GEELMUYDEN
- slekten

Startside  |  Hva er nytt?  |  Bilder  |  Historier  |  Gravsteiner  |  Rapporter  |  Etternavn
Søk
Fornavn:


Etternavn:



Notater


Treff 201 til 250 av 7,908

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 ... 159» Neste»

 #   Notater   Linket til 
201 1783 nevnt som enke. KETLEW, Maren (I16069)
 
202 1784 dimittert fra Bergen katedralskole
1787 cand. theol.

1789 (21.05.1790) pers. kap. i Innvik
1794 orlogsprest på den kongelige flåte
1795 sogneprest til Luster
Prost 
DAAE, Anders Gertsen (I5264)
 
203 1787 student
1792 cand. theol.
1794 personell kapellan i Luster
1795 personell kapellan i Lærdal
1800 fikk løfte om å "adjungere" sognepresten i Lærdal, men hadde hatt befatning med den befalte militære utskrivning i Lærdal som førte til opprør. Oppholdet ble derfor lite bra, og han søkte seg forflyttet.
Nevnes i folketellingen 1801 under Lærdal prestegård som personell kapellan, ugift, logerende, 31 år.
Kgl. ekteskapsbevilling 13 februar 1802. Ektefellen Anna Christina var hans niese.
1803 sogneprest til Sand, Senjen
1812 eller 1813 sogneprest til Strudshavn og Fjell

Biskop Pavels forteller i sin dagbok: "Et Besøg var mig tiltænkt af Præsten Castberg fra Askøen, hvis Kald er sammensmeltet af et Par Annexer fra andre Sogne, som endnu ikke har Præstegaard og altsaa maa med sin Familie boe i Byen og er i en forknyttet Tilstand. Jeg mødte ham paa Gaden og talte med ham der. Han er en temmelig corpulent Mand over 50 Aar og nylig befordret til dette maadelige Embede."

1818 sogneprest til Sund

Se Lampe (sogneprester til Sund og Fjell). 
CASTBERG, Gerhard Geelmuyden (I1371)
 
204 18 sep 1753 ble navnet skrevet Boht (ifølge Digitalarkivet, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norge). Elisabeth kalles da pike.

Hennes bilde ble malt av Mathias Blumenthal i 1753, samme år som hun giftet seg. Drakten hun bærer er en såkalt manteau, en overkjole med ettersittende liv og langt skjørt som var åpen hele veien ned langs fronten og ble båret over et underskjørt i samme, eller et avvikende, stoff. Blumenthal har gjengitt manteauen nøyaktig, med detaljer som leggene på livet foran, de foldelagte mansjettene nederst på ermene og overkjolens skjørt fom er heftet opp ved hoftene. Den runde halsringningen adskiller seg fra det som var mest vanlig, nemlig at åpningen foran dannet en ganske rett linje fra skulderen og ned til midjen. Det finnes imidlertid manteauer med en mer avrundet utringning. I Danmark hadde manteauen sin glansperiode i de første tre tiårene av 1700-tallet, men den var også i bruk mot midten av århundret, med relativt uendret fasong. Stoffmønstrene skiftet derimot med moten. Stoffet i Elisabeths manteau, silke med mønster i kraftige blomster, blad og sprukne granatepler, er en stil som kom på moten i England og Frankrike på 1730-tallet. Det er derfor mulig, dersom Blumenthal malte henne i hennes egen drakt, at drakten var arvet eller at den var sydd av et eldre stoff, ingen av delene var uvanlig. Men stoff som minner om dette ble fortsatt produsert i Frankrike på 1750-tallet. Drakten kan derfor tenkes sydd av et nytt fransk stoff omkring 1753, kanskje som Elisabeths brudekjole ?

Dateringen av maleriet tilsier at Elisabeth antakelig hadde en lav frisyre. Den høye frisyren i bildet er overenstemmende med hårmoten på 1770-tallet. Det er derfor trolig at maleriet ble modernisert på den tid ved at håret ble overmalt etter en moderne frisyre. At håret, men ikke manteauen ble modernisert, tyder på at den stormønstrete manteauen dengang fortsatt ble ansett som elegant i Bergen, i motsetning til i mange andre land.
Elisabeth var i 40-årene da portrettet ble endret. Dersom hun selv tok initiativ til moderniseringen, må hun ha hatt en klar formening om hvordan hun ønsket å presentere seg for omverdenen, og hun må ha ment at det var viktig å være moderne. Det er derfor rimelig å anta at kjolen var gangbar mote i Bergen, uansett om drakten var hennes egen eller noe maleren hadde utformet.
(Portrett i Norge, utgitt av Norsk folkemuseum, bilde s. 110 og tekst s. 114+118.)

Ved hennes begravelse ble trykt (Bergen 1800) et gravhefte "Betragtninger ved Høyædle og Velbaarne Frue General Krigs-Commissairinde Elisabeth Geelmuyden Gyldenkrantz's Grav", skrevet av Bernt Børretzen. Heftet finnes på Nasjonalbibliotekets nettside Bokhylla.no. 
BOTH, Elisabeth (I361)
 
205 18.10.1739 trolovet.

Det er mulig at paret kan ha flyttet rundt endel. De bodde 1741 på Qvandesvold (del av Bakkeberg), som var eiet av Knut Bakkeberg.

Problem:
Bygdeboken forteller at Ole Jonsen bodde 1740-1757 under Bakkeberg, og at han var gift med Åse Olsdtr. Det er i motsetning til tidligere opplysninger som oppgir Brigde Knutsdtr. Bakkeberg f. 1714 som hans kone. Ole Jonsen og Birgit Knudsdtr Bakkeberg nevnes under Vesljordet, gnr. 73 B, Bygdebok for Lom bd. 3 s. 229, se også Birgit i bd. 4 s. 253.
Kan det være snakk om to ekteskap eller to ektepar ?

Se Bygdebok for Lom bd. 4 s. 259. 
BAKKEBERG, Ole Jonsen (I2711)
 
206 1801 Kjøpmann i tredje ekteskap, Bergen, 66 år. ELLERTSEN, Ellert (I10465)
 
207 1802 Gullsmed i Aabenraae.

Han kan være identisk med håndverksmand Hans Jacob Paust, 79 år, enkemann, som omtales i folketellingen 1835 under gården Tegeland i Moster sogn, Finnås, Hordaland, Norge . 
PAUST, Hans Jacob (I2176)
 
208 1806 lærer ved Århus lærde skole
1818 overlærer i matematikk
1846 avskjed 
FLEISCHER, Edvard Christie (I5219)
 
209 1811 student (haud)
1812 ex. philos. (haud)
1816 ex. juris (haud)
08.06.1818 utnevnt til fullmektig i Finansdepartementet
1828 Overtollbetjent i Østerrisør
10.01.1832 tollkasserer i Kristiansund
 
DAAE, Anders (I6724)
 
210 1812 student.
3 februar 1817 cand. jur.
Drev tidlig sakførervirksomhet i Buskeruds, Jarlsbergs og Laurvigs amter.
13 oktober 1820 overrettsprokurator, Drammen.
Byfogd i Drammen.

Se E. A. Thomle: "Familien Cappelen" (Chra. 1896) og
H. K. Steffens: "Norske slægter" 1912 s. 82. 
CAPPELEN, Christian Dorph Von (I1357)
 
211 1819 Sorenskriver i Lofoten og Vesterålen.
1829 Sorenskriver i Inderøy. 
NANNESTAD, Christen Styhr (I5324)
 
212 1824 Marie Leganger Juell bestemte at "da hendes yngste Datter Karen Marie i en Række af Aar med barnlig Omhu og Godhed havde pleiet hende i hendes blinde og af Alderdom svækkede Helbreds Tilstand, skulle efter hendes Død Datteren og dennes Mand (Hans Mikael Geelmuyden) eie og beholde hendes eiende og iboende Hus mod derfor til Boet at erlægge den moderate Pris 400 Sp." JUEL, Marie Leganger (I7611)
 
213 1830 Sorenskriver i Lofoten, Vesterålen Og Andenes.
1836, 1837 og 1839 Stortingsmann.
1843 Rådmann og auksjonsforvalter i Bergen.
1852 Tollkasserer for inngående toll i Bergen. 
STEEN, John Svaboe (I5346)
 
214 1830-1837 gikk han på Trondheim katedralskole, kom deretter på sin fars kontor inntil 1841, hvoretter han gikk på den Polytekniske skole i København 1841-1847 og ble utdannet til ingeniør. Han er nevnt i folketelling 1845 i København (11, 659), som stud. polyt., ungkar.

1847 ansatt som tegner ved Akers mekaniske verksted, Oslo, til 1849.

Etter et opphold i England, hvor han særlig studerte anlegg og drift av gassverker kom han tilbake til Oslo gassverk og anle derpå i 1851 sammen med ingeniørløytnant Christopher Gedde gassverket i Fredrikshald, deretter alene gassverket i Moss.

I 1856 kom han til Drammen for å anlegge denne byens gassverk og bestyrte det til 1877, da han forlot Drammen, hvor han eide gården Øvre Brandtenborg, som han solgte. Han flyttet nå til Oslo hvor han drev med lærervirksomhet ved "Borgerskolen", oversettelsesarbeid, karttegning og utgivelse av geografiske verker, reisebeskrivelser, holdt geografiske foredrag og var en tid medlem av redaksjonen for "Norsk teknisk tidsskrift", hvor han også selv skrev.

Bosted 1858 Brantenborg, Bragernes, kalt sivilingeniør.

1862 er navnet skrevet Bertrand, og han kalles gassverkbestyrer.

Ved 1900-tellingen bodde han som enkemann Niels Juels gate 64 i Oslo. Huset hadde tre etasjer og tre husholdninger. Bernhard omtales som ingeniør (lever av formue. Han bodde med en husbestyrerinne Agnes Keyser, datteren Bolette og to tjenestepiker.

Bernhard døde av bronkitt. Han ble før dødsfallet behandlet av dr. Paulsen, og dødsfallet ble anmeldt 27. april 1903. Han bodde i Nils Juels gate 64, Oslo.

Professor Ludvig Daae har i "Folkebladet" 1903 nr. 12 skrevet en nekrolog over ingeniør Geelmuyden.

Det hevdes at han var en språkbegavelse og bl.a. lærte kinesisk (?). Han har oversatt en rekke fremmede verker, blant annet fra latin, fransk og engelsk.

I Håndskriftsamlingen i Det kongelige bibliotek, København, oppbevares 5 brev 1884 til Herman H. J. Lynge & Søn (antikvariat) angående ervervelse av bøker (geografiske og topografiske). 
GEELMUYDEN, Bernhard Fredrik De Lange (I587)
 
215 1838 Sogneprest i Fron.
1843 Sogneprest i Innvik.
1854 Sogneprest i Seljord. 
SELMER, Peder Martin (I6865)
 
216 1840 kalt daglønner, bosted 2. rode nr. 21.
1862 kalt fløtmann. 
Tollev Andersen (I15077)
 
217 1847 kalt matros, bosted 9. rode nr. 118.

Det er mulig at han kan være identisk med ugift arbeidsmann Hans Jørgen Hansen, begravet 9. des. 1870 fra 18-173, begravet fra Sygehuset. 
THOMASSEN, Hans Jørgen (I16635)
 
218 1847 kalt matros, Thomsen
1850 kalt matros Hans Jørgen Thomemsen.
Ved vielsen kalt ungkar og matros Hans Jørgen Thomassen, 26 3/4 år, bosted 10. rode nr. 82. Maren Christine 27 3/4 år, bosted 10. rode nr. 18.
Ved vielsen 1873 kalt enkemann, arbeidsmann, 54 år. Dåpsdatoen ble oppgitt som fødselsdato.

I folketellingen for Bergen 1875, adresse 2. rode nr. 5 finnes følgende familie:
Hans Martin Hansen, f. 1823 Bergen, husfar
Anne Christine Hansen, f. 1814 Bergen, kone
Hans Jørgen Hansen, f. 1847 Bergen, sønn av ovennevnte, ugift tømmermann
Thomas Joachim Hansen, f. 1850 Bergen, sønn av ovennevnte, ugift hattemakersvenn
Det kan se ut som om de to guttene er sønnene av Hans Jørgen Thomasen, men ekteparets navn ser da underlig ut. Farens mellomnavn skulle være Jørgen, ikke Martin, etternavnet er ikke Hansen, fødselsår er 4 år feil, Hans Jørgens kone døde i 1868 og het Maren (ikke Marie Christine, og ikke Hansen. På dette tidspunkt het Hans Jørgens kone Berthe Clementsen !
Kan det tenkes at her er de to sønnene, men referansen som sønn av det eldre paret kan være feil: De kan bo til leie eller fostring, kanskje t.o.m. hos familie ? At det er de to riktige sønnene bekreftes ved begravelsen 1879 av hattemakersvenn Thomas Joachim Hansen fra 2. rode nr. 5, sønn av Hans Jørgen Thomasen.

1879 kalt matros Hans Jørgen Thomasen.
Ved begravelsen kalt seilmaker, bosted 1. rode nr. 157. 
OLSEN - THOMASSEN, Hans Jørgen (I16248)
 
219 1850 kalt forhenværende kgl. sveitzer. Bosted Borgergade 141. PETERSEN, Ole (I13582)
 
220 1851 skjøte på Ytre Bruvik bnr. 9 for 400 spd. I 1864 fikk han også skjøte på lnr. 443 og ble derved eier av halvparten av bnr. 8, som senere ble drevet sammen med bnr. 9.

Se Gjerstad s. 125, 228, 230 (han og konen). 
HATLAND, Arne Steffensen (I10538)
 
221 1854 begges første ekteskap. Karine Jacobine Hansdtr (I10398)
 
222 1857 kalt matros, bosted 11. rode nr. 187.
1860 kalt matros, bosted 11. rode nr. 186.
1871 kalt matros, bosted 11. rode nr. 186, født 1828. 
Iver Olsen (I16629)
 
223 1859 sogneprest til Vegø.
1862 prost til søndre Helgeland.
Ugift. 
FLEISCHER, Isach Wilhelm Castberg (I5257)
 
224 1862 kalt handelsfullmektig, bosted nedre Sund.
1863 bosted Fremgaten, Bragernes.
1865 bosted Myra, Bragernes, kalt fotograf.
1869 bosted Strømsø, fotograf.
1878-1882 bosted Strandgaten, Bragernes, fotograf.

Ved folketellingen 1865 bodde familien på gnr. 364 i bydelen Bragernes i Drammen. Han var fotograf og bodde til leie. De hadde en tjenestepike. 
RUDE, Christopher Gade Gaarder (I1356)
 
225 1871 kalt arbeidsmann.
Bonde og slakter. Han kjøpte dyr for slakt og solgte i Bergen. 
TITLAND, Anders Andersen (I10434)
 
226 1872 til sjøss i engelsk tjeneste
1884 skipper på jernskipet Mandalay, som han førte over hele jorden
1892 tok avskjed i engelsk tjeneste
1892 kjøpte Sembs mølle i Aske (Asige ?) ved Getinge i Halland og drev møllebruk og kjøpmannshandel der
1903 havnekaptein i Varberg
1929 pensjonert, ble hedret med den store gullmedalje 
GEELMUYDEN, Geert Jørgen Adam Waldemar (I392)
 
227 1875 bodde han hos sin mormor, enken Anna Johanna Zahrendt i 12. rode nr. 70 (Markeveien 22).
Kjøpmann. Bodde mange år i København.
Ugift. 
SEEL, Torger Iver (I1392)
 
228 1875 slakter, laksefisker og hjelper faren.
Bonde.
Av Marie S. Vågenes kalt "han beste". 
BOGE, Mons Ellefsen (I893)
 
229 1875 slakter, laksefisker og hjelper faren.
Bonde.
Av Marie S. Vågenes kalt "han beste". 
BOGE, Mons Ellefsen (I18657)
 
230 1885 student, deretter utdannet til handelsmann på kontoret hos sin onkel konsul Mads Wiel Stang i Fredrikstad, ble deretter ansatt i det store meklerfirma Duncan Hoyland i London. Fra 1892 var han i dette firmaets avdeling i Taganrog i Syd-Russland. Han grunnla en særskilt avdeling (eksport, import, dampskipsagentur og kommisjonsforretning) i Novorossisk (Sortehavsguvernementet og Kuban-distriktet). Han var norsk visekonsul samme sted fra 1906 og dessuten engelsk visekonsul og agent for Lloyd.

Under krigen 1914-1919 ble han av bolsjevikene anklaget for spionasje og andre politiske forgåelser. Han ble uten grunn fengslet og fratatt sine eiendommer, transportert til Moskva, men ble frigitt. Han var en kort tid i juni 1921 hjemme og forsøkte påny forgjeves å opprette sin stilling i Novorossisk. Her ble han atter fengslet sammen med sin hustru og utvist fra landet 1923.

Han flyttet etter 1. verdenskrig til Istanbul, derfra flyttet han i 1925 til Bulgaria hvor han bosatte seg som skipsmekler i Varna og Burgas i Bulgaria hvor han i 1931 levde som norsk og engelsk konsul. Han levde sine siste år igjen i Istanbul.

Ridder av St. Olavs orden. 
GEELMUYDEN, Oskar (I647)
 
231 1886-1905 Hoff-frøken hos dronning Sophie.
Se: S-BT s. 78. 
BULL, Helene Wilhelmine Johanne (I4948)
 
232 1890 Bonde (farmer) i Pelican, Dakota, USA. FLEISCHER, Johannes Andreas Kierulf (I6958)
 
233 19.01.1637 rådmann i Bergen. 07.05.1644 borgermester i Bergen, til 1665.

Sakl ha vært en av Bergens rikeste menn på sin tid og hadde 1658 bortimot 7000 rdl.

Hadde tre sønner og syv døtre.

Se: Frå Fjon til Fusa 1970 s. 181-182. 
HOFFMANN, Søren Jensen (I3210)
 
234 19.04.1788 trolovet i Brekke kirke Johannes Pedersøn Ashem og Ingeborg Olsdtr. Sættre.
Caut.: Hans Gregoriusson Sættre (med bumerke, finnes på kortet),
og Thor Iverssøn Indstefiorden (med bumerke, finnes på kortet).
Begge forloverne har slektsforbindelse til Ingebor. Det åpner spørsmålet om en av forloverne hadde slektsforbindelse til både brud og brudgom.

Lyst første gang Dom. Rogate = 27.04,
andre gang Dom. Exaude = 04.05
og tredje gang Festo IIdo = 12.05:

Viet 06.07.1788 i Brekke kirke (folio 56).

Introdusert
31.10.1788,
25.07.1790,
16.10.1796,
06.04.1798,
18.07.1802.

Folketelling 1801 Lindås:
Gårdmann Johanne Persen, 42 år
Kone Ingebor Olsdtr., 36 år
Barn:
Rognal 8,
Mari 7,
Ingebor 5,
Kari 2,
Olina 1.

Se:
Folketelling 1801, f. 619 Lindås, Lyhre annex (film)
Kirkebok for Lindås 5
f. 159b (15.07.1804),
f. 131 (13.05.1802),
f. 132b (18.07.1802),
f. 112b (07.12.1800),
f. 78b ( 04.03.1798),
f. 80 n(06.04.1798),
f. 66b (11.09.1796),
f. 67 (16.10.1796),
f. 41b (02.03.1794)
f. 19b (29.07.1792)
Skifteprotokoll for ytre Sogn nr. 10 1782-1799 f. 694b.
Ludvig Engesæter: Brekke herred II s. 194 (er ukritisk)
Kirkebok for Gulen nr. 14 f. 56, f. 181, f. 218.
Kirkebok for Gulen nr. 12 f. 115b. 
OLSDTR., Ingebor (I1060)
 
235 19.11.1789 kalt jfr. Hedevich Sophia Catharina. PRITZIER, Hedevig Sophia Cathrina (I117)
 
236 19.8.1860 kalt Elisa Chrestine Susanne Kjørbo Geelmuyden.
2. januar 1863 kalt Elisa Christine Susanne Kjørbo (Lund), født Geelmuyden.
Begravet fra 16. rode nr. 13.
2 barn. 
GEELMUYDEN, Elisa Christence Susanna Kjørboe (I590)
 
237 1900 Dampskipsfører i Larvik, Vestfold, Norge.
Har en datter i 1900. 
KIELLAND, Axel Jacob (I6466)
 
238 1900 hjemmets husbestyrerinne, legat (komm.) PLESNER, Alla (I10899)
 
239 1900 kalt fiskerkone, bosted gnr. 6 bnr. 37 Kleiven, Erdal, Askøy.
1910 kalt gårdmannskone, samme sted. 
INGEBRIGTSDTR, Andrea Mathilde (I16376)
 
240 1900 kasserer v. B.B.'s sinnsykeasyl. PLESNER, Birgitte (I10898)
 
241 1900 kontordame i Haander sparebank.
Ved folketellingen 1910 var hun privat sykepleierske. Hun bodde sammen med mormoren Martine J. C. Voss.

Se kopier i mitt jnr. 66/84 s. 471 ? 
MOHN, Elisabeth (I1448)
 
242 1900 kontordame i Haander sparebank. MOHN, Martine (I1447)
 
243 1900 lærerinne v. privat skole. PLESNER, Johanne Petræa (I10896)
 
244 1903 utflyttet til Amerika, North Dakota. MARØY, Anna Oline Monsdtr (I11087)
 
245 1905 disponent ved Eker papirfabrikk, Mjøndalen, 1912 disponent ved Sunland Papirfabrikk, Gulskogen. SKAMARKEN, Christian Marinius (I287)
 
246 1906 kalt stasjonsbetjent.
Materialforvalter.
Ved folketellingen 1910 bor konen i Kristiansand, men han nevnes ikke i familien, bortsett fra en opplysning om at hennes ektemann er steinarbeider.
Usikkert dødsår. 
JOHANNESEN, Karl (I943)
 
247 1906-1907 Skuespillerinne og sangerinne.

Se: S-BT s. 117. 
BULL, Agnes Hagerup (I4982)
 
248 1907 student
1912 cand. theol.
1913 visepastor i Fensjø i Smaaland
1918 kommunister (kapellan) i Femsjø.
Harald snakket svensk. Han var kjent over hele Sverige for å være rappkjeftet. En gang på toget fant en mann ut at nå skulle han ta innersvingen på ham og gikk bort og sa: "Jeg har dårliga nyhetar for deg; Fanden døde i natt, det er inte bruk for prestar mer." Harald tok en 5-øring fra lommen og ga ham: "Ta denne, jag tycker så synd om faderløsa barn."

Ingen biologiske barn. Bror Sjunne Wilhelm Geelmuyden var adoptivbarn av Harald Jørgen Waldemar Geelmuyden og Maria Kristina Johansson. 
GEELMUYDEN, Harald Jørgen Waldemar (I399)
 
249 1908 sakfører i Drammen, disponent for a/s Gimle i Sandefjord, 1912 premierløytnant i Akershus dragonregiments landevern.
Reiste august 1915 til Kina, hvor han hadde fått ansettelse i den kinesiske hær. Døde på hjemvei derfra på det Røde hav.
Ugift. 
HEIBERG, Nils Joachim Knagenhjelm (I223)
 
250 1909 utflyttet til Amerika. Han fikk skjøte på bnr. 19 under Marøy i 1932.

Ingen barn 
MARØY, Kristoffer Knutsen (I11006)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 ... 159» Neste»