På 1700-tallet oppsto en lokal kjøpmannsklasse i Nord-Norge. Her fikk lokalbefolkningen større tilgang til varer som markedet kunne tilby. I perioden 1750-1800 øket fiskerbondebefolkningens innkjøp av ferdige produkter. Det gjaldt særlig drikke som te, kaffe og brennevin, og nye stoffer som de kunne sy klær av. Når Hans tidlig på 1800-tallet ble handelsfaktor i Bodin (senere Bodø) var han en del av denne utviklingen som brakte markedet og ferdigproduserte varer inn i lokalbefolkningens høye grad av selvforsyningsøkonomi, ved siden av deres gamle handel med fiskeprodukter mot korn og fiskeredskaper.
Kirkebok Fana Haa5 ministerialbok pagina 87:
https://media.digitalarkivet.no/view/8799/46
14de Januarij 1780
Hans, Par. Bærnhardus C. Geelmyiden paa Sørejede og Madame Anna Cathrine.
Test: Madame Holm fra Bergen, Madame Karen Ellersen, Procurator Knud Geelmyiden, Ellert Ellersen, Giert Kramer.
introdusert d. 20de Februarj.
1799 dro til Trondheim
1805-1812 bestyrer (faktor) for et faktori i Bodø
Etter krigsutbruddet 1807 ble det skapt en kystvernordning i distriktene, organisert av amtmenn og fogder. I mars 1808 ansatte de Hans som divisjonsjef for Salten fogderi og seksjonsfører for Bodø fjerding. Hundholmen var et sentralt punkt i Salten, med bolig for de høyeste embetsmennene og viktige forråd. Hans fikk oppført to batterier på begge sider av havnen, med 11 kanoner av varierende kaliber. i tillegg hadde de endel bøsseskyttere.
Etter 1812 flyttet tilbake til Trondheim
Mønsterskriver
1827 valgt til skipsmekler
Forlikskommisær
Sekretær i Norges banks direksjon
Suppleant til stortingsperioden 1818-1821, i flere år stadig valgmann.
4.8.1813 Kjøpmann Hans Geelmuyden fra Hundholmen ankom med lovlig pass fra Trondheim for tur og retur. (Bergen politi, passprotokoll nr 1 1811-1817 f. 28a.)
Illustrasjon: Hans Geelmuyden (1780-1850) sitt tresidige signet, med slektsvåpen (t.v.), initialer (t.h.) og en blank side. Det er ukjent om dette var kun hans signet, eller om det også tidligere har vært brukt av hans farfar med samme navn ?
I Bodin (senere Bodø) var der gjestgiversted på Hundholmen. I 1803 ble stedet overtatt av en gruppe større kjøpmenn i Trondheim. I 1804 ble Hans deres faktor på Hundholmen. Hans omtales som en driftig forretningsmann som skapte en revolusjon i den nordlandske handel. Han fikke 1804 gjestgiver- og handelsbevilling, skaffet handelskontakter både i sin hjemby Bergen, i København og Amsterdam. Han fikk midlertidig tillatelse til å hente korn fra Danmark og eksportere fiks til Middelhavet med skipet «Det gode Haab». Det ble i flere år sendt skip fra Hundholmen til Italia. Napoleonskrigene skapte mangel på forsyninger, særlig korn. Høsten 1807 og våren 1808 sørget regjeringen for russisk rug fra Arkhangelsk. Hundholmen ble brukt som base, og myndighetene engasjerte Hans til å ha ansvaret for oppbevaring av kornet og oppgjør med russerne. Hundholmen hadde utvidet bryggen og hadde kapasitet til å oppbevare 12 000 tønner korn. Det var allerede tidligere vanlig at 150-200 fartøyer gikk innom Hundholmen. Nå ble korn medbrakt av russiske fiskeoppkjøpere. Lofotfisket var i stor økning. Hans ville også delta selv både ved å utruste båter med leiet mannskap og ved å kjøpe store mengder fisk for salting og salg. Dette ga stor fortjeneste. Hans investerte inntektene i kjøp og drift av gården Rønvika nedre , og han lånte ut 1500 riksdaler til sin handelsbetjent. Han forsøkte også å få kjøpt fiskevær i Lofoten, men det tok tid. I 1811 fikk de trondhjemske kjøpmennene som han arbeidet for kjøpt handelstedet Brettesnes i Lofoten, og tidligere en brygge på Moskenes, og Hans hadde overtatt gjestgiveriet ved Mollgavlen i Raftsundet. Kjøpmannskompaniet hadde også flere andre baser i området omkring Hundholmen. På Hundholmen var der i 1807 en besiktigelse som viste en verdi på hele 18 870 riksdaler ! Kjøpmannskompaniet drev handelen på Nordland hardt, og forsøkte å begrense konkurransen. Biskop Krogh angrep disse kjøpmennene både i avisene og i private brev, med beskyldninger om å utnytte nøden til å berike seg selv. Også faktoren Hans G. ble rammet som representant for «den Bodøiske og Hundholmske despotisme». Krogh mente at han hadde tatt kontroll over all handel på stedet og solgte til urimelig høye priser. Krogh mente også at Hans hadde sviktet som forvalter av kornmagasinet. Hundholmen var preget av en handelsånd som ikke bidro til generell vekst av Nordland. Hundholmen ble oppfattet nærmest som et monopol, og både Krogh og amtmannen ønsket at stedet burde få en rival som ga mer fri handel. I 1813 ble handelen på nordland fri, og i 1816 ble byen Bodø grunnlagt. Det ble strid om handelen. Hans forlot Hundholmen, og etterfølgeren, hans tidligere bokholder Jakhelln, overtok som faktor i 1814. (Bodøs historie bind 2: Knut Dørum: Byen blir sentrum. 1816-1890. Utgitt 2013. Boken inneholder også opplysninger om handelstrid i området i aktuell periode.)
Hans ble gift 4. mai 1814 i Trondheim domkirke med Christence Henriette Sommerschild (1790-1832).
Da ekteparet bodde i Trondheim, malte Christence et bybilde:
