel.
___4-x-f  Barbara Maria Geelmuyden  (1757-1826), 69 år gammel.

Barn av 2-1-g-2 Geert Gerritsz van Geelmuyden (1671-1721) og Nielsche Marie Lindgaard (Ca. 1687-1775):
3-8–a Johanna Margreta Geelmuyden (1707/11-1740).  Barn med Christian Christopher Becker (1704-   ):
___Marie Christine Becker (1739-1748), 9 år gammel.  Ingen barn
___Anne Margrethe Becker (1740-1743), 3 år gammel.  Ingen barn
___Abigael Cathrine Becker (1741-    ).
___Marie Margrethe Becker  (1743-før 11 oktober 1748).  Ingen barn
___Gert Geelmuyden Becker  (1745-før 11 oktober 1748).  Ingen barn
3-8–b Karen Geelmuyden (1708/17- )  (Ingen barn)
3-8–c  sønn Geelmuyden (Ca. 1710-1715)  (Ingen barn)
3-8–d Abigael Cathrine Geelmuyden (1710/13-1730- )  (Ingen kjente barn)
3-8–e-1 Niels Christian Geelmuyden (Ca. 1713-1770).  Påståtte og udokumenterte barn, mulig feil:
___4-x-a  Alida Geelmuyden
___4-x-b  Lydia Geelmuyden
3-8–e-2 Niels Christian Geelmuyden (Ca. 1713-1770).  Barn med Helena Pedersdtr Mørch (ca. 1735-1771):
___4-x-a  Marie Octilia Geelmuyden  (1758-1803), 44 år gammel.
___4-x-b  Giert Geelmuyden  (1759-før 1815).
___4-x-c  Peter Geelmuyden   (1760-fra 1760 til 1761).
___4-x-e  Peter Geelmuyden  (1761-1761)  Ingen barn.
___4-x-f  Johanne Nicoline Geelmuyden  (1762-     )
___4-x-g  Peter Geelmuyden  (1765-før 16 august 1770).  Ingen barn.
___4-x-h  Jacob Geelmuyden  (1766-    )
___4-x-i  Abigael Catharina Geelmuyden  (1767- før 16 august 1770).  Ingen barn
___4-x-j  Baltzer Geelmuyden  (1769-1775),  6 år gammel,  Ingen barn
___4-x-k  Mathias Geelmuyden

HISTORIER OM GERRIT OG KAREN SINE BARNEBARN

3. GENERASJON: BARNEBARN AV  1- Gerrit Adriansz van Geelmuyden (1632-1701) og Karen Pedersdtr. Montagne (1633-1701) :

Barn av  2-1-a   Marie Geelmuyden (ca. 1663-1684) og  Ludvig Middelstorp (ca. 1659/62-1705) 01):

3-1-a Ludvig Middelstorp (ca. 1681- ung)

Ludvig ble født ca. 1681/1682. Han døde ung i Bergen, men etter 18.06.1706. Ingen barn.

3-1-b Karen Middelstorp (1683-1706)  

Karen ble født 1683. Hennes formynder var Knud Geelmuyden. Hun døde ved drukning på Vågen i januar eller juni 1706 i Bergen, 23 år gammel.
Ingen barn.

Barn av  2-1-b-1   Peder Gerritsz van Geelmuyden (ca. 1663-1723) og Margaretha Christophersdtr Garmann (1670-1712):

3-2-a Geert van Geelmuyden (1691- Død ung)   (Ingen barn)
Geert ble født i 1691. Han døde ung, trolig før 1717 da broren Gerhard i farens andre ekteskap ble født. De var begge oppkalte etter sin farfar Gerrit (=Geert, Gerhard). Det er mindre sannsynlig at den andre oppkallingen ville skje før Geert var død.

Geert kan være identisk med den Gerhard Geelmuyden som det ble ringt for 29. september 1715 i Mariakirken. Hvilken bykirke denne Gerhard ble begravet fra er ukjent. Det kan likevel ikke utelukkes at denne avdøde er sønn av Geert Pedersens onkel Geert, som hadde en gutt med ukjent fornavn som døde 5 år gammel i 1715.

3-2-b Christopher Garmann Geelmuyden (1692-1759)
Christopher ble født 15 juni 1692 på Vikør prestegård i Vikør (Kvam) prestegjeld i Hordaland.

Han ble først sammen med sin yngre bror Herman undervist av Ole Kamstrup, som i noen år var huslærer hos faren. Etter å ha vært elever ved Bergen latinskole ble begge brødrene dimitert ”ex schola Bergenci” 18.9.1713 etter en overhøring av rektor  (se A.E. Erichsen: Bergen Kathedralskoles historie s. 117).

Christopher ble 1713 personell kapellan hos faren og etterfulgte ham som sogneprest til Vikør ifølge kongebrev av 12.2.1724 og ble 5.11.1732 prost i Hardanger.  Det stemmer ikke helt med at ifølge Lampe s. 421 ble han 18. september 1713 student og 1720 personell kapellan hos faren.

Christopher ble i 1753 «entlediget» fra stillingen som prost i Hardanger.  Det er foreløpig ikke undersøkt om dette var p.g.a. alder ?
Christopher døde 2. eller 21. januar 1759, 66 år gammel,

Christopher giftet seg 1724 med Maria Susanna Frimann, datter av sogneprest til Selje Claus Johannessen Frimann og Anna Pedersdtr. Harboe. Maria ble født den 28. mai 1697 i Selje prestegjeld. Hun døde den 15. august 1786 på Tole gård i Hardanger, 89 år gammel.  Ekteparets portretter var 1931 i megler Sevrin Heibergs eie i Bergen.

Barn av Christopher Garmann Geelmuyden og Maria Susanna Frimann:

1 Anna Margrethe Geelmuyden [105] f. 1727 d. 1729, 2 år gammel
2 Karen Geelmuyden [106] f.1728 d.1729, 1 år gammel
3 Anna Margareta Geelmuyden [107] f. 1731 d. 1778, 46 år gammel.
4 Marie Susanne Geelmuyden [108] f. 1735 d. 1736, 1 år gammel
5 Peder Geelmuyden [109] f. 1739 d. 1741, 2 år gammel

Se:
SAB, Sollied sk.p. 259-265-139.

3-2-c Herman van Geelmuyden (1694-1751)  (Ingen kjente barn)
Han ble født 1694 på Vikør prestegård i Kvam prestegjeld og ble døpt 10 juni 1694.

Student fra Bergen 18. september 1713, sammen med broren Christopher. Han døde 1751 i København ”av lungetæring etter et vilt liv”, 57 år gammel. Begravet fra Trinitatis kirke.

3-2-d Peder van Geelmuyden (1697-1716)  (Ingen barn)
Peder ble født 1697, døpt 16. september. Han døde 1716, 19 år gammel, som student (?).

3-2-e Anna Margrethe van Geelmuyden (1699-1728)
Anna Margrethe Pedersdatter van Geelmuyden ble født 1699 på Os prestegård i Os prestegjeld i Hordaland og ble døpt 27. februar 1699. Ved vielsen 1725 kalt Margrethe. Viet i huset.  Hun døde i barselseng i Bergen eller på Lysekloster, 29 år gammel, og ble begravet 11. oktober 1728 i Nykirken, Bergen.

Se Sollieds skifte-nummer 139.

Anna giftet seg med Henrik Hanssøn Formann, sønn av Hans Henriksen Formann og Karen Rasmusdtr. Lindgaard 16. februar 1725 i Nykirken, Bergen.

Henrik ble født den 16. februar 1703 og ble døpt 19. februar 1703 i Nykirken, Bergen. Han ble stud. theol. og stud. philos.

Han kjøpte (ifølge boken om slekten Formann) Lysekloster 03.09.1759 for 15 200 rdl. av sin mor, og solgte det 08.07.1765 til sin eldste sønn for 15 000 rdl., men bodde der hele sitt liv og bestyrte det fra 1725. (Ifølge det gamle Geelmuyden-manuset kjøpte han Lysekloster av sin far for 30 000 rdl. kort før sitt giftermål: Her kan være en sammenblanding av personer:)

Han døde 18 desember 1773 eller 1737 på Lysekloster, 70 år gammel.

Hans kiste ble 03.01.1774 innsatt i slekten Formanns gravkapell som han hadde bygget i forbindelse med Lysekloster kirke. 

Barn av 3-2-e Anna Margrethe Pedersdatter van Geelmuyden og Henrik Hanssøn Formann:

4-B-5-1 Karen Formann [1606] Død ung.

4-B-5-2 Margrethe Formann [1607] Død ung.

3-2-f Karen van Geelmuyden (1702 – 1706 )  (Ingen barn)
Karen ble født 1702 på Vikør prestegård og ble døpt den 6 november 1702.

3 påståtte dødsfall, trolig sammenblanding mellom søsken:
Ifølge Lampe s. 421 døde hun 26. desember 1702.
Hun døde av barnekopper 27. juni 1706 på Vikør Prestegård, 4 år gammel.
Død 1708 ?

3-2-g Adriaen van Geelmuyden (ca. 1703-1734)  (Ingen barn)
Adriaen ble født ca. 1701-1705.

Ant. han som er slekt av John Josef Fredrik Gardelius ?

Han oppholdt seg som student ved universitetet i København i 1725 (Pers.hist.tidsskr. 1882 III s. 222).
Han var 1728 fadder i Vik i Sogn.
Han var myndig 1731 da han nevnes i Bodil Garmanns skifte.
Han var ca. 1732/1733 fadder i Luster i Sogn for en husmanns barn.
Han døde 1734 i Fusa, visstnok av lungetæring, i en alder av omkring 31 år.

Se Sollieds skifte-nr. 139.

3-2-h Karen van Geelmuyden (1708-1708)  (Ingen barn)
Karen ble født 1708. Hun døde 1708.

Ifølge Lampe s. 421 døpt 8. juni 1707 og død ung.

3-2-i   Karen Geelmuyden (1709-1728)  (Ingen barn)
Karen ble født 1709 på Vikør prestegård og ble døpt 11 desember 1709.

Hun fikk av broren Adriaen en salmebok av Kingo, i rødt fløyelsbind og med sølvbeslag. Denne salmeboken var 1931 i Ola Stang-Geelmuydens eie.

Hun var eller ble blind.
Hun døde av lungetæring i 1728 eller 1729, 19 år gammel.

Se Sunnhordland geistlige skifteprotokoll nr. 10 1729 p. 59 (Skifte etter mademoiselle Karen Pedersdr. Geelmuyden mellom hennes søsken.)

Barn av  2-1-b-2    Peder Gerritsz van Geelmuyden (ca. 1663-1723) og Christine Jersin (1672-1733):

3-3-a Alida van Geelmuyden (1714-1715)  (Ingen barn)
Hun ble født 1714 og døpt 20 november 1714.
Hun døde 1715 i en alder av 1 år.

3-3-b Alida Catharina Van Geelmuyden (1715-1789)
Alida ble født 1715 på Vikør Prestegård og ble døpt 3 januar 1715 i Os prestegjeld i Hordaland.

Dåpen og morens navn bør kontrolleres.
Niels Peter Andersen skal være en slektning.

Alida døde 1789 i Lærdal i Sogn, 74 år gammel, og ble begravet den 7 juni 1789 i Vik I Sogn.

Alida giftet seg med Hans Jonassen Leirdahl, sønn av Jonas Leirdahl og Maren Wangensteen 17 juli 1739.

Hans ble født 1. november 1714 i Lærdal og ble døpt 22. februar 1715. Han kalles Hans Jonassen Leirdahl den yngre.

Han ble 15.05.1739 personell kapellan hos faren i Lærdal, etter å ha blitt innviet av biskop Bornemann.
19.07.1739 prest i Tønjum kirke.
Senere sogneprest til Lærdal.

Han arvet store midler etter faren og eide prestegjeldets fire kirker, som han kjøpte av faren for 600 rdl.

Han bodde på gården Nedre Vold i Lærdal, hvor han døde 1744, 30 år gammel, og ble begravet 17 desember 1744.

Barn av 3-3-b Alida Catharina van Geelmuyden (1715-1789) og Hans Jonassen Leirdahl (1714-1744):

4-x-a Et barn av ukjent kjønn Leirdahl.

4-x-b Maren Hansdtr. Leirdahl ble født januar 1742 og ble døpt 19. januar 1742. Hun døde 18. februar 1745, 3 år gammel.

4-x-c Jonas Hansen Leirdahl [1611] ble født 14. august 1743. Han døde 15. mars 1762 i Bergen hvor han gikk på skole, 18 år gammel.

4-x-d Petriche Johanne Leirdahl [1609] ble født 1745 og ble døpt 1. februar 1745. Hun døde 11. april 1809, 64 år gammel. Petriche giftet seg med Ancher Antoni Nansen den 9 november 1763. Ancher døde 13. mai 1765.

3-3-c Gerhard Pedersen Geelmuyden (1717-1775)
Gerhard Pedersen Pedersen van Geelmuyden ble født 1717 på Vikør prestegård i Kvam prestegjeld. Han ble døpt 25. april 1717 i Vikør (Kvam).  Kalt både Geert og Gerhard.  Navnet er også skrevet Gert Geelmuyden og Gerhard Pedersen Geelmuyden.

Gerhard giftet seg 13. mars 1760 i Domkirken, Bergen med Cathrine Johanna Smith. Hun kalles også Catharina Johanna Ottesdtr. Smith. Hun var datter av Otto Christensen Smith og Elisabeth (Lisbeth) Maria Lydersdatter Fasting.  Cathrine ble født 1735 og ble døpt 25. mars 1735 i Domkirken, Bergen (ifølge Lampe døpt 26. august).  Hun døde 5. februar 1816 i Bergen, 81 år gammel.

Gerhard og Cathrine fikk to ekteskapsbevillinger:
Bevilling 30 november 1759 til ekteskap i forbudte ledd, Bergen.  Konen Catharina Johanne Smith var hans kusine.
Kongelig bevilling 26 november 1759 til uten trolovelse og lysing å vies i huset, Bergen.
Bosted 1759: I de to ekteskapsbevillingene dette året (til samme vielse) blir ”kvinnens prestegjeld” oppgitt en gang som Stavanger lagstol, og en gang som Bergen. Hun omtales som jomfru ved vielsen.

Han kalles ved vielsen Gerhard Peter Geelmuyden, ungkar og lagmann over Stavanger lagstol.  Viet i huset. (Digitalarkivet)

Ca. 1742 Lysekloster:  Han var først 6 år forvalter (og derved fogd og aktor) på Lysekloster for sin svoger Henrik Hansen Formann.
20.11.1744 juridisk eksamen (bekv., velskikk.) ved København universitet
Skriverkarl hos kammerråd Thomas Hansen (regimentskriver over Københavns rytterdistrikt)
1747 ny juridisk eksamen,
1747 ble han fullmektig hos kanselliråd Fredrik Lemvig (amtsforvalter over Københavns amt og Amager), hvor han ble i to år.
1749 (eller 1750) beskikkes han av generalforpakterne over tollen i Bergen stift til å være deres toller i Stavanger.  Etter J. Lunde: «Handelshuset bak Garman og Worse», s. 69, må han ha vært en mild toller i Stavanger («rettsindig» sett med kjøpmennenes øyne) som på den måte unngikk smugling i særlig grad.

14.04.1759 (konfirmert 25.05.1766) fikk han også bestalling som lagmann i Stavanger lagdømme etter Lars Undahl.   Hans søknad på lagmannsembetet, datert 30.122.1758, finnes i Riksarkivet under «indlæg av 14. april 1759».  Han fikk embetet og ennå, da han var i «Vind» med regnskapene beholdt han embetet. (=tollerembetet ?).

«Han var en brugbar og fattig med forretninger overlæsset mand» (Toldkammerets indberetninger . se Langes utrykte embedskalender i Riksarkivet.)

Ved reskript av 25.08.1773 ble han befalt å være medlem av en kongelig kommisjon som skulle undersøke og påkjenne en sak mot en del personer i Stavanger, som i 1772 hadde foranstaltet et oppløp i forbindelse med den påbudte ekstraskatt.

«Gerhard Pedersen havde et godt hode og var vel begavet med humor samt var en stor selskabsmand og stadig gjest hos Kielland på Ledal, hvor han ved bordet engang ved hjelp av en vel anbragt vittighed beroligede Kiellands heftige sind og til belønning herfor av ham modtog som gave en gaard i Stavanger, som fikk navnet «bon mot», i daglig tale kalt «Bommen».  Dette beskrives utførlig i B. Bjørnsons bok «Det flagger i byen og på havnen» i det gamle dokument, som er sat i stal av fru Thomassine Lie, dog noe utpyntet.»   Historien det vises til i Bjørnsons «Det flagger i byen og på havnen», i første kapittel, er følgende:  «Men en Historie maa seg fortælle, som passerede engang hun var frisk og sad tilbords med Sieur (Siegneur ?) van Geelmuyden, Her Curts synderlige Ven og en skiemtsom Mand.  Pludselig kom Galskaben paa hender igien ved Bordet og hun kaste sin Knif efter Curt sigende, at den Dag hafde en sagt hinder, at Curt hafde 100 Børn gaaendis i Byen.  Da yttrede van Geelmuyden fynteligen:  «Højsterede Ingeborg Curt, ingen skal troe meere end halfve Parten af det, onde Folck sige.»  Da loe Curt og alle Giester ofvermaade, og for dette ord Skyld beskienckede Her Curt van Geelmuyden, til hvilcken hand ogsaa for øfrigt sette stoer fiduce, med det Huus ved Bommen, som endnu seis der, det med andet Stockverck bygd næsten  to Alen udofver første, og som ligger lige ved det, Fogeden fick.  Huuset blef til Minde om de piquante Ord kaldit «bon mot», hvilcket den meenige Mand hafver giordt om til «bommen», som nu hele Strædet heeder.»

De to versjonene av historien synes å vise grunnleggende forskjell, ved at tjenesten skjedde ved å berolige Kielland, eller ved å ta brodden av «hr. Curts kone sin galskap».

Marianne Geelmuyden sa at denne historien var tatt fra en historie om hennes far Knud Geelmuyden, f. 1823.  Han var blitt kjent med Bjørnson gjennom sitt slektskap med Ole Bull, som ofte besøkte ham i Alverstraumen, og sine mange teaterbesøk.       Historien skal ifølge Harry Ulich være fra et besøk på Voss, hvor prestefruen klaget til utskiftningsformann Knud Geelmuyden over at mannen lå med hele bygden, hvortil Geelmuyden svarte at man fikk være litt rimelige, la oss heller si halve.

Nils Hodnesdal, lokalhistoriker og skoledirektør, knyttet også episoden til utskiftningsformannen, men mente at episoden må ha funnet sted i Bergen.

Stavanger kirkebøker, film HF 852 folio 5b (i andre bok):
1752 nr. 53 for Niels Bugge og Giertrud Mathiædtr. Hechardt ble døpt 7/9 piken Maren Wahl.  Blant fadderne nevnes Gerhard Geelmuyden og Morten Angells hustru.
Samme bok, folio 7:  Morten Angell og Agnete Legangers sønn Johannes, døpt 01.12.1752.  Blant fadderne var toller Geelmuyden og Jacob Jonson Kielland.
Samme bok, folio 7b:  For Ole Blomme Lindall og Anna Margaretha Høyer døpes 17.12.1752 Peder Høyer.  Blant fadderne nevnes Geert Geelmuyden.

Gerhard Geelmuyden nevnes i alfabetisk register over Petita 1736-1899 til juridiske og stadsvidenskabelige embedseksamen samt dansk jur. eks. (Univ. arkiv nr. 1292.)

Han hadde ved sin død vært toller i Stavanger i 25 år og lagmann i 16 år.  (Stavanger ministerialbok, Riksarkivet nr. 428 p. 121.)  Ved enkens begravelse i 1816 omtales han som avdøde lagmann og toller i Stavanger.

Gerhard døde 15. januar 1775 i Stavanger, 58 år gammel, og ble begravet 23. januar 1775 i Domkirken, Stavanger.  Han ble begravet med alle kirkeklokker ”i den nederste begravelse” i Stavanger Domkirke. (Pers.hist. tidsskr. 1882 III s. 222.)

Skiftet (Riksarkivets retsprotokoller no. 2555 p. 179) ble av skifteforvalteren Søren Schiøtz og to vitner, Peder Juel og Peder Eeg, påbegynt søndag 15.01.1775 «kl. 2 1/2 slet i Stervboet, hvor var tilstede:  Avdødes Enke Fru Catharina Johanna Smith med Lauverge Hr. Mønsterskriver F. Rosenkilde saa og for børnene:  En søn Peder Geelmuyden gl. 8 aar.  En datter Christine Carina Geelmuyden gl. 13 aar.  En datter Lydia Fasting Geelmuyden 3 3/4 aar, en datter Elisabeth Marie 1 1/2 aar, en datter Alida Geelmuyden 12 aar og paa de umyndiges vegne Hr. Henning Smith kjøbmand i Stavanger.» (Om Henning Smith se I. Landgraft:  Grimstadslægten, utg. Grimstad 1892, s. 149.)  Skiftet ble avsluttet 15. april, hvoretter enken flyttet til Bergen med sine barn og bodde der til sin død.  Den eldste sønnen Lyder Fasting Geelmuyden var 14 år, men står ikke nevnt i skiftet.  Han må derfor antakelig ha oppholdt seg i Bergen ved Katedralskolen der.

Gravskrift fra Stavanger Domkirke:
Det Jordiske Tabernakel
giemt under dette Laag,
Nedbrudt til manges Savn,
Men til et Langt herligere maal bestemt,
Har i Tiiden været beboet af (en) ikke almindelig
Men for det almindelige (meget nyttig) Siæl,
ikke efter de (letsindiges, men alle) sin(diges) Dom udseet
ikke til glimrende (Gierninger, men til ma)nge Fortienester
Hvor den Borgerlige Retfærdighed …gnes til Kierlighed
……………………………
……………………………
……………………………
……………………………
For den i Livet Welædle og Welbaarne, (nu i Døden salige)
Gerhard Geelmuyden
Hvis levned i Tiiden begyndte Ved (Bergen den 2den Iunii?) 1716
Hvis Fader den Welædle og Høylærde Provst over Hardanger og
Sognepræst til Wigøer (Præstegi)eld Hr. Peder Geelmuyden
og Moder S. T. Christine Jersin.
Som velartet fra Ungdommn beflittet sig paa Dyd og Duelighed
Først i Fædrene Landet siden i Kiøbenhavn, hvor Reignskabers
Førelse og Iuridiske Studia vare i nogle Aar hans Flittigheds
Gienstand, hvilket blev af Høygunstige Welyndere
saa vel bemærket, at Hand blev snart beskikket til Tolder
i Stavanger, der efter af Kongelig (Naade) Udnævnt til Laugmand i
Stavangers Laugdøme, hvilke Offentlige Embeder han foresto i 25 Aar,
imidlertid indgik Ægte-Forening med sin efterlevende Frue
Catharina Iohanna Smit
den 13de Martii 1759;  af same ægteskab efterladt sig 5 Børn.
Men sit berømmelige Levnets Løb af 59 Aar fyldte Han i
Stavanger den 15de Ianuarii Ao 1775
Selv Momus staar beskiemt, Kan ej med Skiæll fremviise
Hva dadles hos en Mand, som alle Munde priise.
Naturen giorde sit, og Naaden liigesaa,
og begge skal med Krants udi vort minde staa.

Barn av 3-3-c  Gerhard Pedersen Geelmuyden (1717-1775) og Cathrina Johanna Smith (ca. 1736-1816):

4-x-a Lyder Fasting Geelmuyden  (1761-1832)
4-x-b Christina Carina Geelmuyden (1762-1827)
4-x-c Alida Catharina Geelmuyden(1763-1836)
4-x-d Peder Geelmuyden (1764-1804).  Ingen barn
4-x-e Otto Smith Geelmuyden (1766-1771)   5 år gammel     Ingen barn
4-x-f Christopher Geelmuyden (1769-1769)    Ingen barn
4-x-g Lydia Fasting Geelmuyden (1771-1842)   71 år gammel.
4-x-h Elisabeth Maria Geelmuyden ( 1773-1809)  36 år gammel

Se:
Landgraft: Grimstadslekten s. 149
Personalhistorisk tidskrift 1882 III s. 222
Skifte i Riksarkivets rettsprotokoll nr. 2555 s. 179        3. r. 1 b.
Skifte, se Sollied sk.p. 1823/1845.

3-3-d Maria Elisabeth Geelmuyden (1718-1761)

Maria Elisabeth Pedersdatter Geelmuyden ble født 1718 på Vikør prestegård og døpt 5 juni 1718 (2. pinsedag ). Hun døde i mai 1761 i Bergen, 43 år gammel, og ble begravet 22 mai 1761 i Korskirken, Bergen, Hordaland.

Paret fikk kongelig bevilling 1745 til vielse fordi de var beslektet i 2. ledd. Deres mødre må ha vært søsken. Ved vielsen 1745 kalles hun pike (f. 162a i kirkebok for Korskirken). Ved både ved vielsen og begravelsen brukes ikke ”van” foran Geelmuyden. Prefikset er derfor utelatt i hennes navn.

Maria giftet seg med Fredrik Undahl, sønn av Andreas Lauritzen Undahl og Catharina Jersin, 1 desember 1745 i Korskirken, Bergen. Fredrik ble født 1711 i Bergen og døde 3 juni 1768 på Damsgård eller Søreide, 57 år gammel.

Krigsråd og krigskommisær i Bergenhus distrikt. Bosted Damsgård.
Ved vielsen kalt enkemann og krigskommisær Friderich Undall.

Fredrik Undahl ble gift andre gang i 1763 med Elisabeth Steuner (1735-1805).

Barn av 3-3-d  Maria Elisabeth Geelmuyden (1718-1761) og Fredrik Undahl (1711-1768):

4-x-a  Catharina Jersin Undahl (1747-   )
4-x-b  Christina Jersin Undal (1749-    )
4-x-c  Peder Geelmuyden Undahl (1753-    )

Barn av2-1-c  Knud Gerritsz van Geelmuyden ( ca. 1667-1749 ) og Anna Beatha Willumsdtr. Storch (1675 -1750):

3-4-a   Catharina Maria Geelmuyden (1695-1696)  (Ingen barn)
Hun ble født 1 november 1695 i Bergen, døde 1696 i Bergen, 29 uker gammel.  (Ingen barn)

3-4-b  Geert van Geelmuyden (1697-1780)

Geert ble født 8 mars 1697 i Bergen, døde 3 desember 1780 på Os prestegård, Os i Hordaland, 83 år gammel, og ble begravet 21 desember 1780. Navnet er også skrevet Gert Geelmuyden.

Ved første vielse 9 september 1723 kalles han sogneprest til Haus. Viet i huset. Fornavnet skrives da Gert.
Ved den andre vielsen 5 august 1737 (Domkirken, Bergen) kalt sogneprest til Haus.  Han kalles da i enkemann, hun kalles pige.  (Under merknad (Digitalarkivet) står ”tirsdag i kircken”, men vielsesdagen 05.08.1737 var etter kalenderen en mandag !?)

Han skulle som eldste sønn etter tidens skikk studere til prest og ble 1714 dimitert til universitetet i København.
1716 teologisk kandidat
Ble 1719 kapellan til Haus.  Pag. 629b (hvor ?) kallsbrev som sogneprest ad succedere Hr. Claus Scavenius til Haus prestegjeld i Bergens stift, når kallet blir ledig. Signert Hafn. 1.12.1719.
1720 ordinert til prest i Haus prestegjeld
1722 sogneprest til Haus prestegjeld

Han var 12.12.1733 fadder for Ole Holcks sønn Frans H. Z. som ble født i «Hougs Wigen».

30.10.1738 utnevnt til Konsistorialråd
1747 eller 1748 sogneprest til Os

Sønnen Hr. Gerhard Geelmuyden feiret på gården Moberg i Os 1.12.1769 sin fars femtiårsdag i presteembetet (Bergen Adresseavis for 01.12.1769).

Jubellærer, i sin tid eldste embetsmann i riket.

Hr. Geert Geelmuyden var en meget rik mann og eide ifølge et dokument av 7.7.1774 (14. juli ?) fjorten hele gårder.  Hans våpensegl med den springende hjort og en femoddet stjerne mellom vesselhornene, i vocail cartouche finnees i et avtrykk i seglsamlingen på det Heibergske museum på Amble i Sogn.

I Mallings prestehistorie omtales han slik: ”Han var en lærd mand, vel beløbet udi almene Skrifter og har arbeidet med megen velsignelse i de menigheder han har tjent.”

Han var en meget begavet og overlegen herre og hans strid med biskop Pontoppidan under konkurransen om en katekismus og forklaring, som kom ut under tittelen ”Christendommens Prøve med Lovens skræk ved Evangeliets Trøst o.s.v. ….”, som får en streng dom av Pontoppidan, var visstnok etter tidens skikk altfor vidløftig og snirklet til å kunne benyttes som lærebok for alle.

Lampes ”Bergen stifts Biskopper og Prester” , utgitt av sogneprest Trap i Christiania, omtaler ham i bind 1, s. 163. Ola Stang Geelmuyden mener at Traps bedømmelse er sterkt farget, da han hadde et horn i siden til hele familien Geelmuyden. Biskopens kopibok og brev kan kanskje langt på vei støtte Traps syn.
Omtale om ham i Lampe/Thrap s. 262-263:
Han fikk først privat undervisning av klokker til Nykirken Knud Hæsvig. Deretter gikk han på Bergen latinskole (katedralskole) til han ble dimittert derfra i 1714. Han fikk teologisk eksamen med haud. Illaudabilis 2. januar 1716. Samme år dro han utenlands, hvor han bl.a. oppholdt seg hos farbroren Adrian i Amsterdam. Han besøkte også Haarlem og Leyden, hvor han ble innskrevet som student. I 1719 kom han tilbake til Bergen. Samme år fikk han under et opphold i København utnevnelse 11. desember som personell kapellan i Haus, med rett til å overta prestekallet når det ble ledig. Han overtok også embetet da presten døde i 1722.
Han fikk 30. oktober 1738 tittelen konsistorialråd. Han fikk 3. mars 1747 embetet som sogneprest i Os med tittelen praepositus honorarius. I 1769 holdt han sitt embetsjubileum, se Bergens adresseavis 1. desember 1769.
Som geistlig embetsmann ble han i sin lange levealder ikke ansett, ifølge Lampe, som en av de verdigste. Foruten at han stadig lå i krangel med sine personelle kapellaner, som aldri kunne holde ut lenge hos ham, men heller oppga sin stilling, hadde han alltid et spent forhold til sine residerende kapellaner om embetsinntektene, uten at Lampe kan se at han hadde grunnlag for det. Han ga derfor sine foresatte problemer med sine mange ubegrunnete skriv. Pontoppidan, som mange ganger uttalte sine meninger uten å veie sine ord, beskyldte ham for ærgjerrighet, pengegjerrighet, hevngjerrighet og etterlatenhet i sin embetsgjerning. De etterfølgende biskopene omtalte seg også mindre enn fordelaktig om ham, selv om de av hensyn til hans alder og lange tjenestetid var mer overbærende og skånsomme i sine formuleringer.

Johnson og Caspary: Theol. Tidsskrift VII s. 367, hvor det fortelles at han skrev en katekisme-forklaring under tittelen «Christendommens Prøve med Lovens Skræk ved Evangelii Trøst o.s.v.», som fikk en streng dom av Pontoppidan.
Luthersk Ugeskrift 1877, 2, halvår, gir en utførlig omtale (Bergenske kirkeforhold efter Pontoppidan).

En konflikt mellom ham og Hans Astrup er dokumentert ved flere brev i biskopens kopibøker nr. 2 og 3, ca. 1747-1751 (bl.a. i nr. 2 s. 212-213 og nr. 3 s. 127).
Det skal også finnes et tingsvitne på Os høsten 1750, se i tingboken.

Hans navneunderskrift finnes i en utgave av filosofen Maul. Sever. Boetius Consolationis Philosophiae Libri V Einsd. Opuscula sacra. Lugduni Batavorum Ao MDCLXXI. Den er påskrevet 5. juli og var 1931 i Ola Stang Geelmuydens eie.

Fastsettelse av pensjon fra sogneprest til Os Geert Geelmuyden til Niels Legangers enke Maria Finde, se Sunnh. nr. 11 s. 201.

Gravskrift over sogneprest til Os Gerdt Geelmuyden, forfattet av eldste sønn Gerhard Geelmuyden 1880, finnes i Det kgl. bibliotek, København.
1732 Gård Havrå, Haus Prg, Hordaland:  Han ga 1732 skjøte (som eier eller som prest ?) til Henrik Olsen Hekland på en part i Havrå i Haus.  Den jordpart som Bjørgvin bispestol hadde i Havrå, ble av kongen pantsatt til Peder Nilsson Hjermann, forstander ved St. Jørgens hospital i Bergen. Da jordparten kom på auksjon, fikk han tilslaget. I 1691 var det Hjermanns enke som eide parten, som da var delt i to bruk, senere kalt bnr. 8 og bnr. 9. Omkring 1730 eide Geert van Geelmuyden bnr. 9, og det var dette bruket som han i 1732 solgte.  (Brita Gjerdåker Skre: Havråboka. Soga om ein gammal gard på Osterøy, s. 50.)

Bygselbrev 1749 fra konsistorialråd Geelmuyden til Mons Johanneson Hekland (skjøte 1766 fra ….. ?) på gård Hekland, Bruvik Sogn, Haus, Hordaland (Vaksdal bygdebok bd. 1, Bruvik sogn, s. 91.)

Presten solgte bnr. 9 i Havrå til Knut Nilsen Stokke. Bruket var tidligere sammen med bnr. 8 og utgjorde bispestolens 1/4 eiendel i gården Havrå. Men bruket (8+9) ble solgt fra krongodset til Peder Nilsson Hiermann, og var eiet av hans enke i 1691, da det ble delt i de to brukene. (Havrå-boken s. 50)

Skjøte til G. Geelmuyden til Haus 7.7.1739 på Bjørnereim i Breim (utskrift jnr. 980/73).  Se samme jnr. Fitje i Bruvik, samme dato (jnr SABs brev ?)

SAB utskrift jnr. 1085/79 under Tveiterås og 1186/77 nr 4 under Antun i Haus.

Skjøte til sogneprest i Haus Gierdt Geelmuyden på diverse jordegods i Nordhordland m.m.
(Bergen lagting:  Justisprotokoll 6  1734-1739 f. 3a.)

890/73  Veset:  skjøte til pastor G. Geelmuyden til Haus 7.7.1739.

Geert giftet seg med Anna Kaae, datter av residerende kapellan til Korskirken i Bergen Joachim (Jochum) Kaae og Gidsken Johanne Ehlers, 9 september 1723 i huset, Korskirken sogn, Bergen. Anna ble født den 22 oktober 1707 i Bergen, ifølge Lampe døpt 23. oktober, døde 5 januar 1737 (ifølge Lampe 5. juni 1734) på Haus prestgård, 29 år gammel, og ble begravet den 23 januar 1737 i Haus kirke ved koret foran alterfoten.  Det er opplyst at bryllupet sto i morens hus. Det er noe uklart om dette gjelder Gert Geelmuydens bryllup med Anna Kaae, og i hans mors hus ? Eller om det gjelder Anna Kaae sitt første bryllup ?

Geert giftet seg deretter med Maria Charlotta von Lowsow, datter av major Christopher Friedrich von Lowzow (død 31. okt. 1716 på Fugleberg ved Fredrikstad) og Engel Maria von Storm (død 1758 etter annet ekteskap med president i Bergen Jonas Lyme), 5 eller 6 august 1737 i Domkirken, Bergen (Ifølge avskrift av bibel er vigseldato 6. august).  Marias navn er ved vielsen 5 august 1737 i skrevet Bergen Maria Charlotha Lytsau. Maria ble født 6 oktober 1710 i Fredrikstad. Hun døde 24 april 1769 i Hørsholm, 58 år gammel, og ble begravet i Os Kirke.

I Pers. hist. tidsskr. I b. 1880 s. 140 ”Stifts Relationer” om adelige i Danmark og Norge innsendte 1747-1749 til Terkel Klevenfeldt har hr. Gert Geelmuyden sendt inn følgende:
”Maria Charlotte von Lauzauw, g.m. Consistorialraad og Sognepræst til Ous Præstegjeld udi Sundhordlehn i Bergens stift Hr. Geert Gelmuyden, havde til Fader Christopher Friedrich von Loutzouw, som kom i hans unge aar til det Gustrouske Hoff som Kammer Junker hos Fyrsten av Goustrou, Draaning Lovises Hr. Fader, derfra følgde hand ind med Draaningen, Da hun var formælet med Kong Friederich den Fjerde. Der var han hos hende i et Aar, kom saa til Norge at være Capitain ved den unge Güldenlöves Nordske Geworbene Regiment. Denne hendes Sal. Fader er fød af den Lautzauske familie udi Mecklenborg; Herre til Fritzkow og Lütgen Betzin. Hans Moder var af den adelige Familie Halbenstadt, hans Farmoder var en Ratlau, Hellers er i den Familie de Lutzouer, Plesser, Berkentiner og mange flere på hendes Faders og Moders Side, som jeg ikke kand erindre.
Der er mig tilsendt d. 19. julii 1748 fra Conferents-Raadinde de Lyms (Lautzaus Enke).
testerer
Gert Gelmuyden
sign. ”

Geerts selvbiografi i farens bibel

I en bibel etter sin far kanselliråd Knud Geelmuyden har han skrevet følgende:

”Jeg Gert Geelmuyden er født i Bergen den 8de marz 1697 af Forældrene Knud Geelmuyden virkelig Cancellieraad, Stadshauptmand og Negotiant i Bergen og Anna (Beathe) Storch, hvilke betimelig lod mig komme i Skole hos Søren Wiilmand, der boede på Toftegaard i Mangers Præstegjeld, og da han flyttede til Bergen fulgte jeg med ham og i Bergen gik hos ham i skole, indtil jeg skulde undervises i Latinen, og blev anseet beqvemmeligen at holdes til Bogen; da jeg blev sat i Skole hos den berømte Skolemand Johan Knudsen Hesvig, Klokker til Nykirken i Bergen. Forblev under hans Information indtil jeg var færdig at deponere; men som mine Forældre fadt det ikke godt for mig, som meget ung, at reise og komme i blandt Fremmede, saa blev jeg ved en foreløbig Skolegang hos ham, som jeg selv vilde, fordi jeg var erkjendt duelig, og endelig blev opholdt et aars tid at gaa i Bergens Cathedralskole, Rector Ericck Møinichen og Konrector Jørgen Harboe 1714. Da jeg saa havde været tredje øverst ved Testimonio ”hedersommeligen” havde begivet mig fra Bergen til Universitetet i Kjøbenhavn, for at anføres blandt Studenternes Tal, hvilket skeede i Aaret 1714, kom jeg samme aar til Akademiet og forblev i Kjøbenhavn, indtil jeg alle mine Examiner havde overstaaet og var til Atestatz Ao 1716 2den Januar med Haud ill. Examinatoribus Dr. Johan Steenbuch og Dr. Johan Bartholin, og fik Carakteer Haud illaudabilis og den 22de Februar paafølgende prædikede jeg for min Demis og havde til min foresatte Text at forklare Apost. 15 v5 og erholdt carakteer Laudabilem. Censoribus Dr. Johan Bartholin, Dr. Johan Steenbuck og Dr. Johan Trellelund, hvilke alle tre have underskrevet. Derpaa fik jeg mit Testimonium Publicum og tillige et akademisk Reisepas, da jeg agtede at reise til Holland, underskrevet av Notario Univer. Reg. A. Anchersen d. 29 Februar 1716. Derpaa reiste jeg fra Kjøbenhavn til Roskilde, Ringsted, Slagelse og Korsør, saa over det store Belt til Fyens stift, hvor jeg var i følgende Steder: Nyborg, Odense, Assens, saa over det lille Belt til Hadersleben, Reutzburg, Itzehoe, Hellenskaar, Hamburg og Altona, saa tilbage til Hamburg, hvor jeg nogen tid opholdt mig, reist derfra over Ebben til Harborg og gjennom Westphalen til Rehlen, Nybourg, Osnabruck, Uppersbyren Rehne, Bentheim, Dilden, Deventer, Jorhausen. Maarden og Amsterdam, hvor jeg indtog hos min Farbroder Adriaen van Gelmuyden Margreve, og blev nogen tid. Saa reiste jeg med Skøiten til Harlem, Leiden hvor jeg da blev indskreven blandt Studenternes Tal og frequenterede Professoris Granuerii Collegium in Studio Leteratio, og som jeg der nogen tid havde opholdt mig, reiste jeg tilbage til Grevenhaag, Dr. Grav Dorth, Rotterdam, Saardam, kom til min farbroder igjen i Amsterdam, saa derfra begav jeg mig paa Reisen til mine forældre i Bergen. Ao 1719 reiste jeg fra Bergen til Christiania, hvor jeg nogle Uger opholdt mig, reiste derpaa tilskibs til Røegaard Strand i Jylland, derpaa til Aarhus, saa med Smakken til Kallundborg og saa videre reiste jeg til Kjøbenhavn, hvor jeg den 14de december 1719 fik mit Kongebrev av Kong Friderick den 4de uden consequense for andre, hvor skulle betiene med den gamle Sognepræst Hr. Claus Schavenius i Haus Præstegjeld i Nordhordlehn i Bergen Stift, naar han det formedelst Svaghed begjærede, og om jeg hannem overlever at skulle som Sognepræst Sucsedere. Derefter, saasom om det var Vinter, udreiste jeg til Hamburg igjen, derfra at reise til Skibs til Bergen og i Mai Maaned Ao 1720 kom jeg til Bergen. Udi samme Aar 1720 blev jeg ordineret i Bergen av Biskop Magister Clemens Schmidt, derefter, sa jeg havde faaet min Collat, blev jeg i 1722 indstalleret i Haus Hovedkirke av stiftsprovsten Magister Ole Storm. Dom. 16. p. Trinit. 1720. Efter min Sal. Formands Død Ao 1722 tiltraadte jeg da Kaldet som virkelig Sognepræst til Haus Kald og kom derefter i Ægteskab med Jomfru Anna Kaae, Sal. Magister Joachim Kaaes Datter, hvis Fader var residerende Capellan til Korskirken i Bergen.

Med hende erholdt jeg 4 sønner i mit Ægteskab, af hvilke 2 ere døde, to endnu lever. Efter hendes Død kom jeg i det andet Ægteskab med Jomfru Charlotte Lowzow, og i dette Ægteskab ble velsignet med 9 Børn, Sønner og Døtre, af hvilke 3 Døtre er døde, men tre Sønner og tre Døtre endnu lever.

Ao 1738 d. 30 October blev jeg av Kong Christian den Sjete allernaadigst beskikket at være deres Kongelige Majestæts Consistorialraad og saa siden forbleven.

Omsider blev mig den 3die Martii 1747 allernaadigst efter aller underdanigste Ansøkning conferreret Ous Præstegjeld i Syndhordlehn i Bergen Stift, hvori jeg indtil denne Alderdom er forbleven, Consistorialraad, Præpositus honoiarius og Sognepræst.

Dette paa Ous Præstegaard den 6te December 1774 underskriver

Gert Gelmuyden”

Barn av 3-4-b-1   Geert van Geelmuyden (1697-1780) og Anna Kaae (1707-1737):

4-x-a Gerhard C. Geelmuyden (1727-1787), 59 år gammel.
4-x-b. Margrethe Geelmuyden (1728-   )
4-x-c Joachim Christian Geelmuyden de Gyldenkrantz (1730-1795), 65 år gammel
4-x-d Wilhelm Adrianus Geelmuyden (1731-1736), 5 år gammel.   Ingen barn
4-x-e Johan Geelmuyden (1733-    )

Barn av 3-4-b-2   Geert van Geelmuyden (1697-1780) og Maria Charlotte von Lowzow (     –   )

4-x-a   Anna Geelmuyden (1730-1818), 88 år gammel.
4-x-b  Fredrikke Marie Geelmuyden (1739-1742), 3 år gammel.   Ingen barn
4-x-c  Christopher Fredrik Geelmuyden (1741-   )
4-x-d Jonas Lym Geelmuyden (1742-1826), 83 år gammel.
4-x-e Nicolai Schwartz Geelmuyden (1743-1808), 64 år gammel.
4-x-f  Engel Maria Geelmuyden (1745-1774), 28 år gammel.
4-x-g  Alida Marie Geelmuyden (1746-1813 eller 1806 ?), 66 år gammel.
4-x-h  Canute Beathe Geelmuyden (1748-1749), 1 år gammel.  Ingen barn
4-x-i  Canute Beathe Geelmuyden (1750-    )

Se:
Attestboken (meget om slekt og barn).
Personalhistorisk tidsskrift bd. 1 1880 s. 140 og V. 1884 s. 54
Bergens adressekontors etterretninger 01.12.1769
Theol. tidsskrift VII s. 367 Luthersk ukeskrift 1877, 2. halvår
Mallings prestehistorie
L. Daae: Aktmæssige bidrag til den norske kirkes historie
Lampe-Thrap bd. 1 s. 163
Gravskrift i Bibl. Danica III
Johnsen og Caspary: Theol. tidsskrift VII s. 367
Luthersk ukeskrift 1877, 2. halvår (utførlig om ham).
Brita Gjerdåker Skre:  Havråboka.  Soga om ein gammal gard på Osterøy, s. 50.
Sollieds skifteekstrakter 1363b – 549 – 652
Sollied:  Attest 709
Håndskriftsamlingen i Det kgl. bibliotek, København, har diverse brev fra biskop Edv. Londemann til konsistorialråd Geert Geelmuyden.

3-4-c    Catharina Maria van Geelmuyden (1698-1698)  (Ingen barn)
Hun ble født 8 mars 1698 i Bergen og døde 1698 i Bergen, 28 uker gammel.  (Ingen barn)

3-4-d   Wilhelm Geelmuyden (1699-1699)  (Ingen barn)
Wilhelm ble født 24 mars 1699 i Bergen. Han døde 1699 i Bergen, 29 uker gammel.  (Ingen barn)

3-4-e   Paulus Geelmuyden (1701-1738)
Paulus ble født 24 mars 1701 i Bergen. Han døde 1738 i Bergen, 37 år gammel, og ble begravet 10 oktober 1738 i Domkirken, Bergen.

Han var sykelig. Var først i farens forretning. Ved vielsen 18 januar 1730 mer enn 3 år før borgerskapet, kalles han kjøpmann.
01.10.1733 borgerskap som kjøpmann i Bergen.
Begravet i Domkirken, bak ved alteret, i åpen begravelse.

Paulus giftet seg med Sara Schjøtt 18 januar 1730 i Domkirken, Bergen. Vielsen skjedde i huset. Sara var datter av Magnus Schiøtz.  Hun døde 10 juni 1768 og ble begravet 17 juni 1768 i Bergen, Domkirken.

Det er påstått at hun døde 1766.  Hun er i gamle manuskripter kalt Anne Schiøtz. Sollied kaller henne Sara Schiøtt, i overenstemmelse med opplysninger ved vielsen. (Se Domkirken kb. 9 s. 11b.)  Sara kalles ved vielsen jomfru, Paulus sin tidligere sivile status er ikke nevnt.

Barn av 3-4-e Paulus Geelmuyden (1701-1738) og Sara Schjøtt (    -1768):

4-x-a Anna Beatha Geelmuyden (1730-1813)

4-x-b Barbara Elisabeth Geelmuyden (1736-1741), 5 år gammel    (Ingen barn)

3-4-f    Karen Knudsdtr Geelmuyden (1702-1802)
Karen ble født 7 mars 1702 i Bergen. Hun ble begravet den 13 desember 1802 i Domkirken, Bergen, Hordaland, Norge.

Hun bodde ved folketellingen 1801 i Bergens 16. rode nr. 14. Hun var enke etter første ekteskap, pensjonist, 99 år gammel. Hos henne bodde tre ugifte døtre, Karnuthe Beate, 58 år, Kirstina Maria 56 år, og Karen Katrina, 54 år.

Det var denne ”madame raadmand Montagne” som fortalte om Gerrit Adriansz van Geelmuyden og om annen familietradisjon til Fredrik Christian Dreier Geelmuyden, som senere, på 1820-tallet, laget flere manuskripter om slekten.  Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden sier i sitt slekts-manus at ”hun sad som enke i 31 aar med smaa indtægter til at opdrage sine mange børn, som alle blev meget gamle, men var gudfrygtig og tolmodig.”

Digitalarkivets database over begravede i Bergen forteller at ved Karens begravelse kalles hun Karen Montagne, avdøde rådmann Montagnes, 101 år 9 måneder gammel. Hun ble begravet i kjeller i Domkirken.  Denne innførselen er foreløpig ikke gjenfunnet i kirkeboken.  Hun er tidligere opplyst å være død 31. januar 1803, men kirkeboken viser at hun døde tidlig i desember 1802.

Karen giftet seg 14 juni 1731 i Domkirken med Christen Thomassen Montagne, sønn av Thomas Christensen Montagne og Kirsten Arnoldsdtr. de Fine. Karen kalles jomfru ved vielsen, som skjedde i huset. Christen ble født 1670 i Bergen. Han døde 1752 i Bergen, 82 år gammel. (Kirkebok for Domkirken nr. 9 f. 14b.).  Christen var rådmann, fogd og kjøpmann i Bergen.  Han kalles ved vielsen 1731 enkemann og rådmann.

Det er sagt at ekteparet hadde 8 barn.

Barn av 3-4-f  Karen Knudsdtr Geelmuyden (1702-1802) og Christen Thomassen Montagne (1670-1752):

4-x-a Anne Bossinoth Montagne [1579] ble døpt 17 juni 1732 i Domkirken, Bergen.

4-x-b Canutte Beathe Montagne [1580] ble døpt 16 september 1733 i Domkirken, Bergen.

4-x-c Canutte Beathe Montagne [1581] ble døpt 24 oktober 1734 i Korskirken, Bergen.

4-x-d Christine Mare Montagne [1582] ble født 1736 og ble døpt 3 august 1736 i Korskirken, Bergen.

4-x-e Christian Montagne [1583] ble døpt 18 november 1738 i Domkirken, Bergen.

4-x-f Karen Cathrine Montagne [1584] ble døpt 20 april 1740 i Domkirken, Bergen.

4-x-g Gerhard Wilhelm Montagne [1585] ble født 1741 og ble døpt 27 september 1741 i Domkirken, Bergen.

Se:
Personalhistorisk tidsskrift 2., III, s. 99 og 3, III, s. 158 og VI s. 299.
Se Sollied sk.p. 549.

3-4-g   Wilhelm Geelmuyden (1703-1757)
Wilhelm ble født 1 juni 1703. Han døde 1757, 54 år gammel, og ble begravet 3 oktober 1757 i Nykirken, Bergen. Han ble oppkalt etter sin morfar dr. Willum Storch.  Navnet skal også være skrevet Willum.

Han ble student, og hadde fra 1744 ekspektanse på embetet som tollinspektør i Bergen.
Han ble utnevnt til tollinspektør i Bergen, etter at faren etter tidens skikk kjøpte embetet til ham for 2000 rdl. (Kvalheim mener at han antakelig mistet toll-stillingen p.g.a. misligheter.) Pensjon 1749.
Tollinspektør og skipsmåler i Bergen.
General skipsmåler for Bergen stift 1754-1757.

Han overtok i skiftet etter faren 1749 gårdene Unneland, Heldal, Sletten og Kronstad for 1800 rdl.

24.11.1757 skiftet begynt, intet å arve.  1758 auksjon i Store Sandviken, Nordhordland, over Radøy-gardene.

Omtalt i:
Rentekammerets norske bestallinger 1660-1814, utgitt av S.H. Finne-Grønn, Oslo 1932.
Osv. I. Melbye: Tollere gjennom 300 år 1563-1886, Oslo 1977-1982, s. 62
Landgraff: Grimstadslægter, Grimstad 1892-1901, s. 69.
Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Riksarkivarens skriftserie nr. 7, Oslo 2000, s. 174.

Ekteskapsbevilling 1746 p.g.a. slektskap i 2. og 3. ledd. Ved vielsen 9 mai 1747 i Bergen kalles han herr Wilhelm Geelmuyden, tollinspektør og ungkar.

Wilhelm giftet seg 9 mai 1747 i huset, Domkirken sogn, Bergen med Anna Dorothea Sophie von der Lippe, datter av Willum von der Lippe og Sophie Heiberg. Anna Dorothea ble født 1718 i Bergen og ble døpt 5 oktober 1718 i Nykirken , Bergen. Hun kalles ved vielsen jomfru. Anna Dorothea døde 1750, 32 år gammel, og ble begravet den 16 april 1750 i Nykirken, Bergen. Hun kalles også (bl.a. ved vielsen) kun Dorothea von der Lippe og 23 april 1749 Dorthea von der Lippe.  Det er derfor trolig at hun til daglig ble kalt Dorothea.  Skifte 20 mars eller 20 april 1754 i Bergen.

Wilhelm giftet seg deretter 29 april 1754 i huset, Domkirken sogn, Bergen med Catharina Maria Bording (kirkebok Haa7, ministerialbok A7 pagina 65).  Wilhelm kalles ved vielsen inspecteur.   Catharina ble født 1730 og kalles ved vielsen «frøiken».. Hun døde 7 juni 1776, 46 år gammel. Hun er også kalt Catharina Maria von Bording.  6 oktober 1771 kalt ”inspect. Geelmuydens enke”.

Skifte 31 mai 1776-6 mars 1777 Bergen
Boets formue 978 rdl. 3 mrk. 6 3/5 sk.
Boets gjeld 672 rdl. – 2 sk.
Boets netto 306 rdl. 3 mrk. 4 3/5 sk.
(Bergen skifteprotokoll nr. 6 folio 381.)

Barn av 3-4-g-1   Wilhelm Geelmuyden (1703-1757) og Anna Dorothea von der Lippe (1718-1750):

4-x-a Anna Beathe Geelmuyden (1748-1798), 50 år gammel

4-x-b Sophie Maria Geelmuyden (1749-   )

Barn av 3-4-g-2   Wilhelm Geelmuyden (1703-1757) og Catharina Maria Bording (1730-1776):

4-x-a  Dorothea Geelmuyden (ca. 1754/1755-1834), 79 år gammel.

4-x-b  Georg Bording Geelmuyden (1756-1776), 20 år gammel.

Se:
Sollied sk.p. 549, 640.

3-4-h  Johan Geelmuyden (1704-1743)
Johan ble født 29 juni 1704 i Bergen. Han døde 1743, 39 år gammel.  I morens skifte kalles han Jan. Han var oppkalt etter som morbror Jan Storch.

Han var en tid factor ved det Grønlandske handelskompani i Bergen. Han var en tid på Grønland med sin fetter, Fredrik Didrich Sechmann Fleischer. Da han kom tilbake fra Grønland kom han inn til Kristiansund. Her ble han gift med Margrethe Sophie Witte.  Senere levde han som kjøpmann i Bergen.

Johan giftet seg 1731 med Margrethe Sophie Witte, datter av Sebastian Witte og Inger Margrethe Lund. Dette var Margrethes andre ekteskap. Margrethe ble født 1690-tallet i Kristiansund og døde 1776 i Bergen, 86 år gammel.  (Nålevende etterkommere påstår at navnet er With.)

3-4-h  Johan Geelmuyden (1704-1743) og Margrethe Sophie Witte (179*-1776):

4-x-a  Knud Geelmuyden (1731-1807)

4-x-b  Anna Beathe Geelmuyden (1733 i Bergen-    )

4-x-c Anna Sophie Geelmuyden (1734-1812), 78 år gammel

4-x-d Jacob von der Lippe Geelmuyden (1735-1785), 50 år gammel.

3-4-i   Catharina Geelmuyden (1705-1774)
Hun ble født 11 juni 1705 i Bergen og ble døpt 22 juni 1705. Hun døde 17 januar 1774 på Voss, 68 år gammel.

Catharina giftet seg 9 september 1735 med Johan Sechmann Fleischer, sønn av Herman Reinhold Fleischer og Mechthilde Anne Marie Sechmann. Johan ble født i 1702 i Dragsholm, Sjælland, Danmark og døpt 15 september 1702 i Herig kirke på Sjælland. Han døde 28 februar 1789 i Grovendal på Voss, 87 år gammel.

20.03.1733 sorenskriver til Hardanger og Voss. Var også sorenskriver til Lysekloster.
1735 kanselliråd
14.05.1777 etatsråd
Sorenskriverens bosted var Kinservik i Ullensvang.

Medgrunnlegger av kolonien Godthaab, Grønland.

Han betalte i 1739 inn penger i Enkekassen (”Den civile og adskiliige stenders enkekasse”) til pensjon for sin hustru Catharina Geelmuyden.

Eier av Grovendal på Voss.

Etter konens død skjenket han etter hennes ønske følgende eiendommer til Vangens fattighus på Voss ved gavebrev datert Grovendal, Voss, 28.02.1775:
2 løper 2 pd 13 1/4 mark smør landskyld uten bygsel, d.v.s. i Sæve i Dyrvedals otting
1 løp, i Lille Hundvin i Gullfjerdings otting 1 pd. 12 mrk. eller 1/2 løp,
i Skjelle i Viker otting 1 løp 12 mark. Den siste gården er senere makeskiftet mot 1/2 løp i Bø i Dyrvedals otting,
6 mrk. i øvre Vinje,
1 pd. 4 mrk. i Lofthus og
14 mrk. i Skerven.
Dessuten ved testamente av 12.10.1779 1 1/2 løp smør med bygsel i gården Ullestad.

Johan Sechmann Fleischer er kalt ”en villbasse”. Han skildrer sitt eventyrlige liv i boken ”Etatsraad Johan Seckman Fleischers efterretning om sine forfædre og sig selv”, utgitt 1788 i København.

Død 1792 Hesthammer, Kinservik.

Barn av 3-4-i   Catharina Geelmuyden (1705-1774) og Johan Sechmann Fleischer (1702-1789):

4-x-a  Herman Reinhold Fleischer (1736-1824), 88 år gammel.

4-x-b  Anna Beata Fleischer (1737-1814), 76 år gammel.

4-x-c  Megtele Catharina Fleischer (1739-1819), 79 år gammel.

4-x-a  Karen Catharina Sechmann Fleischer (1740-1767), 27 år gammel.

4-x-a  Friderich Diderich Sechmann Fleischer (1741-1819), 78 år gammel.

4-x-a  Gerhard Wilhelm Geelmuyden Fleischer (1742-1784 eller 1789), 47 år gammel.

4-x-a  Canutta Beata Fleischer (1743-1743)   Ingen barn

4-x-a  Philip August Fleischer (1745-1807), 61 år gammel

4-x-a  Michael Fleischer (1747-1814), 66 år gammel.

4-x-a  Knud Geelmuyden Fleischer (1749-1820), 70 år gammel.

4-x-a  Grete Fleischer (1752-1752).

Se:
Sollied sk.p. 549.
C. J. Fleischer: ”Ratsherr Philipp Fleischer, den agnatiske descendents gjennom 336 år.” og E. Knuth: ”Fridtjof Nansen og Knud Rasmussen”.
Boken Fleischer’s Hotel – tradisjon og atmosfære 1864-1994. (forfatter Nanna Ebbing i samarbeid med Asta-Marie Tønjum Gjertsen), Voss 1995. Slekten Fleischer og litt om reiselivets utvikling på Voss.

3-4-j   Maria Elisabeth Geelmuyden (1706-1796)

Hun ble født 25 oktober 1706 i Bergen. Hun døde 4 april 1796 i Domkirken, Bergen, 89 år gammel, og ble begravet 13 april 1796 i Domkirken, Bergen.

Maria giftet seg 7 november 1735 i huset, Domkirken sogn, Bergen med Berent Didrichsen Smit, sønn av Diedrich Lyder Smit og Else Henrichsdtr. Nienstedt, . Maria Elisabeth kalles da jomfru.  Berent kalles ungkar og kjøpmann.  Berent ble født 1706 og ble døpt 5 februar 1706 i Korskirken, Bergen. Han døde 1742, 36 år gammel, og ble begravet 5 mars 1742 i Domkirken, Bergen.

Berent kalles også Bernhard.  Han tok borgerskap 2. desember 1734 som kjøpmann.
Kjøpmann i Strandgården, Bergen.
Død 1749.

Barn av 3-4-j   Maria Elisabeth Geelmuyden (1706-1796) og Berent Didrichsen Smit (1706-1742):

4-x-a Geert Henrik Smith

4-x-a Else Smith (1736-1759), 23 år gammel.

4-x-a Diderich Lyder Smith (1737-1801), 64 år gammel

4-x-a Anna Beathe Smit (cca. 1739-    )

4-x-a Paulus Geelmuyden Smith (1740-   )

4-x-a Dødfødt barn Smit (1741-   )

4-x-a Berentine Marie Smit (ca. 1744-    )

Se:
Sollied: sk.p. 549

3-4-k  Anna Beathe Geelmuyden (1708-1708)  (Ingen barn)
Anna Beathe ble født 20 januar 1708 og døde 30 januar 1708, 10 dager gammel.   (Ingen barn)

3-4-l   Adriaen van Geelmuyden (1709-1737)  (Ingen kjente barn)

Adriaen ble født 21 januar 1709 i Bergen. Han døde 1737, 28 år gammel.

Han eller en navnebror var fadder i Luster september 1733 og 1728 i Vik. Nevnt 1731 i Bodil Garmanns skifte.

I skiftet etter faren er innlagt en fordring fra huset Wendich & Wendell i Amsterdam på 500 Rdl. D.C. som også ble utbetalt.

Død 1737  ved forlis.

Han var først 15 år sjømann i fart mellom Holland og Ostindien, men kom endelig hjem til familiens store glede.  Christian Fredrik Dreyer Geelmuyden forteller: ”De slo seg da hjemme alle sammen for at skaffe ham et stort skib, som han i 1736 kjøbte i Amsterdam, lod det prægtigt indrette med høie speile i kahytten og med kanoner og anden armatur mod sjørøvere.

Med dette skib kaldet ”Ebenezer”, hvorfor faren og familien havde betalt 33 000 hollandske gülden, gik han fra Amsterdam til St. Martin lastet med salt og brændevin, kom forbi é en Wight i den engelske kanal for god vind; men da han var på hjemveien meldte styrmanden at de seilte for nær land. Kapteinen var av en anden mening. Det var om ettermiddagen Kl. 4. Om natten Kl. 2 løb skibet på grund 3-4 mil nord for Singels, kanonerne blev kastede overbord for at lette skibet, men da heller ikke det nyttede noget, vilde kapteinen dog ikke gjøre noget derved.

Vinden blæste hordt fra sydost, folkene vilde ikke længer være ombord og reddede seg dels i baatene dels ved taugene i land. Kapteinen vægrede sig ved at gaa fra borde. Hans brorsøn Knud, som for med som kahytjunge, var den sidste som talte med ham, og da skibet lidt efter stødte meget hordt, bønfaldt han onkelen om at redde sig med de andre. Han vægrede sig atter og utbrød kun ”O Gott ! O Gott !” – – – Nu forlot alle mand skibet og dagen efter var det forsvundet. Kapteinens lig fandt man ikke.

Grunden til kapteinens vegring mot at forlate skibet maa tænkes at have vært den, at han har ikke vilde utsætte sig for farens og andre av familiens misnøie med skibets overdaadige udrustning og indredning.” (En alternativ, moderne forklaring kan være at han var lammet av sjokk over å mislykkes så katastrofalt ?)

Hans uttrykk ”O Gott ! O Gott !” viser at familien enten fortsatt hadde hollandsk som sitt første språk, eller at familien som sitt første språk brukte tysk, som var handelsspråket i Bergen. Norsk språk synes uansett å ha vært sekundært, til tross for at han var tredje generasjon av slekten Geelmuyden i Bergen.

Hans språk ved forliset ”O Gott ! O Gott !” har blitt brukt som et argument for at familien brukte hollandsk eller tysk som sitt første språk i Norge. Han var selv tredje generasjon fra innvandreren Gerrit. Men dersom han kom til sjøs 6-8 år gammel og tilbrakte 15 år på hollandske fartøyer, er det mulig at hans språk er mer preget av skipsmannskapets språk enn familiens språk. I det tilfellet kan uttalelsen ikke brukes som argument for familiens språk !

3-4-m  Hans Geelmuyden (1710-1778)
Hans ble født 1710 i Bergen. Han døde 29 november 1778 i Bergen, 68 år gammel, og ble begravet 5 desember 1778 i Domkirken, Bergen.

Han førte slektsmerket.  Hans Geelmuydens signet av stål var tresidig bevegelig i en bøyle av samme metall. Det viser på den ene side det Geelmuydenske våpenmerke, en springende hjort hvorover 3 stjerner og på hjelmen 1/2 springende hjort. Signetets andre side har byskriver Hans Geelmuydens dobbeltmonogram. Den tredje siden er blank. Signetet ble etter ham eid av sønnen kjøpmann Bernth Christopher, deretter av hans sønn Hans, så av dennes eldste sønn Christian Thorber Hegge. Deretter ble det arvet av hans sønn Hans Geelmuyden, professor i astronomi. I 1931 var det eid av dennes sønn ingeniør Christian Geelmuyden.

Hans gjennomgikk Bergen katedralskole, ble student 10.08.1729 (København universitets matrikkel II s. 513) og ble siden by- og rådstueskriver i Bergen. Dette embetet hadde faren kjøpt til ham for 3000 rdl. Han var rådstuskriver til 27.10.1774, da stillingen ble overtatt av Hans Brendtsen Formann (f. 18.11.1739 Bergen d. 11.07.1822 Bergen).

By- og rådstuskriver i Bergen. Som rådstuskriver var Hans også sekretær for Bergen havnevesen. For dette fikk han 60 riksdaler pr. år.  Han gikk av som rådstuskriver 27.10.1774 .

Bosted 1773-1776 16. rode nr. 30, Bergen (Riksarkivet, Bergen byregnskaper, P26 Kontribusjonsregnskaper 1773-1776.  På samme adresse bodde Hans á Møinichen Geelmuyden.

Om jordegodset, se panteregister for Nordhordland II.A.b.1 f. 373 og deromkring. Han nevnes delvis i panteregisteret, delvis i flere skjøter. Bl.a. står han som selger av Nesbø på Sletta våren 1758. Gårdens to parter ble solgt på auksjon, holdt på herberget Altona i Bergen 13.02.1758 (?). Den ene parten tilhørte avdøde tollinspektør Wilhelm Geelmuydens jordegods. (se skjøtene, NHL pb. II.B.a.6 f. 49a. Kjøper av den ene parten var Peder Larsen Sletten. Wilhelms bruk ble solgt til Endre Rognaldsen.)  Pantobligasjon fra Hans Geelmuyden til Philip Nicol 23.11.1764 gjeldende gården Mellingen på Radøy (Lindås prestegjeld).

Ifølge overformynderiets arvebok for Bergen nr. 6 f. 68b var Johanes Christensen søfarende boende ved Raadstueskriver Geelmuydens i april 1758. Spørsmål: Skal ved her tolkes bokstavelig som ”ved”, eller bodde han ”hos” rådstueskriveren ? Den siste tolkningen er lite sannsynlig.  Han var trolig en nabo.

Rettsak: Etter en kommisjonsdom om usikre barns midler beskikket formynder Bastian J. Linde i rådstueskriver Geelmuydens sted.  Kommisjonsdommen kan gi flere opplysninger.

Rådstueskriver Geelmuyden hadde ifølge branntakstprotokollene for Bergen:
1766 16. rode nr. 61, et to etasjers trehus i  på vestre side av Starhusgaten, til takst 850 rdl.
1772 16. rode nr. 87 i Starhusstrædet, et trehus på to etasjer pluss et ildhus og en flor med videre, samt en hagegrunn, takst 1000 rdl.  Ifølge branntakstprotokollen 1778 (f. 197b) eies eiendommen da av kaptein Rønne.  Huset har to arker på brannfri kjeller. Taksten var 750 for hus og 40 for kjeller. I tillegg kom farververksted og vedhus til takst 210, totalt 1000 rdl.

Dødsannonsen forteller at Hans ble 96 år gammel ! Dette må være trykkfeil/ombytting av tallene: Ved begravelsen kalles han 69 år.  Begravet i åpen begravelse i Domkirken. Kirkeklokkene ble ringt ved begravelsen.

Skiftet  begynte 8. desember 1778, sluttet 20.06.1782 (Bergen skifteprotokoll nr. 6 f. 611b).  Alle barnene er nevnt i skiftet. Boets formue var 166-2-2, boets gjeld var 349-4-8. Boet var altså insolvent.

Hans giftet seg 12 desember 1741 i Nykirken, Bergen med Maria Wilhelmine Christensdattter (egentlig het hun Jensdtr.) Thunboe,  jomfru, datter av Jens Christensen Thunboe (1666-1750) og Birgitte Catharina von Krogh (1684-1749). Maria ble født 1 april 1719 i Bergen og døpt 6 april 1719 i Nykirken, Bergen. Hun døde 8 oktober 1800 i Bergen, 81 år gammel. Hun kalles også kun Wilhelmine Christensdtr. Thunboe, noe som kan tyde på at hun i det daglige ble kalt Wilhelmine.  Når hun flere ganger kalles Christensen (f.eks. ved datterens dåp 12.4.1745) og Christensdatter (f.eks. ved vielsen)  er det en smitte fra farens farsnavn Christensen. Hans kalles ved vielsen rådstueskriver.

Marie Wilhelmine ble minst to ganger separert fra ektemannen Hans.  Hun sendte inn klage over Hans, og Hans svarte pr. brev på anklagene i hennes brev og kom med mot-anklager.  Om separasjon og bidrag til konen, se Riksarkivet, kansellibrev april 1769 (nr. 257 22/4-1769.  Saken gjelder andre gangs separasjon. Brevene fra begge parter gir sterkt innsyn i både Hans og Marie sin opplevelse av situasjonen og ektemaken.  Domstoler og korrespondanse bør kunne gi mer materiale ! Se nedenfor avskrift av brevene.

Hans sitt skifte (skifteprotokollens folio 611b) viser at Maria da hadde losji i Kort Pils (Cort Pihls) smuget, hvor de få effekter som forefantes var lånt henne av hennes barn.  Det viser at hun ved separasjonen og senere ikke har fått med innbo fra deres felles bolig:  Hun måtte i stedet låne innbo fra barnene.   Vedtaket om separasjon påla også Hans å gi henne et stort årlig bidrag.  Når Marie Wilhelmine ikke hadde hatt økonomi til eget hus eller kjøp av innbo må vi kunne konkludere at Hans ikke kan ha betalt det store bidraget som han var pålagt ved separasjonen ! Det kan tolkes på to måter: Enten at han var vanskelig og ikke villig til å betale, eller at han ikke hadde økonomi til å betale, jfr. at hans dødsboskifte i 1778 var insolvent.

En stor skandale i Bergen. Friderich Wilhelm Wivet : «Forsøg til fortælning om Mærkværdige danske og norske sager udførte i Høyeste ret», utgitt 1774-1776 Her presenteres et sammendrag av en stor og langvarig skandalesak i Bergen ca. 1749-1760, med drapsforsøk, utroskap, skjult overvåking av ektefelle, påstått incest, kamuflert barnefødsel under falsk navn, etc.  Hans Geelmuyden er i denne historien en biperson, men historien skjedde i hans omgangskrets og i hans inngiftede slekt. Videre gjøres saken tilgjengelig med en gjengivelse fra en av Friderich Wilhelm Wivet sine bøker «Forsøg til fortælning om Mærkværdige danske og norske sager udførte i Høyeste ret», utgitt 1774-1776. Bøkene er vanskelig å få tak på i Bergen, men kan finnes i København.

Barn av 3-4-m  Hans Geelmuyden (1710-1778) og Marie Wilhelmine Jensdatter Thunboe:

4-x-a  Gerhard Wilhelm Geelmuyden  (1742-1806), 63 år gammel

4-x-b  Jens Christian Clausen Geelmuyden  (1743-   )

4-x-c  Birgitte Catharina Geelmuyden  (1745-1745), Ingen barn.

4-x-d  Georg Fredrik Geelmuyden  (1746-1813), 67 år gammel.

4-x-e  Canute Beathe Geelmuyden  (1747-1815), 68 år gammel.

4-x-f  Bernhardus Christopher Geelmuyden  (1748-1812), 64 år gammel.

4-x-g  Birgitte Geelmuyden (1748–1844), 96 år gammel.

4-x-h  Paulus Johan Adrianus Geelmuyden (1749-1750), 1 år gammel.  Ingen barn

4-x-i  Datter Geelmuyden (1751-1751), 3/4 år gammel.   Ingen barn

4-x-j  Knud Geelmuyden (1752-1792)

Separasjon-sak for Hans Geelmuyden (1710-1778) og Marie Wilhelmine Jensdatter Thunboe:

Maria Wilhelmina sier i sin søknad om separasjon  10. januar 1769 at hun sitt ekteskap med Hans lever i nød og slette omstendigheter p.g.a. hans harde og uanstendige levemåte.  Det hadde vart i hele deres nå 27 år lange ekteskap.  Hun har også tidligere, ved hjelp av myndighetene og venner, vært separert fra ham i 5 år sammen med sin yngste sønn.  Deretter forsøkte de igjen et samliv, men hun gir uttrykk for at han etter kort tid igjen begynte med sin hardhet og uenighet som før.  Det hadde hun nå utholdt i 10 år (det antyder første separasjon ca. 1754), før hun nå igjen ber om å bli separert fra Hans og tar med seg sin yngste 9 år gamle datter.  Hun påstår at hun ikke har fått hverken nødvendige penger eller gangklær eller husgeråd, til tross for at hun fikk meget gode fordeler da de ble gift.  Hun ber om at han ble pålagt å støtte henne med minst 120 rdl årlig og begrunner det med at hans har inntekter på 500 rdl fra sin utnevnte fullmektig og 120 rdl fra sitt embete.  Hun ber om 170 spd i tillegg til at hun, dersom hun overlever Hans, også må få nyte av hans suksesjon, som oppfattes som et enkebidrag fra hans etterfølger i embetet.  En begrunnelse for dette var at Hans ved embetes tiltredelse hadde deponert 2500 rdl i kongens kasse og i tillegg hadde betalt 60 rdl årlig i 29 år til den forrige rådstuskriverens enke.  Maria forteller at hun ikke har blitt innmeldt i noen enkekasse, men har innbetalt penger i noen opphevete enkekasser.

Hans har innvendinger i saken.  Bl.a. kaller han separasjon-søknaden uventet, noe som er underlig når han samtidig benekter at Maria ikke har fått med seg utstyr i separasjonen. 

Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden (1766-1838) skrev det første manuskriptet om slekten Geelmuyden.  Hans farfar Johan var bror av Hans Geelmuyden (1710-1778), Fredriks første kone og tremenning Cecilia Maria Schnitler (1774-1804) var barnebarn av Hans og Johan sin søster Maria Elisabeth, og Fredriks andre kone og tremenning Hanna Maria Wilhelmina (1774-1842) var datter av Bernhardus Christopher (1748-1812), som var sønn av Hans.  Vi må anta at disse nære slektskapene og at alle bodde i Bergen betyr at Fredrik hadde gode kunnskaper om Hans og forholdene i familien.  Spørsmålet er om Fredriks utelatelse av vesentlig opplysninger kan tolkes som et signal om at familien og særlig etterkommerne har reagert negativt mot Hans ?  Opplysningene i separasjonsaken mellom Hans og Maria Wilhelmina Jensdatter Thunboe (1719-1800) kombinert med opplysningene i dødsboskiftet etter Hans, kombinert med en nær taushet om Hans i Fredriks manuskript tross åpenbart gode kunnskaper kan bidra til en tolkning om at Hans og Maria sine barn har støttet Maria under separasjonen og kanskje har vært mot Hans.  Men det på påpekes at dette er en tolkning, ikke en direkte kildeopplysning.

Søknad til kongen datert 10. januar 1769 med søknad om separasjon fra Maria Wilhelmina Jensdatter Thunboe (1719-1800), som var gift med rådstuskriver Hans Geelmuyden (1710-1778).

Stormægtigeste Monarch
Allernaadigste arve Konge og Herre !

Allerunderdanigst finder ieg mig høist nødsaget at
for Deres Kongelig Mayesteds Naade-Trone, allerun-
derdanigst forestillende min Høie Nød og Slette Omstændighed
hvilckne min Mand Raadstue Skrier (sic !) Hans Geelmuyden ved sit haar-
de og uanstændige Levemaade med mig egentlig er Aar-
sage til, og det lader ? vedvare nu i 27 Aars Tid, da
han har leved i ægteskab.  Ja ieg har forhen ved høi Øvrig-
hed og Venners Mellem-handling laden mig beqvemme,
at Separere mig fra ham med mit mindste Barn, en Søn,
hvor ieg da var fra ham i 5 Aar;  Efter Hvilckne Tidse
forløb ieg paa venlig Forestillende Forslag til ham
igien, skiønt beklageligst, i Henseende det Gode og Kiær-
lige ieg ventede varede ej længe førend han med lige
samme Haardhed og Uenighed som tilfore, mig til Særde-
les Hierte-Sorg og Hilsens fortabelse med meere gegiegned
mig i hvilcked Sidste ieg dog endnu efter Tie Aars Forløb
atter kummerlig har udstaaed, har saadant omsider
nu aarsaged mig, som et Bytte at vige fra min
Mand, og tilligemed vores yngste Datter 9 Aar gamel,
og det uden at have nydt enten nødvendig Pænge, eller
gange-Klæder, langt mindre Huus-Geraad eller andet, da han
dog ved vores Tiltrædende Ægteskab ved mig har nydt
meget godt, hvorfor ieg og sikkert havde vented ej at have en
lidt ………………., hvercken for mig eller mit hos mig leven-
de lille Barn,  Saa er herved min, allerunderdanigste Bøn;
Bedende Stormægtigste monarch, allernaadigste arve Konge
og Herre at min Mand maatte vorde befaled at meddele
mig nogenledes mit og mit Barns Udkommende at …. af
i det mindste med 120 r. aarlig, allerheldst da han nyder
selv af sin hans adju…erede Fuldmægtig aarlig 500 r
og endnu foruden af sit Embede 120 r, hvorfor og kan
taale at give mig denne Summe, der ellers vil blive
hvad ieg neppe kan udkomme ved Hvilcke 170 r ieg allerunder-
danigste implorerer og tillige Supplicerer ….., maatte mig
vorde til…. efter min Mands Død af hans Sucesjon
om ieg min Mand overlever at nyde;  Min Mand har ej al-
lene Deponered til hans Mayesteds Cassa ved hans Embedes Til-
trædelse 25ve Hunde (sic !) Rixdaler, men og betalt ald den Tid han har
vorne i Embedet, som endnu skeer er 29 Aar, Aarlig 60 r
til forige Raadstue-Skriver Troms Encke ?  ja ieg har ej heller
havt den ykke at kunde bleven indlemmed i nogle af
de indrettede Enke-Casser, skiønt ieg i nogle af de Encke-
Casser der er blevne ophævede dog herpaa har anvendt
Penge.,  Stormægste (sic !) Monarck allernaadigste arve
Konge og Herre;  Jeg knæler for deres Naades-Trone, Jeg
venter som den høist Trængende at vorde bønhørt, hvilckne
særdeles Kongelig Naade, ieg uaflatelig hos den aller-
høieste vil ved min… Bønner bede vorde Tuusind Fold
Velsigned, Hvorefter ieg venter og lever ald min
levetid.

Bergen
Den 10d Januarj 1769

Stormægtigste Monarck
Allernaadigste arve-Konge og Herres
allerunderdanigste og ringeste
arve og troe undersaatte og
tienerinde
Maria Wilhelmine Geelmuydens


Maria Wilhelmine
Geelmuydens af Ber-
gen
           6 M 206

Hans Kongl.  Mayt.
vil allernaadigst, at
hr. Stiftamtmand Petersen
med faderligste herom med
sender sin allerunderdanig-
ste Ercklæring til viidere Reso-
lution, og om ophold skeer, lad
Aarsagen at indberette Can-
celliet               d. 30 Janv. 1769.
                                               Tho

adsc02713.jpg
Svar til stiftamtmannen fra Hans Geelmuyden, datert 29. februar 1769 på Sletten, i forbindelse med konen Maria Wilhelmina Jensdatters søknad til kongen datert 10. januar 1769 om separasjon.

Høy Velbarne
Hr. Stiftsbefalingsmand !

Ved Høy Skrivelse under 18de hujus, har det be-
haget Deres Høy Velbaarenhed at tilsende mig
min Huustrues Maria Wilhelmine Geelmuydens
til Hans Kongelig Mayestæt uventelig indgif-
ne allerunderdanigste Klage og Ansøgning
dateret Bergen den 10de Januarj h.a., og derover
at befale min oplyselige Erklæring, især
om nogen skriftlig accordt imellom os
ved foregivne Skilsmisse fra Bord
og Sæng, er oprettet, og paa hvad maade,
eller efter hvad Tilladelse denne Skilsmisse
er effectueret.

At efterrkomme det som mig i saa maa-
de Høygunstigst er paalagt, bliver mig
vist ey mindre Sensibles end Klagens Ind-
hol er nergaaende og ubeføyet.  Det
Maae og, forinden jeg skrider til min Er-
klæring derover, forløbig anmærkes,

adsc02714.jpg

At, dens Forfatter:  maae være en Høyst
dumdristig Vinkel Skriver, der icke har
tordet aabenbare sig eller sit Navn, og
fortiener en des større Tiltale som Han
icke alleene ved saadant at skiule aabenba-
re har forgaaet sig imod de mange Kon-
gelige Edicter, der saa alvorlig og under
Straf allernaadigst paaligger enhvær
som Forfatter Memorialer eller deslige,
til enten Hans Kongelige Majestæt selv di-
recte, eller Hans høye Collegier etc. at
underskrive sit Navn, men end og ved
at have andtaget noget Sandt, og har la-
det indflyde de allerstørste urigtigheder

(uferdig avskrift.)

Se:
Bergen skifteakter 1782-1796 (se registeret)
Register til Nordhordland pantebok 1757-1771 fol. 15b (pb. 6 f. 462b.)
Sollieds skifteekstrakter 549.

3-4-n  Anna Dorothea van Geelmuyden (1711-1793)
Anna Dorothea ble født 1711 i Bergen. Hun døde 1 desember 1793, 82 år gammel, og ble begravet 6 januar 1794 i Domkirken, Bergen.

Ved vielsen 1739 kalles hun jomfru. Vielsen skjedde i kirken kl. 2 1/2.

Hun kalles ved sin begravelse generalmajorinne Borse, født Geelmuyden. Hun ble begravet i Domkirkens kjeller. Hun påstås da å være 74 år gammel, men var reelt 8 år eldre.

Anna giftet seg 1 desember 1739 i Domkirken, Bergen med Hans Jacob Borse, sønn av Joachim Borse og Charlotte Amalie Arnoldt.  Ved vielsen 1739 kalles Hans Jacob løytnant ved Livkompaniet, ungkar.  Hans ble født 1715 eller 1719 i Ulefos i Telemark. Han døde 12 desember 1793 på Flatøy, 74 år gammel.

29.04.1733 fenrik ved 2. Bergenhusiske regiment
05.08.1743 premierløytnant ved 2. Bergenhusiske regiment
04.09.1747 kaptein, med ansiennitet 13.08.1747
05.08.1750 kompanisjef (oberst C. W. Segelche var da regimentsjef)
25.03.1763 major i infanteriet
04.03.1773 oberstløytnant
06.12.1780 oberst
09.02.1787 tok avskjed med generalmajors grad og med pensjon 500 rdl.

Eide gården Flatøy 1,5 mil nord for Bergen, hvor de lot oppføre nye våningshus og ellers forbedret mye.

Innskudd for Anna D. G. i Enkekassen (Riksarkivet, København)

Barn av 3-4-n  Anna Dorothea van Geelmuyden (1711-1793) og Hans Jacob Borse (ca. 1717-1793):

4-x-a  Joachim Borse

4-x-b  Hans Jacob Arnold Borse  (1746-   )

Se:
Sollieds skifteekstrakter 549.

3-4-o  Canuta Beatha Geelmuyden (1715-1768)
Canuta Beatha ble født 28 april 1715 i Bergen. Hun døde 26 oktober 1763 i Bergen, 48 år gammel, og ble begravet 2 november 1768 i Domkirken, Bergen. Hun ble begravet i åpen begravelse, ringt med kirkeklokkene, med sølv lysestake og likpreken.

Canuta giftet seg 21 april 1761 i Domkirken, Bergen med Jacob de Lange, sønn av Conradus de Lange og Marie von Erpecom. Jacob ble født 1719 i Bergen og ble døpt 16 juli 1719 i Nykirken, Bergen. Han døde 28 mai 1788 i Bergen, 69 år gammel.

Jacob de Lange var kjøpmann og brennevinshandler. Bosted Bergen.

Barn av 3-4-o  Canuta Beatha Geelmuyden (1715-1768) og Jacob de Lange (1719-1788):

4-x-a  datter de Lange

Se:
Sollieds skifteekstrakter 549.

Barn av  2-1-d  Catharina Johanne Geelmuyden (Ca. 1668-1744) ogLyder Lydersen Fasting (Ca. 1676-1759):

3-5-a Karen Fasting (1702-1779)       Ugift.  Ingen barn
Begravet 16. mars 1779 i Domkirken, Bergen.   Ugift.  Ingen barn

3-5-b Elisabeth (Lisbeth) Maria Fasting (ca. 1704-1745)
Elisabeth Maria ble født omkring 1704. Hun døde 1745, omkring 41 år gammel, og ble begravet 21 april 1745 i Domkirken, Bergen. Skifte 15 August 1746.

Elisabeth giftet seg 29 desember 1719 i Domkirken, Bergen med Otto Christensen Smith. Otto ble født 1698 i Bergen. Han døde 1739, 41 år gammel.  Kjøpmann i Bergen.

Barn av 3-5-b Elisabeth (Lisbeth) Maria Fasting (ca. 1704-1745) og Otto Christensen Smith (1698-1739):

4-x-a Christen Smith  (1720-   )

4-x-b Lyder Johan Smith  (ca. 1723-1772), 48 år gammel.

4-x-c Christen Smith  (1726-1768), 42 år gammel.

4-x-d Gerhard Smith  (1727-     )

4-x-e Anne Elisabeth Smith  (1729-    )

4-x-f Cathrine Johanne Smith  (1730-    )

4-x-g Hans Christian Smith  (1732-    )

4-x-h Anne Elisabeth Smith  (1733-   )

4-x-i Cathrine Johanna Smith  (1735-1816), 81 år gammel.

4-x-j Hans Christian Smith  (1736-   )

Se:
Personalhistorisk tidsskrift 3. r., bd. 1.

3-5-c Alida Catharina Fasting (1706-1759)   Ingen kjente barn
Begravet 3. juli 1759 i Domkirken, Bergen.  Ingen kjente barn

3-5-d Lydia Catharina Fasting (1719-1779)   Ugift.  Ingen kjente barn
Ved dåpen 29. desember 1719, foreldre Lyder Fasting og Catharina Johanne Gelmeyden, var fadderne fru oberstinne Tuchsens, byfogd Bagges kjæreste (kone), Caren Gelmeyden, lagmann Bager og Otto Smidt.Ugift.  Ingen kjente barn

Barn av 2-1-e   Adriaen Gerritsz van Geelmuyden ( 1669- ) og Catharina Abo (1671-   ):

3-6-a   Joan Gerard Geelmuyden (1697-død ung ) (Ingen kjente barn)
Joan ble født 19 juli 1697 i Amsterdam, No.Holland, Nederland. Hun døde ung.  Ingen kjente barn.

3-6-b   Pieter Adriaensz Geelmuyden (1698-1730)
Pieter ble født september 1698 i Amsterdam, No.Holland, Nederland, og ble døpt 22 september 1698 i Amsterdam, No.Holland, Nederland. Han døde oktober 1730 i Amsterdam, No.Holland, Nederland, 32 år gammel.  Han var visstnok medhjelper i farens forretning.

Pieter giftet seg 5 april 1725 i Amsterdam, No.Holland, Nederland med Weynanda Rentinck [75], datter av ukjente foreldre. Weynanda ble født 1709. Hun døde i Amsterdam, No.Holland, Nederland.  Vitne ved vielsen var svogeren Hermanus Smitt.  Parets underskrifter er i ”Entecken-Boock van de Puje Ao. 1723-25. DT & B 714 fl. 209 avers Amsterdam”.

Barn av 3-6-b  Pieter Adriaensz Geelmuyden (1698-1730) og Weynanda Rentinck (1709-    ):

4-x-a  Adriaen Pietersz Geelmuyden  (1726-   )

4-x-b  Anna Geelmuyden  (1727-1728), 1 år gammel.    Ingen barn

4-x-c  Antonius Geelmuyden  (1729-1746), 16 år gammel.   Ingen barn

3-6-c   Catharina Elisabeth van Geelmuyden (1699-1725)  (Ingen kjente barn)
Hun ble født desember 1699 i Amsterdam, No.Holland, Nederland, døpt 29 desember 1699 i huset i Amsterdam. Hun døde august 1725, 25 år gammel.
”Vidner Samuel Abo og Engeltje Lucretia Abo.” (Ved dåpen ?)

Catharina giftet seg 1725 med Conrad Smitt, kjøpmann i Amsterdam.
Bosted Munnikkestraat, Amsterdam.

Ingen kjente barn.

3-6-d   Engelina Maria van Geelmuyden (1701-1703)  (Ingen barn)
Engelina Maria ble født juni 1701 i Amsterdam, No.Holland, Nederland, døpt 10 juni 1701 i Amsterdam, No.Holland, Nederland. Hun døde august 1703 i Amsterdam, No.Holland, Nederland, 2 år gammel.  Vitner ved dåpen var Nicolas Abo og Catharina Geelmuyden.

Bosted of de Binnekaut van het Nieuveland 3die Huus van de Bentemerbrucke.

Ingen barn.

3-6-e   Johanna Lucia Geelmuyden (1702- )  (Ingen barn)
Hun ble døpt 23 august 1702 i Amsterdam, No.Holland, Nederland.  Ingen barn.

Barn av 2-1-g-1 Geert Gerritsz van Geelmuyden (1671-1721) og  Johanna Margaretha von der Wiida ( -1705):

3-7–a Jacob von der Wiida Geelmuyden (1704-1768)
Jacob ble født 29 juni 1704 (eller 1705) i Bergen. Han døde desember 1768 i Grimstad, 64 år gammel, og ble begravet 31 desember 1768 ved Fjære kirke.

Jacob er nevnt i en rekke kilder ved Bergen Byarkiv, se nedenfor.

Han var først sjømann og skipper.

Ansatt ved Grønlandske kompani.  På øyen Nipiset (mellom fjordarmene Amerdloq og Ikertoq i fjordkomplekset Hilsteinborg) på Grønland, ble en «loge» nedbrent av nederlandske hvalfangere, etter at den i 1725 var forlatt.  I 1728 ble der anlagt et fort med militært mannskap.  Jacob var da bokholder og kjøpmann der.   Joh. Sechmann Fleischer var proviantforvalter der (NST IV s. 97ff).  Anlegget ble nedlagt i 1731 og deretter plyndret og igjen brent av nederlandske hvalfangere.

Etter at 1/3 av husene i København brente 20.-23. oktober 1728, laget myndighetene i 1729 en oversikt over alle Københavns beboere. Der nevnes Jacob Geelmuyden, forhenværende bokholder og kjøpmann på Grønland. Han var alene og uten tjenere. Han bodde da som en av tre innlogerende hos Niels Westphal i hus nr. 288 (Laxe gaden, Øster kvarter) i København. Samtidig bodde halvbroren Geert i byen som student. (Nevnt i boken ”Kjøbenhavns huse og indvaanere efter branden 1728”, s. 152.)

Ved museet i Ilulissat, Grønland, skal henge en stamtavle for en ”nederlender” Jacob Geelmuyden, som arbeidet for Hans Egede.

Jacob slo seg ned i Grimstad som skipsreder og kjøpmann.
1743-1744 mønsterskriver i Kristiansand stift og konstituert byfogd i Arendal og Risør.

I Grimstad opparbeidet han en for de tider ganske betydelig forretning. Han eide bygården nr. 79 som han kjøpte 1746 for 300 rdl. og gården Skaragrøm utenfor byen, skipsstolpebod på Torskeholmen, skipskran på Odden og av skip 3/4 av ”Haabets Anker” (107 1/2 lester), 3/4 av ”Grimstad” (157 lester) og 5/8 av snavskipet ”Jacobus og Anna” (90 lester).

Skifte etter ham ble holdt 1768 i Grimstad, se skifteprotokoll for Grimstad og boken I. Landgraff: ”Grimstadslægter”, Grimstad 1892 s. 69.

Skipet Grømstad var på 188 cl, hjemsted Grimstad og Arendal, eier Jacob v. d. Wida Geelmuyden, madam Geelmuyden.

Skipet Haabets anker var bygget 1747/1748 i Grimstad, tonnase 110 cl. Etter ombygging i 1765 ble det 159 cl. Hjemsted fra 1747/1748 Arendal, senere Grimstad og Mandal. Som eier nevnes 1747/1748 C. Fürst, senere nevnes Hans Herlofsen, Jacob v. d. Wida Geelmuyden, Anna Geelmuyden. Skippere var Petter Michelsen, Lars Jensen 1768, Giert Geelmuyden 1771 og K. R. Herlofsen. Skipet forliste 1800.

Skipet Jacobus & Anna må antas å være oppkalt etter Jacob selv og konen Anna. Det var en snaubrigg i tre, bygget 1761 i Grimstad, tonnasje 140 cl, hjemsted fra 1761 Grimstad, 1801 i Skien. Eier var Jacob v. der Wida fra 1761, i 1801 var Didr. v. Cappelen eier. Skippere var 1775 Petter Juel Hans Helmer og 1801 Ove Lindved.

Jacob giftet seg 8 mars 1745 (eller 1744) med Anna Laurentzdtr. Anchermann, datter av Lorentz Corneliussen Anchermann og Elen Hansdtr. von Kampen. Anna ble født 24 august 1724 i Arendal. Hun døde 28 oktober 1794 i Grimstad, 70 år gammel, og ble begravet 6 november 1794 ved Fjære kirke.

1781 kjøpte Anne Laurentsddtr. Anchermann 1/16 part i skipet Grimstad for 200 rdl. av madame Anne Margrete Munte sal. Lorents Kock. Dette skipet må kort etter være forlist eller solgt, da madame Anna sal. Geelmuyden og sønnen skipskaptein Gert Geelmuyden 1782-1783 bygge i Grimstad et nytt skip av samme navn (157 kommerselester), hvori hun eide 2/3 og sønnen 1/3. I 1794 eide hun 3/4 og sønnen 1/4.

1772 solgte Anna sal. Geelmuyden til Frolands Verks eiere et hus i Grimstad og en gammel pakkbod med fri grunn for 320 rdl.

Barn av 3-7–a Jacob von der Wiida Geelmuyden (1704-1768) og Anna Laurentzdtr. Anchermann (1724-1794):

4-x-a  Johanne Margrethe Geelmuyden  (1745-1785), 40 år gammel.

4-x-b  Elen Geelmuyden  (1747-1824), 77 år gammel.

4-x-c  Lorentz Anchermann Geelmuyden (1748-1749), 1 år gammel.  Ingen barn

4-x-d  Karen Dorothea Geelmuyden (1749-    )

4-x-e  Geert Geelmuyden (1751-    )

4-x-f  Karen Dorothea Geelmuyden  (1753-181), 62 år gammel.

4-x-g  Abigael Maria Geelmuyden  (1754-1786), 32 år gammel.

4-x-h  Geert Jacobsen Geelmuyden  (1755-1796), 40 år gammel.

Se:
Sollieds skifteekstrakter 1332 – 1076 – 224.
I. Landgraff: Grimstadslægter, s. 69 (Grimstad 1892).
H. Ostermann: Nordmenn på Grønland bd. 1 s. 332.
H. Ostermann:  Dagbøker av nordmenn på Grønland før 1814, s. 84.

Geert Jacobsen Geelmuyden 1755-1796 – Skifte

Skiftet ble sluttet 10.2.1800.  Boets netto var 1250 rdl., delt med

625 rdl til enken, 1/9 eller 138-3-13 11/18 til hver av sønnene og 1/18 eller 69-1- 29/30 til hver av døtrene.

Beskrivelse av hus og innbo:  Geelmuydens hus besto av følgende værelser:  Storstuen, storstukammeret, dagligstuen og kontoret, sengekammeret, barnekammeret og «skolen», kledekammeret, kjøkkenet, spisekammeret, boden, samt kjeller og loftsrom.

Stallen hvori en rød hest 16 år gml. samt seletøy, fehuset, hvori en rød og hvit ku med horn, kalt «Kjærlighed» og en sort og hvit kalt «Danmark».

Av innbo var i Storstuen, to store speil med forgylte rammer, et par runde klafspillebord med dekkener, et lite firkantet, firfotet hollandsk mahognibord, en porsellain kaffe- og tekanne, spillebolle, sukkerbolle, do. med lokk og et dusin kaffekopper, tre fags Kammerduks gardiner med frynser og dusker, 1 dusin dobbelte messinglysearmer, 1 dusin stoler med ullent trekk, to lenestoler og en canapé.

I Storstuekammeret:  et stort speil med forgylt ramme og toppstykke, en toppseng med bomulltøys omheng samt tilbehør, et klaver med fot, en canapé med silkedamaskes trekk, fire stoler, et firstolpet ekebord, ildtang og ildskuffe, et lite speil i mahogny ramme og skuff, et lite firkantet furubord med grønt omheng, 4 stoler med grønt damaskes trekk samt 2 fags hettelduks gardiner.

I dagligstuen:  2 speil med forgylte lister og blomsterverk, en kommode med hvit marmorplate og forgylte lister, et mahogny skatoll,  og skap med beslag, et dusin stoler, 2 lenestoler og en canapé med damaskes trekk.  Et stort portrett (18 rdl) i forgylt ramme og ofte små sådanne samt ildtøy med messingknapper.

I kontoret:  En grønnmalt skrivepult, et lite Ståskap med beslag, to Hirschfængere med sølvhefter (5 rdl), en rødmalt skipskiste, 1 quadrant, 7 østerlandske grønnmalte stoler, en huggert med plat hefte og 2 blå bord.

I sengekammeret:  Et speil i mahogny ramme og forgylte lister, 2 store kobberstøkker med glass og sorte og forgylte rammer, en mahogny kommode med marmorskive, et rundt nattbordspeil, et mahogny skatoll med låser og beslag, en vaskevannstol med hollandsk vannfat, en sovestol med rødt mønstret trekk, 6 stoler med cords trekk, en hvitmalt toppseng med ternet betrekk og dekke, en perlefarvet bofet, en blå og hvit  punsebolle, to porsellain kopper, 22 slipte glass med forgylte kanter og tegninger, 11 porterglass, 20 mindre, 2 glass lysestaker, 2 karafler, et futeral med 7 par sølvskaftede kniver og gafler, et mindre med 9 par do., samt forskjellige andre småting.

I barnekammeret:  et standsengested med tilbehør, et grønmalt tresengested med tilbehør, et firfotet bord og en kiste med lokk.

I skolen:  et grønnmalt sengested med tilbehør, et rødmalet bord, og et mindre umalt, en gammel sovestol, et rundt speil, 5 trestoler, 7 gamle skilderier og et nytt furuskap med dører og skuffer.

I kledekammeret:  et stort rundt bord overtrukket med skinn, to store og to små selskinnskufferter samt to andre og et skap.

I kjøkkenet:  4 ovale tinnfat, 5 runde sådanne, et dypt suppefat, 3 dusin tinntallerkener, en tinnfiskebunn, en bordring med 8 rom, en kobber-sukkerbrødform, en slagbenk med tilbehør foruten annet kjøllentøy.

I spisekammeret (stuen):  et hvitmalt spisebord, et lite blomstret trebord, 12 messing lysestaker og 6 av malm, en messing voxstabel, 3 stål lysesakser med plater, et malt «Spedseriskab», et rødmalt nøkkelskap, flaskefor større og mindre med 5 flasker, en kobber temaskin, en porcellain pumpurie-potte, en  blåstripet kaffe- og tekanne samt teflaske.

I underboden:  en blåmalt karmslede med forgylte håndtak med fell og dekken, seletøy og dumbjeller, men bristfeldig, en sortmalet do. med billedhuggerarbeide forgylt og seletøy.

På gangen utenfor huset et stort stueur med valnøttetres-kasse, et hengeskap av glass og et rødmalt spisebord.

Av sølvtøy fantes foruten ovennevnte kniver og gafler et skrin av fint filigramsarbeide (50 rdl), en liten filigramseske (3 rdl), en sølvampel, en fiskespade, 20 spiseskjeer, 33 dessertskjeer, en snusdåse, en stor puddereske, en sepebolle, en geleeske og to saltkar, en sukkerbolle, en fløtebolle, en teskje, en fløteskje, en confectürtallerken, tre melkeboller, en større tekanne (30 lod), en mindre (19 lod), tre lysestaker til (42 1/2 lod), to sukkerfat (á 20 lod), en kaffekanne (95 lod), et par skospenner (2 rdl), en sølvtomling, et par gullhenger vedhengende et gullur og kjede, en gullknapp og dekkel til et hovedvannsæg.

Av bøker fantes:
Papes verker på engelsk, 9 tomer (5 rdl)
Smollets works 1-4, 6-8 tome
Hvoslevs skrifter
Glosar Leonidas engelsk og norsk dansk, to tomer
Gellerts moralske forelesninger i to vælske bind
Tullins skrifter i 2 bind
Bastholms Philosofi
Fruentimerets Kald
Arendts sande Kristendom
Ny hollandsk bibel
Millots verdenshistorie 4-8 tomer i vælske binde
Ussings kirkehistorie

Moralske bøker:
Til Hiertets Qvægelse
en dansk bibel
Jerusalems Betragtninger over Religionens forventede Sandheder (2 bind)
Krygers Drømme
Almennyttige Samlinger til Hjertets forbedrelse 14 bind (2 rdl 2 mrk)
Rothes philosofistics
Snorre Sturlason (antakelig Peder Clausen Friis’s utgave)
2 bind kgl. forordninger
Norske Lov 4o
Holbergs Kirkehistorie
Holbergs Danmarks og Norges Historie av 1729
Don Quixots Herkomst og Bedrifter
5 engelske bøker i folio og Merkantoria på engelsk samt diverse hefter av blandet innhold.
(Se Riksarkivet, rettsprot. nr. 4840 f. 59ff.)

Det er en ganske rikholdig boksamling for denne tid, og oppregningen av bohave i de enkelte værelsenes utstyr er av stor interesse fordi de forteller om gjenstandenes plassering i huset.  I tillegg fantes selvfølgelig også diverse steintøy, dekketøy og annet husgeråd i kjeller, bryggerhus og loft, som ble ansett for nødvendig i en velhavende borger og skipsreders hus i en mindre norske by på 1710-tallet.

Sønnene ble sjømenn og døtrene kom etter hans død i huset hos andre av familien.  (se Riksarkivet, rettsprotokoll 4840 f. 59ff.)

Jacobs hus i Grimstad

Beskrivelse av hans hus, innbo og bøker  i Grimstad 1795:

Hos Landgraff: Grimstadslekter s. 280-281 står følgende beskrivelse.  Jeg antar at dette må gjelde Jacob von der Wiida Geelmuydens hus, i forbindelse med et antatt salg etter enkens død 6.11.1794:

”Ved Hans Huselands overtagelse av det gamle Jacob Geelmuydens hus januar 1795 gis følgende beskrivelse:

Storstuekammeret av mur på 3 sider, betrukket med voksduk, med 3 fag vinduer og i hvert fag 12 ruter samt 2 etages ovn, Mellemkammeret av mur på alle sider, betrukket med voksduk, overstrøket med ansiktsfarge, med 2 fag vinduer på 12 ruter hvert og en 2 etages ovn, Dagligkammeret av mur på 3 sider, overtrukket med seilduk og kun overstrøket med grøn farge, med 2 fag vinduer på 12 ruter hvert og 2 etages ovn, Storstuen av tømmer, ikke betrukket, men overstrøket, med 4 fag vinduer, 12 ruter i hvert fag, en 2 etages ovn, Forstuegangen, hvori gulvet nærmest døren til bryggen var dårlig likesom kledningen på dørene, Dagligstuen ikke betrukket, 1 fag vinduer, 1 etages ovn, Kjøkkenet med 1 fag vinduer, gulvet dårlig, Forstuegangen mellom kjøkkenet og bryggerhuset med dårlig gulv, Bryggerhuset med 2 fag vinduer, innmuret bryggepanne og gryte og 2 bakerovner, en stor og en liten, Salen, over Storstuen, med 4 fag vinduer, panelte, men umalte vegger og en 2 etages ovn, Forstuegangen mellom Salen og Kammeret over dagligstuen med 1 fag vinduer ut mot sjøen og 1 fag i bly innlagte ruter inn mot loftet, i gangen 2 små avdelinger med panelverk, og her faller også Trappen fra Forstuegangen nedenunder, Kammeret over Dagligstuen med vegger og tak blåmalte, 1 fag vinduer og 1 etages ovn, Kammeret over Kjøkkenet uten paneling og maling med 1 fag vinduer, ingen ovn, Forstuegang mellom dette kammer og Kammeret over Bryggerhuset med 1 fag vinduer og Loft og vegger grønnmalte, enkelt ovn, avdeling på østre side av foregående værelse, over Bryggerhuset med upanelte vegger og 1 fag vinduer. Hele bygningen var bordkledt og rødmalt og tekket med rød tegl. Hovedbygningen helte sydover, Bryggerhuset nordover. Sjøbodbygningen var opptømret av 4 laft i dobbel høyde, Bindingsverkstilbygning på nordre side til vedskjul og likeså Bindingsverkstilbygning på vestre og sydlige side tekket med tegl. Bryggen på Husets sydside lagt på Bolverk, den ytre brygge stenlagt, men synken i sydlige kant, Bolverk mellom Bryggerhus og Vedskjul, Bolverk med Brygge på østre side av huset, altsammen råtnet. Frukthave, urtehave, stolpehusbygning på Torskeholmen, Karjolbygning ved siden av Knud Taraldsens hus.

Beskrivelse av hans hus og innbo: Storhuskammert, mellemkammeret, dagligkammeret, dagligstuen, storstuen, salen, sengekammeret, kammeret innenfor barnekammeret, inderste kammer.

Av innbo oppregnes: 12 aabenryggede Stole og 2 lænestole med blaa Fløiel, 10 aabenryggede Stole og 3 lænestole med grønt Træk, 12 Ryslæders Stole og 2 tilsvarende Lænestole, 6 smaa aabenryggede Ryslæders Stole, 6 høiryggede Ryslæders Stole, 1 lænestol af Træ med grøn Hynde, 1 Taburet, 6 Træstole med Halmsæder, 1 blaamalet Pindestol, 1 Spisebord indlagt med Valnødtræ, 2 rødmalede og 1 grønmalet Slagbord, 1 sort lakeret og 1 blaamalet Vingebord, 6 firkantede Borde malede hvide, grønne, blaa eller blaa og hvide,1 ottekantet lakeret Bord, 2 lakerede og 2 grønt og rødt malede ovale Theborde, 1 Skatol indlagt med Valnødtræ og med døre med Speilglas, 1 rødt lakeret og forgyldt Skatol, 1 Egetræsskatol med Beslag, 1 indlagt og 1 lakeret Krogskab, 1 stort indlagt hollandsk Skab, 1 stort rodt lakeret og forgyldt Skab, 1 Egeskab med Skuffer, 1 liden lakeret Dragkiste, 1 Dragkiste med Messingbeslag, 1 grønt forgyldt og 1 blaat Nøgleskab, 1 blaa Kroghylde med forgyldte Kanter, 7 Speile i sorte, brune og brun forgyldte Rammer, 2 guldlakerede Speilborde, 2 Natbordspeile og 1 lidet Nürnbergerspeil, 1 jernbeslagen Egekiste med 3dobbelt Laas, 1 rød forgyldt Læderkuffert, 4 Sælskindskufferter, 1 grønmalet Speceriskab, 1 Lyseskrin og flere andre skrin av Blik eller Træ, 1 Stueuhr i rød forgyldt Kasse, 1 lakeret Lampekjedel, 1 Bordklokke, 1 sort Hjulrok, 2 store Skilderier på Voksdug, 6 skilderier i sorte Rammer, 7 Kobberstykker i Trærammer, 1 Glaskugle.

Af Bøger forefandtes:
Bedendes Kjæde,
Om Jesu Vunder,
Den gyldne Skatkiste,
Guds Børns Tempel,
Samtale over Sakramentet,
En Pilegrims Fremgang,
De Troendes Skatkammer,
Syngende Andagt,
Den Hemmelighed i Naadepagten,
De 7 Kristi Ord,
Trøst mod Dødens Skræk,
Forsøg over den kristelige Religions Sandhed,
Videnskaberne paa Golgatha,
13 aandelige Politiforordninger,
Aandeligt Takoffer,
Aftentanker,
Udvalgtes Krone,
Pontoppidans Om Kristi Bloddaab,
Peder Dass’s Katekismussanger,
Youngs Nattetanker,
Lütkens Hellige Opmuntringer,
Dr. Lassenii Bibelske Kjerne,
Arndts Sande Kristendom og Paradisets Urtegaard,
Luther Over den 51de Davids Salme,
Rambach Over Lidelsen,
Hermes’s Kommunionbog og Haandbog,
Hagerup Om Martyrerne og Om Konfirmationen,
Feddersens Kristelige Sædelære,
Bugges Om en guddommelig Forløser,
Sivers’s Guds Raad,
Blairs Bjergprædikener,
Gellerts Moralske Forelæsninger og Aandelige Sange,
Den Augsburgske Bekjendelse,
Den fuldkomne Salmebog,
Dr. Kasper Brokmands Huspostille,
Luthers levnet,
Mossins Om Dyder og Laster,
Ruges Fornøielige Tanker,
Worms Ligprædiken over Prins Karl (i Fløiels Bind),
Hofmanns Om Fornøielighed,
De 4 Monarkier,
Det menneskelige Livs Husholdning,
Mebostadske Samlinger,
Fruentimmerets Kald,
Pontoppidans Origines Hofnienses,
Holbergs Danmarks Historie og Moralske Tanker,
Hans Blochs Danske Økonomi,
Brauners Om Ager og Eng,
Beskrivelse over Tønsberg,
Beschreibung von Grønland,
Lægekunstens store Uvished,
Povel Juels Et lyksaligt Liv og Gode Bonde,
Weiles Glossarium juridicum,
Tegning av Bergen,
Den svenske Robinson.

Kilder på BBA

I Bergen Byarkivs arkiv A-0651 Bergen magistrat, nevnes Jacob Geelmuyden følgende steder i arivkatalogen:

Serie D, Journalsaker 1617-1890:
eske 4 vedrørende Det Grønlandske kompani 1731-1734,
eske 4, mappe 2,
dok. 36 Rentekammeret 20.12.1732 til mag. ang. Jakob Geelmuydens lønnstilgodehavende på 200 rdl, der er utbetalt ham av kongens kasse. Indl. kopi av sjøetatens gen.kom. skrivelse derom 17.12.1732.

eske 4, mappe 3,
dok. 5 P. Rafnsberg 20.01.1733 til mag. ang. Geelmuydens regnskaper 1724-25 og hans lønn, som R. gir en fioreløpig beregning over.
dok. 7 J. v. d. Lippe og J. A. Refsdal 22.01.1733 til mag. vedrørende Jacob Geelmuydens gage og regnskaper 1723-24-25 og 26. Brevet er vedl. ekstrakt av gagebogen. Det bemerkes uttrykkelig, at Magnus Schiøtte haqr ikke villet underskrive dette brev.
dok. 18 Rentekammeret 21.03.1733 til mag. vedrørende Geelmuydens regnskaper fra 1724-25, inkl. kopi av brev til J. Geelmuyden, hvorav det fremgår, at denne har meddelt, at regnskaper hverken finnes i Bergen eller Chria., hvorfor han avkreves fornyede regnskaper med bilag.
dok. 21 Magnus Schiøtte 11.04.1733 til mag. ang. Geelmuydens gage- og konsumtiebok, som han anmoder mag. om å sende til Rentekammeret, så Geelmuyden kan få den tilbake til regnskapsbileggelse.
dok. 33 Magnus Schiøtte 15.08.1733 til mag. Rafnsberg erstattet av Ørbech, som har oppdaget feil i Geelmuydens regnskap 1727, som P.R. ikkke har sett. I øvrigt ang. resterende regnskaper.
dok. 34 (Feilaktig årsangivelse 1734, jfr. regesten på baksiden).
J. Geelmuyden 23.8.1733 til mag. Svarer på nr. 33, som er blitt ham oversendt i Bergen, som mangler bilag, som han har sendt hjem. Skal besvare Ørbechs småligheter snarest.
dok. 39 J. Geelmuyden til amg. Har fått kopier av sine regnskaper fra Godthåb 1724 og 25. Har lånt Magnus Schiøtte en gage- og konsumtionsbok og ikke fått den igjen. Kan ikke rekonstruere regnskapene uten den. (vedl. kopier av I. Rentekam.s ordre til J.G. om ”fornyede regnskaper, 21/31 1733, M. Schiøttes brev 27.05.1733, hvor han lover J.G. avskrift av gage- og konsumtionsboken, 3. Søe.Et. Gen.Kom.s’ skr. til M. Schiøtte 07.11.1733, som uttrykker utilfredshet med Landbergs regnskapsavleggelse. Mangler bilag.

Eske 4, mappe 4,
dok. 3 Magnus Schiøtte 11.01.1734 til mag. Videre om Geelmuydens gage- og konsumtionsbok, som tilsendes mag.
dok. 17 Jacob Geelmuyden 21.04.1734 til mag. Følgeskr. med det nye regnskap 1724/25 for Nepisene.
dok. 18 Rentekammeret 24.04.1734 til mag. ang. J. Geelmuydens fornyede regnskap for Nepisene 1724/25. Rykker igjen for hovedregnskapets avslutning.
dok. 22 J. v. d. Lippe og Refdal 29.05.1734 til mag. Følgebeskrivelse til Geelmuydens tilbakesendte regnskap, som de har funnet i orden, dog er der visse antegnelser.
dok. 25 Geelmuyden 11.06.1734 til mag. Følgeskriv med 1725/26-års regnskap.
dok. 26 Rentekammeret 12.06.1734 til mag. Kommuniserer skr. til Magnus Schiøtte, hvor denne skarpt irettevises for sine vidløftigheter. Videre kopi av en varetakst fra 10.06.1727, underskrevet av Magnus Schiøtte.
dok. 27 Rentekammeret 19.06.1734 til mag. Oversender Geelmuydens regnskaper 1725/26.
dok. 42 J. Geelmuyden 24.09.1734 til mag. Tilbakeleverer regnskapet 1727 og besvarelse av antegnelser (kun følgebrev).

eske 5 vedrørende Det Grønlandske kompani 1735-1737,
eske 5, mappe 1,
dok. 27 J. Geelmuyden 06.06.1735 til mag. ang. beholdningen 1726 og dennes opptakelse i regnskapet for 1727. Han har avfattet en designasjon, som han ikke kan få Magnus Schiøtte til å underskrive. Påtegning: Mag. sender den til M.S.
dok. 28 Magnus Schiøtte 10.06.1735 til mag. Han vil ikke attestere designasjonen fra no. 27, fordi der skal være adskillelse mellom kompaniets saker og den kgl. beseilings.
dok. 46 Rentekam. 08.10.1735 til mag. med kopier av brev fra Magnus Schiøtte og J. Geelmuyden. Ang. tvisten om beholdningsopptakelsens attestasjon (1727) Rentekam. søker å skjære gjennom vrøvlet ved å få mag. til å avgjøre, hva som er rett og rimelig.
dok. 51 J. Geelmuyden 26.11.1735 til mag. Verdig svar på Schiøttes sjikane.
dok. 51 J. v.d. Lippe og Refdal 28.11.1735 ang. Geelmuydens regnskaper. Tilbakeviser Magnus Schiøttes vidløftigheter. Div. bilag.
dok. 54 Schiøttes kone (Magnus Schiøtte er i Kbhv.) 06.12.1735 til mag. Lover å innlevere 1727-regnskap vedrørende Geelmuydens forhold.

Arkivkatalogen har registrering på dokumentnivå kun for eske 4 og 5. På slutten dør Magnus Schiøtte i Kbhv., og saken om hans regnskaper fortsetter, med store problemer for enken. Det er mulig at disse sakene fortsetter i de videre arkiveskene ?

3-7–b Geert Geelmuyden (1704/05-1764)
Geert ble født 7 februar 1704 eller 1705 i Bergen. Han døde 24 juli 1764 på Leikanger Prestegård i Leikanger, 60 år gammel, og ble begravet i Leikanger. Hans navn er også skrevet Geert Geertsen van Geelmuyden og Gerhardi Geelmuyden.

Han ble først undervist av Ole Kamstrup.  Senere kom han i 1719 i Bergens skole under collega Hans Hylling.  Dimitert 1723 fra Bergens skole.  Deponerte 10 mai 1723.

Var en periode kapellan (fungerende prest) i Jostedalen.  (Se Lampes prestehistorie og  Øyane sin bygdebok for Jostedalen).

Huslærer 1725-1727 hos sogneprest til Sogndal hr. Christen Heiberg.

Teologisk eksamen 1728, bolig i Øster Qvarteer, hus nr. 206 (Admiralgaden), København.
Hans bolig brente da 1/3 av husene i København brente 20.-23. oktober 1728. Etter brannen laget myndighetene i 1729 en oversikt over alle Københavns beboere. Der nevnes han som en av 24 personer i hus nr. 206 (Admiral gaden i Øster kvarter). Han var student, alene og uten tjenere. (Giert Gulmejden, student fra Norge, hvis forige logement er brent, nevnes etter brannen 1728 i Kjøbenhavn som losjerende i Øster-Quarteer, hus nr. 206 i Admiral Gaden.  På samme tid bor også hans halvbror Jacob i København. (Nevnt i boken ”Kjøbenhavns huse og indvaanere efter branden 1728”, s. 152.)

Huslærer 1730-1733 hos overauditør Peder Brønlund i Dønnes i Nesne.
Personell kapellan 24 oktober 1733 i Leikanger.
Ved bryllupet 1738 kalt Gerhardj.
Under sitt opphold i København 1745 fikk han expectence på sognekallet i Leikanger.
Sogneprest 1750 Leikanger.

Under Leikanger sognekall var ved reser. av 2.3.1742 opprettet et residerende kapellani som skulle besettes ved hans tiltredelse av sognepresteembetet i 1751. Men dette kapellaniet ble etter reser. av 12.3.1751 tillatt ubesatt i hans embetstid, mot at han forpliktet seg til å holde personell kapellan.

Hans prestegårdsbolig i Leikanger er bevart på Norsk folkemuseum på Bygdøy.

Geert giftet seg 22 oktober 1738 i Leikanger (Kb. A2 F. 23B) med Barbara Maria Leganger, datter av Iver Iversen Leganger og Mette Dorothea Bugge. Barbara ble født august 1715 på Leikanger prestegård i Leikanger, og ble døpt 5 september 1715 i Leikanger.  Kalt Basse. Hun døde på gården Fjelberg i Fjelberg prestegjeld i Sunnhordland ? og ble begravet 3 mars 1801 i Fjelberg.

Barbara sin datter Johanne Margrethe Geelmuyden, gift Dahl, døde vel 2 uker tidligere. Barbara Maria Leganger var i huset hos sin svigersønn Wilhelm Frimann Dahl da hun døde. Barbara skal være død på datterens begravelsesdag.  Ved Barbaras begravelse sies hun å være død 91 år gammel (reelt 85 1/2).

I Leikanger prestearkiv – diverse papirer (jnr. 409/1969), finnes brev fra Barbara Maria Leganger (Geelmuyden) datert 17. januar 1790 (hennes egen signatur) og 1787 om ikke å betale avgift til fattigkassen.

Bygselbrev ca. 1769-1772 fra sogneprest til Eid, Samuel Leganger, på vegne av søsteren madame sal. hr. Gielmeidens og egne vegne, til soldat Elling Johanssen Myroldhouen på en arvelig tilfalt jordpart i Myroldhouen i Eid Prg., Nordfjord.  (Sorenskriveren i Nordfjord II.C.a.1b Bygselprotokoll 1769-1772.)

Skifte 1801: Boets beholdne formuet ved skiftet etter enkens død var 7052 rdl.

Under prestegården hadde ligget bruket indre Halland, som fra eldre tid ble kjøpt av prest etter prest for 72 rdl. Ved hans død (1764 eller 1801 ?) ble bruket helt skilt fra prestegården. Det ble gjort innsigelser mot salget, men gården forble likevel i svigersønnen fogd Joachim Schweder Bangs besittelse.

Barn av 3-7–b Geert Geelmuyden (1704/05-1764) og Barbara Maria Leganger (1715-1801):

4-x-a  Johanne Margrethe Geelmuyden  (1739-1801), 61 år gammel.

4-x-b  Mette Dorothea Geelmuyden  (1742-1744), 2 år gammel. Ingen barn.

4-x-c  Gerhard Geelmuyden  (1745-1750), 5 år gammel.  Ingen barn.

4-x-d  Mette Dorothea Geelmuyden  (1748-1818), 69 år gammel.

4-x-e  Karen Maria Geelmuyden  (1751-1771), 20 år gammel.

4-x-f  Barbara Maria Geelmuyden  (1757-1826), 69 år gammel.

Se:
Sollieds skifteekstrakter 224
Lampe – Trap: Bergens stifts geistlighet etter reformasjonen bd. 2 s. 67.

Barn av 2-1-g-2 Geert Gerritsz van Geelmuyden (1671-1721) og Nielsche Marie Lindgaard (Ca. 1687-1775):

3-8–a Johanna Margreta Geelmuyden (1707/11-1740)
Hun ble født fra 1707 til 1711 i Bergen. Han døde 1740 i Bergen, 33 år gammel, og ble begravet 11 oktober 1740 i Domkirken, Bergen.

Sollied kaller henne Catharina Johanne Geelmuyden, f. ca. 1711, d. 1748, begr. 11.10.1748 DK, skifte 12.12.1748.  Det er mulig at her er forveksling mellom to søstre ?

Gift 26 mars 1738 eller 1748 ?
Hun kalles ved vielsen 1738 jomfru, fornavnet var da kun Margaretha. Vielsen skjedde i kirken etter ekteskapsbevilling.
Død 1748.

Johanne giftet seg 26 mars 1738 i Domkirken, Bergen med Christian Christopher Becker, sønn av Johan W. Becker og Christine Marie.  Christian ble født 1704 og ble døpt 26 juni 1704 i Korskirken, Bergen.  Han kalles ved vielsen ungkar og kjøpmann.

Stadsmekler og kjøpmann, Bergen.
Borger på Fayes kjeller, Bergen.

Barn av 3-8–a Johanna Margreta Geelmuyden (1707/11-1740) og Christian Christopher Becker (1704-   ):

Marie Christine Becker (1739-1748), 9 år gammel.  Ingen barn

Anne Margrethe Becker (1740-1743), 3 år gammel.  Ingen barn

Abigael Cathrine Becker (1741-    ).

Marie Margrethe Becker  (1743-før 11 oktober 1748).  Ingen barn

Gert Geelmuyden Becker  (1745-før 11 oktober 1748).  Ingen barn

Se:
Sollieds skifteekstrakter 999 – 1332, Blich 183.

3-8–b Karen Geelmuyden (1708/17- )  (Ingen barn)
Karen ble født fra 1708 til 1717 i (evt. to søstre med samme navn?). Hun døde september 1728 av lungetæring i Bergen, 19 år gammel, og ble begravet 27 september 1728 i Domkirken, Bergen. Begravet i sal. Gaarmans begr., 26 rd.  Likvers finnes i Ole Kamstrups diktsamling.

Hun døde ugift og barnløs.

Se Sollieds skifteekstrakt 1332

3-8–c  sønn Geelmuyden (Ca. 1710-1715)  (Ingen barn)
Ved begravelsen 28 mars 1715 var han 5 år gammel.  Det må undersøkes om begravelsesdato kan være riktig, eller om han kan være identisk med Gerhard Geelmuyden, som det ble ringt for 29. september 1715 i Mariakirken.
Ingen barn.

3-8–d Abigael Cathrine Geelmuyden (1710/13-1730- )  (Ingen kjente barn)
Abigael Cathrine ble født fra 1710 til 1713 (evt. to søstre ?) i Bergen. Hun døde 1730 av lungetæring i Bergen, 20 år gammel. Hun døde ugift og barnløs.

Mulig hun som er begravet 60 år gammel, ugift (kalt jomfru) 10. september 1773 i Domkirken.

Skifte, se Sollieds skifteekstrakt 1332.

Ingen kjente barn.

3-8–e Niels Christian Geelmuyden  (Ca. 1713-1770)
Niels Christian ble født ca. 1706-1714 i Bergen. Han døde 15 august 1770 i København, ca. 57 år gammel, og ble begravet 20 august 1770 på Søndre kirkegård, Vor Frelsers kirke, København.

Fødselsår er oppgitt som 1706, 1712 og 1714. Ostermann påstår at Niels Christian ble født 1706 i Bergen av Geert G. og 2. kone Cornelia Marie Lindgaard.    Ved begravelsen 20. august 1770 skal han ha vært 58 år, d.v.s. antatt født i 1712.

Niels Christians og konens dødsboskifte i København er i stor grad avfotografert og avskrevet.

Islandsfarer, senere islandsk overkjøpmann. Var en tid på Grønland.
Overkjøpmann ved det kgl. Oct. Almindelige Handels comp.

Koloniseringen av Grønland begynte i 1721.  Fra starten ble det krevet at alle tjenestemenn og funksjonærer på Grønland skulle føre en grundig dagbok over det som skjedde i tjenesten og med grønlenderne.  Utskrift av dagbøkene skulle sendes til de overordnete først i Bergen og senere i København.  De fleste av disse dagbøkene brente i København 1795.  Blant de bevarte er Niels Christians dagbok 1740-1741 fra kolonien Godthaab, funnet på Viborg landsarkiv i dødsboskiftet etter storkjøpmann og godseier Jacob Sewerin til Dronningslund, som 1734-1749 hadde det grønlandske handelsmonopolet.  Niels Egede har for samme periode skrevet dagbøker fra kolonien Christianshaab

H. Ostermann forteller at han kom til Grønland kanskje allerede 1727-1728. Niels sin eldre halvbror Jacob var i 1728 bokholder og kjøpmann i den nyanlagte kolonien på øyen Nipiset på Grønland.  Vi kan ikke utelukke at det var der hos broren Jacob at Niels fikk sin opplæring på Grønland ?

Men Niels var i alle fall senest 1734 på Grønland, da han var assistent ved handelen i Godthaab.  Han avløste 1736 Niels Egede som kjøpmann i Godthaab.  Niels sin prinsipal (overordnete) som kjøpmann var Jacob Sewerin til Dronninglund, en storkjøpmann og godseier som 1734-1749 hadde det grønlandske handelsmonopolet.  I Jacob Sewerins dødsbo ved Viborg landsarkiv finnes Niels sin dagbok (journal).

Illustrasjon:  Signatur ved slutt av dagboken 15.7.1741

Alle tjenestemenn i koloniene på Grønland var pålagt å føre dagbøker.  Niels sin dagbok fra Godthaab for perioden 1.7.1740-15.7.1741 er funnet i prinsipalens dødsbo ved Viborg landsarkiv og utgitt av H. Ostermann (s. 19-46), avsluttet med hans signatur.

I H. Ostermans bok Nordmenn på Grønland bd. 2 s. 789-790 fortelles om Arnoldus Sylow (1703- )fra Trondheim, Thomas von Westen sin søstersønn, I 1740 ble bestemt sendt til Grønland som misjonær.  Da Sylow kom til Godthaab kom han raskt I konflikt med misjonæren der, Christian Drachardt (1711-1778).  Drachardt var sterkt pietistisk og var tiltrukket av Herrnhuter-bevegelsen.  Det skapte bekymring hos Hans Egede, som ba Sylow muntlig å irettesette Drachardt for dette.  Men Drachardt aksepterte ikke muntlig instruks via Sylow.  De tilbrakte 2 år sammen uten å samarbeide.  I denne konflikten sto Niels Christian sammen med Sylow.  Presten Drachart klaget over Niels Christians utdeling av kost til de 12 unge grønlenderne, som var antatt på kolonien Godthåp.

Niels Christian forteller noe om konflikten i sin dagbok.  Bl.a. forteller han 5.-10. desember 1740 detaljert om mat og matmengder (brød, smør, tørrfisk, grøt, erter) som ble gitt til 6 grønlandske gutter, 5 piker og en kone.  Detaljene kan ha sammenheng med at misjonær Drachardt klaget over hans kostutdeling til disse priviligerte unge grønlendere.

6. februar 1741 dro Niels Christian med tre mann i sjaluppen innover i fjorden for å handle.  Presten Sylow fulgte med for å preke for grønlenderne. Dårlig vær førte til at de returnerte allerede 8. februar.

16.-18. februar 1741 nevnes mer om Drachardts oppførsel ved den ukentlige utdelingen av mat.  Han var alltid tilstede når folkene og de unge grønlenderne fikk utdelt sine matvarer (smør, brød, tørrfisk, etc).  Drachart var som vanlig tilstede under utdelingen av mat.  I en periode på 3 uker nektet Drachardt å ta imot til barnene annet enn hele kavringer (tvebakker), som han mente var de beste.   Han lette da frem bare hele kavringer (tvebakker) til utlevering.  Han nektet å ta blant kavringer som var knekket i tønnene.  Da utdeleren Vagel protesterte, sa Drachardt at småstykkene kunne de gi til grønlenderne i området eller til matrosene.  Vagel svarte at det kunne hverken han eller «Gielmeyden» forsvare.  Etter at Drachardt hadde gjort dette, ga Niels instruks til Vagel om at Drachardt  måtte ta imot hele og småstykker i vanlig blanding, og at intet måtte vrakes eller gis bort.  Niels Christian ga da ordre om at stykkene som hadde vært vraket i tre uker skulle helles tilbake i kavringstønnen som nå var i bruk.   Lørdag 25. februar fortsatte Drachardt  likevel neste gang på samme måte og begynte selv igjen å forsyne seg med bare hele tvebakker fra brødtønnen   Det førte til ny konflikt med Vagel, som da sendte en av barnene for å hente Geelmuyden.  Drachardt protesterte da på at de tidligere avviste brukne kavringbitene var kommet tilbake i tønnen.  Niels forklarte at det var uakseptabelt å gi bort eller kaste kavringstykkene.  I tillegg var det de sprøeste, kavringene,  d.v.s. de tørreste og derved beste etter lang bevaring, som lettest ble delt i tønnene.  Niels presiserte at det var hans prinsipals (overordnede) sin vilje at smør og brød til barnene skulle være av det dårligste.  (Den overordnete kjøpmannen vernet om sitt handelsresultat fremfor den påtvungne veldedighet han var pålagt.)  Men heldigvis var all maten god og barnene fikk samme mat som de selv brukte.  Drachardt henviste da til at han hadde kongens instruks, hvorpå Niels svarte at også han hadde kongens instruks.  Niels ba deretter Drachardt om å klage skriftlig dersom han ville klage, så skulle han få skriftlig svar.  Drachardt svarte at han da også ville klage over «hvad Huus vi holder».  Da Drachardt om kvelden holdt andakt, forklarte han skriftordene på en måte som skulle ramme Vagel og Niels, slik han ofte pleide når han ikke var fornøyd.  Niels forklarte at han hadde beskrevet denne konflikten i detalj i dagboken, fordi Drachardt  stadig sa at han førte alt han opplevde i sin dagbok og ville male Vagel og Geelmuyden mer svart enn det var dekning for.  Dagboken ble avsluttet 15. juli 1741 fordi skipet var klart for avgang fra Godthaab.

I 1742 fikk Niels Christian i oppdrag å anlegge en ny koloni i Frederikshaab.   Ostermann: Nordmenn på Grønland s. 884-893 forteller at i 1742 kom Lars Dalager som assistant til Frederikshaab og foresto anleggelse av kolonien sammen med kjøpmann Niels Christian Geelmuyden.   Den nye kolonien ga Niels Christian mange problemer, særlig fordi mange skip uteble  eller forliste, slik at kolonien manglet mat og varer.  Det truet virksomheten med undergang.

Moltzou var en av Niels sine etterfølgere på Godthaab.   I den nye kolonibestyrer/kjøpmann Poul Jochumsen Moltzau sin journal (dagbok) for Godthåps kolonie juli 1743-august 1744 fortelles:

Niels Christian hadde i 1743 anlagt kolonien Frederikshåp, som i sine første år hadde en meget dårlig skjebne.  Beseilingen mislyktes stadig og kolonien måtte derfor overleve på høyst utilstrekkelig forsyninger fra Godthåp.  Det var snakk om å nedlegge Frederikshåp, men det fikk Niels Christian som overkjøpmann i det alm. octr. handelskompagnis tjeneste forhindret etter sin tilsynsreise 1750.

28. juli 1743 reiste Niels Christian fra Godthåp (til Frederikshaab). Han fikk med seg noen typer proviant og en liten del cargasson, fordi skipet som skulle dit ennå ikke var ankommet. (Det kom til Godthåp en måned senere.)

Sent om kvelden 8. oktober 1743 ankom Niels Christian fra Frederikshåp (anlagt 1742) til Godthaab.  Han fortalte at båten Pinken var uteblitt (trolig tapt).  Han forlangte at folk på Godthåp fraktet så mye proviant som de kunne unnvære, tilstrekkelig for mannskapet på Frederikshåp i ett år.    Det ble akseptert.  Det fartøy som Niels Christian ankom i hadde ikke tilstrekkelig kapasitet til å frakte den nødvendige maten.  Han krevde også at det ble bakt bløtt brød av en tønne rugmel.  Kravene ble fulgt.

Dagboken fortsetter med å fortelle at «samme tid ankom den gifte mand, hans kone og søn, for at blive her ved kolonien (Godthåp) dette år» (for å redusere belastningene på matlageret i kolonien Fredrikshaab).  Den gifte mann er ikke navngitt, men sammenhengen kunne tolkes som at det var Niels Christian.  Men den tolkningen er feil.  Niels Christian var ungkar da han i 1758 ble gift med Helene Mørch !

I mai hadde skipper Jacob Berntzen satt seg fast i isen og mistet skipet.  Derfor ble fire menn 12. juni sendt til kolonien Frederikshåp med nyhetene.   3. juli 1744 fortelles at Niels Christian og flere andre, samt de utsendte personene, hadde returnert 29. juni til Godthåp.  Niels Christian var altså stasjonert på Frederikshaab, men måtte dra derfra pga manglende båt og forsyninger.   Niels skulle nå tydeligvis ikke fortsette ved Frederikshaab.

H. Ostermann forteller at i 1744 dro Niels hjem for å søke stilling i Danmark eller Norge.  Tross godvilje fra misjonskollegiet ser det ut til å ha vært mislykket.

Da grønlandshandelen i 1748 ble overført til det alminnelige octr. handelskompani ble Niels med sine erfaringer fra Grønland, av direktørene tilkalt som sakkyndig.  Han fikk fra slutten av 1749 ansettelse som overkjøpmenn for Grønland.  Det medførte bl.a. at han årlig måtte reise gjennom landet (senere noe sjeldnere).  I tillegg skulle han sørge for proviantering av skipene og føre tilsyn med at koloniene ble forsynt med proviant og handelsvarer. I 1750 fikk hansom overkjøpmann forhindret en nedleggelse av kolonien Fredrikshaab.

På en av sine reiser til Grønland forliste han og mistet da alle personlige eiendeler som han hadde med seg.

Et web-søk viser at www.paamiut.gl/DKKOMMUS.htm forteller  «… om økonomisk støtte.  Om sommeren lod han Godthåb-kiøbmanden Niels Christian Geelmuyden foretage en undersøgelsesreise …».  Detaljene har ikke vært mulig å finne.

Niels var trolig ikke helt tilfreds i stillingen, ettersom han i 1754 søkte stillingen som postmester i Kristiansand, uten å få det embetet.  Senere fikk han bedre betingelser, og han ble i sin stilling til han døde 15. august 1770 i København.  De siste årene må han også ha vært involvert i handelen på Island, jevnfør at han i 1769 ble kalt «islandsk kjøpmann».

Trolig i 1768 deponerte Lars Dalager 500 riksdaler hos sin venn overkjøpmann Geelmuyden før han reiste til ny jobb I Finnmark. I januar 1772 døde Dalager.  Det tok lang tid å fullføre hans dødsbo, trolig fordi det deponerte beløpet ikke var returnert til boet.  Dalager hadde etter Niels Christians og hans kones død skrevet til kompaniet for å kreve restbeløpet 415 rdl I deres skifte og fått til svar at dersom bokholder Sünckenberg kunne få pengene, skulle de bli mottatt av ham og forrentet.  Kompaniet forteller samtidig I svaret at Niels Christians stilling ikke ble besatt etter hans død, men ble ivaretatt av pakkhusskriveren.  Retur av pengene fra Niels Christians dødsbo trakk ut i tid.

Litteratur: 1932-33. CHIEF MERCHANT N.C. GEELMUYDEN’S DESCRIPTION OF THE KAYAK AND ITS EQUIPMENT (Original: Overkobmand N.C. Geelmuydens beskrivelse af kajakken og dens udstyr.Gronlandske selskab. Aarsskrift, 1932-33, pp. 225-228). Unpublished English translation (6 typescript pages), Library, National Museum of Canada.
Contains a brief biography of Niels Christian Geelmuyden (1706-1770) and describes the kayak, its outfitting, hunting weapons, manner of hunting birds and seals, etc.

Ved hans og Helenes dødsfall i 1770 og 1771 bodde de i værelser som de hadde tilleie i tømmermester von Bergens (Bergers ?) enkes gård på hjørnet av St. Anne gaden, ”lige for” den Danske kirke.  Han var ved sin død eier av parter i to skip og medeier i fiskeskipet Adderen og dets priviligier. Han eide også bl.a. et glasskap med bøker.

Bryllupsvers i Bibl. Danica bd. 3 (utg. København) er antakelig skrevet til ham.

1762 nevnt i Københavns skattemanntall (1,251)

Ekstraskatten 1762, København, 1,251:
Niels Christian Geelmuyden, overkjøpmann,
Kone Helene
Barn:
Marie Octilia f. 24.3.1758,
Giert f. 26.6.1759,
Christian Lingaard f. 8.7.1760,
Johanne Nicoline f. 28.6.1762
(Rigsarkivet, 571 Reviderede regnskaber, Københavnske regnskaber 1664-1848, Skatteregnskaber, Mandtal over ekstraskatter, 1762 Christianshavns kvarter 1 – boks 414.)

Ifølge Ostermann finnes følgende barn ved foreldrenes skifte (1771) :
Giert 12 år
Jacob i sitt 4. år
Baltzer 1 1/2 år
Marie Uttilie i sitt 13. år
Johanne Nicoline i sitt 8. år

Ifølge Ola Stang-Geelmuyden skal Niels Christian og hans påståtte kone Malene ha to barn som ikke er gjenfunnet:
Alida, ugift
Lydia ugift

Han døde 15. august om kvelden. Ved begravelsen 20. august 1770 ble han kalt kjøpmann, 58 år. Han ble begravet på den søndre kirkegård i Vor Frelser sogn, København. Begravelsen kostet 6 rdl. 4 mrk. (Kirkebok for Vor Frelser sogn, døde 1737-1789 f. 199a lnr. 19.)

Niels giftet seg 17 mars 1758 i Holmen kirke, København, med Helena Pedersdtr Mørch, datter av kantor ved Holmens kirke Peder Mørch og Otthilia Harsdorf.   (Kirkebok for Holmens sogn, viede 1748-1763, AO 274.)  Han kalles da «Geelmøyden ober Kiøbmand, uk».  Helene kalles Jf.  Vielsen skjedde på Christianshavn.

Helena ble født ca. 1735. Hun døde 13 januar 1771 i København, ca. 36 år gammel.  Dødsfallet 13. januar 1771 skjedde en søndag morgen. Ved begravelsen 19. januar 1771, bare 5 måneder etter ektemannen, omtales hun som enke, 36 år. Hun ble båret til søndre kirkegård i Vor Frelsers sogn. (Kirkebok for Vor Frelser sogn, døde 1737-1789 f. 201a lnr. 151.)

Ola A. S. Geelmuyden i sitt Geelmuyden-manus fra 1929 kaller konen Malene Mørch, datter av sogneprest Abel Mørch, og kobler Malene kun med de påståtte døtrene Lydia og Alida.   Han har opplysningene fra Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden sitt manus fra 1824.  Fredrik Christian hadde fått mye opplysninger fra sin tante Karen Geelmuyden, gift Montagne.  Karen hadde tatt inn Nielsche Marie Lindgård, Niels Christians mor, i sitt hjem i hennes alderdom.  Det antyder at de burde vite hva de snakket om.  Det er likevel ingen garanti for at opplysningene er riktige.

Malene Mørck skulle være datter av sogneprest Abel Mørch. Dette er feil.  Det er entydig klart fra skiftematerialet for Niels Christian, Helene og deres barn at rett hustru etter 1758  er Helene Mørch, datter av kantor Peder Mørch.  Alida og Lydia er ikke funnet blant barna til Niels Christian og Helene.

Fra og med 1758 har Niels Christian og Helena barn til dåpen hvert år, med unntak av 1763-1764, 1768 og i dødsåret 1770. I disse årene må også sønnen Mathias sin fødsel plasseres. Dette gir begrenset rom for flere barnefødsler.  Det gjør det mindre sannsynlig at Alida og Lydia var deres felles barn.

En stor andel av arkivene fra Grønland gikk tapt da de på 1930-tallet skulle fraktes til arkivinstitusjoner i Danmark.  I en trykt kilde synes det som om Niels kunne ha kone og en sønn på Grønland.  Der er trolig en feiltolking, når vi tar i betraktning at Niels Christian ved vielsen i 1758 kalles ungkar

Påståtte og udokumenterte barn av 3-8–e Niels Christian Geelmuyden (Ca. 1713-1770):

4-x-a  Alida Geelmuyden [545] er oppgitt i gamle manus som ett av to barn av Niels Christian Geelmuyden. Det er mulig at dette er feil, og at hun må være identisk med en av hans andre døtre.  Alternativt kan hun være født utenfor ekteskap: Niels Christian var ungkar da han i 1758 ble gift med Helene Mørch !

4-x-b  Lydia Geelmuyden [546] er oppgitt i gamle manus som ett av to barn av Niels Christian Geelmuyden. Det er mulig at dette er feil, og at hun må være identisk med en av hans andre døtre.  Alternativt kan hun være født utenfor ekteskap: Niels Christian var ungkar da han i 1758 ble gift med Helene Mørch !

Barn av 3-8–e Niels Christian Geelmuyden (Ca. 1713-1770) og Helena Pedersdtr Mørch (ca. 1735-1771):

4-x-a  Marie Octilia Geelmuyden  (1758-1803), 44 år gammel.

4-x-b  Giert Geelmuyden  (1759-før 1815).

4-x-c  Peter Geelmuyden   (1760-fra 1760 til 1761).

4-x-d  Christian Lindgaard Geelmuyden  (1760-før 16 august 1770).

4-x-e  Peter Geelmuyden  (1761-1761)  Ingen barn.

4-x-f  Johanne Nicoline Geelmuyden  (1762-     )

4-x-g  Peter Geelmuyden  (1765-før 16 august 1770).  Ingen barn.

4-x-h  Jacob Geelmuyden  (1766-    )

4-x-i  Abigael Catharina Geelmuyden  (1767- før 16 august 1770).  Ingen barn

4-x-j  Baltzer Geelmuyden  (1769-1775),  6 år gammel,  Ingen barn

4-x-k  Mathias Geelmuyden

Kilde-muligheter

Ca. ett månedsverk er brukt ved arkivene i København for å finne opplysninger om denne familien. Endel aktuelle kilder ble avfotografert. Avskrifter har skjedd raskt, uten å stoppe opp ved skriftproblemer.  Det kan være mer å finne i København om denne familien.  Bl.a. er ikke skifterettens desisjonsprotokoller (bl.a. 6. mai 1795) og saksvedlegg gjennomgått for noen av skifte- og vergemålsakene.  Heller ikke reskripter, anker og søknader.  Også sjømannsrullene på Rigsarkivet bør gjennomgås.

Kildeutskriftene err basert på digitale bilder av arkivkilden:

Kildehenvisninger for alle kildefotoene (under Niels Chr. og hans barn og under Knud og Johan G.) som i 2006 ble tatt av skifte- og vergemålskilder ved Landsarkivet for Sjælland inkluderer følgende:

(Se: registratur Politi og domsmyndighet IV, København skifte- og overformynderi.)

Københavns overformynderi
–  Hovedbøger over værgemål 1771-1778  4
–  Registre til hovedbøger over værgemål 1754-1784
–  Registre til hovedbøger over værgemål 1784-1806 f. 80a myndling Geert Geelmuyden
formynder Johan Peter Kiærulf, cantor
merke 4B pagina 41
merke 4C pagina 27
utslettet 9. sept. 1795

Københavns skiftekommission
–  Register til forseglingsprotokollene 1721-1771:
–  Forseglingsprotokoll 1770-1771 XXI  1770 p. 600, 619, 621 Niels Christian Geelmuyden og  1771 p. 701 Helena Mørch

Hof- og stadsrettens skiftekommission
–  Register til forseglingsprotokollene 1771-1797:
–  Forseglingsprotokoll  1785  8F / nr. 5022 p. 333  Johan Geelmuyden
–  Forseglingsprotokoll  1787  5H / nr. 3429 p. 83  Baltzar Geelmuyden
–  Forseglingsprotokoll  1787  8G / nr. 5717 p. 337  Knud Geelmuyden
–  Forseglingsprotokoll  1794  5N / nr. 5441 p. 12  Geert Geelmuyden
–  Forseglingsprotokoll  1802-1803 8 / nr 516 p. 16-17  Maria Othilia Geelmuyden
–  Behandlingsprotokoll  1785  8F nr. 5022 p. 580  Johan Geelmuyden
–  Behandlingsprotokoll  1787  G nr. 5717 p. 579  Knud Geelmuyden
–  Behandlingsprotokoll  1794  K nr. 5441 p. 36 Geert Geelmuyden

AVSKRIFTER  (basert på hurtigarbeid, med lite tidsbruk på uklare punkter).

Ekstraskattmanntall 1762 København

To bildefiler:
Niels Christian Geelmuyden, Ekstraskattmanntall Kbhv, p251.tif :
Niels Christian Geelmuyden, Ekstraskattmanntall 1762, p252.tif :
Christianshavn kvarter, nr. 95 Lille Torve Gade
Peder Clausen Ramderup m.fl.
Til leie boende hos ham var:
Niels Christian Geelmuyden, overkjøpmann ved det kgl. Oct. Almindelige Handels Comp.
Hans kone Helene Geelmuyden
Datter Maria Octilia, i 5 år, født 24. mars 1758
Sønn Giert, i 4de år, født 26. juni 1759
Sønn Christian Lingaard i 3de år, født 8. juli 1760
Datter Johanna Necolina, i 1ste år, født 28. juni 1762
Tjenestepike Giertru Westfal, 33 år gml.
Tjenestepike Karren Olsdtr., 29 år gml
I tillegg bodde flere andre personer til leie hos Peder Clausen Ramderup.

Kirkebokregister 1765-1769 København

Bildefil Niels Christian Geelmuyden, kirkebokreg p26
Sekundærkilde: Kirkebokregister for Vor Frelsers eller Holmen kirke:
Far Geelmauden Niels Christian kjøbmd,   mor Helena Mørck
Barn:    Peter                            p. 17 linje 15     år 1765 8/2
Jacob                        p. 28 linje 11     år 1766 25/8
Abigael Catharina|      p. 36 linje 10     år 1767 16/6
Balthasar                   p. 51 linje 11     år 1769 16/4

Dødsboskifte  (hurtig avskrift uten tidsbruk ved uklare punkter)

To alternative bildefiler:
Niels Christian Geelmuyden Skifte 1770 -1.tif :
Niels Christian Geelmuyden, Skifte 16-08-1770 p600.tif :
Pagina 600

Anno 1770 d. 16. august innfant retten … seg i avgangne Niels Christian Gelmydens tilleiehavende værelser i tømmermester von Bergens enkes gård på hjørnet av St.  Annæ Gaden lige for den danske kirke, for etter hans enke Hellena Mørchs begjæring å foreta forseglings forretning etter bemt. Hennes mann som i går aftes ved døden er avgangen.  Herved var tilstede enken som tilkjendega at den avdøde mann men henne etterlater seg følgende barn:

Geert gammel i 12. år
Jacob i 4. år
Baltzar 1 ½ år
Maria Uttilia gammel i 13 år
Johanne Nicolina i 8 år

Videre tilstede enkens far cantor Mørch og Jens Olsen på procurator S. Buuses vegne, samt tilstede tjenestepikene Maria og Anna samt gårdskarlen Johannes og …….. Hans Rasmussen og Willa.ds Leth;

Hvor da det forefundne og angivne ble annotert og forseglet som følger:

I stuen:
1 malt tebord
2 speil i glass ramme
6 .. lampetter
1 ……
6 …… stoler med gul damasks betrekk
1 Canape
6 stoler ed s..… overtrekk
1 innlagt chatoll med skap på hvorav pulten ble forseglet
6 sølv spiseskjeer
4 te ditto
2 saltkar
1 do. Sukkertang
1 fløte do. Skje
2 consoll bord med forgylte zirather

I hjørne stuen:
1 jernlagt (??) drag kiste
1 gran (?) malet top seng
1 nattbord
1speil
2 gamle lenestoler
2 fag gardiner
I stuen nestved:
1 skjære brett (?), dette er lånt
1 top seng med hjemmegjort (?) omheng
i atskillige ….. 3de P….. logerer (?)
1 …. Skatoll med glass skap deri 50 (?) atskillige bøker (?), …. deraf forseglet

Bildefil Niels Christian Geelmuyden, Skifte 1770, p601.tif :
601
1 stor ege kiste
1 bord med ….
3 gamle stoler
1 St… ikke i futteral
1 speil i glass ramme, dette speil skal ikke tilhøre bord
1 slag benk
1d…  .pi…
3 fag gardiner med gra… halve dito i kjøkkenet

Tinn
6 fat
28 ? …. Tallerkener
1melke kanne
1 skål
11 ……..
1 kaffe kanne med fat
3 s……..
3 kjeler
1 kasserolle
1
stor ma….
2 kaffe kanner
1 te kjel
8 former
1 messing kjel
1 kobber natt stage
1 messing fyr…..
1 … slagt
1 b.rd ….
1 malm m…. med st…
1 messing …. Jern
1 jern gryterist
1 god ….. jern
2 tve……
2 ……….
2 porcelains fat
38 do tallerkener
1 te bord …. Stod
…. Vask
3 par forlærrets (?) laken
1 fag
6 servietter
2 skjorter
2 håndklær
Endnu forefandtes 3 par forlærrets laken (?)
… blaar (?) lærrets dito, 6 dito duge, 24 atskillige servietter, 2 …. Skjorter gamle, 12 lomme tørklær (?),
12 bind.

Videre end som nu anført er forefantes ei eller ble angitt hvorved forretningen ophørte og ble nøklene til de forseglede steder tatt i rettens bevaring.

Bildefil Niels Christian Geelmuyden, Skifte 15-09-1770, p619 :
Pagina 619
15 september 1770 innfant retten … seg i avdøde overkjøpmann Gelmydens stervbo for å innta noen papirer vedkommende hans regnskap til handels Companiet; hvorved var tilstede enken og hennes far Sr. Mørch, samt Ass(essor ?) Holm av hvem den avdøde mann skal ha betjent seg ved hans regnskaps forfattelse, samt tilstede fogedtjenerne Willaeds Leth og Lars Lund; Hvorda chatollet i senge kammeret ble åpnet og derav uttatt det som kunne ansees å tilhøre regnskapet, så vel som og skjøtet på boets tilhørende parter i to skip; disse dokumenter ble forseglet og deretter chatollet igjen forseglet, likesom og disse papirer ble oppbrakt på rådstueskriver stuen.

Bildefil Niels Christian Geelmuyden, Skifte 17-09-1770 :
17  september 1770 ble et chatoll åpnet i Niels Gilmuyden kjøpmanns stervbo i overværelse av enken, Ass. Holm på enkens faders vegne samt fogedtjeneren Jan Rasmussen, hvorda ble uttatt og til brøgger S. Soelberg som medinteressent udi fisk skibet Adderen kalt ble mot hans kvittering utlevert en original kgl. Bevilling av 22. september 1767 og kopi av en annen dito av 12. august 1768 vedkommende de friheter disse fisk skips interessenter er tillagt, hvoretter chatollet igjen ble forseglet.

Bildefil Niels Christian Geelmuyden, Skifte 15-01-1771 p701 :
(Landsarkivet for Sjælland, Forseglingsprotokoll 1771 XXI p. 701.)
15 januar 1771 innfant retten … seg etter Cantor Mørchs annmeldelse udi hans datter mad. Helena Mørch afg. Niels Christian Geelmydens enkes fradøde leie værelser udi tømmermester Bergers enkes gård på hjørnet av St. Anne gaden lige for den danske kirke på Christianshaun, for å nedlegge den avdødes gangklær og linned som ei ved forseglingen etter den avdøde mann 16. august 1770 er annoterte, udi en dragkiste, og en kiste som begge ble forseglet, så ble og et glass skap med bøker forseglet; herved var tilstede den avdøde konens svoger Jørgen Schiøtt og kjæreste som tilkjennega at hendes søster i søndags morgen 13. januar ved døden var avgått, så var og tilstede de to Foged-tjennere Willaeds Leth og Hans Grønnegaard; og da intet videre var å erindre så opphørte forretningen.

Bildefil Niels Christian Geelmuyden, Skifte 28-10-1774 p41, se forrige p18, neste p73 :
Pagina 41
Cont. Nr. 4A pag. 18 + 27
Cont. Nr 4C pag 27
28 oktober 1774 for avg. Kjøpmann her i staden Niels Christian Gelmuyden og hustru Helena Mørch, deres sammenavlede 5 barn, navnlig:
Geert gml i 14de år
Jacob gml i 7de år
Baltzar gml i 5te år
Maria Otthila gml i 15de år
Johanna Nicolina gml i 12te år

inntegner jeg underskrevne meg å være formynder for den arv dem etter deres avg. Morfar, forrige cantor ved Holmens menighet Peter Mørck, som var i ekteskap med avg. Otthilia Harsdorf, er tilfalt, og forplikter jeg under min hånd å foreha vergemålet som vedbørlig.
Datum ut supra.
I no. 248 i Dronningens gade p Khavn               Johan Peter Kiærulf

Skiftet etter avg. Peter Mørck er foretatt 8. februar 1772, sluttet 16. juni 1774 samt her i Overformynderiet forevist 28. oktober nestetter, da skiftekommisjonen contant innbetalte myndlingenes arv.

1. Geert 53 rdr, for vergemål og arv å inntegne avg.     1 rdl 4 mrk, = 51 rdl 2 mrk.
2. Jacob 53 rdr, avgår for dito                              1 rdl 4 mrk, = 51 rdl 2 mrk.
3. Baltzar 53 rdr, avgår for dito 1 rdl 4 mrk, = 51 rdl 2 mrk.
4. Maria Otthila 26 rdl 3 mrk, avgår for dito          3 mrk = 26 rdl – » – «
5. Johanna Nicolina Gelmuyden 26 rdl 3 mrk, avgår for dito 3 mrk = 26 rdl – » – «
   =                  206 rdl

1774 til 11. desember i den kgl. Obligasjon av 28. juli 1755 på 81599 rdl 5 mrk 2 ½ sk innsatt de 206 rdl.

11. juni 1777 innfridd og samme tid det asiatiske Compagnies obligasjon på 100000 rdl innsatt de 206 rdl.

Desember 1785 ble Asiat. Comp. Obl. på 100000 rdl. Innfridd og samme tid i en ny av ditto dat. … desember 1785 på 70000 rdl, innsatt de 206 rdl.

Marie Othila Geelmuyden er kommed i ægteskab med Johannes Nielsen Huusbye, matros av 1. Div. 3. comp. Nr. 60, som for hennes arv 26 rdl. har gitt avkall 9. mai 1787.

T.. fra nr. 4A pag. 27.

De Geelmuydens barn tilhørende og på foranførte pag. Benevnte mynd(linger) er etter … magistratens resolusjon av 9. juli 1787 omsatt til juvelerer Mørch etter hans vedtagede tilståelse ……..  …  til 13 rdl 4 mrk 8 sk, hvorav Huusbye er utbetalt sin kones andel mot kvittering av 18. juli 1787 med 1 rdl 4 mrk 5 s, resten 12 rdl 3 s tilfaller:

Geert  ¼ del regnet av 13 rdl 4 mrk 8 s med      3 rdl 2 mrk 10 s
Jacob  do.                                                        3 rdl 2 mrk 10 s
Baltzar  do.                                                      3 rdl 2 mrk 10 s
Johanne Nicoline  1/8 del                                             1 rdl 4 mrk 5 s

…. resolusjon, Mørchs tilståelse og Huusbyes kvittering følger blant avkalde og kvitteringer for Overformynder Thomsens tid,

Baltzar Geelmuyden er død og hans arv 54 rdl. samt andel av mynd… utbetalt skiftekommisjonen mot kvittering av 20. juli 1787.

Jacob Geelmuyden sadelmagerdreng i 23de år gl og værende her i staden har tillige med curator gullsmed Frederick Mørch gitt avkall for sin arv og andel av mynd…. 54 rdl. 4 mrk 10 s den 15. januar 1788 lest 11 februar s. år.

De øvrige 2 myndlingers arv er 82 rdl 2 mrk 15 s står i Asiat. Comp. Obl.

… til pag. 73.

Bildefil Niels Christian Geelmuyden, Skifte 24-10-1776 p27, se forrige 4B p41, neste p29 :
Pagina 27
Cont. No. 4B pag. 41
oktober 1776
For avg. Kjøpmann Niels Christian Geelmuyden i ekteskap med Helena Mørck, som likeledes er død, sammen avlede 4 barn sic
Geert 16 år
Jacob 9 år
Maria 18 år
Johanne Geelmuyden 13 år

Endtegner jeg underskrevne …. Peter Kierulf, cantor ved Vor Frelsers kirke på …. Meg å være formynder for den dem etter avg. Baltzar Mørch forhen forstander ved Huusevig hamn (?) i Island tilfalden morbroderlig arv, forpliktende under min hånd å forestå vergemålet vedbørlig.
Kiærulf.

Skiftet etter avg. Baltzar Mørch er begynt 16. desember 1772 sluttet 28. juni 1776, samt her i overformynderiet forevist 24. oktober nestetter, da skiftekommisjonen tillige innbetalte de myndliges arv for
Geert                                     24-1-10 2/3
Jacob                                    24-1-10 2/3
Maria Cicilia                           12-«-13 1/3
Johanne Nicoline Geelmujden             12-«-13 1/3
72 rdl 5 mrk –
Avgår for alle for vergemål og arv å inntegne         5 mrk
Igjen                                  72 rdl -«-

Altså blir arven for hver sønn 24 rdl og for hver datter 12 rdl.

11. desember 1776 er disse 72 rdr forsikkret i brøgger Andreas Riegels Thestrups obligasjon av 11. desember 1776 lest 23. ejusdem på 12000 rdr, hvorved asseurencen er 14000 rdr og taxationen 21750 rdr.

…. Juni 1782 ble Andreas R. Thestrups obligasjon innfridd og samme tid i assessor Ole Thestrups do. på 12000 rdr dat. 18. juni 1782 lest 24. do.,innsattde 72 rdr.

Maria Cicilia eller Ottilia Geelmujden er kommet i ekteskap med matros av 1. Divis. 3. Comp. No. 60 Johannes Nielsen Huusby som for ovenstående hennes arv 12 rdr. har gitt avkall 9. mai 1787.

Jacob Geelmuyden sadelmakerdreng værende her i staden og i 23de år gammel tilligemed beskikket curator gullsmed Frederich Mørch har gitt avkall for ovenstående sin arv 24 rdr 15. januar 1788 lest 11. feb. 1788.

1788 juni ble Thestrups obl. innfridd og samme tid i brøgger Johan D. Vogels do. av 21. juni 1788 lest 23. (?) do. På 11500 rdr, innsatt 36 rdr.

Ved skifte etter avg. Gullsmed Friderich Mørch, forrettet av Hof- og Stads rettens skiftekommisjon, begynt 8. juli 1791, sluttet 18. mars 1792 og her forevist, er hans søster datter ovennævnte Johanne Nicoline Geelmuyden tilfalt arv 212 rdl 4 hvorfor er henne tillagt:  1. I juveleren Johan Henrich Kemmerers (?), etter forskrivning datert 11. juni 1787 og lest i retten 18. dito, mot andre panterett i huset nr. 386 Ved Holmens Kanal, asseureret for 3400 rdl, til rest skyldig kapital 600 rdl, hvorpå debitor i hver  termin skal avbetale 50rdl, da kapitalen ikke annerledes må fordres, 66 rdl 4 mrk.

…. Penger                    145 rdl 3 mrk.

Men derav har skiftekommisjonen utlagt til prokurator … Müller for utgifter og umake for (?) tilsyns verv       10-«-8

Igjen som skiftekommisjonen lot innbetale her i Overformynderiet 29. juni 1792 (da også Kemmerers obl. ble innlevert)                                                         133 rdl 2 mrk 8 s
Altså er denne hennes morbroderlige arv                                                   202 rdl – » –    8 s
Avgår Overformynderiets tilkommende inntegning                                    2 rdl – » – «
Igjen                                                                                                                                    200 rdl – » –   8 s
Transport til pag. 29.

2 bildefiler:
Niels Christian Geelmuydens barns vergemål 1776 p29, se tidl p27 og forts p6 og 30.tif :
Niels Christian Geelmuydens barns vergemål 1776 p29, synlig venstre marg, se tidl p27 og forts 6 og 30.tif :
p 29
Transport fra pag. 27 Johan Peter Kierulfs vergemål.
Ved skiftet etter gullsmed Mørck var myndlingen end videre udlagt 1/9 del av ….
de fordringer hvorom er taget utskrift av skiftes acta.

1792 18. juli anmeldte formynderen, at de av ham for Geert Geelmuyden oppebårne
renter til sistavvigte 11. juni, beløp til                                                     57 rdl 1 mrk 14 ½
hvorav han har forskudt myndlingen til hans udredning i året 1777          20  –  »  –  «
Igjen som han innbetalte her i overformynderiet           =          37 rdl 1 mrk 14 ½

Ligeledes innbetalte formynderen samme tid for myndlingen Johanne Nicoline Geelmuyden 20-«-«
=          57  –  1  –  14 ½

Inntegning for Geert Geelmuyden                                                          »    –  3  –  «
Igjen                                                                            =          56  – 4  –  14 ½

Formynderen har deretter leveret forklaring datert 25. juli 1792 over Geert Geelmuydens
renter, samt det av ham for de bekomne 20 rdl utstedte brev av 22. januar 1777,
påtegnet av formynderen at han har godtgjort … samme i rentene.   Berørte (?) forklaring
…. følger vergemålet.

Hvilke 56 rdl 4 mrk 14 ½ tilligemed de i juni innbetalte 133 rdl til sammen 190 rdl 1 mrk 6 1/4 s fra 1. juni 1792 er forsikret fra bemelte 1. juni; termin i stadshauptmandens

Mylii’s Obl. av 14. desember 1787 lest 17. do og 7. mai 1790 lest 7. do. På 9000 rdl.

Av skiftekommisjonen er fra gullsmed Mørcks bo innlevert 14 stk dokumenter,
den utestående uvisse gjeld vedkommende.

1792 i juni og desember avbetalte kelmerer på sin obligasjon hver gang 50 rdl til sammen 100 rdl, hvor
av denne myndlings sic datterens andel for hver termin er 5 rdl. 3 mrk 5 1/3 til sammen 11-«-10 1/3, som fra 1. desember 1792 er forsikret i foranførte stadshauptmann Mylii obligasjon-

Transport til 6 og 30.

Bildefil Niels Christian Geelmuydens barns vergemål p30, se forrige p27.tif :
p 30
24 oktober 1776
Transport fra pag. 27 ved Johan .. Kierulfs Vergemål.

Johanne Nicoline Geelmuyden er kommet i ekteskap med Frantz Werner nålemakermester her i staden som for hennes arv 232 rdl 8 s har gitt avkall 31. mai 1793 lest 2. september .

I følge kgl. Allernådigst reskripter av 29. november 1793 og 11.juli 1794 er den bortreiste Geert Geelmuydens arvelodder 60 rdl 4 mrk 14 s utbetalt til hof- og stadsrettens skiftekommisjon 9. september 95 for å deles mellom hans arvinger så ble og anmeldt til deling hans andel i Johan Klemerers obligasjon.  Ved arvens utbetaling er udeholdt 10 procent inntil den endelige godtgjørelse for brannskadene sees.

Bildefil Niels Christian Geelmuydens barns vergemål p73, se forrige p41, neste — -.tif :
p 73
Transport fra pag. 41 ved Johan .. Kierulfs vergemål.

1791 (?)  juni ble det Asiat. Comp. Obl. innfridd og de 82 rdl. 2 mrk. 15 s. innsatt i Proc. Conrad Weidemans obl. på 11000 rdl.

Etter Johanne Nicoline Gelmydens ansøkning og derpå fulgte resolusjon av 21. mai 1790 ble til henne 23. ejusdem av hennes arv utbetalt 19 rdl. 4 mrk 5 s med hennes og klokker Kierulfs kvittering.

Johanne Nicoline Geelmuyden er kommet i ekteskap med Frantz Werner nålemakermester her i staden som for hennes arvs rest 8 rdl har gitt avkall 31. mai 1793 lest den ….

Ifølge kgl. Reskripter av 29. november 1793 og 11. juli 1794 er den bortreiste Geert Geelmuydens arvelodder utbetalt til Hof- og Stadsrettens skiftekommisjon, for at deles mellom hans arvinger, den .. 54 rdl 4 mrk 10 s mot kvittering av 9. september 1795, så er og anmeldt til deling hans andel i Johan Kemerers obligasjon.  Ved arvens utbetaling er udeholdt 10 prosent inntil utfallet sees med erstatningen for brannskadene.

Se:
Dansk pers. hist. Tidsskr. p. 7, vol 3. bok
Richters: ”100 aar dødsfald 1761-1900”.
Sollieds skifteekstrakter 1332.
H. Ostermann: Nordmenn på Grønland bd. 1 s. 351.
Norges Svalbard- og ishavs-undersøkelser, meddelelse nr. 33:  H. Ostermann:  Dagbøker av nordmenn på Grønland før 1814.  Utgitt Oslo 1935 av Norsk historisk kjeldeskrift-institutt.  Se s. 3-4 + 19-46 mm.

Mulige andre kilder:
Missions kollegiets arkiv brente 5-7/6-1795.
Alm. Octr. handelskompagni.
Hans Egede: Omstændelig og udførlig Relation angaaende den Grønlandske Missions Begyndelse … (Kbhv. 1738).
Paul Egede: Continuation … (1741)
Niels Egede:  3die Continuation … (1744)